Grønnkurle (Dactylorhiza viridis) er en plante i orkidéfamilien. Denne orkidéen er ganske vanlig i fjell- og åstrakter i mesteparten av Norge. Den var tidligere plassert i slekta Coeloglossum, men er nå regnet til slekta Dactylorhiza, på norsk marihandslekta. På grunn av grønnfargen på blomstene er plantene ikke så lette å få øye på.
Grønnkurle er som navnet sier grønn. Den kan bli relativt høy, opp i mot 30–40 centimeter, men stort sett 5-25 centimeter, og den har brede ovale blader oppover stengelen som er utoverbøyde. Blomstene har en hjelmformet overleppe og lang, gulgrønn underleppe.
I likhet med de andre artene i marihåndslekta har den rotknoller som er flika.
Grønnkurlen kan variere veldig i utseende, og har kanskje flere «raser» i Norge. Blomstene i lavlandet har som regel gulgrønn overleppe, mens den er brun hos planter i fjellet. Fjellutgaven av Grønnkurle pleier i tillegg å være mye mindre og ha færre blomster, og den ligner ofte på den nærtstående Fjellkurlen.
Blomstene er gulgrønne eller brunlig grønne. Som de fleste orkidéer har blomstene seks blomsterblader. Hos denne arten er fem av blomsterbladene bøyd mot hverandre og danner en hjelm over pollenbærer og arr. Det sjette blomsterbladet er leppa, som er lang, nedbøyd og treflika. Grønnkurle har nektar som finnes i en meget kort spore.
Grønnkurle er en orkidé som er lite kravstor. Som regel trenger den litt næring i bakken, men den er ikke strengt avhengig av verken næring eller kalk. I tillegg kan Grønnkurle vokse i svært mange forskjellige habitater, fra tett skog til værhard fjellhei.
Grønnkurle er en av Norges vanligste orkidéer og vokser i åpne, urterike skoger, enger, beitemark og myr, ofte på baserik grunn. Den er vanligst i fjellskogene, men finnes også i åstrakter. Leter man så finner man den stort sett der man ønsker, selv om den tenderer til å være vanligere i fjellstrøk. Den er ikke funnet i kyststrøk i Sørøst-Norge og finnes kun få steder i lavlandet i Sør-Norge, men ellers finnes den helt sør til Sirdal i Vest-Agder, og den går ned til kysten nordover fra Nordfjord i tillegg til at den sjeldne underarten Islandsgrønnkurle finnes på Jæren.
Grønnkurles verdensutbredelse er i tempererte områder på den nordlige halvkule.
Grønnkurle er, som de fleste orkidéer, insektpollinert. Den har nektar som samles opp i nektarspora og hører altså til de orkidéene som har belønning til pollinatorene. Polliniene har festeskive som limer polliniet fast på insektet. Blant de antatte pollinatorene er ulike typer veps, mindre bier, biller og fluer. Muligens også maur.
Det er angitt to underarter av Grønnkurle. Nominatunderarten Dactylorhiza viridis ssp. viridis kalles Smågrønnkurle (<— link), mens underarten Dactylorhiza viridis ssp. islandica kalles Islandsgrønnkurle (<— link). Islandsgrønnkurle er oppført på rødlista (2021) som kritisk truet (CR).
Fun fact: I andre land kalles gjerne Grønnkurle for Froskeorkidé (Frog Orchid), så hvis/når du ser Grønnkurle, se nærmere etter på blomstene. Synes du de ligner. Ser du frosker?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Islandsgrønnkurle (Dactylorhiza viridis ssp. islandica) er en plante i orkidéfamilien. Den er nå regnet til slekta Dactylorhiza, på norsk marihandslekta, og er en underart av Grønnkurle, lavere og mer kompakt enn den mye vanligere nominatunderarten Smågrønnkurle.
Islandsgrønnkurle er knyttet til fuktig sanddyne og rikmyr på og nær sanddyner. I Norge er utbredelsen begrenset til to små og sårbare funnsteder på fjellet i Ryfylke og på kysten av Jæren. Det er usikkert om dette er den samme typen Grønnkurle som vokser på Færøyene og Island.
Islandsgrønnkurle på Jæren ser annerledes ut enn de på fjellet i Ryfylke. De ser mer ut som og et nærmere beslektet med arten på De britiske øyer og Island.
Alle bilder i dette innlegget er fra Artsdatabanken.
Islandsgrønnkurle er mye grovere enn liten Smågrønnkurle. Stengelen har vanligvis mer enn tre blader, og de er tett plassert i bunnen av stilken. De er vanligvis mer enn 2 cm brede og sterkt bøyde. Aksen er tett, bred og mangeblomstret.
Islandsgrønnkurle er kun funnet i ferske eller sesongmessig fuktige forsenkninger i sandenger på Jæren. Planten er svært sjelden i Norge, kun funnet i de nevnte steder, da med hovedforekomst på Orresanden i Klepp.
I 2021 ble Islandsgrønnkurle oppgradert i Norsk rødliste for arter til kategorien kritisk truet (CR).
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Smågrønnkurle (Dactylorhiza viridis ssp. viridis) ble tidligere kalt Bakkegrønnkurle og er en underart, og nominatunderart av Grønnkurle (Dactylorhiza viridis). Det vil si at den er den underarten som har det samme vitenskapelige navnet som selve arten. Smågrønnkurle er altså en plante som tilhører orkidéfamilien, og den vokser her i Norge.
Smågrønnkurle er en slank/tynn plante. Stengelen har bare to eller tre spredte blader som er 1–2,5 cm brede og oppreist til bøyd. Aksen er ganske knudrete og smal.
Smågrønnkurle vokser på mer eller mindre grunnrik jord i myr. Den vokser i skog, da særlig fjellbjørkeskog. Den vokser i ferske beiter og på slåtteeng og i kyst- og fjellheier, i nord også på etablerte sanddyner.
Smågrønnkurle er utbredt over store deler av landet, nordover fra Setesdal og Ryfylke. Den er vanlig i fjellområder og nordover. Den vokser egentlig over hele landet, men sjelden i lavlandet sør mellom Akershus og Rogaland. Smågrønnkurle er også sjelden i ytre deler av Hordaland og Sogn og Fjordane.
Smågrønnkurle kan vokse høyt i fjellet, og i Norge er den funnet opp til 1740 meter over havet i Jotunheimen. Den er vidt utbredt i det meste av Europa. Fra nord i Finnmark og Nord-Russland og sørover til fjellene rundt Middelhavet, og i Asia sørover til Himalaya, men den er erstattet av den Islandsgrønnkurle (Dactylorhiza viridis subsp. islandica) i deler av Nordvest-Europa. Det er foreløpig uklart om den også forekommer i Nord-Amerika, eller om alle funn der er en annen underart til Grønnkurle.
Smågrønnkurle som vokser i lavlandet i Sørøst-Norge er ganske store (ofte 20–30 cm), men slanke, med ganske lange, oppreiste blader og med ganske lange, grove og fåblomstrede brodder. De er ganske forskjellige fra de som vokser i fjellet som da er småvoksende med korte, bøyde blader og kortere og tettere pigger.
Smågrønnkurle i fjellet er vanlig og ikke i markant tilbakegang, men de som vokser på lavlandet, gjerne knyttet til tradisjonelt drevet dyrket mark, er nesten borte.
Smågrønnkurle ligner kun på Islandsgrønnkurle, men skiller seg ut ved at den er en mye smalere plante med kun to eller tre blader som ikke er tett plassert, og en mye smalere og mer knudrete pigg.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ahhh.. sukk, så deilig!! Helt nydelig dag her i Drammen. Vært over 20 grader og sol hele dagen, og enda nå. Kjenner at sola og varmen tar på, attpåtil har jeg fastedag i dag, det er jo torsdag. Jeg har styrt og stelt på møterommet her, ordnet med kakefat, brus og kaffe til årsmøtet i blokka. Folk er ikke særlig flinke til å spørre om å hjelpe til, og jeg er ikke særlig flink til å spørre om hjelp. Samtidig så liker jeg å gjøre ting selv, da vet jeg at det blir gjort, uten noe surr.
Møterommet er vegg i vegg med fellesvaskeriet, dermed multitasket jeg og fikk tatt et par maskiner med klær samtidig. Effektiv når jeg først er i gang og kroppen jobber med meg.
Anyways, jeg grugleder meg alltid litt til disse møtene. Man vet aldri hva som kommer, hvem som dukker opp. Det verste jeg har vært med på var første møtet som tillitsvalgt, altså det årsmøtet i 2023 da jeg ble først valgt til tillitsvalgt. Da var det mye sinne, trusler og bråk. Det er ikke noe hyggelig, så derfor kjenner man at man gruer seg litt, og gleder seg til det er overstått. Det hyggeligste møtet hittil var møtet i dag faktisk, utrolig bra oppmøte, og bare de beste folka. Det ble skikkelig bra, og dermed er jeg tillitsvalgt et år til.
Nå skal jeg skrive rapport fra møtet og sende til styret, så kan jeg bare gjøre akkurat hva som passer meg i morgen. Det er fredag, snart helg, det er lov å skeie ut 😜🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dette er ikke min mopsejente. Bildet er fra Nettavisen og Foto: Alfred Aase (Haugesunds Avis).
For noen dager siden leste jeg en artikkel om hunder i bunader på 17. mai. Jeg tenkte med meg selv hvor horribelt egentlig, og at det holder vel med ei sløyfe hvis man absolutt vil at hunden skal være pyntet på nasjonaldagen. Dagen min gikk videre og jeg tenkte ikke mer på denne saken. Så i går, og i dag igjen dukket det opp nye artikler om hunder i bunad, og den siste artikkelen var det bilde av mops med bunad. Da grøsset jeg..
17. mai nærmer seg og det popper fram nettsider hvor det selges bunader til hunder. På en nettside står det som følgende: «17. mai blir ikke det samme uten bunad også til hunden».
Dette kan være potensielt farlig og medføre at hunder overopphetes og kan få heteslag. Dét er veldig alvorlig. Og om det ikke går riktig så ille, så vil det uansett være tortur for hundene å bære slike plagg i disse dager. I skrivende stund er det over 20 grader her jeg sitter, og nasjonaldagen er det meldt like varmt. Det er faktisk mer sannsynlig at den dagen vil det bli enda varmere, enn motsatt.
Iht å være eksperter på hunder, så vil jeg plassere veterinærer i den kategorien. Og utfra hva jeg ser er det flere slike eksperter som nå har gått ut og advart mot denne trenden å kle hunder i festdrakter og denslags på sommeren. Det er ubehagelig for hundene å ha på, og dette er ikke noe man gjør FOR hundene, dette er noe man gjør MOT hundene. En egoistisk handling som man gjør for sin egen del, fordi man skal synes de er søte. Det er ikke dyrevelferdsmessig riktig å ha på en hund, som har pels, noen form for klær i varmen.
Disse draktene det er snakk om er som regel ikke laget av bra eller behagelig materiale for hunden heller, tvert imot er de laget kun for det estetiske uten noen tanke på at de kan føre til gnagsår og overoppheting.
Helt absurd! Foto: Cathrine Brekka /NRK
Da jeg så bilde av mops med bunad (se øverst) ble det så absurd for meg, da jeg har to selv og kjenner rasen. Det er samme med mops som med fransk bulldog og andre kortsnutehunder, de blir veldig påvirket av varme, og kan overopphetes og få heteslag veldig lett. Men det er ikke slik at det ikke gjelder andre hunder også, for dét gjør det definitivt.
Det er heller ikke slik at de beste rådene er å aldri bruke klær på hund. Jeg selv har hatt gensere på jentene mine den kaldeste tiden på vinteren. Mops er naken, har ikke pels under, så det har vært kortere perioder at de har fått klær på seg for ikke å bli syke, men de liker det ikke. Klær med funksjon som å holde hunder tørr eller varm kan være av nytte, ellers er det bare tull, ubehagelig for hunden, og potensielt farlig. Jeg tenker at man i utgangspunktet skal kle på dyr når det er nødvendig for dyret.
Ved hundebunadene kan man også kjøpe egne hundesøljer ved siden av. Det er forstyrrende for hunder, og dermed ubehagelig, og helt unødvendig.
Denne trenden at man behandler hunder til en grad mer og mer som mennesker er grei nok for min del. Vi mennesker gjør det fordi hundene har en plass i livet vårt som familiemedlemmer. Jeg ser ikke problemet såfremt det ikke går ut over hunden.
Ekspertene sier man skal tenke seg nøye om før man tar med seg hunden ut av huset for å bli med på feiringer som 17. mai. Bare korps som vi andre synes er veldig hyggelige, kan være nok til at man ikke bør ta hunden med. Men personlig, med eller uten korps og støy så kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor hunder skal være med ut i slike folkemengder som på 17. mai.
Foto fra nettsiden I love dogs.
Det er stressende for hundene, det er større fare for at de kan finne og spise skadelige ting på bakken. De kan også tråkke på skadelige ting på bakken. I slike folkemengder har man ikke kontroll. Hundene kan også lett bli tråkket på. Jeg opplevde faktisk en 17. mai der jeg plutselig hørte et voldsomt skrik. Det var en større hund som ble tråkket på av en kvinne med hæler. Hunden hadde blitt flerret fra bakre lår og nedover beinet. Blodet strømmet. Et grusomt syn. Mye verre for hunden. Snuppen min og jeg tar aldri jentene våre med på slikt. Ikke har vi på dem klær eller bunad heller.
Vi ser jo at det er blitt mer vanlig å kle dyr med klær på sommeren. Vi leser også hver sommer om hunder som er forlatt i varme biler, og dør. I sosiale media legger folk ut bilder av hundene sine som blir gitt tilgang til barneleker, bamser og pynt som ikke er ment for hunder. Fremstillinger der det er sånn «haha hunden min har revet i stykker en bamse», uten noen tanke at innholdet i bamsen er stoffer som fester seg lett og kan kvale hunden. Det er tragisk å stadig høre om dumhetene mennesker gjør mot hunder..
Når det kommer til 17. mai så tenker jeg at disse menneskene kan selv prøve å krabbe på alle fire i en folkemengde, med tuter, flagg og veldig mye trøkk. Gjerne iført festdrakt eller bunad også!!
Selv skal jentene mine og jeg være hjemme på dagen 17. mai. De skal få nedkjølt godmat (våtfor) og viften skal lage det svalt for oss her hjemme. På kvelden skal snuppen min og jeg på ESC-fest, jentene blir ikke med, de har det best hjemme. For selv om de er jentene våre, «barna» våre, så er de hunder og har ikke noe på slike arrangement å gjøre.
Jentene mine med sløyfe på julaften.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Fjellkurle (Chamorchis alpina) tilhører slekten Chamorchis fra orkidefamilien og er en liten, flerårig urt helt uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Frøene er støvfine og spres med vind, men trolig sjelden over lengre avstander fordi planten er så liten og vokser integrert mellom andre, mer høyvokste planter.
Fjellkurle er knyttet til gressmark og gress- og urterik fjellhei på kalkgrunn. I nord vokser den også ved åpne sletter ved kysten, på tørreng og på etablerte sanddyner ved sjøen. Den er funnet opptil 1570 meter over havet, i Jotunheimen (i Op Lom).
Den skandinaviske utbredningen er bisentrisk, det vil si at den har et utbredelsesområde i sør og et utbredelsesområde i nord. Det sørlige utbredelsesområdet til arten går fra de nordlige delene av Jotunheimen, Trollheimen og Dovrefjell nord til Snåsa. I nord finnes den fra Hattfjelldal og helt til Vardø. Fjellkurle er vanligere i nordlige fjellstrøk enn i sørlige. Globalt er Fjellkurle begrenset til fjellstrøk i Nord- og Mellom-Europa.
Fjellkurle kan være den norske orkidé-arten som gjør minst av seg. Ofte må en lete nede i gresset for å finne denne vesle, gulgrønne planten med sine trådsmale blader, men om en finner den, da vet en at en er på baserik grunn der man kan finne mange andre spennende planter. Den er sjelden mer enn 10 cm høy, men dette er en av våre aller mest eksklusive fjellplanter, vokser i hovedsak i fjellområder med et kontinentalt klima og baserike skifre eller kalksteiner i berggrunnen. Der den finnes inngår den oftest i de artsrike reinroseheiene.
Blomstene til Fjellkurle har en hjelmformet overleppe og en gulgrønn underleppe som bøyer seg nedover og innover. Inne i overleppa sitter noen røde støv knapper. Ved basis har den flere lange, nåleformede blader, noe som skiller den fra andre orkidéer. Grønnkurle, spesielt de små, kan ligne på Fjellkurle, men de har runde blader oppover hele stengelen.
Fjellkurleslekta inneholder bare én kjent art, nemlig Fjellkurle (Chamorchis alpina). Det brukes flere navn om den rundt omkring, deriblant Alpin Dvergorkidé, Falsk Orkidé, eller Falsk Moskusorkidé. Dens nærmeste slektning, vokser i Alpene og heter Globeorkidé (Traunsteinera globosa). Dette er en høyvokst plante med lyst rosa blomster i et kulerundt hode, og store blader spredd oppover stengelen. Utseendemessig har de to artene ikke den fjerneste likhet, og likevel er de genetisk så nærstående at de like gjerne kunne vært plassert i samme slekt
Fjellkurle vurderes som nær truet (NT), dette på grunn av forventet kommende nedgang i populasjonsstørrelsen på over 15% i vurderingsperioden (2020-65) som et resultat av effekter av klimaendringer. Men inntil videre er det ganske god bestand enda, selv om det er ikke er så mange som har sett og kjenner til den. Det er mest fordi den egentlig er nærmest umulig å finne for andre enn spesielt interesserte. Blomstrer vanligvis i perioden fra juni til og med august.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg satt nylig og leste en artikkel om tannhelse i Norge hvor det ble uthevet at mer enn 300 000 nordmenn har ikke råd til å gå til tannlegen og at dette tallet er bortimot doblet siden 2011. Det sier seg selv at konsekvensene kan bli enorme.
Det er rart å lese, for det var rundt den tid, kanskje et eller to år før, jeg er usikker, men cirka rundt år 2010 at jeg brått og plutselig ble alvorlig syk. Jeg mistet alt håret på hodet mitt, og kroppshår ellers ble grå og hvite. Jeg ble plutselig veldig utmattet og sovnet av overalt, på tog, i busskur, på jobb og i farlige situasjoner rett og slett. Jeg fikk kraftige utslett på hele kroppen som minnet mer og mer om kjøttsår. Jeg gikk raskt opp i vekt, pusteveier ble blokkerte, jeg ble ved flere anledninger innlagt på sykehus.
Dette er bare noe av alt fysiske, jeg bare nevner noe, og dette utløste jo selvfølgelig psykisk sykdom, eller angst. Jeg visste jo ikke hva som skjedde, eller hvorfor. Jeg tenkte jeg hadde fått én sykdom som var årsak til alt dette. Utredninger ble påbegynt, og det var slett ikke én sykdom. Jeg ble «bombet» med diagnoser. Et sant helvete. Det var også slik at tennene mine ble veldig svake, eller «råtnet». Titt og stadig, nærmest hele tiden datt stykker av tennene mine ut.
Jeg jobbet så lenge jeg klarte, og siste året i full jobb så var det NAV som betalte lønnen min, jeg husker ikke hva ordningen het, men etterhvert måtte jeg ut av jobben og havnet på Arbeidsavklaringspenger. Jeg ble erklært «en fare for meg selv og andre».
Diagnose etter diagnose ble avklart. For de diagnosene det fantes hjelpemidler, medisiner og behandlinger fikk jeg noen form for hjelp. For eksempel Levaxin mot lavt stoffskifte, sobril mot angst, paralgin forte mot smerter, salver og kremer mot psoriasis, lysbehandling, munnskinne og c-pap mot pustestopp og så videre. Jeg ble innvilget spesialstol for å sove i, og hjemmesykepleier, psykolog, psykiater og you name it. Men når det kom til tennene mine og de tannsykdommene som hadde oppstått, så fikk jeg ingen hjelp.
Jeg var konstant hos tannlege og fikk midlertidige fyllinger. Jeg hadde ikke råd til den tannhelsehjelpen jeg trengte. Søknader hos NAV fikk jeg beskjed om måneder behandlingstid, tid jeg ikke hadde for da forverret tenner og munnen seg, og de økonomiske kostnader skøyt til værs som raketter på nyttårsaften. Når vedtak kom var det avslag, og det måtte klages, nytt avslag, og så gikk saken til fylkesmannen, og avslag. Samme helvetet med Helfo, og slik holdt jeg på noen år. Helt til munnen var så full av betennelse og guffe som smakte syre, og jeg var så proppet full av smertestillende at jeg bare snøvlet om kveldene.
Jeg søkte og fikk flere kredittkort, gjorde avtaler i utlandet om tannhelsehjelp og reiste fram og tilbake fire ganger med 3 dager til én ukes opphold hver gang. I utlandet kostet tannhelsehjelpen 30 prosent av norsk pris, inkludert hotelloppholdet. Likevel endte jeg på tresifret beløp. Og jeg MAXET kredittkort, brukte penger jeg ikke hadde, reiste uten ledsager, med livet på spill.
Så en dag møtte jeg en psykiatrisk sykepleier i Drammen og jeg fortalte henne min historie. Hun ble med meg på alt av møter i det offentlige, advokat, politi, leger, NAV.. hun smurte NAV på brødskiven, plutselig, på dagen, fikk jeg dekket tannhelsehjelp. Jeg ble til og med hentet av drosje og kjørt til og fra tannklinikken, og det ble dekket. Jeg fikk også tilbake noe av pengene jeg selv hadde brukt på tannklinikker i utlandet. Men da jeg ble uføretrygdet stoppet denne hjelpen.
I Norge blir jeg kritisert av det offentlige for å ha benyttet tannklinikker i utlandet. Jeg blir hele tiden fortalt at jeg kommer til å angre, at klinikker i utlandet ikke er bra nok. Men hva faen??!! Ingen i Norge ville hjelpe meg. Hadde jeg ikke gjort hva jeg gjorde, så hadde jeg vel ikke hatt tenner i dag!
Tannsykdommene er kroniske, så det sier seg selv at jeg sliter med tennene enda i dag. Men jeg tar ikke kampen med NAV, Helfo eller whatever igjen. Det koster for mye helsemessig. Angst, depresjoner, smerter, dårligere selvbilde.. altså man kan falle i et dypt hull og risikere bli suicidal.
Tidlig i fjor måtte jeg ha «omfattende» tannhelsehjelp. Jeg solgte gamle klær, og malerier jeg hadde i kjelleren som jeg hadde malt på kurs noen år i forveien. Jeg gikk også ut i bloggen og tilbydde leserne å kjøpe usedde malerier av meg, bunnyoriginaler, som jeg skulle male. Ingen visste hva motivene ville bli, men jeg hadde en idé, iverksatte den, og alle bildene mine ble utsolgt. Her ser dere dem: «Bunny Originals».
Dette må jeg vel gjøre igjen en gang snart, for i løpet av alle disse årene har ingenting bedret seg i Norge. Det har derimot blitt verre. Og alle vet, ikke bare tannleger, men politikere, NAV, Helfo, du vet og jeg vet, at dårlig tann- og munnhelse påvirker hele systemet, og alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer kan oppstå. I tillegg påvirker tannhelsa jobbutsikter, sosial status og livskvaliteten din.
Tannhelseutvalget har foreslått i sin utredning fra NOU 2024, «18 En universiell tannhelsetjeneste», at alle skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester. Utvalgets forslag var at dagens frikort for helsetjenester også skal omfatte nødvendige tannhelsetjenester. Altså ikke kosmetiske og estetiske preferanser, men den behandlingen som er nødvendige for å opprettholde en sunn munn og tenner som virker.
I mars i år (2025) gikk høringsfristen ut, og hva skjer??
Første bud for å gi mennesker med forhøyet risiko for dårlig munnhelse nødvendig hjelp, er at hjelpen faktisk finnes i geografisk nærhet av der du bor, andre budet er at man faktisk får hjelpen.
Tannhelseutvalget beskriver i sitt forslag en sentralisering av de offentlige tannhelseklinikkene for å bli mer tilgjengelig for mennesker med blant annet tannsykdommer, alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet.
De forklarte at for å få dette til, gjøre tilbudene lettere tilgjengelig, må det utvikles og tas i bruk samarbeidsløsninger mellom psykisk helsetjenester i kommunene, psykisk helsevern og tannhelsetjenestene. Alle helsetjenestene, offentlige som private, må være med i løftet.
De har foreslått at tannhelsetilbudet «TOO» til overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, skal bli lovfestet.
De ønsker også en frikortordning som fungerer slik at kunnskapen om den klare sammenhengen mellom munnhulesykdommer og somatiske og psykiske helseplager systematisk må integreres som et tverrfaglig perspektiv.
SSB-tall viser at 329 000 nordmenn ikke har råd til å gå til tannlegen. Tallet er faktisk bortimot doblet fra 2011, da 166 000 personer var i samme situasjon. Hva dette vil medføre for folkehelsa på sikt, kan vi bare undres. Men i kampen mot denne negative utviklingen, mener Tannhelseutvalget at det ikke bare er behov for en tannhelsereform, men en helhetlig helsereform.
De sier at man kan ikke la store grupper risikere å stå utenfor samfunnet med helseplager som lett kan forebygges. Derfor bør det være et lett valg å finansiere nødvendig helsehjelp som også inkluderer munnen.
Men nå er jo dette opp til politikerne. Det underlige og rare her er at samtlige partier på Stortinget sier de ønsker en ny tannhelsereform, «et øvre tak», få tannhelse inn i egenandel- og frikortsordning. Noen har tatt til ordet for at tannhelse skal sidestilles med resten av kroppen og inngå under prinsippet om gratis helsetjenester. Vi snakker partiet Rødt, MDG, SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, KrF, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Alle vil ha endringer, men ingen innfører dem.
Dermed er situasjonen enda som den er i dag. Som den har vært i «all sin tid». Det er bare én uke siden jeg leste i Dagbladet om en ektemann på 53 år, Øyvind, som har barn, huslån og det som fører med. Arbeidsaktiv hele sitt liv, som ikke har råd til tannhelsehjelp og derfor må selge eiendeler: (link —>) «Dagbladet: Dette er galskap!».
Igjen: 329 000 nordmenn mangler råd til å oppsøke tannlege viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Når så mange ikke har råd til å engang oppsøke tannlege, hvor mange kan det være som ikke har råd til tannlegebehandling!?!?
Hva tenker dere som leser om dette? Er det ikke helt grusomt at per i dag er dette situasjonen i «velferdsnorge»? Er dere enige med Tannhelseutvalget at det er behov for tannhelsereform og en helhetlig helsereform der man får tannhelse inn under frikortordningen?
Holder helst munnen lukket!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Myrflangre (Epipactis palustris) er en plante i orkidéfamilien. Denne orkidéen har et helt spesielt utseende, med store hvite blomster og en grasiøs utforming. Den blir vanligvis opptil 40 centimeter høy med lansettformede spisse blader og 5 til 15 blomster.
Blomstene hos Myrflangre står rett ut fra stengelen og den ytre kretsen av blomsterblader er grønne utenpå og rødlige inni. De indre blomsterbladene er rosa, mens leppa er hvit med rosa striper. Leppa hos Myrflangre er delt i en ytre del og en indre del som er forbundet med en bevegelig hengsel. Det er på den indre delen at nektaren skilles ut.
Myrflangre er knytta til kalkrik myr, samtidig som den er varmekjær og finnes i næringsrike myrer og sumpmarker på Østlandet og i Rogaland. Svært mye kalkrik myr har blitt dyrka opp, noe som har ført til at Myrflangre har blitt utrydda mange steder. Arten har nå få voksesteder igjen i Norge, begrenset til 10-15 lokaliteter. Størst utbredelse har den i Buskerud, der den er kjent fra en rekke kommuner som Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Ringerike, Hole og Drammen. I tillegg er arten kjent fra Hvaler i Østfold, Asker og Hå i Rogaland. I tillegg er et berømt voksested som den fortsatt finnes er i Slåttmyra naturreservat i Nittedal i Akershus.
Myrflangre har vært vidt utbredt i Europa og Vest-Asia, men nåværende utbredelse er trolig redusert på grunn av lignende utvikling som i Norge hvor man frykter total utryddelse.
Myrflangre produserer nektar og har i tillegg duft som trolig fungerer tiltrekkende på insekter. Insekter lander på den ytre delen av underleppa og søker innover etter nektaren som finnes på den indre delen. Idet insektet passerer hengslet på underleppa svinger den ytre delen opp og presser insekter mot griffelsøylen hvor arr og pollinier finnes.
Myrflangre har flere steder meget høy fruktsetting, nær 80 prosent er rapportert, og delvis av denne grunnen har noen forskere foreslått at arten har mulighet til sjølpollinering som reserve om insektpollinering skulle feile. Frukten er en kapsel med de karakteristiske ørsmå frøene orkideer produserer.
Historisk er arten kjent fra 43 lokaliteter, men har trolig vært utgått fra 20 av disse siden før 2000. Flere av de gjenværende lokalitetene har vært utsatt for grøfting og påfølgende sterk nedgang i antall individer. Selv om arten har vært fredet siden 2001 og mange av populasjonene finnes i naturreservater, har utviklinga likevel vært negativ. Fra året 2010 omtrent, er den samlede norske populasjonen mer stabilisert som følge av en rekke skjøtsels- og restaureringstiltak. Det foregår også flere prosjekter for gjenopprettelse av populasjoner. Dette er en av Norges sjeldneste orkideer og den har i Rødlista status som sterkt truet (EN).
Myrflangrenes blomster er blant de største og mest oppsiktsvekkende hos de norske orkidéene. Botanikere har ytret at de regner den for å være Norges vakreste blomst. Myrflangre er én av de tre artene av Flangre som vokser i Norge. De to andre er Bredflangre og Rødflangre.
Myrflangre har jordstengler, og opptrer derfor i bestander og blomstrer midtsommer til seinsommer. Husk bare se, IKKE røre!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hellige kaninmåne.. i dag kom det opp som minne på Facebook, bilder fra den første sydenturen snuppen min og jeg var på. Utrolig dårlige bilder, men likevel rart å se hvordan vi har forandret oss.
Joda, dette er hundre år siden. Men jøsses så godt jeg husker den turen. Jeg husker hvilket hotell, jeg husker restauranter vi spiste på, rettene, noen fantastiske ostekuler. Jeg husker utfluktene vi var på, stedene vi besøkte. Egentlig så tror jeg at jeg husker akkurat den ferieturen minutt for minutt. Snuppen min sitt bankkort som ble avmagnetisert av hotellnøkkelen, heldigvis var jeg tjukk av penger den gang, se det gikk bra..
Dette var vår første ferie sammen, første tur ut av Skandinavia. Snuppen min hadde kun vært på én slik ferie før i sitt liv, og den turen var grei nok, men det var etter vår første tur sammen, etter akkurat denne reisen, at han fikk mersmak.. etter denne ferien har det blitt mange reiser, vi har ikke oversikt lengre hvor mange turer og reiser vi har vært på..
ja det var godt å mimre.. noen ganger synes jeg ikke særlig om at det kommer minner opp på Facebook. Det tenkte vi ikke på den gang vi begynte med sosiale media, at vi skulle bli påminnet om alt om og om igjen, men akkurat disse minnene er litt festlig å se. Og jeg minnes havet der vi var, helt blått og skinnende, så klart og rent.. som krystaller.
Noen som ser hvor vi var?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går var jeg ganske fraværende på bloggen. Jeg postet kun et innlegg om «Narrmarihånd» på morgenen, etter det ble det ikke mer. I dag kan det derimot bli annerledes, jeg har nettopp postet et innlegg om «Vårmarihånd», og mens jeg venter på at kroppen min skal våkne og samarbeide med meg, så kan jeg jo skrive litt om gårdagen.
Jeg dro til frisøren etter jeg hadde postet blomsterinnlegget mitt. Derfra dro jeg til Hageland og handlet et par petunia-hybrider. Jeg driver og tester ut diverse sommerplanter i en egen blomsterkasse utenfor her, for å se hva som egentlig vokser best. Når jeg har handlet inn for borettslaget på deres regning så har det gått i røde pelargonia og blå/hvite hengelobelia. Rødt, hvitt og blått, jeg synes det er utmerket til 17. mai og dette er hardføre blomster som vokser hele sommeren. Men jeg synes ikke de vokser så godt som andre steder. Jeg tenker det er for mye skygge. Jeg tror petunia klarer seg bedre her faktisk.
Etter Hageland dro jeg til kjøpesenter og var innom Apoteket og kjøpte plasterfjerner.
Vi hadde dugnad her i går. Blokken snuppen min og jeg bor, sammen med naboblokken som ligger i samme gård som oss. Før jeg ble tillitsvalgt så møtte nesten ingen fra vår blokk på dugnader. Med å samarbeide med naboblokka så ser det ut til at flere lar seg lokke til å være med på å gjøre det hyggelig i gården.
Uansett, denne plasterfjerneren. Vi plages med at organisasjoner og arrangører stadig henger opp plakater på alle oppgangsdørene her. De bruker masse tape som klisser til dørene og lager stygge merker som er vanskelig å vaske bort. Til eksempel, hvert år når det er 17. mai arrangerer det tyrkiske miljøet et tyrkisk marked av noe slag her. De ønsker visst ikke integreres med noen feiring av Norges nasjonaldag, og vil derfor ha noe eget. Så i går morges hadde de nok en gang hengt opp plakatene sine på alle dørene her – som jeg fjernet umiddelbart.
Det ble godt oppmøte på dugnaden, og vi fikk fjernet det meste av klisteret på dørene, ser faktisk ganske bra ut. Vinduer ble vasket, søppel plukket, asfaltdelen av gården ble kostet tom for grus, blomsterkassene ble vannet, og i det hele tatt. Etter et par timer ble det «vårfest», og da kom det pølser, brød og lomper frem på bordene. Twist og kjeks. Kaffe og brus var satt fram fra starten av. Og så var jeg og tillitsvalgt fra den andre blokka og hentet pizzaer fra pizzarestauranten oppi bakkene her.
Dugnader er det hovedsakelig de samme folkene som stiller opp, står på og gjør sin del for felleskapet. Det er hva jeg synes er hyggeligst og det beste med å være tillitsvalgt. Disse to årene har jeg lært mange bedre og kjenne, kommet i kontakt med folk på en annen måte, og jeg vet hvor jeg har folk. På godt og vondt, men dette sosiale, dette med å bli kjent med andre, og å hjelpe naboer hvis det er noe dem ønsker å ta opp, så tar jeg det videre til styret og NBBO, og står på for dem. Og så er jeg jo veldig glad i orden da, at ting blir vedlikeholdt og ser bra ut. Derfor steller jeg blomstene selv fremfor å delegere oppgaver. Skulle gjerne sett mer blomster i gården her jeg, haha..
Men tilbake til dugnaden og vårfesten vår.. det jeg liker minst er importert frekkhetskultur. Mens vi stod på for å gjøre gården fin, så var det ei dame som brukte fellesvaskeriet, og jeg var jo innom der flere ganger fordi det er hvor man henter vann til å vaske, vanne blomster også videre. Da klaget hun på at den som hadde brukt vaskeriet før henne ikke hadde gjort rent etter seg. Jeg kikket på tavlen hvor man skriver seg opp, vasketid og navn for å kunne bruke vaskerommet. Der ser jeg at ingen hadde skrevet seg opp. Jeg forklarte så godt jeg kunne, la til og med om til bokmål for at hun skulle forstå bedre, at når ingen har skrevet seg på tavlen så vet jeg ikke hvem jeg skal snakke med om det skulle være anliggender og ta opp, og derav påpekte jeg til henne at hun selv ikke hadde skrevet seg opp.
Gjett hva som skjedde så?! Joda, midt på plassen her under dugnaden kommer hennes ektemann til meg og skal irettesette meg for å ha vært ufin mot kona hans. Hun hadde sagt at jeg hadde vært stygg mot henne. Jeg spurte han hvorfor jeg skulle ha vært stygg med henne. Nei, det visste han ikke svarte han. Jeg sa til han at jeg hadde ingen grunn til å være stygg mot henne, jeg bare forklarte henne bare hvor viktig det er å skrive seg opp på vaskelisten. Ok, sa han og så «kanskje hun bare ikke likte språket ditt» sa han til meg. Jeg sa til han at språket mitt er norsk.
Det er ganske frustrerende med fremmedkulturer, den måten de opptrer, som jeg personlig synes bare viser uoppdragenhet og frekkhet. Liker ikke norsk språk, da er vel kanskje Norge feil land å oppholde seg??!!
Når vi innkaller til dugnad så ber vi om beskjed, tilbakemelding, om hvem som kommer. Dette for å kunne handle inn mat og drikke, bestille pizza og denslags. Etter et par timer med rydding og vasking så skal vi som har jobbet kose oss med mat og drikke, da plutselig kommer den ene etter den andre, som ikke har bidratt på dugnaden, ut av «hulene» sine, setter seg ved bordet, forsyner seg, og ikke nok med det, de fyller fat med mat og tar med hjem til seg når de går.
Jeg hadde aldri fått meg til å gjøre slikt. De bare kom ut der og fylte «lommene», så stakk de uten en tanke til de som hadde stått ute og jobbet for felleskapet, ikke noe hensyn til de som hadde bidratt til at dem selv får det hyggelig og ryddet rundt dørene. Jeg hadde bare ikke klart å oppføre meg slik, frekkhetens nådegave, jeg hadde følt meg dum, rett og slett!
For dere som har fulgt bloggen over tid så husker dere kanskje vi hadde dugnad sist høst, og jeg fortalte at ei tyrkisk dundre kom flyende over bordene våre den gang og forsøkte stjele med seg mest mulig av pizzaen vår. Jeg snakket til henne og forsøkte forklare henne at det er ikke slik man oppfører seg. Hun ble rasende og kastet pizza utover bordet. Etter dugnaden i fjor høst har hun vært sur på meg. Hvis blikk kunne drepe! Den første tiden etter dette kom hun alltid med noen fraser på tyrkisk, ikke noen hyggelige utsagn vet jeg, for det hun ikke vet er at Tyrkia er det landet jeg har oppholdt meg mest her i livet utenom Norge. At mine beste venner er tyrkere.
Anyways, hun dukket opp i år også. Selvsagt ikke mens vi hadde dugnad og jobbet, men etter vi hadde satt oss til bords. Hun gikk bort til bordet ved husveggen bak oss der varme pølser stod i en kjele. Der rappet hun til seg 15 pølser og satte seg ved en benk bortenfor oss og trykket i seg pølse etter pølse. Vi måtte le godt etterpå, fordi dette var pølser av storfe- og svin, og denne dundra er muslim. Hun visste det også, men akkurat dét viser jo moralen, eller mangelen på moral!
Visste dere at det står ingen steder i Koranen at muslimer ikke kan spise svinekjøtt? Hvis noen oversettelser påstår det, så er det dårlig oversettelse. Det hele er bare et påfunn, en bløff, de kan spise hva de vil! Fakta er at i islam anses griser som urene og motbydelige. I Koranen står det derimot at en kan spise blod og svinekjøtt hvis det dreier seg om å berge liv: Koranen (sure 2,173). Så da kan enhver muslim tolke dette selv. Jeg tenker hun tyrker-dundra i går var vel livredd for å dø hvis hun ikke fikk gratis pølser??!
Hahaha..
God tur til Jannah sier jeg bare!!
Men det var altså dagen i går. Det gikk i ett sett. Var ikke ferdig før i 21-tiden, og da orket jeg ingenting mer. Hyggelig å få dugnaden overstått, det ble en koselig sosial greie. Snuppen min og jeg, og et par i naboblokken var de siste som forlot åstedet. Vi ble værende igjen og skravle litt, le litt av pølsertyven og alt dette rare her vi bor.
Jeg er så glad for at jeg vokste opp da jeg vokste opp, og ikke i dag. Jeg er så glad jeg ikke har barn som vokser opp nå under denne nye importerte frekkhetskulturen. Det må jo sies, at uten disse folkene hadde jeg kanskje ikke vært like bevisst på hvor stolte vi kan være, med vår kultur bestående av integritet, oppdragelse og anstendighet.
Nå har kroppen min våknet og skrivekløen har tatt slutt, haha.. takk for titten og fortsatt fin tirsdag ønskes dere 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
