Blekmarihand (Dactylorhiza maculata) er en plante i orkidéfamilien dvs. i dette tilfellet marihandfamilien. Og ja, dette kan være forvirrende for mange, det er det ihvertfall for meg. Forvirrende fordi om man søker på artistnavnet ‘Dactylorhiza maculata’ så får man opp, i noen tilfeller Blekmarihand, og i andre tilfeller Flekkmarihand.
Saken er at navnet Blekmarihand er ganske nytt og foreløpig lite innarbeidet. Navnet er en konsekvens av at Artsdatabanken prinsipielt bruker separate navn på ulike taksonomiske nivåer. Taksonomi = vitenskapen om å organisere og klassifisere organismer i grupper basert på felles karakteristika og evolusjonære forhold. Og så er det slik at Blekmarihand tilhører en vanskelig slekt: Dactylorhiza (på norsk marihandslekta).
Blekmarihand er navnet på arten, og arten har to underarter. Gir det mening? Og ettersom navnene på de to underartene som er Flekkmarihand og Skogmarihand, er så godt innarbeidet, har valget falt på å gi et nytt navn til artsnivået: Blekmarihand.
Underartene er da: Flekkmarihand (nominatunderarten Dactylorhiza maculata ssp. maculata) og Skogmarihand (Dactylorhiza maculata ssp. fuchsii).
For meg har det vært, ikke bare interessant og lærerikt, men også forvirrende og vanskelig, og forsøke lære om orkidéer i Norge.
I «konkurransen» om å bli Norges vanligste orkide, er Blekmarihand (og begge underartene innenfor arten) helt klart vinnerne. De to underartene, Flekkmarihand og Skogmarihand, er vanlige over det meste av landet, med et lite unntak i Finnmark, hvor Skogmarihand er noe sjeldnere. Dette er altså orkidéarten som «alle» som har vært ute i den norske naturen har sett.
Blekmarihand kan være alt fra en lavtvoksende plante på cirka 10 cm til en høy plante på opptil 60 cm. Knollene er 2–4-flikete dype. Stengelen er slank og ikke hul. Bladene er noe grågrønne på oversiden og mye blekere på undersiden enn på oversiden. De er uflekkete eller flekkete på oversiden
Skogmarihand (subsp. fuchsii) er ofte uflekkete, men kan være flekkete. Flekkmarihand (subsp. maculata) derimot er alltid flekkete.
De nederste og mest velutviklede bladene hos Blekmarihand er alltid bredest mot midten, men formen varierer mye. Noen planter har brede blader, andre kan ha påfallende smale blader. De er vanligvis ganske sløve og vanligvis bøyde. Plantene har ofte ett eller et par slireformede blad nederst, 2–4 store blader litt høyere på stilken, og noen reduserte blader øverst, men de øverste bladene er ikke slireformede.
Blomsterstanden er en åpen eller oftere tett pigg som er sylindrisk eller smalner til en kjegleform mot toppen. Bærebladene er ganske store, ikke membrantynne, og de er bustete i kanten. Blomstene er relativt store, større enn hos de andre norske artene av marihandslekten. Blomsterfargen varierer mye, fra omtrent helt hvit til mørk rosa, men aldri purpurrød slik det vanligvis er med Engmarihand og Kongsmarihand. Flekkmarihand har vanligvis hvite eller blekrosa blomster med mørkere markeringer på leppen.
Skogmarihand varierer fra hvite til mørkerosa blomster, og her er det en viss samsvar mellom blomsterfarge og flekker på bladene. Hos planter med mørke flekker på bladene er blomstene ofte mørkere rosa. De to sidestilte, ytre kronbladene vender utover og er 6–10 mm lange. Leppen er bred og flat og varierer fra omtrent ikke fliket til dypt fliket, en diagnostisk forskjell mellom underartene. Det er også noe variasjon i hvor markerte tegningene på leppen er.
De to underartene har ulik økologi. Begge underartene er vanlige i størstedelen av Norge, men Skogmarihand er noe mindre vanlig lengst nord. Arten Blekmarihand er ellers utbredd i mesteparten av Europa, Nord-Asia og i Nordvest-Afrika. Den er trolig den arten av alle innenfor marihandslekta Dactylorhiza som er mest utbredd.
Nå blir det mer komplisert, for denne arten er veldig vanskelig å få et godt grep om. Om det er én, to eller flere arter eller underarter er ukjent. Man vet ikke sikkert. Skogmarihand er diploid, mens Flekkmarihand er tetraploid. Hybrider mellom disse skal være triploide, sannsynligvis sterile, og de skulle vært regnet som to forskjellige arter selv om de er vanskelig å skille fra hverandre i norsk vekstform. Formrikdommen er veldig stor, kanskje spesielt når det gjelder Skogmarihand. Så inntil videre blir Flekkmarihand og Skogmarihand regnet som underarter. Blekmarihand er arten.
Bleikmarihand (Flekkmarihand/Skogmarihand) skiller seg fra de andre norske Dactylorhiza-artene på flere måter, blant annet at de mest utviklede bladene er bredest framfor midten og at støttebladene i blomsterstanden er kvasstannet. Blekmarihand har også oftere blekere blomster enn noen av de andre norske artene i slekten.
Siden Blekmarihand er den vanligste arten i marihandslekten i Norge, er det også arten med flest rapporterte hybrider. Hybrider er kjent med Engmarihand, Kongsmarihand og Grønnkurle. Hybrider finnes over hele landet. I Norsk rødliste for arter (2021) er Blekmarihand vurdert som livskraftig (LC).
Blomstrer vanligvis i forsommer og sommer, fra mai/juni til juli.
Les mer om Orkidé her: «Orkidé».
Spesielle orkidéer:
Oversikt med samtlige: Norske orkidéer!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#blekmarihand #flekkmarihånd #skogmarihand #marihånd #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny