Da handelsstanden begynte å snikinnføre Halloween hit til Norge var jeg sterkt imot det. Jeg syntes ikke noe om ordningen med at barn gikk på dørene til folk og tigde gotterier. Den gang greide ikke folk å forholde seg til selve dagen – eller kvelden. Om Halloween var på en onsdag, så kunne disse tiggerbarna dukke opp både den dagen, dagen derpå, fredag, lørdag og søndag. De var som ei mare rundtom i landet. Ikke bare skulle barna ha ‘knask’, men så var det jo alle disse som kledde seg ut og utførte ‘knep’.

I noen år etter hverandre utløste Halloween en voldsbølge her til lands hvor folk kledde seg ut som klovner med balltrær og ishockeykøller, gjorde hærværk, knuste biler og gikk løs på folk. Dere husker dette? «Killer Clowns i Norge» (<— link). Det var politiutrykninger overalt, et eneste kaos hvor folk ble ikke bare ble vanvittig skremte, men noen ble utsatt for alvorlige hendelser.

Det eneste jeg har likt med Halloween er den festlige delen, hvor man kler seg ut og har hjemmefester sammen. Det er gøy synes jeg, å bare ha barnslig moro sammen. Så det har vært en tradisjon snuppen min og jeg har kastet oss på.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Min nære og kjære venninne Kari-Anne som jeg har tenkt veldig mye på siste dagene. Som blir nevnt innimellom i innleggene mine, sist i går. Hun og hennes mann likte veldig godt å kle seg ut og ha slike Halloween-fester. Sammen med dem gjorde vi tradisjon ut av dette, og hvert år samlet vi oss som hekser, troll, øksemordere, gjenferd og hva det måtte være. Inntil hun døde av kreft i slutten av 2019.

Etter det har vi forsøkt å holde på tradisjonen, invitere til halloween-fest her hos oss, og vi hadde fest her hos oss i fjor, men vi har liksom aldri funnet noen like interesserte som Kari-Anne til å være med på dette. Den som kom det ene året, passer det ikke for neste år, og bla bla bla. Man inviterer såkalte venner og bekjente og blabla.. men få blir liksom nære venner som man bygger tradisjoner med. De fleste blir mennesker som «popper innom» livet vårt, for så ta sin egen vei. Jeg føler noen ganger at det er en forbannelse over meg, nære venner man får bosetter seg langt unna, flytter til steder man sjelden og aldri er, og de beste vennene man får, dør.

Når man er passert de yngste barneårene, begynner på skole og etterhvert kommer i ungdomskolen, det er der de beste vennskapene knytter seg. Vi ble et gjeng på noen stykker. Vi var sammen hele tiden og fant på masse sprell. Dessverre ble vi en del av et mørkt miljø, og Fay som var min første venn her i livet, som jeg kjente fra hun ble født, og det var bare et hus mellom oss i oppveksten, hun pakket og dro til det stedet i Norge som er lengst unna der vi vokste opp, og hun kuttet alle bånd. BH flyttet til Trondheim, havnet i et eget miljø der og kontakten ble sjeldnere og sjeldnere. Så de andre skjebnene, Chris hengte seg i en park i Oslo..

Plutselig døde folk rundt meg som fluer, skjøt seg selv, druknet seg i badekaret, tok overdoser, en ble druknet i en elv og gjemt i et rør. Et år var det syv stykker som forlot på sådan vis, og enda var vi bare ungdommer, unge voksne. Det mest bestialske var vel Kent, som var en av mine beste venner. Som hver helg i tenårene var en av de som kom hjem til meg, hvor vi samlet oss i kjellerstuen hos mamma. Han ble overfalt av fire menn som slo han nesten ihjel med en jernstang. Han levde enda da de kjørte han til skogs, rullet inn i et stort gulvteppe, og dumpet han i en grøft. Der lå han sine siste timer og hadde en grusom smertefull død.

Ikke så veldig lenge etter det jeg flyttet for godt fra Harstad. Jeg hadde gjort flere forsøk, men ikke funnet mitt sted enda. Men jeg endte opp her i Drammen for hva som nærmer seg 20 år siden nå. Her blir jeg, dette er hjembyen min. Her var Kari-Anne en av de første jeg ble kjent med som jeg hadde et vedvarende vennskap med. Hun og Tulla ble mine beste venner (utenom snuppen min da), og de forblir mine nærmeste til døden skiller oss ad. Kari-Anne døde november 2019 av kreft. Når vi kommer på denne tiden av året tenker jeg ekstra mye på henne.

I kveld er det Halloween. Vi bruker ha Halloweenfest første lørdag etter, stort sett. I år blir det ikke hos oss. Det blir ingen Heksegryte i år. Vi er invitert til en venninne, hun er mer  opptatt av bobler og champagne og at folk skal kle seg pent. Jeg skal kle meg i svart, ha svart sminke rundt øynene, og ha en svart rose på jakken.

Les om «Svart Rose»

«Forberedelser Halloween 2023»

«Halloween 2023»

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#halloween #bunnytrash #bunny