I går kveld leste jeg i bloggen til Vibbedille at hun ikke har helt fått med seg de ville og nydelige orkideene som «visstnok» er over det meste av Jæren. Det er ganske ironisk når man tenker over det, for Vibbedille er faktisk vaskeekte Siddis bosatt i Tananger som er i starten av Jærkysten og de fantastisk flotte og berømte jærstrendene.

Jæren har en orkidé som tidligere gikk under navnet Jærflangre, i dag er det offisielle navnet Dyneflangre, men jeg tipper mange siddiser og folk i området fremdeles bruker det gamle navnet. Her i Norge vokser den kun på Jæren!! Orkidéen Islandsgrønnkurle er også en sjelden plante i Norge, og er bare funnet i fjellet i Ryfylke og på kysten av Jæren.

På Jæren finner man også orkidéen som er regnet som en av landets vakreste, den blomstrer nå, Myrflangre som er knyttet til kalkrik myr, samtidig som den er varmekjær og finnes i næringsrike myrer og sumpmarker. Denne fant jeg på min hittil siste orkidéjakt, og den er helt nydelig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Videre er det slik at i Stavangerområdet ellers kan man finne blant annet orkidéen Blekmarihand som trives best i fuktige enger og skogsbryn. Dette inkluderer begge underartene Flekkmarihand og Skogmarihand. De er helt utrolig flotte! De hvite orkidéene med de fantastiske duftene, Nattfiol og Grov Nattfiol kan man finne i fuktige områder og skogkanter. Brudespore er også å finne i området, da overalt på steder fra tørr skog til søkkvåt myr. Orkidéene Knerot og Korallrot finnes i sumpskog, myr og våte deler av eng og beiter. Rødflangre kan finnes i fjordstrøkene i Rogaland og Smågrønnkurle finnes i skogen i Ryfylke.

Det er sikkert flere arter av orkidéer i området der, eller rundt, og nok en gang så må jeg påpeke hvor gøy det er å dra på orkidéjakt og finne disse. I bloggmiljøet siste tiden har det vært skrevet mye om severdigheter. Jeg mener at viltvoksende orkidéer i Norge er absolutt severdigheter, det er en sann opplevelse og finne dem, disse små vakre. Har man med seg lupe i ryggsekken anbefaler jeg å kikke nærmere på orkidéene. Da kan dere se at flere av disse blomstene imiterer insekter og fugler, noen ser ut som små dansende damer, duer, engler, små menn og alver. De er helt fantastiske!!

Heldig er jeg som bor her jeg bor, i kommunen i Norge med flest orkidéarter. 26+ arter. Det er ikke funnet like mange arter i Stavanger-området, men de har altså som nevnt et par arter som ikke vokser andre steder enn der, slik som orkidéene Hvit Skogfrue og Rød Skogfrue bare finnes i og rundt Buskerud, men ikke i Rogaland, såvidt jeg vet. Men heldig er også Vibbedille som bor der hun bor med så flotte områder hvor det er et fantastisk fugleliv, flott natur, masse blomster og planter, nydelige orkidéer, deriblant noen svært sjeldne også.

Vibbedille skriver som sagt at hun ikke har helt fått med seg disse orkidéene, men nå tenker hun begynne utforske, og hun skal starte på Hestholmen, en holme der er det både sand, skog, myr – der er det sikkert orkidéer! Jeg føler jeg har inspirert Vibbedille til dette, hehe.. og det er gøy!! Jeg vet om en annen blogger som også har latt seg inspirere. Flotte Connie som drifter bloggen FruensVilje skrev til meg 1. juli at da hadde hun vært på Orrestranda i Jæren på orkidéjakt og funnet hva hun mener var Stortveblad og hun fant den fantastisk flotte og svært sjeldne Purpurmarihånd!! Hun syntes det var spennende og morsomt å gå på orkidéjakt. Ikke sant!! Det er så kult!!

Jeg blir jo også inspirert, for i innlegget til Vibbedille skriver hun om Lunde, altså ute på Kjørholmane, rett utenfor Tananger hvor hun bor hekker denne fuglen som nasjonalt også kalles både lundefugl og sjøpapegøye. Dette er en pelagisk dykkende sjøfugl som kommer inn til kysten for å hekke i kolonier.

Lunde er/har vært Norges vanligste sjøfuglart og en nøkkelart for økosystemene i havet utenfor kysten vår. Jeg har ikke sett denne fuglen siden jeg var barn, og har ikke noe minne om den annet enn bildet som sitter som limt på netthinnen min. Min far som var pirat, sjørøver og kaptein holdt en lundefugl i hendene sine over rekka på skipet. Både han og fuglen ser i samme retning utover havet, begge i sideprofil, et utrolig bra og heldig bilde, og alle år har jeg selv hatt lyst å komme nært lundefuglen i virkeligheten. Den er en praktfull og kul fugl utseendemessig og med en virkelig sjarmerende personlighet. Den har egenskaper jeg setter stor pris på og den er nesten like fascinerende som jeg synes pingviner er.

Dessverre er det sterk tilbakegang på lundefugler, på norsk rødliste for arter hadde den status som sårbar i årene 2010-2015 langs norskekysten, og verre ble det, i 2021 ble den ført opp som sterkt truet! Det samme over hele Europa, den er sterkt truet og fredet. Kun på Svalbard er den livskraftig, en av bloggens faste lesere er på Svalbard nå og sender meg bilder fra naturen der, kanskje snart kommer det bilder av lundefugler?!

Status for Svalbardbestanden er uendret, mens de fleste lundekoloniene i Norge og Europa er i drastisk tilbakegang, spesielt i Lofoten har tilbakegangen vært stor. Da overvåkingen startet i 1979 ble antallet hekkende lunder estimert til cirka 1,4 millioner par på disse øyene, Røst i Lofoten, men i januar 2021 viste det seg en nedgang til kun cirka 250 000 hekkende par igjen der. Og av fuglene som var igjen var ingen yngre enn 16 år, noe som demonstrerer at lunden ikke har fått fram unger i disse hekkekoloniene på svært lang tid.

Lunden blir cirka 26–29 cm lang og veier normalt 310–550 g, avhengig av underarten. Fuglene har et vingespenn på cirka 47–63 cm, og med opp mot 400 vingeslag i minuttet kan toppfarten komme opp i cirka 85 km/t. Føttene har svømmehud mellom tærne og brukes som ror når fuglen dykker, og fuglene kan dykke ned til omkring 70 m dybde. Lunden har en lubben og kompakt kroppsbygning og hodet er fuglens mest karakteristiske kroppsdel. Fuglene har et kraftig, svært høyt og meget flattrykt nebb, som i hekketiden har svært karakteristisk utfarging og er selvlysende når det illumineres med UV-lys. Det karakteristiske nebbet i hekkedrakt er naturlig nok også opphavet til betegnelsen sjøpapegøye.

Lunden lever normalt til den blir omkring 20–25 år gammel. Verdens eldste kjente lunde var ringmerket i Norge og ble 40 år og 10 måneder gammel. Lunder er monogame og har samme partner livet ut. Pardannelsen skjer til havs. Hannen forsvarer alltid hunnen mot andre individer, hvis man på havet kommer innenfor cirka to meter nært hunnen, så vil hannen angripe/forsvare. På land vil begge forsvare hverandre og det umiddelbare området rundt reiret sitt. Det er også observert at individer av samme kjønn har dannet par, også de er monogame.

Det er kjærligheten og lojaliteten som fascinerer meg mest, mennesker har mye å lære.

Vibbedille skriver at alt plante- og dyreliv på Jærstrendene er fredet. Man har ikke engang lov til å ta med seg en liten stein som souvenir. Det er strengt forbudt. Hun skriver også at Kjørholmane der lundefuglene hekker, også er fredet. Men jeg vil jo dit å se lundefuglene, for dette er jo nærmeste beliggenhet for meg, og Stavanger er blitt min norske favoritt ferieby, altså flotteste området i landet etter Lofoten, vil jeg påstå. Så jeg måtte jo bare lese meg opp om disse områdene..

Kjørholmane er altså det sørligste området i landet for lundefugler. Dette er rett sørvest for øyen Rott i Sola kommune. Kjørholmane er fra 1982 erklært naturreservat og sjøfuglreservat og ble opprettet ved kongelig resolusjon. Fra 2003 er det erklært fuglefredningsområde, og fra 2011 er hele fuglefredningsområdet også ramsarområde.

Dette er et viktig hekkeområde for sjøfugl og tilholdssted for sel, især havert, altså gråsel. På Kjørholmane finnes den største toppskarvkolonien i Norge sør for Runde. Her er også hekkende bestander av krykkje, teist, alke, lomvi og havhest. Også kolonier av gråmåke, sildemåke og svartbak, og selvsagt toppskarv og lunde.

Jeg er ikke særlig opptatt av disse artene innad måkeslekten, nødvendigvis ikke alle disse alkene heller. Måker er grådige, støyende og lite hyggelige, sorry ass, men nei.. men toppskarv er gøyale, og lundefugler er utrolige. De er kjærlighetsfulle, lojale og de bråker ikke, de er stille og fredelige fugler.

Jeg tenker at jeg må ut til de holmene, men Vibbedille har jo skrevet at der er fredet, man kan ikke gå i land der.. men jeg tenker, der MÅ jo være en løsning!!  Jeg bestemmer meg for å lese forskriftene: «I tiden fra og med 15. april til og med 1. august er det forbud mot ilandstigning og ferdsel på øyer og holmer (herunder Kjørholmane) og i en 50 meters sjøsone omkring. I resten av året skal ferdselen foregå slik at plante- og dyrelivet minst mulig skades og forstyrres».

Høres greit ut for min del, da er det bare å være klar når datoen er 2. august. Her kommer en utfordring til Vibbedille, vi må ha båt, du må finne noen som kan få oss ut til de holmene på satte dato eller nærmest erlik etter 1. august. Dette bør jo ikke være et problem for en vaskeekte siddis!! Og båtturen er jo bare 8 km fra hvor du bor, hehe.. da blir det både toppskarv, lundefugler og orkidéer tenker jeg.

Takk til alle som har latt seg inspirere av innleggene mine til både å dra på orkidejakter og andre severdigheter. Jeg synes det er kjempehyggelig å påvirke positivt, og tusen takk til alle som inspirerer meg, da spesielt du Vibbedille. Vi har vært høyt over havet sammen, nå er det snart tid for bøljan blå, jeg tenker neste år, for i år på denne datoen skal jeg HIT!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#orkidé #jæren #tananger #kjørholmane #lunde #lundefugl #sjøpapegøye #toppskarv #sola #stavanger #rogaland #bunnytrash #bunny