Nå snakker vi. Vi er nå kommet til lørdag 18.10.25 og de flotte høstfargene har vært på sitt vakreste, og snart går alt det fargede løvet over i brunt. Det er da interessen for blomster synker her på bloggen, og det blir færre blomsterinnlegg på hverdagene, men konseptet «velg din blomst» fortsetter hver helg og nærmer seg 1års jubileum. Jeg vet ikke hvordan jubileumet skal markeres, men det finner jeg ut av når den helgen kommer. En dag av gangen tenker jeg. For min del blir dagen og kvelden i dag rolig, etter kos på balkongen her i går kveld med god mat og drikke, og pub og nattklubb-besøk utpå natten. Jeg vet ikke hva dere skal i dag folkens, men jeg håper likevel dere har to minutter å avse til helgens «velg din blomst»
«Velg din blomst» er et konsept som jeg poster hver lørdag, et konsept som handler om at du som leser kan velge den blomsten som appellerer mest til deg/dere. Her poster jeg vanligvis 10 vakre og noen ganger rare og spesielle blomster, så velger du den av de du liker best, den ene som tiltaler deg mest uansett årsak.
Forrige helg var det ganske jevnt løp mellom alle blomstene, og det det endte med at den morsomme «Lattermild Humleorkidé» og den mest populære og mest dyrkede polyantha-rosen «The Pink Fairy» fikk flest stemmer til slutt, og måtte dele på anerkjennelsen fra dere.
Hvilken blomst blir valgt denne helga? Nok en gang har jeg vært innom Bunnys Blomster og lekt ‘spin the wheel’ eller ‘flasketuten peker på’. Med andre ord så er det ikke noen sammenheng i valgene da alle blomstene er valgt helt tilfeldig!
Under ser dere bilder av 10 blomster, og ved å klikke på navnet til hver blomst så kan dere lese om hver enkelt av dem. Gi din stemme til den du liker best!! Det kan være av egenskaper eller utseende, nostalgi eller whatever. Bli med på moroa!! Her har dere alternativene:
Tusen takk til alle dere som deltar og forteller hvilken plante dere liker best, den planten av disse 10 som da blir din dagens blomst 🐰 Ønsker dere en alle tiders opplevelsesrik helg, måtte havdronningen og modergudinnen være god mot dere, takk for at dere er innom, leser, liker, deler og deltar, det gjør det verdt å fortsette.
Tusen takk igjen og fortsatt fin høst og ei nydelig flottersfin helg!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag måtte jeg komme meg avgårde å få hentet disse pakkene som har ligget og ventet på meg i slike pakkebokser rundt omkring i byen her. Så da var det på med jogge/kosedress og ryggsekk, og bare traske avgårde i godværet inn til sentrum.
På vei nedover fikk jeg hentet de to minste pakkene, og så møtte jeg snuppen min på første torg. Deretter fikk vi gjort unna noen andre ærender før vi satte oss på Marvins Diner og bestilte oss hver vår Cæsar Salat med drikke til. Derav overskriften, salatåret 2025. Rett og slett fordi det slo meg, aldri før i livet har jeg spist så mye salat på restauranter som jeg har gjort hittil i år.
De som kjenner meg fra «back in the days» skjønner hva jeg mener. Jeg var altså typen som kunne si «salat?? nei det skal ihvertfall ikke jeg ha, det blir man jo ikke mett av». Eller noe sånt som «betale masse penger også blir man sulten og må spise noe mer like etter». «Salat er kjedelig, jeg skal ha biff». Altså, uttalelsene har sikkert vært mange, jeg har unngått å spise salater på restauranter hele mitt liv. Jeg bestiller biff, hamburgere, pizza, sushi, indisk, stekt fisk, snegler, froskelår, kebab, blåskjell, østers, pasta, oksetestikler.. alt annet enn salat!!
Denne Cæsar-salaten på Marvins Diner er hittil den beste vi har funnet i byen her, grønnsalat med deilig dressing, lun kylling, bacon, brødkrutonger og masse parmesan over. Denne er bankers!! God porsjon og grei pris. Sikkert spist akkurat denne ti ganger hittil i år.
Etter mat tuslet vi hjemover, og jeg skulle hente den tredje og siste pakken. Så plutselig plinget det inn et varsel fra PostNord, pakke klart til henting i pakkeboks LHV 82. Først ble jeg helt satt ut over at det faktisk var kommet pakke til pakkeboksene rett utenfor leiligheten vår. Det er faktisk sjokkerende mildt sagt!
Jeg har forsøkt selv å bestille pakker til de boksene, men det gjør jeg ikke lengre, for da kommer de ikke dit, men til helt andre ugunstige steder i byen, steder hvor jeg aldri ferdes, som oppi skogen til andre borettslag i andre bydeler. Det er helt koko, og jeg har faktisk blitt irritert noen ganger. Hente pakker i skogen midtvinters, det er ikke moro når en ikke kjører bil selv og ikke bare kan «svinge bortom», men må gå på steder der det ikke er tilrettelagt for å gå.
Videre ser jeg at denne siste pakken har jeg ikke bestilt, den var en overraskelse. Fra «Vibbedille», haha.. da blir man straks nysgjerrig, så da var det bare å komme seg avgårde og hente den tredje pakken, og så komme seg hjemover for å hente denne fjerde, overraskelsen fra Vibbedille.
Det ble rene skjære julaften i heimen i dag ser dere. En haug med pakker på kjøkkengulvet. Åpnet den minste først. Jeg visste hva som var oppi den, og jeg må nok en gang påpeke idiotien med det der at en må fly elva rundt i byen her for å få innhentet pakker som kommer i posten. Dere ser hva som var oppi den første pakken, kontaktlinser til Halloween-fest!! Kunne ikke disse blitt sendt i en liten pakke direkte til postkassen min?? Men de er kule da!! Spent hvordan jeg blir seende ut på Halloween, hahaha..
Pakke nummer to.. Madonna CD og Vinyl. Remixutgaver av låter fra albumet «Ray of light» fra 1998. Jeg er jo fanatisk Madonnafan og har eget Madonna-rom. Dette er samleobjekter, men tenker det er flere enn kun fansen som kjøper. Mange husker vel til Madonnas geniale «Ray of light» album med hitene «Frozen», «Ray of light», «Substitute for love», «Nothing really matters» og «The Power of goodbye». Hvert spor var en hit, albumet var hennes mestselgende på 90-tallet med passerte 16 millioner, og mottok fire Grammys.
Pakke nummer tre. Jeg bare måtte ha dette anlegget. Utformet i gammel stil ser dere kombinert vinyl- platespiller, med kassettspiller, cd-spiller og (dab) radio. Jeg har jo en enorm samling (om jeg kan si det selv), og denne spilleren gjør seg bedre som møbel enn løse komponenter, altså flere spillere hver for seg. Jeg har mye musikk i fysisk format som en ikke finner på f.eks. Spotify, YouTube osv. Det har også sin sjarm å spille gamle knitrende vinylplater, hehe..
Så til overraskelsen fra Vibbedille. Da jeg hentet den ut av pakkeboksene kjente jeg at der var to like store esker i den, like store som Labubu-esker. Jeg tok meg selv i å tenke et sekund der og da, er det virkelig Vibbedille som har sendt meg disse labubuene tidligere?? For dere som ikke har fått det med dere, to ganger har jeg fått pakker i posten med ekte Labubu. Fra en anonym som tydeligvis leser bloggen min. Vedkommende har enda ikke tilkjennegitt seg.
Like raskt som jeg tenkte tanken slo jeg det fra meg. Vibbedille har sendt meg mange overraskelser gjennom årene. Bortsett fra en julekalender har alt vært originalt, stort sett hjemmelaget av henne. Helt fantastiske overraskelser som jeg elsker, og bruker. Må nevne kåpen min som jeg brukte sist forleden, elsker den, og Madonna-pakken, og.. nei jeg gir meg her, hun har sendt så mye kult at..
Jeg åpnet pakken, den var ikke bare til meg, der var krusene som dere ser på bildene. Vedlagt et kort at disse var de første krusene hun lagde. Dere som følger Vibbedilles blogg vet at hun finner på nye prosjekter og lager nye ting på hobbyrommet sitt hele tiden. Det er som julenissens verksted, og hun er da nissekonen som står bak det hele. Hun lager julaften hele tiden med alt hva hun finner på, og suser fram og tilbake med pakker og finner på noe nytt underveis. Det er ubegripelig hvordan hun finner tid. Ubegripelig for meg ihvertfall!!
Krusene var kjempekule, men det beste var å lese at vi var prøvekaniner. Dette var de første krusene hun har laget trykk på selv. Og jeg tenker, hun starter på nytt prosjekt, og de første hun tenker på er min lille familie og meg. Altså det betyr mer enn overraskelsen og krusene. Hun er som en storesøster som ordner og styrer. Smører matpakke til oss når vi er på besøk, tar med dyne til jentene våre når vi skal ut på tur. Husker på oss alltid!! Jeg hadde en gang en søster, og det har jeg savnet, så tusen takk for dette Vibbedille. Betyr mer enn du aner.
Nå skal vi her, gjøre oss klare for kvelden med spekemat og snacks, musikk og gode drinker på balkongen her. Det blir lørdag istedet for fredag i dag, og dermed blir det pub og nattklubb senere. Viktig å leve livet mens man kan, vi er her på lånt tid. Ha en riktig god helg alle sammen.
Ja til livet, pakker, overraskelser, fest, moro – og kjærligheten folkens, uten den er vi intet!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kattehale (Lythrum salicaria) er en karakteristisk flerårig art som kan bli 150 cm høy, og har karakteristiske lansettformede blader og tette aks av purpurrøde til mørk-rosa blomster langs den øverste delen av den firkantede stengelen. Blomsterakset har mindre blomster øverst enn nederst.
Slektsnavnet Lythrum er av gresk lythron, sårblod. Dette viser til at saften fra planten tidligere ble brukt til å stoppe blod.
Bladene er lansettformede og tilspissede ytterst, men de er omtrent like brede over hele lansettformen. Bladnerver og midtrand er tydeligst på undersiden. Bladene sitter tre og tre nederst, men lengre oppe på stengelen sitter de parvis motsatt.
Blomsten har seks lansettformede kronblad med røde pollenbærere.
Kattehale likner på Åkersvinerot (Stachys palustris), men denne har de nederste tosettene av blomster plassert i bladhjørner, og det er langt færre rekker av rosa blomster (færre aksblomster) enn hos kattehale. Bladene hos Åkersvinerot er også bredere lansettformet og har hjerteform nederst mot bladstengelen.
Kattehale trives i veigrøfter og veiskjæringer, på fuktige enger, sump, i fuktig skog og langs vann. Planten går nord til Trøndelag. Høyeste kjente voksested er kun 440 meter over havet.
Et synonymt navn er Strandkattehale.
Uansett navn så er den kjent for å være en villig plante som vokser på flere typer jord, men som trives best i fuktig, næringsrik, moldrik jord, med en pH mellom 5,5 og 7, i sol og halvskygge. Den vokser også bra der jorda er ganske tørr. En god rabattplante, som plantes en del ved vannkanter og på lignende steder. Planteavstand: 30 cm. Blomsten egner seg også til snitt, men vær obs. på at den dufter. Formeres enkelt med topp- eller basisstiklinger. Arten formeres med frø. Blomstrer juni-august.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dagen startet veldig bra. Snuppen min var hjemme, og skulle være hjemme hele dagen. Han laget deilig frokost og alt var bare fryd og gammen. Så suste han avgårde for å gjøre noen enkle innkjøp, blant annet ned til den tyrkiske butikken for å kjøpe et par brett med egg. Det er noe vi alltid må ha, krise om man går tom for egg.
Jeg ble værende alene her og kjente formen dalte. Noe rart med hodet, bryst og magen. Uvel, og ikke bra. Snuppen min kom hjem og fortalte at han var blitt spurt om å jobbe kveldsvakt istedet for nattevakt. Noen ville bytte vakt, og selvfølgelig, snuppen min som er langtfra overbegeistret for nattevakter, hadde sagt ja. Så dro han avsted igjen. Og da merket jeg, jeg holder på å bli syk. Istedet for å lage sutreblogg om det, så tok jeg jentene med på en luftetur.
Etter lufteturen fant jeg fram hammer og skrujern, så tuslet jeg ned på møterommet her i blokka. I sommer var det blitt skiftet vinduer der, og de som hadde gjort jobben hadde endevendt møterommet. Det første jeg skulle gjøre var å få opp gardinstenger og gardiner. Idet jeg tok opphengene i hendene, og skulle opp på stolen for å sette i gang, så var jeg gjennomsvett. Altså gjennomsvett allerede før jeg hadde begynt.
Jeg er bare sååååå langtfra glad i å skru, måle, montere og denslags. Og istedet for at det skulle være enkelt å skru fire skruer i veggen, så viste det seg å være tynne plater. Jeg ville jo ikke skru noe i de helt nye vinduskarmene, og festene ville ikke holde seg fast i veggen. Etter mye om og men så var det gjort. Fikk også opp julestjerne i vinduet der som jeg har kjøpt inn, blir fint når jeg skrur på i desember. Kan man ikke ha julepynt utendørs her uten at noen ødelegger det, så forsøker jeg innendørs. Deretter var det ut og hente inn de to kassene utenfor som jeg hadde samlet alle pelargoniaene i, for overvintring på møterommet. Jeg fikk dem inn, og måtte spe på med mer jord i kassene for at de skal holde seg bra. Fikk vannet dem litt og satt kassene under vinduene på møterommet. Så får vi se hvordan overvintringen går.
Jeg satte på et par maskiner med klær på vaskeriet, så fortsatte jeg å ordne på møterommet. Fikk vasket gulvene og satt møblene på plass. Skylt kaffekanner og ryddet. Nå ser der bra ut. Opp i leiligheten og kastet alt av sorteringsavfall, tatt sengetøy av sengen, og ned på vaskeriet og satte på en maskin med sengetøy. Nå er klær og sådan i tørketrommel, og når det er ferdig så har jeg igjen å legge nytt sengetøy på dynene. Laken har jeg fått på, og fløyelstrekk på hotellputene. De jeg kjøpte på IKEA her om dagen. Blir sikkert superdeilig å legge seg i kveld.
Nå skal jeg ned og tømme tørketrommelen, rydde og vaske vaskerommet. Så er det opp i leiligheten og lage kveldsmiddag. Det blir søtpotetsuppe med stekt scampi og chilli. Digg!! Det som er i kroppen som ikke er helt bra skal skremmes ut med en real dose chilli!! Jeg tenker det er slik man gjør det når en ikke føler seg vel, da gønner man på, svetter og knasker chilli. Ikke Paracet og Ibux. Man legger seg ikke ned på sofaen og sutrer og akker seg. Takk for at dere tittet innom, nå må jeg gjøre meg ferdig her. Timene har svosjet avgårde 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg blir irritert på godhetsposører. Ofte ser og hører jeg at folk svarer på spørsmål om hva som irriterer dem mest, så er gjerne svaret folk gir, uærlighet, falske folk og så videre. Noe som antyder at dem selv ikke er uærlige eller falske. Det som irriterer meg mest er godhetsposører, det å konstant opptre som om man vil alle vel, sier at man må vise raushet og denslags. Men det blir med ordene, handlingene uteblir, istedet for å bidra til løsning, så bidrar de heller til problemet.
De siste dagene har det kokt i kommentarfelt i sosiale media under artiklene herfra Drammen hvor kommunen nå har fylt med rullestein under Strømsø bro for å bli kvitt romanifolket som har bodd der i mer enn 15 år.
De kalles ofte romfolk i Norge, en betegnelse som brukes i media om tilreisende romer fra Romania og Bulgaria. Den mer generelle og historiske betegnelsen er sigøynere, mens den mest korrekte og offisielle betegnelsen for denne etniske gruppen er rom, men dette begrepet kan forveksles med den rumenske nasjonaliteten, så romfolk er en vanlig og akseptert betegnelse i Norge for å skille dem fra rumenere generelt. Jeg omtaler dem som romanifolk, en variant som refererer til deres språk og valgte livsstil. Det blir ofte diskusjoner om hva som er mest riktig omtale, men det er irrelevant, vi skjønner alle hvem det er snakk om.
Bildet som sirkulerer i media er fra under broen. Til venstre for akkurat her er en bygård med mange leiligheter. Bak denne bygården bodde jeg i 12-13 år. Dette var mitt nabolag. Her bæsjet romanifolket i blomsterbedene og pisset oppetter husveggene. To minutter gåavstand står et offentlig toalett i skaterparken. De av dem som brukte dette bæsjet gjerne på gulvet inne der, istedet for nedi doen. De satt også utenfor og gjorde fra seg langs veggene til denne doen, fritt syn fra mitt kjøkkenvindu. Man kunne (kan) ikke glemme et vindu på gløtt, da fikk man ubudne gjester. Dører måtte/må være låst til enhver tid. Ofte om morgenen måtte man spa søppel fra parkeringsplassen, fordi romanifolket var i avfallscontainere om natten og romsterte. Noe som de gjerne kunne gjøre for min del, men de kastet alt utover eiendommen. En kunne/kan ikke ha noe stående utenfor.
Ved en anledning stjal de grillen vår. Var ute og gikk tur, da satt de under motorveibroen og grillet. Istedet for å sette grillen på plass, slik at de kunne «låne» den igjen, så kastet de den over gjerdet ned på togskinnene. Dette er bare et av mange hendelser. Om man søker oppslag i media så finner man bekreftelser på at disse går på gravplassene og stjeler roser som ligger på nye graver. Jeg husker spesielt et tilfelle, et foreldrepar som hadde mistet sin unge tenåringssønn i en ulykke. De hadde lagt en bukett av roser på hans grav. Få timer etterpå var romanifolket på utestedene og solgte disse røde rosene til gjestene.
Gjennom årene har kommunen ordnet flere lokaler og steder for romanifolket å oppholde seg. Det romanifolket gjør i sin takknemlighet er å herpe stedene. De bodde på en skole på Strømsø, hadde en café de oppholdt seg om dagene, det ble opprettet en leir i Havnegata. De er nå tildelt eget sted i bydelen Grønland, og der er satt opp toaletter, men de vil de ikke bruke. Høst og vinter er det åpent overnattingssted for dem, som kommunen bidrar med. Samtlige steder ødelegger de rundt seg, og de søker uansett inn til sentrum for å fotfølge de eldste som bruker kontanter, gjør det ubehagelig på togstasjonen for de reisende. De bidrar ikke med noe positivt noen steder. Drar du opp lommeboka og gir én av dem en hundrelapp, da skjønner de at du har mer, og bærer kontanter, da kommer de etter deg for tusenlappen din. Gir du dem mat, så fnyser de. Og vi andre blir kalt hjerteløse.
Om kveldene inntar noen av dem byens bingosteder. Der stikker de nevene nedi sukkerbitskålen, bråker, bruker tusenlapper på spillemaskinene og slår i maskinene når pengene forsvinner. Jeg vet om minst to som er utvist på livstid fra vår lokale bingo. Det heter seg at de fleste av romani-folket oppholder seg her lovlig, at de forlater landet etter tre måneder og returnerer for nye tre måneder. Det har de faktisk råd til, mens mine venner fra Romania ikke har råd til å reise for å besøke familiene sine der. Altså jeg har ei venninne, hun er i full jobb, hennes far og familie bor i Romania, og de har ikke kunnet besøke hverandre på ihvertfall 15 år. Så hvordan får romanifolket det til? De samme personene fram og tilbake alle disse årene?
Venninnen min har ikke sett familien sin på like lenge som disse romanifolket har herjet og ødelagt i dette nabolaget jeg bodde, og da er man kommet langt forbi det man kan anse som turister eller noe midlertidig. Det er forbudt å forsøple, og gjøre sitt fornødne i parker, og felles uteområder. Dette bryr ikke romanifolket seg om, de gjør det likevel. En god venninne av meg, gjennom alle disse årene er absolutt nærmeste nabo til rullesteinene under broen. Strekker man ut venstre hånd så tar man på husveggen hennes. Her pisser mannfolka på veggen mens de glor inn i stuen hennes. Hvem vil ha det slik? Dette har hun og hennes naboer slitt med i 15-18 år!! Hvem vil leve med at om man åpner stuevinduet for lufting så stinker det piss??!!
De som bor i området vil ikke ha dette mer, de har klaget og klaget. Jeg tror ikke noen andre vil ha det slik heller. Jeg støtter kommunen i at de har fylt med rullestein. Disse folkene som hittil har bodd under broen må ta ansvar for seg selv og forholde seg til regler her. De kan ikke stjele, forsøple, plage og pisse på folks vegger, dører og eiendom. De er direkte svinete, og gir fullstendig beng. Etter alle disse årene er det vitterlig på tide at kommunen gjør noe.
Lokalpolitiker for SV, Tony Burner stiller seg opp og lar seg avbilde på stedet, forteller at han har felt tårer og grått, og anklager alle som støtter kommunens metode for å bli kvitt problemet fra dette nabolaget, for å være hjerteløse og utvise mangel på raushet. Han sier ikke mye om de som betaler for å bo i området, de som blir frastjålet og vasser i søppel, avføring og lever i pisslukten. Et par hundre mennesker klikket hjerter og likes til Tony Burners utspill, og da måtte jeg bare kommentere, for jeg har som sagt bodd midt i dette i 12-13 år:
«De som skriver i kommentarfeltet her, som uttaler seg om mangelen på raushet, dere godhetsposører. Dere er da mange nok med både gjesterom og ekstra senger. Gi disse folka som bor under brua en seng! Hva er problemet?»
Tony Burner svarte at enten måtte jeg være for eller imot utførelsen av rullende stein under broen, hvis ikke var mine kommentarer uvelkommen i hans kommentarfelt. Altså, forslag til andre løsninger er ikke velkommen.
Men er det ikke spesielt? De kaller folk hjerteløse, sier at man ikke er rause. Men de selv da? Hvordan bidrar de til løsninger? Hvor er deres raushet? Hvorfor kan ikke romanifolket bo på deres gjesterom, eller i deres hage eller nabolag? Hva med Tony Burners store fine garasje? Må jo være bedre enn under en bro? Bedre enn hvor naboene ikke ønsker dem og opplever dem som truende. Denne godheten strekker ikke så langt hvis det ikke er på andres regning, må de vise raushet for egen regning, så blir de tause. Jeg venter enda på å høre at noen tar utfordringen min. Håper også da at de kan gi meg tilbakemelding på hvordan gjestene viser sin takknemlighet.
Jeg synes at de som bor i bygården ved Strømsø bro har vist nok raushet disse 15 årene. Jeg synes vi som har bodd i dette nabolaget har vist nok raushet. Jeg synes befolkningen i byen har vist nok raushet. De har fått roser fra gravene fra våre avdøde, tatt griller, penger og møbler fra eiendommene våre. De har fått pisset på husdørene våre alle disse årene. Vi har betalt for dem på alle mulige måter, det er også vi som tar regningene deres når de til eksempel er på legevakten og akutten. De betaler ingenting, det er det vi hjerteløse med vår manglende raushet som gjør!
Hvorfor godhetsposerer folk? Hvorfor begrenser deres raushet seg til andres lommebok? Hvorfor kan de ikke bidra med noe for egen regning, jeg mener, det er jo de som ønsker dette som burde tilby bosted der de bor, det er jo de som burde ta regningen. Men nei, det gjør de ikke, og peker på andre som lite rause, i en by som har tatt imot og vært rausere enn noen annen by i dette landet!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Aicha, pimpinellrose (Rosa spinosissima ‘Aicha’) finnes viltvoksende i Europa og Asia til Kina og Korea. Sorten ‘Aicha’ er en dansk hybrid (krysning) fra Valdemar Petersen, 1959. Aicha er en krysning av ‘Souvenir de Jacques Verschuren’ og ‘Guldtop’.
Dette er en 150-200 cm høy, opprett, gjenblomstrende buskrose med utbredt vekst. Mørkegrønne, ulikefinnete blad. Lange, overhengende, tornebesatte greiner med store, halvfylte, skålformede, sitrongule blomster med en sterk, behagelig duft, som sitter langs etter greinene.
Blomstene som har lange, rødbrune pollenbærere, får en kremgul farge litt utpå sommeren og trives best i en næringsrik, godt drenert jord i sol og halvskygge. Men sorten tåler også å stå på en mer skyggefull plass. Sorten bør gjødsles rikelig årlig og anbefales plantet til klimasone H6.
Pimpenellrose ‘Aicha’ er en fin solitærplante om den blir stående alene. Men oftere blir den plantet i gruppe i bed eller som en frittvoksende hekk. Planteavstand i bed er anbefalt til 2-3 m. Ofte regnes den med blant de historiske rosene (roser fra 1800-tallet).
Ved planting er det vanlig å skjære buskrosene tilbake til 25-30 cm over bakken for å tvinge fram nye greiner. På sikt gir dette en fyldigere buskrose. Eldre greiner med dårlig vekst fjernes. Har rosen mange årsskudd, bør noen av de svakeste fjernes. Planten blir fyldigere å se til om den har greiner av ulik lengde.
Aicha formeres med stiklinger og ved poding. Den blomstrer fra juni-september. I starten er den rikt blomstrende, med et noe svakere etterflor på sensommeren.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Deilig med tur til Tønsberg i dag, så vakkert, så stille, helt blå himmel, bare helt nydelig. Først den faste runden vår på Farmanstredet kjøpesenter. Ble ikke den helt store shoppingen, jeg kjøpte meg tre bling-bling-ringer på New Yorker, hvitt pudder til Halloween på Mye Moro… og ja, impregnering til de nye Goretex-skoene mine, haha.. snuppen min, han fikk med seg en del, for han er jo et eventyr for seg selv.
Det er vakkert, selv om solen ligger så lavt. Etter shopping på Farmanstredet tuslet vi litt rundt i byen, så ned til bryggen. Stille vann.
Vi tuslet også litt i smågatene for å se om vi oppdaget noe nytt eller spennende. Da så vi denne flotte voffsen på bildet under. Så vakker, men der stod han helt alene da, bundet til en stolpe. Det hadde ikke jeg gjort med Ella eller Ariel. De hadde nok stått der like lydige og vakre, men jeg hadde bokstavelig talt dødd om noen hatet tatt en av dem med seg.
I denne gata var der en bruktbutikk, de flagget med det israelske flagget utenfor, og hadde et lite oppslag i vinduet. Jeg har hørt om andre steder som har gjort dette, og det har det blitt bråk og hærverk av. Et sted leste jeg om en familie som hadde to små miniflagg i vinduskarmen på kjøkkenet, da hadde noen sprayet vinduet deres, og bilen.
Vi gikk inn i denne bruktbutikken, den var mest bare kaos, alt for mye der. Pratet litt med de som drev, eldre israelsk par. De fortalte litt. De holder seg mest i gaten der butikken er og hvor de bor, og de får stort sett være i fred. Med flagget utenfor, så synes jeg det er bra de får være i fred. Det hadde de ikke fått her i Drammen, det hadde ikke vært mulig. Trist men sant. Men de hadde historier, barnebarn drept av palestinerne.
Man får slike påminnelser hver dag nå, det er ikke til å komme unna. Man skal kose seg og få det som skjer i verden litt på avstand, men det blir aldri helt slik. Det må man bare ta med seg. Det ga oss noe å snakke med disse menneskene, det ødela ikke dagen, tvert imot. Fint å høre at de har hatt det godt i Norge.
Vi bestemte oss for å spise på Esmeralda denne gang. En restaurant nede på bryggen. De hadde pizza som vanligvis ikke er på menyen. Hvit pizza med kantareller, mozzarella, syltet rødløk og parmesan. Jeg ba om å få litt bacon på også. Jeg elsker kantareller og bacon sammen, de komplimenterer hverandres smak. Etterhvert som jeg spiste, så spiste jeg bare saktere og saktere, jeg ville ikke at det skulle ta slutt. Da snakker man god pizza!! Denne opplevelsen for snuppen min og meg, to pizza og to halvlitere brus kostet.. én labubu!!
Nå er solen gått ned, det er blitt mørkt. Deilig å komme hjem igjen også. Tid for bare å slappe av, jeg skal se de to siste episodene av en ekkel serie på Netflix. Og i morgen kommer helt sikkert en herlig ny dag. Ja til kjærligheten og livet – vi er heldige 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her er 10 ikke-bråkete og heller ikke helt rolige, men heller sådanne avslappende mid-tempo ballader som er utgitt på forskjellige tidspunkt gjennom 40 år. Lurte på om dere som leser kan ta dere tid til å lytte til disse, og rangere dem? Ranger de tre dere liker best fra 1-3, gjerne flere om dere orker, 1-5, eller 1-10. Nummer 1 er selvsagt den beste, favoritten.. Bare klikk på titlene så spilles låtene fra Spotify:
Nå skal snuppen min og jeg ut og farte. Det blir koselig, vi er heldige med været, så snart blir det tuuut-tuuut avgårde med toget. Så da håper jeg noen har rangert sangene til i kveld når vi kommer hjem. Tusen takk på forhånd 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Fredløs (Lysimachia vulgaris) er en flerårig plante i som kan bli fra 50 cm opp til 1,5 meter høy. Den har gule blomster med fem halvveis klokkedannende kronblad, som innerst i blomsterbunnen er oransje-rød. Blomstene sitter i de øverste bladhjørnene samt oppover hele toppen av stilken.
Bladene er mørk grønne, spisse og avlange, og står ofte tre og tre i en krans om stengelen. Bladene kan også stå i grupper på to eller fire. Fredløs trives opp til 400 meter over havet, på Østlandet, samt langs kysten mer spredt opp til Møre. Fredløs liker fuktig mark, enger, myr og sumpområder, samt fuktig skogsterreng.
Den likner mye på Fagerfredløs (Lysimachia punctata), som har mer bladfylte blomsterkranser, og svareprikkede undersider på bladene. Bladene er også mer slankt lansettformede. Fagerfredløs trives som hageplante og i fuktig mark i skogsbryn og på myr og enger.
Fredløs har vært brukt medisinsk siden oldtiden, den virker astringerende og kan hjelpe mot dysenteri og fordøyelsesplager.
Dioskorides, en romersk militærlege og botaniker som levde fra cirka år 20-90 tjenestegjorde i den romerske hæren og kom mye rundt i middelhavsområdet, samlet kunnskaper om planter og deres legende virkning. Han nedtegnet detaljerte opplysninger om plantene og deres bygning, voksested og anvendelse. Han omtalte en plante i sin tid som han kalte «Lysimachion», men det er ikke helt klart hva han mente siden han beskrev både gylne og røde blomster. Han kan muligens ha blandet Fredløs sammen med Kattehale (Lythrum salicaria).
En annen anvendelse av Fredløs er som fargeplante, der roten gir brun farge og blad og stengel gir gul farge.
Fredløs omtales også som «Alminnelig fredløs», den anses for å være en typisk norsk plante, men nei, Fredløs er ikke en opprinnelig norsk plante, den er en innført, hardfør plante fra Sørøst-Europa som har spredt seg i Norge som en «hagerømling». Den er utbredt i de fleste fylker og er svartelistet fordi den kan fortrenge andre arter og anses som en trussel mot biologisk mangfold. Den blomstrer fra juni til august og produserer mange gule blomster i pyramideformede topper.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I formiddag da snuppen min skulle gå til jobb så lå det en pakke utenfor døren her. Den var til han, fra Temu. Han hadde ikke tid til å åpne den, derfor har han nok tenkt på den i hele dag, haha.. han er nok den største kunden Temu har her i Norge, han elsker Temu.
Like etter pep det på mobilen min, og der hadde kommet et varsel om at jeg kunne hente en pakke til meg selv på Strømsø Kjøpesenter i pakkeboksene der. Samtidig så jeg at det var kommet en pakke til Coop Extra som jeg kunne hente på posten der. I tillegg var to pakker til underveis, og vil nok ankomme i morgen eller en av de nærmeste dagene. Ikke nok med det, bare kort tid etter det igjen kunne jeg lese på blogg at Utifriluft-Margrethe har skrevet at jeg «får en premie i posten om en liten stund» fordi mitt bidrag til konkurransen hennes, vant. Yuhuuu.. heldige meg!! Men da er det snakk om hele 5 pakker til meg (som jeg vet om).
Intet annet å gjør en å starte prosjekt «hente pakker», for jeg kan jo ikke hente alt samtidig. Slik fungerer ikke posten lengre. Jeg vet at jeg ofte skriver at jeg fikk noe i posten, men som oftest da mener jeg ikke i postkassen, men at jeg har måttet dra avsted å hente. Og alt blir sendt til forskjellige steder. Det er utrolig tungvint. Heldig er det at temu-pakker er begynt å bli levert utenfor døren igjen, for det har vært en periode nå at de har blitt levert rundt overalt de også.
Men uansett, bare å sette i gang.. så i dag dro jeg ned til Strømsø kjøpesenter og hentet en stor og fin pakke der. Ny forsyning av deilig kaffe. Tilogmed en ny kaffe som jeg ikke har prøvd før, «Cinnamon Roll Latte», gleder meg til å teste den på balkongen i morgen tidlig.
I morgen vet jeg ikke om jeg får hentet noen pakker. Snuppen min har fri fra jobb og vi skal utenbys og farte sammen, da blir det litt shopping og restaurantbesøk tenker jeg. You know I løøøøøv it!!!
Men i løpet av uka ramler det inn mssse kule pakker her. Mye å glede seg til, og ut på tur i morgen. Livet i homoblokka på Fjell i Drammen er herlig da dere. Nå skal jeg skrelle noen poteter og gjøre klart til å lage kveldsmiddag her. Fiskegrateng blir det. Men skal jeg lage med eller uten bacon? Haha.. ja til livet og kjærligheten. Ha en herlig kveld alle sammen 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
