Som barn var det fryktelig å komme til tannlegen, den offentlige tannhelsetjenesten, «folketannrøkta» som vi kalte den. Jeg hadde hull og måtte borre. Det var vondt og fælt, helt forferdelig. Ofte opplevde jeg tannlegene som utålmodige og irriterte, så det opplevdes nesten traumatisk hver gang. Som tenåring var det også slik. Jeg husker en tannlege som satte bedøvelse på meg på feile steder, og han ble sint på meg for feil han gjorde.

Etter at jeg ble myndig og ikke fikk dekket tannlege lengre sluttet jeg å dra til den årlige kontroll. Jeg viste meg ikke hos tannlege før jeg måtte. Det ble tannpine i midten av tjueårene, og da var det på igjen med smertefull borring og en tannlege jeg opplevde som sadist.

Da jeg var 29 år flyttet jeg fra nordnorge, og etter cirka et år kom tannpinen igjen. Den gang var det inntaksstopp hos de fleste tannleger her, så etter flere ringerunder kom jeg inn hos en privat tannlege som holdt til i en bakgård her i Drammen. Da jeg kom inn til han ble jeg stor i øynene. Han hadde en tannlegestol som sto midt på gulvet i en hybel. Alt var rot og kaos og det virket veldig skittent. Jeg hadde en ødelagt jeksel som han trakk. Han brukte ikke engang hansker da han holdt på. Jeg tenkte at nå blir det sikkert betent og infeksjon etter å ha vært på det lugubre stedet. Det gikk heldigvis bra.

Neste opplevelse med tannlege var på klinikken «Hvite Smil» her i Drammen. Der tok jeg avstøpning og fikk laget pusteskinne. Det gikk også greit.

Noen år til gikk så begynte tennene mine å forfalle i uvanlig raskt tempo. Jeg dro da til «Colusseum» tannklinikk, også her i Drammen. Da var det plutselig snakk om enorme summer for å få reparert skadene, og en mangeårig kamp for å få hjelp til å betale startet.

Tannlegen var ikke særlig behjelpelig, og jeg fikk avslag på avslag fra Helfo og NAV. NAV motarbeidet meg for alt de kunne. De var helt grusomme. Det var nesten at de fikk meg til å ønske meg død, så lite mente de jeg var verdt. Men jeg ga meg aldri.

Jeg brukte et fem-sifret beløp på kreditt og det endte med tannlegestopp fordi jeg ikke kunne betale for meg. Det ble for dyrt. Jeg levde av AAP, under fattigdomsgrensen.

Jeg ble betent, hoven, deprimert og veldig syk. Jeg gikk på sterke smertestillende og andre medisiner over lang tid. År. Det væsket seg i munnen og det smakte batterisyre. Det endte med at jeg «klikket» mentalt.

Jeg fikk etterhvert betalt ned kredittgjelden og samlet meg noenlunde. Samtidig som jeg kranglet videre med NAV og Helfo fant jeg ut at der var en klinikk i Ungarn som er 70% billigere enn norske tannleger i Norge. Jeg tok atter med meg kredittkort og reiste flere turer til Budapest. Der ble jeg diagnostisert, og det viste seg at jeg har en tannkjøttsykdom som var grunnen til at jeg brått og plutselig fikk så mye problemer og smerter, og at tennene mine forfalt som ild brer seg i tørt gress.

Behandlingene for sykdommen kostet meg da 12 000 kroner, i tillegg til hva jeg betalte for tannbehandlingen de fire gangene jeg var i Budapest. Første gang var jeg der en uke, de tre neste gangene var over tre dager. Det kom også frem at jeg var blitt feilbehandlet på forrige klinikk, og at der var blitt brukt sement i fyllingene mine, som jeg måtte fjerne og påbekoste på nytt.

I mellomtiden hadde fastlegen min tatt kontakt med Drammen kommune psykiske helsetjenester. Jeg fikk da innvilget terapi. Terapeuten min kontaktet alle instanser og var med meg i møter med NAV, og plutselig fikk jeg innvilget 68 000 kroner derfra til tannhjelp. Det som en gang var en fjerdedel var blitt utrolig mye mer fordi jeg ikke hadde fått den hjelpen jeg hadde krav på. Ironisk nok så fikk jeg samtidig innvilget gratis tannpleie, så NAV beholdt pengene.

Så begynte jeg hos den offentlige tannhelsetjenesten i Drammen. Og plutselig kom opplevelsene fra barndommen og ungdomstiden tilbake. Et smertehelvete og en tannlege som ikke gjorde ære på sin jobb. Jeg ble feilbehandlet, dårlig behandlet og flere tenner ble ødelagt av tannlegen. Jeg havnet så på sykehuset, lagt i narkose og noen av tennene mine ble da filt ned.

I terapi fortalte jeg dette og terapeuten min klaget inn tannlegen min og klinikken i Drammen til fylkestannlegen og diverse instanser. Jeg ble da raskt overført til en spesialist hos den offentlige tannhelsetjenesten i Krogstadelva.

Det er nå vel et halvt år siden jeg begynte reise til Krogstadelva Tannklinikk. Tannlegen min der begynte da med grundig arbeide på tennene mine. Han er omtenksom og dyktig. Han er tålmodig og forklarer alt underveis. Det er langt fra så smertefullt som den gang jeg var barn, eller som den offentlige tannhelsetjenesten i Drammen. Sist jeg var i Drammen skar de hull i leppen min med en boremaskin. Helt vanvittig!!

I dag var jeg igjen hos tannlegen min i Krogstadelva, og i dag begynte han å reparere de tennene som ble ødelagt i Drammen. Det som skulle fikses for over to år siden ble altså påbegynt i dag. Jeg var én og en halv time i stolen, og jeg skal fortsette om tre+ uker. Nå blir både tannlege og reise til og fra dekket. Skulle jeg betalt alt selv som er blitt gjort så har jeg til nå måttet betale over 200 000. De titusener jeg måte betale til Colosseum Drammen og Budapest har ødelagt mye for meg, men jeg har valgt å legge det bak meg siden jeg nå begynner å se lys i enden av tunellen.

Jeg er så utrolig fornøyd med min nåværende tannlege. En fantastisk mann, virkelig dyktig, og et ordentlig medmenneske. Jeg er så takknemmelig for terapeuten min som er et av få mennesker innen «systemet» som bryr seg, og faktisk hjelper folk istedet for å motarbeide. Fuck NAV!

Det er nå omtrent åtte år siden tannsmertehelvete begynte, og nå er jeg endelig på vei ut av det. Og jeg er så utrolig oppriktig fra hjerterota takknemmelig for tannlegen jeg har nå, og hele Krogstadelva Tannklinikk!!

Ja til livet!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#tann #tenner #tannsmerte #tannlege #tannsmerter #hvitesmil #colosseum #drammentannklinikk #tannklinikk #krogstadelvatannklinikk #helfo #nav #psykiskehelsetjenester #drammenkommune #budapest #ungarn #terapi #terapaut #tannsmertehelvete #drammen #jatillivet