Plantene har to eggrunde, motstående blader som sitter noe nedenfor midten av stengelen. Stengelen er fra 20-60 centimeter høy og er besatt med korte hår. Blomsterstanden består som regel av mer enn ti grønngule blomster og den starter blomstringen på forsommeren. Blomstringen varer i flere uker fordi blomstene modnes gradvis oppover i blomsterstanden og hver blomst kan stå lenge før den visner.
Blomstene har tre blomsterblader samlet som en «hjelm» over arr og pollinier og to blomsterblader som står ut til siden. Disse fem blomsterbladene er grønnlige, ofte med brunlige kanter. Det siste blomsterbladet, leppen, er mye lenger enn de andre og peker nedover. Leppen står ofte skrått innover mot blomsterstengelen. Leppen er delt i to parallelle fliker med en lengde som er omtrent en tredel av hele leppens lengde. Midt på leppen er det en fure der nektar som er åpent tilgjengelig for besøkende insekter, skilles ut.
Stortveblad pollineres av insekter og har nektar som belønning. Insektene tiltrekkes av blomstenes duft, som ligner på duften fra blomstene til hundekjeks og andre skjermplanter. Insektet starter besøket nederst på underleppen og kryper oppover leppen mens det spiser nektar fra den langsgående nektarfuren på leppen. Dette sikrer at pollinatoren kommer i helt rett posisjon til å utløse det helt særegne opplegget for å feste polliniene på insektet. Idet insektet når enden av leppen og presser hodet mot et bestemt punkt på griffelsøylen, utløses mekanismen som først plasserer to limdråper på hodet og deretter ett eller begge polliniene.
I prosessen der polliniene utløses, vil den delen av griffelsøyla som er berøringssensitiv, svinge nedover. Dette gjør at polliniene, som nå er festet på hodet til besøkeren, ikke vil kunne komme i berøring med arret som ligger under. Det tar flere timer før denne delen av griffelsøylen svinger tilbake slik at arret er eksponert, og dermed vil neste besøker ikke bli beskutt med pollinier, men heller avsette noe av pollenet det forhåpentligvis har med seg på arret.
Yupp, kompliserte greier…
Mekansimen sikrer presis plassering av pollen på pollinator og reduserer sjansen for at pollen avsettes på blomstens eget arr i løpet av besøket. Dette øker sjansene for krysspollinering og reduserer muligheten for selvbefruktning via pollinator. Imidlertid har det vist seg at mekanismen som utløser lim og pollinier er så sensitiv at den kan utløses av insekter som er altfor små til å frakte pollinier. Derfor er det ikke uvanlig å se små insekter som ender opp fastlimt til blomsten.
Stortveblad er en ganske stor og grov plante, mye større enn sin nære slektning Småtveblad. Den er allikevel ganske anonym på grunn av fargene den har. Den er nemlig grønn og gulgrønn, og derfor ikke alltid så lett å legge merke til på tross av størrelsen. Stortveblad kan opptre i store mengder der den vokser, men likevel bli oversett. En livskraftig plante!
Ser dere forresten små menn (alver)?
Her er noen andre norske orkidéer:
Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:
Les mer om Orkidé her: «Orkidé».
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#stortveblad #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny
