Små stikk og hint til side om hvor krenket noen skulle bli av et par innlegg jeg postet for noen dager siden kom det også tydelig fram at Bunny er ingen koseblogg. Dét er helt greit, for denne bloggen var aldri ment å være noen koseblogg. Allerede da jeg begynte å blogge for mer enn 12 år siden var det ikke noe mål å drifte noen koseblogg. De som vil drive koseblogg får gjøre det, det er uansett ikke opp til meg. Men jeg reagerer på at begrepet er satt til å være bestemt.
Altså i dét en tar opp seriøse tema, samfunnskritikk, politikk og et cetera, så er det ingen koseblogg. Samtidig ser man at sykdom og diagnoser, medisiner, dosetter, munnbind, veneflon og hva det måtte være er innafor. Rart det der, for jeg koser meg ikke når jeg ser blogginnlegg der det deles selfies med veneflon og munnbind. Kvalmt. Veldig få ting gjør meg mer kvalm faktisk. Ei heller synes jeg det er kos å lese om hvor syke andre er, det finnes ikke koselig i det hele tatt. Tigging etter penger synes jeg heller ikke er noe som appellerer. Derimot synes jeg disse siste tingene er viktige å ta opp. Spesielt viktig dette med psykiske lidelser, fattigdom og dette med hvordan systemet fungerer, eller ikke fungerer, når en er blitt rammet av alvorlig sykdom.
Dette er jo også samfunnsaktuelt og politikk, på lik linje med innvandringspolitikk, økonomi og whatever. Eneste er at dagens uvettige innvandringspolitikk påvirker og går utover god helsepolitikk, økonomi og så videre. Men det til side, poenget mitt er at det er underlig at noen har satt rammer rundt, definerer og setter i bås noe som en blogg.
At Bunny ikke er noen koseblogg får bare være, kritikerne må bare la seg bli harmdirrende provosert. Jeg vil fremdeles påstå at å utelukkende holde seg inne i en koseboble ikke gagner noen. Å drifte en blogg som et fristed er greit nok, men et fristed kan være så mye mer enn et sted for tant og fjas, skogsturer og dans, (veneflon og munnbind), strikketøy, hverdagsliv og matoppskrifter. Et fristed kan også være et sted man bruker som tenketank, eller deler betraktninger, også om alvorlige ting.
Så hva er greia? Kritikken er uberettiget, men mottatt. At noen vil føre dagbøker på blogg, holde syklubb hvor klikken kan møtes og være enige, og utelukkende enige om alt, snakke hverandre etter munnen, så tror jeg nok mange likevel kan kose seg med bloggen Bunny, være uenig, diskutere politikk, lese religionskritikk, fordømme farlige ideologier, delta på julekalender og utfordringer, få glimt fra livet til et homofilt par (og to herlige mopsejenter), lese om blomster og bier, og mye annen blanda drops. Her er action og drama, og drama liker de fleste som vil ha ‘kos’, da er det fram med popcornet når harselering og denslags pågår, så hold gebisset på plass folkens, glufsa, slufsa og vibratoren i trusa, og ikke få kaffen i vrangstrupen, hos Bunny vil det komme mye mer!
Ha en tilfredsstillende kveld 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ingen tvil om at det lønner seg for migranter både å klage og trenere asylsaker. I fjor ble hele 30 prosent av asylsakene omgjort, mens tallet for omgjorte utvisningssaker er nesten likeså med 25 prosent. Vi snakker migranter som har fått avslag om asyl, der bortimot 1 av 3 får bli i Norge likevel.
Utlendingsdirektoratet (UDI) fatter vedtak, og når en asylsøker klager på det vedtaket behandler Utlendingsnemda (UNE) saken. Så med det får asylsøkere med begrunnet avslag likevel bli, utviste får bli, for det viser seg at alle som klager får bli. Med dét er signalet gitt, få saken til Utlendingsnemda, da får man bli uansett. Hittil er det 25 prosent av av alle asylsøkere som har fått avslag og klaget, det tallet vil øke, og enhver asylsøker får bli likevel, med fulle rettigheter. Og da vil antall asylsøkere øke.
Det pågår en stille migrantkrise her i Norge. Mens media drar oppmerksomheten til krigen i Ukraina, strømkrise og inflasjon så brukes enorme summer på migranter. Dette i et land hvor nå alt må skrenkes inn og spares på. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har meldt at sykehusene må stramme inn økonomien i 2023. Det vil ikke akkurat gi positive konsekvenser.
Eldreomsorgen er så dårlig at den er nærmest ikke eksisterende, hjemmetjenesten fungerer ikke, eldre opplever å gå i dagesvis uten mat eller hjelp. Det skrenkes også inn på psykiske helsetjenester.
Listen bare fortsetter og fortsetter. Tallene blir mer og mer skremmende, og ingen politikere synes å skjønne at vi snakker om mennesker. Likevel bøtter de på med penger på migranter, statsstøtten til moskeer i Norge er på svimlende 230 millioner, og det er bare moskeene. Det underlige oppi dette er at en stor del av befolkningen også støtter dette. Altså et land og en befolkning i krise som besørger en enda større krise.
Vi må hjelpe. Hvem hjelper vi?
Selvfølgelig, når media ikke omtaler denne stille migrantkrisen, om hvordan de øker befolkningsantallet og de enorme summene som brukes på dette, på bekostning av hele samfunnet, så er dette et ikke-eksisterende problem. For saken er at troverdige kilder må opplyse om dette, og her i Norge er det slik at kun media med statsstøtte er troverdige infokanaler. Men tross at problemene er ikke-eksisterende fordi media er tause, så endrer ikke det realiteten, for dette er realiteten.
Vær klar over at det foregår en enorm innvandring som knapt nevnes i noe media, og vær klar over at det er på ingen måte slik at det bare kommer ukrainske flyktninger med reelt beskyttelsesbehov til landet. I tillegg kommer rekordmange såkalte «ordinære» asylsøkere, og asylsøkere med endelig avslag som nekter å reise fra Norge. Og det å nekte å forlate landet lønner seg i de fleste, bortimot alle tilfeller. Som nevnt fikk hele 30 prosent omgjort vedtaket om begrunnet avslag på asylsøknad, de blir i Norge. Ha da i mente at så å si alle asylsøkere fra land som Syria, Afghanistan og Eritrea er de som får innvilget opphold.
Det fylles opp med mennesker som aldri vil bli en del av fellesskapet, ei heller vil de bidra økonomisk. Så her vil utgiftsposten øke, det norske helsevesen vil bli ytterlige dårligere og fattigdommen vil bre seg utover Norge, snart i rekordfart. Og nå bruker de Ukraina om avledning for alt, skylder på Putin, og folk svelger det faktisk, folk tror på Jonas Gahr-Støre på tross av uføret vi kommer til å ende opp i, på tross av at det Norge vi kjenner vil opphøre fullstendig fremover nå.
Nå er det nøyaktig et år siden det landet femten terrorister fra Taliban i Norge. Privatfly og luksusopphold som kostet norske skattebetalere 7 millioner kroner. Dette bare for å anerkjenne Taliban og deres systematiske statlige overgrep mot den kvinnelige delen av befolkningen, anerkjenne islam og støtte deres sharialover.
Den dagen skulle regjeringen vært tvunget ut av sin posisjon, samtlige skulle gått av med skam. Nå sitter vi altså her et år etter!
Det er ingen hjemme i regjeringen Støre, det har det aldri vært, de er forblindet av av makt og penger og fungerer som marionetter og nyttige idioter styrt fra høyeste hold. Det er ingen hjemme i EU heller. Europa er blitt sosialkontoret for hele verden. Det kommer ikke til å å stoppe før den økonomiske kassa går tom, og den nye verdensordenen har fått kontroll.
Høres ut som en konspirasjonsteori, javel, men da har man jaggu ikke fulgt med i samfunnet på en stund, for den som har fulgt med har sett at nå går det adundas med den norske folkehelsa, økonomien og i det hele tatt. Snuppen min og jeg gikk tilfeldig på en matkø i Oslo, folk hadde stått i timesvis for å få litt over en halv bærepose med matvarer. Den matkøen var skremmende, den var enorm, og hvor lenge varer en halv bærepose?
Situasjonen er fullstendig meningsløs. Folket bedras med medienes velsignelse. Samtidig ser man naiviteten hos befolkningen som ikke innser at dette er villet politikk, «det ordner seg, vi må bare stå’an av», man lar dette skure og gå, når det faktisk er helt andre ting man burde gjøre.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hjerteblomst (tidligere Dicentra spectabilis, nå Lamprocapnos spectabilis.) er en planteslekt i valmuefamilien med cirka 20 arter på den nordlige halvkule. Tenkte denne kunne være dagens blomst selv om den ikke er i sesong før i cirka april, men rett og slett fordi mange sikkert kan føle litt glede av å se noen hjerter i dag mens vi venter på våren.
Hjerteblomst er vakker, den er unik, den takler både sol og halvskygge og den er ordentlig herdig, det vil si at den kan vokse i alle norske hager!
Dette er urter med stilkete, sterkt oppdelte blad og klaseformede blomsterstander. Blomsten har to begerblad som faller fort av, og fire kronblad. Tre arter dyrkes som stauder. Den viktigste er løytnantshjerte. Så er det fenrikshjerte og småhjerte som blir 30–40 centimeter høye. Den sistnevnte blomstrer fra mai til september. Bladverket på disse står vakkert hele sommeren og de blomstrer i to måneder.
Løytnantshjerte er en vakker og kjær staude, og en vekst som hører naturlig hjemme i Nordøst-Asia. Disse har lett hengende stilker fulle av rosa og hvite hjerter på rekke og rad. Den finnes også i helt hvite blomster. De blir rundt 60-80 cm høye og blomstrer i april-juni. Løytnantshjerte trives i sol eller halvskygge, og liker ikke å tørke ut.
Småhjerte er en lavere variant av hjerteblomst og kommer opprinnelig fra Nord-Amerika. Denne har en tuet vekstform og blir rundt 30-40 cm høy. Bladene er blågrønne, og stauden har rosa blomster i mai-september. Småhjerte trives i sol og halvskygge.
Den røde varianten av løytnantshjerte kalles ofte «Blødende hjerte» eller «Valentine». Jeg synes hjerteblomster er vakre, hva synes du?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her om dagen leste jeg i et kommentarfelt om noen som var litt vonbroten fordi tidligere kollegaer behandlet en som spedalsk mente vedkommende. Spedalsk ja, vedkommedes egne ord. Vi snakker da om lepromatøs lepra, også kalt knutet spedalskhet, hvor den smittede har store bakteriemengder i huden og utbredt sykdom. Denne formen er kjennetegnet ved knuter i ansikt, på hendene og i indre organer.
Altså, jeg skjønner jo dette med å holde avstand ved allmennfarlig smittsom sykdom. Dette har vi jo fått banket inn under covidpandemien, og det var liksom min hovedregel iht å bekjempe viruset. Jeg fløy ikke rundt for meg selv i skogen med munnbind, nektet meg selv og puste, ei lot jeg meg heller bli en del av noe forskningseksperiment. Men hygiene og avstand, det synes jeg er meget fornuftig under slike omstendigheter.
Anyways, først kjente jeg tristheten i meg når noen forteller at de opplever å bli behandlet som spedalsk. Da ser jeg for meg at man snakker om at folk ikke vil være i nærheten av én. Det var tydelig at det var nettop dét det handlet om. Altså tidligere kolleger, hvor trist er ikke det. Det forteller jo at en var i en arbeidssituasjon hvor kolleger egentlig ikke ville være i nærheten av en, men var tvunget pga jobben.
Jeg ble sittende å tenke. Jeg har jo ikke så mange tidligere kolleger i livet mitt nå. Men hva skjedde egentlig sist jeg møtte noen? Jeg prøvde å huske, sist var vel Lene, jeg var på vei ut av et kjøpesenter, hun kom inn, «hei hei» sa hun og smilte bredt. Jeg skjønte at de to villbassene som hadde kommet løpende inn døren foran henne var hennes avkom. To gutter på 6-8 år. Hun hadde hendene fulle, hehe..
Jeg tenkte videre, jo da kom jeg til Nina som jeg møtte på da jeg var ute og gikk tur. «Hei, hei Vesla» sa jeg, og hun sperret opp ansiktet og hoppet opp og hang rundt halsen min. Hun var da vel og merke min yndlingskollega, vakreste hjertet i byen her.
Så tenkte jeg litt til, jo jeg hadde møtt Merethe. Hun hadde skiftet jobb og blitt vertinne og medeier i restaurantbransjen. Snuppen min og jeg kom inn der for å teste ut maten, og jeg visste ikke at Merethe jobbet der. Snuppen min og jeg pratet med hennes kollega da vi kom inn, Merethe oppdaget meg, kom bort og ga meg en varm klem og overtok hele showet.
Så da ga jeg med tenkingen. Folk som kjenner meg behandler meg ikke som spedalsk, ihvertfall ikke tidligere kolleger. Det jeg heller kom til å tenke på var nettopp valget av ordet spedalsk. Var det for å dekke over? Kanskje disse tidligere kollegaene ikke unngikk vedkommende fordi de anså personen som smittsom og syk. Altså, når jeg får visshet i at venner i livet mitt har blitt syke, så unngår jeg dem ikke. Tvert imot så besøker jeg dem, eller ringer, tilbyr meg å hjelpe, gå tur med eller passe hunden deres, sånt noe, alt ettersom..
Så tenkte jeg på det at vedkommende som opplevde å bli behandlet som spedalsk hadde jeg aldri møtt. Men på internett har jeg jo sett og opplevd selv hvordan denne personen kan være mot andre. Første gangen jeg la merke til navnet til vedkommende var fordi jeg var blitt omtalt av denne personen som en vederstyggelighet. Jeg husker hvor forferdelig det føltes, og jeg konfronterte vedkommende. Siden den gang har virkelig sårende og krenkende omtaler om meg kommet mang en gang fra den kanten, slik at det har gått på helsen løs. Den psykiske helsen. Jeg har til og med prøvd å be andre om hjelp , som er noe av det vanskeligste et menneske kan gjøre, be om hjelp, for å få slutt på dette, men ingen tør. De vil ikke involveres i andres drama. Hmm.. men en ser jo, det er ikke noe nytt at folk unngår vedkommende, det oppklarer en del for meg.
Kort oppsummert så skjønner jeg hvor opplevelsen av å bli behandlet som spedalsk kan komme fra. Men føler det blir litt feil å omtale det som om det er tidligere kollegaer som har gjort, eller gjør feil. Jeg har kjent noen mennesker i mitt liv som jeg helst unngår, ikke fordi jeg ser på dem som spedalske, da ville jeg heller prøvd å vært tilstede for dem, men jeg rett og slett unngår dem fordi de var/er rasshøl..
Hva tenker dere som leser om dette?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da jeg var innom Torjus Dølos blogg i går, hvis blogg er en av få jeg gidder å lese i dag, i disse tider hvor folk flest ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om noe mer enn hva som skjer innenfor rekkevidden til deres egen pinocchio-nese, så hadde han akkurat postet et innlegg som jeg her gjengir i sin fulle helhet. Med tillatelse selvsagt. Dølo er grei sånn, «kjør på» er et greit svar fra den kanten, ikke noe fram og tilbake der.
Innlegget til Dølo handler, som det ofte gjør, om muslimers bidrag til verdenssamfunnet, les:
«Hakke blitt… nevneverdig overrasket, eller sjokkert siden 11. september 2001, da nitten gærne muslimer tok kontroll over fire sivile fly i amerikansk luftrom .. styrtet inn i World Trade Center, dundret inn i vestsiden av Pentagon og krasjet i en åker i Pennsylvania. Oppsummert: 2977 drepte.
Jeg hevet ikke øyebrynene en millimeter da jeg leste om Tyrkias reaksjon på Rasmus Paludans brenning av Koranen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm sist lørdag. Muslimer er på sett og vis moduskandidater hva islam og profeten Muhammed angår; hver gang noen bruker retten til frimodige ytringer om islam, blir det et helvetes lurveleven.
Dagen etter Paludans bokbrann gikk tusenvis av tyrkiske muslimer ut på gater og streder, krenkede og fly forbanna, brente svenske flagg, tråkket på bilder av Paludan, ropte og skrek og forsøkte å storme det svenske konsulatet i Istanbul.
Artighet hertil: Reddharene i Det svenske konsulatet hengte opp en lapp i vinduet – på innsiden – med teksten Vi deler ikke den bokbrennende idiotens syn.
Jaja, ikke annet å vente; svensker har jo tradisjon for ettergivenhet og feighet (jf. 2. verdenskrig).
Nåvel… muslimer i Tyrkia, og overalt ellers i verden, skjønner ikke en dritt av vestlig ytringsfrihet (eller vil ikke) og tror at Paludan og hans lille, politiske parti i Danmark, Stram Kurs, er finansiert av den svenske staten; ifølge Dagsavisen bar noen demonstranter i Istanbul et banner hvorpå: Vi fordømmer Sveriges statssponsede islamofobi.
Denne avgrunnsdype uvitenheten kan skyldes at muslimene aldri har hatt noen opplysningstid og ikke planlegger en slik, men det er jo no’ dritt at denne lille bokbrannen får store sikkerhetspolitiske konsekvenser; verdens aller dårligste bok forpurrer Sveriges søknad om medlemskap i NATO.
President Erdogan er uggen til sinns og Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar har avlyst NATO-samtaler med sin svenske kollega planlagt 27. januar i Ankara.
Oppsummert: En voldelig pedofil som dævva for 1391 år siden er bestemmende for hvem som skal være med i NATO, eller ikke. Du slette tid…».
Jeg kan leggetil at Sverige er blitt som Sverige er blitt på grunn av nettopp den samme politikken som føres og kjøres her til lands. Folk i Norge tror at det som skjer på andre siden av grensen ikke vil skje her. Folk tror at islam er forskjellig fra land til land, og de skjønner ikke at når de (muslimer) bygger moskeer og brenner en nasjons flagg, så betyr det at de faktisk er i ferd med å erobre landet. Derfra er det kort vei til midtøstentilstander og sharialover, med hva det innebærer.
Torjus Dølo bor, som meg, her i Medína (les: Drammen) han har skjønt det, det er som han sier, han blir sjelden nevneverdig overrasket og hever knapt øyebryn. Men han har sin egen måte å dele sine betraktninger, som dere kan lese mer av HER, kanskje hans måte kan bidra til at flere ser galskapen og tar til ordet og sier stans galskapen nå. Men igjen, jeg tror ikke han blir nevneverdig overrasket når islams følgere står samlet i masser i byene rundtom i Norge og brenner vårt flagg, det gjør ikke noe det, de må gjerne islamisere vårt land, det viktigste for enhver er å ikke krenke Muhammeds islam..
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Etter å ha fått kastet masse verbal gift etter meg de siste dagene på blogg.no, eller ikke bare de siste dagene, men jevnt helt fra sommeren for noen år siden, helt fra tidlig i juni 2020, begynte jeg i går å tenke på en plante vi kaller kristplante.
Kristplante (ricinus communis) er en plante også kalt oljeplante. Det er en tropisk plante som brukes til utvinnelse av lakserolje. I tropene kan den vokse til store trær opp til 12 meter høye. Her til lands, hvis du får dem til, kanskje 6-7 meter høye busker, men i Norge dyrkes den oftest som ettårig solitærplante, som stort sett får bli cirka to meter høye på én sesong. Den kan jo selvsagt også dyrkes som flerårig hvis den står frostfritt om vinteren.
Bladene blir opp til cirka 60 cm i diameter. Blomsterstandene består av uunseelige han- og hunblomster som avløses av store piggete frukter med 3 frø i hver.
Det har vært noen episoder her til lands, blant annet Fredrikstad, Skien og Bodø, hvor noen har plantet disse ut på steder hvor folk ferdes og denslags, og når det har blitt oppdaget så har kommunen kommet og fjernet den. Årsaken er at dette er en av verdens giftigste planter. Det det giftige proteinet ricin utvinnes av selve planten, men ricin er ikke fettløselig, og finnes ikke i farlige mengder i oljen.
Ricin er en sterk gift, dødelig dose for en voksen person er rundt 2 mg ved injeksjon, og 80 mg ved inntak gjennom munnen. Så det er med andre ord svært lite som skal til for å ta livet av en mengde mennesker. Det er interessant, men bekymre dere ikke for planten, mennesker er mer å bekymre seg for, intet levende er så giftige som mennesker.
Jeg synes planten er både interessant og faktisk utrolig flott. En artig bustete plante, og det er heller ikke vanskelig å få tak i frø. Frøene sår man i jord, cirka 2,5-3,5 cm dypt. Frøplanter bør begynne å komme opp om 1-3 uker. De unge plantene vokser ganske raskt og kan trenge ompotting i større beholdere før de transplanteres utendørs.
Plantene plasseres så utendørs i full sol og dyp, rik jord omtrent 120 cm fra hverandre. Altså skal man ha en av disse innendørs eller på balkongen, så må man ha ei skikkelig svær potte, og man kan bare da ha én plante i den. Men det går an, og dette er en hardfør sak, bare hold den unna frost.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Bilde 1 og 3 er fra Italia. Bilde 2 er fra Tyrkia og bilde 4 er fra Norge.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg skvatt litt da en medblogger i går postet DETTE innlegget, da jeg leste det syntes jeg det var kjempehyggelig. Det er noe med den dama, et godt og rettferdig menneskesyn, har ikke berøringsangst, morsom, hun har flere ganger, helt uventet grepet hjertet mitt, der skal jeg holde henne, hun er ekte!
Hennes ord fikk meg til å tenke på dette med venner, bekjente, sosiale sammenkomster og sådan. Hvordan en er mot hverandre og hva vennskap er, og jeg følte for å fortelle en liten historie fra en sammenkomst.
Snuppen min og jeg (og flere selvsagt) var invitert til sådan sammenkomst, et vorspiel. Der var fremmede og bekjente, en lett blanding. Deriblant ei venninne av meg som jeg har kjent i mange år. Jeg har bodd her i Drammen i straks 16 år. Jeg kjente henne før jeg flyttet hit. Vi har vel vært venner deromkring 18 år.
Vi hadde det veldig hyggelig alle sammen. Spiste, skravlet, hørte på musikk, tok noen drinker. Som det pleier på et vorspiel. Litt utpå kvelden ringte en kompis, han lurte på hva vi drev på med, han var rastløs, ville henge. Vertinnen for sammenkomsten inviterte han til å joine oss, og etter en liten stund kom han.
Kompisen min er fra Pakistan. Han flyttet hit for 10+ år siden. Veldig hyggelig type, morsom og sosial. Alltid blid, inkluderende og generøs. Litt punkete stil på fest da, som meg. Hullete jeans, kjeder og ringer. Jeg ser mye av meg selv i han og vice versa. Så skjedde det noe rart, noe lite hyggelig.
Pakkis! Altså venninna mi kalte han pakkis. Ikke bare én gang, men flere. Jeg sier til henne at det er ikke greit, slutt! Kompisen min prøvde å smile og le det bort. Grei kar som han er ville ikke han lage noen scene, men jeg som har kjent han i over 10 år og hengt masse med han vet jo at inni seg hadde han det jo ikke bra med dette. Men det er uansett det, om jeg ikke hadde kjent han hadde utfallet blitt det samme. Hun fortsatte å si pakkis, og da var det opp til meg å sette foten ned «du slutter nå, eller så går jeg».
Fortell meg om vennskap. Er ikke vennskap å si fra? Hva for en venn hadde jeg vært om jeg ikke sa i fra?? Finner meg ikke i sånt dritt jeg!! Jeg er fremdeles kjempegode venner med begge som er innad min nærmeste sirkel. Har ikke hørt ordet pakkis siden. Ha en feiende flott lørdag alle sammen, ta vare på vennene deres, vokser ikke på trær. Ja til livet og kjærligheten 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Flytta ut av koseblokka på blogg.no. Det ble for mye «alle må få lov til og kose seg og skrive hva de vil, men ikke du». Vedtatt med veto av blokkas styreleder, kjerringa med alle de velmenende tankene. Sauene følger. Ikke noe mistillitsforslag blir stilt på den kanten, det får skure og gå, som landet forøvrig. Er ikke så rart at ting er blitt som de er blitt.
I media leser vi om 90 år gamle Lilly som ikke aner om det er natt eller dag. Selv om dette er en sak i VG, Dagbladet eller whatever.. så er dette et MENNESKE!! Hun legger seg aldri, og er våken hele natten. Hun kler på seg, leter rundt i leiligheten etter medisiner, og ringer etter hjelp mens hun venter på besøk fra hjemmetjenesten. De kommer ikke. Vi sitter og sier «huff så fælt», så strømmer vi til valglokalene og stemmer på de som har gjort livet til Lilly slik. Så mye bryr vi oss. Helt overfladisk, for det viktigste er at vi selv koser oss, til faens med den som står opp for at Lilly også skal kose seg.
Vi bare snakker om inkludering, omsorg og viktigheten av god fysisk og psykisk helse, vår egen, for vi har det så fælt med våre egne diagnoser og smerter, helt til den dagen en selv har det som Lilly eller de tusenvis av andre som sitter innestengt og ikke blir ivaretatt av det samfunnet saueflokken selv har skapt.
En mann ble skutt og drept i Solna, rett utenfor Stockholm i natt. Flere steder i Stockholm ble det skutt i natt, mot hus og leiligheter og en ladning med sprengstoff ble detonert i et hus sør i Stockholm. I Sverige har det vokst seg til et inferno av vold, bilbranner, husbranner, voldtekter, knivstikkinger og drap. For noen år tilbake siden stod FrP-politiker Sylvi Listhaug frem og advarte mot svenske tilstander i Norge. Saueflokken fulgte tsarene og fordømte Listhaug. Fy for ei fæl dame!
Politiet i Sverige har ved flere anledninger avgjort å erklære hendelser som «särskilde hendelser». En «särskild hendelse» innebærer noe som ordinær politivirksomhet ikke er tilrettelagt for, og derfor må håndteres med for eksempel ekstra mange politifolk eller spesialkompetanse.
Nå har vi ikke svenske tilstander i Norge. Saueflokken nektet å lytte. Nå har vi Norske tilstander. Det flommer med vold. Vi hører om knivstikkinger hver dag, og skyteepisoder begynner bli helt vanlig. Det vi ser er mentaliteten, «ingen har skutt på meg, ergo er ikke dette noe problem», driter i de som blir voldtatt, knivstukket, skutt og drept. Nåde de som peker på årsakene og de stakkarslige gjerningspersonene!!
Trusler og vold i skolene. Her begynner det. Elevundersøkelsen for 2022 er lagt på bordet. Over hele landet er det alvorlig økning, det er blodig alvor. Her om dagen måtte lærerne på Bråtejordet skole stenge på grunn av trusler og vold. Søker man skole og vold på nettet så ser man infernoet bygges. Skoler som har høy andel elever med innvandrerbakgrunn, dette ser vi særlig i hovedstaden, der er det mer vold enn læring. Samtidig pusser islamistene i Islam Net opp et Jihad aktivitetssenter i Oslo, og det planlegges flere i andre norske byer.
Dette skal ikke forties, men snakkes om, uansett hva styreleder i koseblokka måtte dra fram av hersketeknikker og nedrige utsagn. Uansett hvor mange sauer som følger. Storting og regjering skal kritiseres for all dritten de påfører folket, islam og islamisering skal motarbeides, alle dhimmier for islam skal utpekes, og alle dere som har valgt dette fram skal en dag møte skamfølelsen av å ha vært pådrivere og nyttige idioter for indoktrinering og maktmisbruk.
Bunny har flytta inn i naboblokka, her bryr vi oss om hverandre og vi er ærlige og redelige! Ha en kos dag!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I dag legger jeg bare ganske enkelt på bordet en plante som alle kjenner til, og de fleste simpelthen elsker. Nemlig Roser.
Roseslekta (Rosa) er en planteslekt med mange arter, som er utbredt i Nord-Amerika, Europa, Asia og Nord-Afrika. Det finnes ca. 250 ulike rosearter på den nordlige halvkule. En rosebusk er som regel tornete, med sammensatte blad og store, ofte velluktende blomster.
Ved å krysse nyinnførte rosearter fra Kina med de opprinnelige europeiske sortene skaptes utover på 1800-tallet et utall nye varianter. Romantikken gjorde roser til symbol på kjærlighet, edelhet og dype følelser. Romantikerne gav rosene en selvskreven førsteplass i enhver hage.
Det eksakte antallet rosesorter er ukjent. Stadig lanseres nye varianter eller man oppdager hittil ukjente krysninger som har oppstått på naturlig vis. Gjennom århundrene har det stadig dukket opp nye roser, mens andre igjen har forsvunnet eller dødd ut. En ny sort kan oppstå ved naturlig krysning eller ved planmessig fremdyrking. Rosenes store popularitet har medført en omfattende kommersiell eksperimentering i jakten på stadig mer perfekte planter. Roser er relativt enkle å krysspollinere. Men fordi planten ikke er frøekte er resultatet alltid uforutsigbart. Det kan ta flere år før man med sikkerhet vet om en ny variant er bevaringsverdig.
Generelt foretrekker roser å vokse i sollys, men mange sorter trives også med delvis skygge. De kultiverte sortene er grådige på næringstilførsel og krever god, litt luftig jord for å utvikles maksimalt. De fleste roser foretrekker et nøytralt, eller svakt alkalisk jordsmonn. En gammel regel sier at nye roser ikke må plantes der det har vokst roser før. Den gamle jorden må i så fall skiftes ut ned til en dybde av minst 50 cm.
Jeg har ingen rosebusk, ei tenker jeg å skaffe en, sjelden har vi roser i vase, men jeg elsker likevel roser, i alle farger, men vil alltid være noe spesielt med de røde. Gleder meg til Valentines Day 🌹
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
