Det er nesten ingen grenser for hvor mye opprør det har skapt da Erna Solberg sa at hun ville se nærmere på abortloven og jeg mener bråket grenser til patetisk.
Det er helt avgjørende viktig å forstå og å ta inn over seg følgende fakta:
Erna Solberg sa at hun ville se på loven, ikke at hun lovet å endre på den. Hun lovet ikke noe som helst til noen som helst. Jeg er veldig overrasket over omfanget av de som ikke forstår dette. Og så blir reaksjonene mildest talt hysteriske og hatske. Solberg har ikke selv hatt noe ønske om å endre loven, men hun lovet å se på saken fordi den var viktig for å få Krf over på borgerlig side. Det er en stor forskjell på å love å se på loven og på å love å endre den. Det er oppsiktsvekkende at Krf velger å tolke dette som at Solberg vil endre loven (og enda mer oppsiktsvekkende at så mange andre gjør det). Selv Kjell Ingolf Ropstad (Krf) har bekreftet at hun ikke har lovet at noe som helst skal endres.
Erna Solberg kunne si at hun ville se på loven i trygg forvisning om at loven ikke vil bli endret i kvinners disfavør. Det er heller ikke noe uredelig eller uærlig i det. Hun ønsket kun å se om noe kunne gjøres bedre til fordel for kvinnene selv og det understreket hun selv da hun kommenterte saken.
Mellom fjerning av silikon i puppene og refill i leppene, og alt det andre norges toppblogger Sophie Elise bedriver, så har hun altså fått med seg at det er en abort-diskusjon på gang der hun velger å uttale seg for å fyre opp hylekorets uvitenhet enda mer. Altså pga enkeltpersoner i regjeringen sine holdninger, til homofili, og pga en antatt (fra hennes side) framtidig klimakrise som hun mener nåværende regjering ikke gjør noe for å forhindre, så burde man ikke få barn mener hun. Hun sier at regjeringen gir kvinner i Norge så mange jævla gode grunner til å ikke få barn.
Videre sier hun at hun har selv tatt abort som barn, og i tillegg sier hun at hvis hun blir gravid med tvillinger så ønsker hun å abortere det ene. For hun klarer ikke ta seg av to. For meg en latterlig uttalelse mtp at hun er millionær, har et sterkt nettverk, familie og masse ressurser.
På bildet ser dere et foster som er 13 uker gammelt. Det er på det tidspunkt «tvillingabort» kan skje ifølge leger på norske sykehus. Årsaken til at en slik abort ikke skjer før 13 uker er faren for å skade den andre tvillingen. Aborten skjer ved at det settes en nål i den valgte tvillingen, som etterhvert dør. Norge er eneste land i Europa som tillater dette. Dette er fakta.
Årsaken til at jeg skriver dette er Sophie Elises hylekor og andre som sender meg ufine meldinger, har fått for seg at jeg er i mot abort, og derfor er kvinnehater som prøver ta fra kvinner rettigheter til å bestemme over egen kropp. Slik er det ikke, tvert imot.
Jeg er FOR at kvinner skal kunne ta egne avgjørelser for egen kropp. Og menn også. Men jeg er også både for og imot abort. Det handler om alle de tusen forskjellige situasjonene. Dette er ikke en enkel ja/nei-sak. Er det slik at man vet at barnet ikke vil overleve fødsel, eller dø kort etter, så mener jeg abort er en human løsning. Jeg har også forståelse for abort hvis en har blitt gravid etter voldtekt. Og jeg dømmer heller ingen for å ha tatt abort. Men jeg synes det blir for dumt å bruke abort som prevansjon. Skal en praktisere sex, så må en tåle konsekvensene. Bruk gummi, eller ikke ha sex hvis dere ikke vil ha barn. Eventuelt sterilisering. Ikke skyld på enkeltpersoners holdninger til homofile eller en antatt klimakrise. Og det med å abortere et friskt tvillingbarn, og beholde et annet fordi en kun ønsker et statusbarn. DET er jeg imot!!
I går kveld klokken halv ni la Norges toppblogger Sophie Elise ut følgene tekst: «Det er lenge siden jeg har skrevet et politisk innlegg, men nå klarer jeg ikke la være. Erna mener vi må få flere barn. Jeg mener regjeringen gir oss jævlig mange gode grunner til å la være». Dette som tilleggtekst til et blogginnlegg der hun raser mot Erna Solberg og regjeringen og lister opp årsaker til å ikke få barn i Norge i dag.
«Tanken på å skulle bli gravid er skremmende nok i seg selv. Tanken på å bli mor for to, er utenkelig og ikke noe jeg ønsker i det hele tatt. Da lar jeg heller være. Det er kanskje noe som er kontroversielt å si, og kvinner får jo ikke snakke om abort i det hele tatt. Jeg har tatt abort og jeg ville aldri ha valgt annerledes».
Med dette forteller Sophie Elise at hun tok abort som fjortenåring, at hun er for fri abort og muligheten til å fjerne et av fosterene hvis hun ble gravid med tvillinger. Hun ville altså valgt å fjerne sin egen sønn eller datters bror eller søster.
Neste argument er homofili. Tanken på at hennes barn kunne bli homo i Norge i et land hvor politikere mener at «homofile skal ta støyet sitt en annen plass». Det synes jeg som homofil er spesielt, for selv om enkelte i regjeringen er egoistiske og uvitende på dette området, så har jo regjeringen og disse partiene bevegd seg i riktig retning hva oss homofile angår. Den største trusselen for homofile i Norge i dag er muslimske, islamistiske og muhammedanske innvandrere som i stadig større grad hetser homofile og tyr til vold og overgrep mot homofile. Både snuppen min og jeg har opplevd det flere ganger. At en og annen politiker kommer med en dum homo-uttalelse har ingen betydning i forhold til å bli overfalt av et gjeng innvandrere med kniv. Men Sophie Elise er jo for åpne grenser og bestevenninnen hennes heter Fetisha, så dette faktum og at FrP er for streng innvandring, så tar hun ikke dette opp i innlegget sitt.
Sophie Elise velger heller å bruke som argument at nåværende regjering «ikke tar klimapolitikken på alvor», og at det i 2050 vil bli klimakrise. For å sitere henne igjen: «Det er null snakk om klimapolitikk og det eneste de bryr seg om er penger og å skape verdier basert på en 2000 år gammel eventyrbok».
En kan jo lure på hvor mye hun bryr seg om naturen, klimaet og miljøet når hun reiser på statens regning, første klasse, jorden rundt med fly, for å spille inn en TV-serie for NRK sammen med dyremishandleren Leo Ajkic.
Mot slutten i innlegget sitt skriver toppbloggeren som nylig tok silikonet ut av puppene sine: «jeg er jævlig bekymret for mine fremtidige barn». Så på tross av alle sine argumenter mot, og sitt forsøk på å påvirke alle sine lesere så er planen hennes faktisk å få barn i dagens samfunn.
Jeg synes dette er veldig fine bilder av flotte Drammen. Fikk derfor lyst å dele dem med dere som titter innom bloggen min.
Det er tre dager siden de ble knipset, så en kan godt si at de gjenspeiler hvordan det er her akkurat nå.
Jeg gleder meg til sommeren, og liker sommeren best. Men vinteren kan være veldig vakker den også, det er ingen tvil om det.
Når det først er vinter så foretrekker jeg når det er slik som dette. Våtvær og slaps, eller is og speilholke synes jeg ikke noe om i det hele tatt.
Dette lyset synes jeg er det fineste akkurat nå, og skinnet som kommer i vannet. Alt er så klart og fint. Veldig harmonisk.
Naturen er fantastisk, og jeg er en ev de som burde sette mer pris på den. Jeg gjør det mer nå enn før, men jeg burde bli flinkere til å ta bilder som dette og la meg inspirere.
Hva synes dere om bildene? Om Drammen? Er dere flinke å bevege dere ute i naturen? Blir dere inspirert av den? Burde jeg bli flinkere til å legge ut bilder her i bloggen?
Jeg er så utrolig mettet av og forbannet over fremmedkulturell propaganda og innvandringspolitikk her i Norge. Hele tiden er det tema om hvor mange kvoteflyktninger, asylsøkere og så videre vi skal ta i mot til dette landet. Hvert år blir det vedtatt at tusenvis av muslimer, muhammedanere og islamister skal få opphold her.
Vi hadde en innvandringskrise i 2015, og i følge noen ble det håndtert veldig bra av Erna Solbergs blå regjering med innvandring- og integreringsminister fra Fremskrittspartiet. Det er viktig å skjønne at innvandringstrømmen var meget høyere enn under forrige regjering, og situasjonen mye vanskeligere. Men en kan også se det fra en annen synsvinkel. Under de rødgrønne var antallet kvoteflyktninger rundt 1000 stk. Perioden 2013-18, den gang Venstre og KrFs samarbeidssavtale med Høyre og FrP i regjering, var antallet kvoteflyktninger cirka 2000. Da Venstre gikk inn i regjering økte tallet til 3000 kvoteflyktninger.
Så uansett hvordan og hvor hardt vi, folket, kjemper imot for mye innvandring i Norge, så legger våre politikere opp til mer innvandring og en nesten ustanselig endring av Norge. Norsk kultur, vår levemåte og holdninger drukner i fremmedkultur. At «vår» statsminister Erna Solberg inngikk en «migrasjonspakt» med FN vil igjen forverre situasjonen med at vi blir underlagt en «verdensregjering» styrt av FN. Så nå er det viktigere enn noensinne å kjempe i mot. Siste mulighet, eller så blir det Norge som vi kjenner borte for alltid, og jeg tør ikke tenke på generasjoner etter oss..
I mellomtiden er det vel egentlig bare bra at fødselstallene i Norge er så lave som de er, blant etnisk norske, men samtidig en del av vår egen utryddelse…
Nye tall fra Eurostat viser at bare tre nasjoner tar imot flere kvoteflyktninger enn Norge i nyere tid. Det er Storbritannia, Sverige og Tyskland. Tre land som har langt flere innbyggere enn Norge. Så i prosent tok Norge i mot flest. Det under nåværende regjering med Høyre og FrP som største partier. Det er til å grøsse av, og mange tør ikke engang tenke på hvordan det nå hadde vært hvis Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde sittet med makten denne perioden.
La oss se litt på disse kulturene vi må innfører mer og mer av og bygger opp i Norge med hittil mellom 200-300 moskeer her. Hva islamister, muslimer og muhammedanere står for.
Islam ønsker utryddelse av alle vantro, det vil si alle som ikke tror på islam og koranen. De er i mot likestilling og mener kvinner er mindre verdt enn menn. De bedriver flerkoneri, kvinneundertrykkelse, tvangsekteskap, barnekteskap, pedofili, homohets og bachi-baza. Alt dette er grov mishandling av andre mennesker, men likevel fult lovlig i sharia og koranen – ikke bare fullt lovlig, og ei heller bare noen få tilfeller, men faktisk vanlig normal hverdagslig praksis.
Islam står også for halalslakt, vi har i Norge i dag hatt minneseremoni for en ung norsk kvinne som sammen med to andre kvinner ble halalslaktet i Marokko i forrige måned.
Tigre, griser og hunder er urene, skitne og ingenting verdt. Griser og hunder er vanlige husdyr i Norge. Spesielt hunden som er landets mest populære kjæledyr og regnet som menneskets beste venn. Grisen har tilknytning til vår hverdag, og våre høytider. Egg og bacon er en av de mest vanlige frokost- lunsj og kveldsmåltid i Norge. Ribbe og skinke er vår mest populære juletradisjon. I mange norske skoler er disse rettene fjernet. Vi har norske skoler som er underlagt islam hvor norsk husmannskost er byttet ut med islamsk halal.
Videre har islam i sin kultur og ideologi blant annet æresdrap og kjønnslemlesting. De som følger islam mener også at Sharia-lov står over andre lover, og de vil alltid kjempe for å få mer sharialov i vestlige ikke-islamske land som for eksempel Norge. I Oslo, vår hovedstad, er bydeler erklært å tilhøre islamtilhengere. Vi ser også antydninger av dette i Drammen og andre byer. Det benyttes politiske plagg (og symboler: halal) som hijab, nikab, burka, khimar, sheila og chador for å signalisere at islamsk lov, sharia, står over alle andre lover. Jentebarn blir også kledd i slike plagg, angivelig for at de ikke skal begjæres og seksualiseres (av andre menn enn den de blir tvangsgiftet til).
Islams store forbilde og leder hadde mange koner, helt ned i 6 års alder. Muhammed. Politisk leder som regnes av av «sitt folk» å være grunnlegger av ideologien Islam. Det er hva islam er, en ideologi forkledt som en religion, for å ta over verden. Muhammed regnes som en profet og Koranen inneholder «åpenbaringene» Muhammed mottok som «Allahs profet» fra cirka år 610 til han døde.
Voldtekter, homohets, kvinneundertrykkelse, gjengvold og æresdrap bare øker i Norge. I samme takt med innvandringen. I disse dager kan vi lese om en ung kvinne på 25 år som ble knivstukket i ryggen av en russisk islamist på en Kiwi-butikk i Oslo. Gjerningsmannen sier selv han følger Islam og islamsk tro, hvor kristne og alle ikke-muslimske muhammedanistiske islamister er vantro og fortjener bli drept. Han hater alle vantro og ønsker drepe flere!
I gårdagens nyheter kunne vi få lese litt om kjønnslemlesting. Det var sjokkerende nok NRK som gikk ut med saken. En av våre main-stream-media som vanligvis tier om islamsk kultur og islamsk kriminalitet i Norge. For de som er litt belyste er det ikke til å skyve under teppet at største delen av innvandrere hit til Norge kommer fra land som også har største delen av kjønnslemlesting i verden. Og vi vet at det foregår mye av den slags her i Norge i islamske miljøer.
Dette går ut på å fjerne de ytre kjønnsdelene på jenter på cirka 8 år og nedover. I Somalia blir alle jentebarn omskjært, kanskje to prosent slipper unna. Utstyret som brukes er urene barberblad og «parfyme» (Eau de Cologne). Rundt 200 millioner kvinner er utsatt for kjønnslemlestelse pluss mørketall. Etter at de ytre kjønnsdelene er fjernet på jentebarnet syes kjønnsorganet sammen slik at hullet er så lite, men akkurat stort nok til at urin og menstruasjonsblod kan passere. Dette er kultur, blir du ikke omskjært blir du regnet som uren og utstøtt (også i miljøene som bygges her i Norge)!
Ved graviditet og fødsel blir kvinnene helt ødelagt nedentil og både kvinne og barn risikerer livet. Det utføres også omskjæringer på guttebarn i slike miljøer, også i Norge. Norsk lov kan si hva norsk lov vil, disse menneskene har egne lover og en egen agenda. Norsk lov, holdninger, kultur og levemåte er ikke hva de som følger islam ønskes integrert i!
Jeg undrer meg enda over at så «få» mennesker sier nei. Hvorfor så mange ønsker disse ukulturene til Norge. Hvorfor ikke flere sier «stopp», at vi ikke ønsker disse ukulturene, mishandlingen, overgrepene og kriminaliteten hit til Norge! Hvorfor er det ikke flere som kjemper for strengere innvandring, strengere krav til integrering slik at landet våre kan hjelpe de som fortjener hjelp, og ikke en haug med overgripere, mordere og ukulturer som ønsker endre Norge til det ugjenkjennelige!!??!
Vil dere ikke ha våre gode tradisjoner og holdninger som vi faktisk egentlig har her i Norge? Trives dere ikke med vår kultur, holdninger og medmenneskelighet? Vil dere ikke være trygge i eget hjem, i eget land?
Er terror og utrygghet moderne blitt? Er folk så naive at de ikke skjønner betydningen av en slik «berikelse» og «moderne» trend?
Så lenge denne type innvandring foregår, og fortsetter i den skala den har, så kan vi aldri vinne kampen mot terror!!!
Det er vel kanskje i overkant mye om sykdom og livet med sykdom i bloggen min for tiden. Men desverre så er jeg i en periode hvor jeg har latt meg prege mer av dette enn ellers. Dere som har fulgt bloggen litt vet vel en del om hvilke diagnoser jeg sitter med, at det er kronisk og årsak til at den ene dagen kan være så utrolig fin, men de neste plutselig ganske så tøffe. Og det tenker jeg er mer enn nok for et menneske. Men så ser jeg rundt meg hvor mye mer plaget, hvor mye mer syk så mange andre er. Jeg blir liksom helt matt i tankene mine, og kjenner ubehag i hjertet mitt når jeg ikke greier å slå fra meg hvor trist og urettferdig det er. Når det gjelder sykdommer som enten begrenser eller ødelegger liv så greier jeg ikke slå meg til ro med «slik er det bare», «slik er livet».
Jeg har også lagt merke til at i takt med at samfunnet utvikler seg så øker omfanget av mennesker med angst. Ikke Sophie-Elise-angst hvor man skriver at man har angst og flyskrekk for å dekke over at man egentlig har vært i utlandet og fått rompeimplantater. Men rå iskald panikkangst der pusten stopper og en ser døden i hvitøyet. Angst som hindrer mennesker fra å gå ut døren, å forlate sine hjem for å dra på besøk eller å handle i butikken, hindrer vedkommende å være sosial med familie og venner. Angst som gjør at mennesker mister jobben sin. Angst som gjør en fullstendig paranoid og utilpass i samfunnet.
Jeg var en liten tur i sentrum her om dagen. På legevisitt før jeg skulle dra videre til Oslo og Rikshospitalet til min venninne som gjennomgår intensiv cellegift behandling der for blodkreft. Hun har hatt kreft før, og nå må hun i urettferdighetens navn gå gjennom dette på nytt. Livet er vel ikke uten angst for henne heller. Jeg kan ikke forestille meg hvordan hun har det inni seg. Hvor tøft hun har det i det hun gjennomgår. Hvor tøff hun er, og må være. Men jeg tenker på henne masse, for hun har vært en god venn fra første gang jeg traff henne, kort etter jeg flyttet hit. Underveis til togstasjonen fikk jeg melding fra venninnen min at hun ikke var i form til besøk fordi hun hadde hatt noen tøffe dager. Det forstår jeg.
Der og da ute i gaten traff jeg en annen venninne. Vi har også vært venner i flere år, vært på turer sammen, ute og spist sammen, vært på besøk hos hverandre. Koselig. Men siste året var vel dette annen gang jeg pratet med henne. Og der og da plutselig skjønte jeg hvorfor. Hun var sluttet i jobben sin, havnet under arbeidsavklaring hos nav, fått opplegg hos dps, plaget med kraftige panikk-anfall. Trukket seg tilbake.
Og når livet blir slik så bygger det på seg i feil retning. Man begynner å slite i sitt forhold til sine nærmeste. Kjæreste, ektemann, barn, venner. Og har somatiske kroniske sykdommer i tillegg. Hun var ikke den jeg hadde sett for meg skulle bli en psykisk sliter, så jeg vet ikke hva som skjer videre der, men jeg håper virkelig hun får den hjelpen hun trenger. For det er det også som er utrolig trist i samfunnet vi lever i nå. Veldig få får den hjelp de trenger i forhold til psykiske lidelser og sykdommer. Det er heller slik at man blir rævkjørt av systemet og mobbet av samfunnet, og da blir ingenting bedre.
Livets urettferdigheter er ikke rettferdig fordelt i blant oss, men det er vel derfor det kalles for urettferdig.
I går la jeg ut et innlegg her i bloggen om hva snuppen min og jeg gjorde sist helg. Vi var på 2 dagers minicruise med Magic (Color Line), og festet to kvelder etter hverandre. Meningen og budskapet med innlegget var å formidle at en ikke må slutte å leve om en er syk og/eller ufør. I min situasjon med blant annet obstruktivt søvn apné og- kronisk utmattelses syndrom i tillegg til lavt stoffskifte så sier det seg selv at jeg blir helt knust ferdig finito etter en slik utskeielse. Men jeg syntes det var verdt det fordi det var utrolig moro fra første til siste minutt. Vi storkoste oss, møtte masse kule folk, var på show, på badeland og casino. Spiste god mat på restaurant og var på pub. Alle ansatte på Magic var kjempehyggelige. Vi fikk også noen fine timer i land i Kiel.
Det jeg reagerer på er tilbakemeldingene på innlegget. Hvordan folk fikk seg til å sende meg meldinger som: «Du kan ikke jobbe, men feste hele helgen?». «Du er bare en snylter, slike som deg skulle vært avlivet ved fødsel». Og flere kommentarer om nav, latskap, skattepenger og diverse drittpreik.
Tenke seg til hvordan folk kan lese et innlegg å velge tolke det i verste hensikter. Hvordan de dømmer utfra et eneste innlegg. De hadde ikke fått med seg hvor heldig jeg var som kunne dra på turen, at få dager før var det på nippet til å avlyse fordi jeg var så dårlig. Dårlig som jeg ofte er. Men, uansett.. disse menneskene vil altså ikke unne meg to dagers glede. Noe så utrolig egoistisk. Friske folk som har jobb, tjener penger og har ubegrensede muligheter vil ikke unne noen som meg litt glede i livet.
Mennesker som har tatt en utdannelse og opparbeidet seg gjeld forgjeves, som har mistet jobben sin, det sosiale livet og venner, blitt syk og løper inn og og av legekontorer, sykehus, nav osv flere ganger i uka. Lever med angst og smerter. Disse skal ikke være unnet å ha et verdig liv innimellom.
Jeg jobbet i Lilleløkka barnehage den gang jeg ble syk, i over et år kjempet jeg for å beholde jobben som jeg elsket, men jeg ble erklært en fare for meg selv og andre. Og på grunn av det så er jeg ikke unnet noe liv? Ikke unnet glede og fest. Jeg skal bare sitte hjemme å se i veggen de dagene jeg er frisk nok til å kunne glede meg over livet?
Fy faen folk er smålige!!
Jeg postet innlegget mitt i en temagruppe på Facebook, en søvn-apné gruppe. Tenkte det var et positivt innlegg og budskap til andre som har det som meg. At man må huske å leve mens en kan, såvidt vi vet så lever vi bare en gang. Men det var heller ikke godt mottatt, for i gruppen der skal en visst bare skrive om cpap pustemaskin, innstillinger, pusteskinner og alt trist. Vi skal ikke være annet enn syk.. og innlegget mitt ble slettet med begrunnelse at det hadde ikke noe der å gjøre.
Jeg er mer enn min sykdom, så jeg driter i at folk mener jeg bare skal lukke meg selv inne og legge meg til å dø. Yupp, jeg driter faktisk i det. Men jeg tenker på alle andre rundt meg som er alvorlige syke, avhengige av medisiner, nav, hjelpemidler og så videre. Jeg tenker på hvor tungt de har det med begrenset økonomi, begrensede muligheter på grunn av helse, funksjonshemminger og i det hele tatt. Så skal attpå til folk være så stygge og dømmende. Det er som å sparke noen som ligger nede. Det er egoistisk, urettferdig og ondskapsfullt.
Til dere som er slik mot folk som er syke, går på nav og sliter i hverdagen. Jeg synes det er grusomt at dere er som dere er mot folk, men meg greier dere ikke ta fra livets gleder. Jeg har venner og familie. Snuppen min og jeg har vært sammen i 12 år og har to flotte små jenter. Når jeg er frisk og han har fri så drar vi på konserter, spiser på restauranter, reiser til storbyer og på solferier. Vi finner på ting, ler masse, koser oss og tar en fest i helgene når det passer oss. Så kan dere bare sitte der å være bitre for at vi klarer å glede oss her i livet og få mest mulig ut av det lille vi har.
Ja til livet, og størst av alt er kjærligheten, måtte dere kose dere i egoismen, bitterheten og det kjærlighetsløse livet dere tydeligvis lever 😘
Nå er det tirsdag kveld og dette er første blogginnlegg fra meg siden fredag formiddag. Jeg beklager ikke, og dere har sikkert forståelse hvorfor, etter å ha lest dette innlegget.
Som dere (kanskje) vet så dro snuppen min og jeg med båt fra Oslo til Kiel i Tyskland. Et todagers cruise med båten Magic, Color Line. Rett før avgang fikk jeg lagt ut et innlegg, og etter det ble jeg off-line. Jeg var da fokusert på en fin tur med min kjære, og ga derfor turen min fulle oppmerksomhet.
Siden vi hadde vært tidlig oppe den dagen, i tillegg til at snuppen min hadde jobbet intenst dagene i forveien, og jeg med mine diagnoser, så tok vi en hvil på lugaren før vi tok oss til noe annet. Etter det ordnet vi oss for en «fest på byen». Først var vi å spiste deilig mat på restaurant, så var vi og handlet på tax-free, deretter en liten tur på puben, før vi så hadde vorspiel på lugaren.
Vorspielet ble helt knall det. Først kom det to damer fra lugaren ved siden av og joinet oss, sammen med dem dro vi på showet som var underholdningen på båten den kvelden. Kjempeflinke dansere som også sang. De hadde fint sceneshow og en del kule kostymer. Da showet var ferdig etter en time dro vi tilbake til lugaren vår og fortsatte vorspielet.
Vi hadde lugar rett over puben, med utsikt rett ned i «handlegaten». På samme dekk som oss, men på motsatt side hadde et gjeng «nattevakter» lugarer, så vi så da rett inn til hverandre og fikk på den måten kontakt. Vi vinket dem over, og de kom da til oss og festet med oss på lugaren helt til vi alle var klare for nattklubb og disko. Også der holdt vi sammen og festet til fire fem tiden på natten. Utrolig mye moro. Hadde dere vært «flue på veggen» hadde dere fått mye å le av. Jeg lover!!
Klokken ti på lørdag morgen var det meningen vi skulle gå i land i Kiel. Men vi våknet ikke før halv elleve. Så en kan trygt si at vi mistet en time i land, men det fikk ingen betydning. Vi dro på vertshus og spiste frokost, kikket litt i gatene i sentrum før vi dro til et stort kjøpesenter på shopping. Vi fikk handlet oss sko, gave til «barnevakten» vår hjemme, noen poser «hackbraten» som jeg gleder meg til å prøve når jeg skal lage hjemmelagde kjøttkaker, og vi fikk handlet et par liter vodka. Kjekt å ha, hehe..
Vel ombord igjen tok vi en hvil før vi så dro opp i toppen av skipet på «Aqualand» hvor vi plasket rundt i hoved «bassenget», tok et par runder med boblebad og badstu og kikket på mannfolk. Superdeilig. Hjalp virkelig på før en ny «runde» med moro.
Vi var en snar tur innom lugaren igjen og fikset oss før vi så gikk på Casino. Jeg er ingen gambler, så jeg spilte vekk to hundrelapper og så ga jeg meg. Snuppen min derimot vant en sum, og det kom veldig godt med, for neste stopp var på restaurant og spise middag. Etter et godt måltid var det en snartur innom tax-free og deretter tilbake til lugaren igjen. Vi hadde truffet så utrolig mange kule mennesker ombord, så vi bestemte oss for å ta en fest den kvelden også. Shit au..
Vi satt ikke lenge på vår egen lugar før vi ble vinket over til nattevaktene på andre siden. De hadde full utsikt og oversikt på alle som var på puben under oss, så mens vi hadde vorspiel i lugaren deres hadde vi også det moro med å bli underholdt av «alle de rare» folkene på puben.
Vorspielet ble også denne kvelden avbrutt av at vi dro på showet for kvelden. Denne gang sammen med nattevaktene. Så fortsatte vi festen på lugaren deres etterpå igjen.
Jentene (fire av de fem nattevaktene var jenter) fikk så vinket opp fra puben et gjeng med gutter. Blant dem en søt liten lekkerbisken. Så da ble festen enda større, og vi var ikke få som havnet på nattklubb og disko sammen. Kjempemoro fa A til Å. Og mye lekkert. Denne kvelden ble avsluttet på nattkafe med litt nattmat.
Søndag morgen klokken ti gikk vi i land. Vinket adjø til alle våre nye venner og bekjente før vi tuslet oss til Nationaltheatret stasjon og tok toget hjem. Jeg var bare innom hjemme med bagasjen så stakk jeg og hentet jentene våre hos «tante Tulla» som var barnevakt. Snuppen min gikk rett å la seg, han skulle på jobb få timer etter.
Da jeg kom hjem var det ikke mer energi i meg. Jeg inntok sofaen. Prøvde å se på TV-serie. Men øynene mine klappet sammen. Jeg var helt knust, ferdig finito. På kvelden skulle jeg lufte jentene, det ble tre minutter i hagen, jeg turte ikke noe mer i frykt for å svime av. Så da inntok vi sofaen igjen.
Hele mandag var jeg også knust. Greide fremdeles ikke se på noe TV-serie, gå noen tur, gjøre noe husarbeide, skrive blogginnlegg eller gjøre noe som krevde energi fra kroppen min. Utpå kvelden begynte det sånn smått å komme seg, men det var ikke før i dag jeg klarte å fungere «som et menneske» igjen.
Dette har ingenting med å være fyllesyk å gjøre, for det var jeg ikke. Dette har med mine diagnoser å gjøre, og hvor lite kroppen min tåler av utskeielser. Det å ha obstruktivt søvn apné syndrom, lavt stoffskifte og kronisk utmattelsessyndrom er ingen spøk. Det heter seg at uansett hvor mye jeg hviler så skulle jeg ikke klart dette. Det er sant til enn viss grad, men jeg har veldig sterk vilje. Det som er mer riktig er at jeg ikke burde utsette meg for så mye belastning, i hvert fall ikke to kvelder på rad. Ikke i følge leger, bedrevitere og såkalte «fornuftige». Men så vidt jeg vet så lever jeg bare én gang. Hva annet skal jeg gjøre her i livet. Ikke drikke? Ikke røyke? Ikke feste? Ikke være sosial? Ikke være aktiv? Ikke reise? Ikke dra på konserter og show? Ikke leve??
Føkk it!! Jeg synes denne turen var SÅÅÅÅ verdt det at jeg hadde trykket på en repeat-knapp hvis jeg hadde kunnet. Jeg slutter aldri å reise, dra på show, ta meg røyk og drinker, være meg selv rett og slett. To-dagers fest er ikke nødvendig, men et unntak i året med så kule folk og omgivelser, så er ikke jeg den som sier nei. Jeg lar ikke noen diagnoser ødelegge hele livet mitt. Jeg kan ikke jobbe, og det meste ellers er begrenset, så jeg tar den moroa jeg kan få. Ja til livet!!! 😘
Det var tidlig opp i dag. Snuppen min vekket meg. Jeg har prøvd en ny medisin natt til i går og i natt. Den fungerer faktisk, for jeg sover bedre. Mengre tid mellom hver gang jeg våkner av pustestoppene. Men likevel noe trøtt enda. Og det er noen timer siden vi sto opp.
Først var det å dusje og ordne seg. Så var det å pakke siste tingene i trillebagen før jeg tok med megjentene ut på morgentur, og etterlot dem hos «tante Tulla». Der skal dem være i helga. Derfra dro jeg til togstasjonen og ventet på snuppen min som kom etterhvert med trillebagene våre. Så tok vi toget til Oslo.
For noen dager siden bestilte vi tur med båten Magic, Color Line. Så i helga vi være på 2 dagers minicruise hvor vi får fire timer i Kiel i morgen. Jeg har bare vært på den båten én gang før, og jeg syntes den var fantastisk. Utrolig flott båt med trivelige ansatte, kul bar, show, diskotek, casino, restauranter og så videre. Syntes også Kiel var et trivelig reisemål. Forrige gang var vi i Kiel på en søndag, denne gangen er vi der på en lørdag. Enda bedre tenker jeg.
Da vi kom fram til Oslo var vi en tur innom H&M på Oslo City. I Oslo har de en herre-avdeling som ikke eksisterer i Drammen. Men denne gangen var der ikke noe spennende. Deretter var vi innom «Jensens Bøfhus» en kjede jeg anbefaler. Der spiste vi lunsj, hver vår «Jensens Steakburger». Burgeren er rent kjøtt (strimlet indrefilet) og potetchipsen av søtpoteter. Skikkelig digg!!
Nå er vi kommet oss ombord. Jeg gikk rett til Monkey bar og tok meg en sigarett. Fantastisk med røykebar. Så gikk vi til lugaren vår, med utsikt over handlegata.
Hvorfor skal man vinke adjø? Hvorfor lærer man barn å ‘vinke’ adjø? Hvorfor kan man ikke bare si ‘adjø’? Hvorfor vinke? Den er litt, rar og artig den ‘vinkingen’, men mest merkelig og dum. Ser det ikke teit ut? Utrolig mange ‘vinker’. Hadde vært moro hvis man hadde lært et barn og og for eksempel ‘riste’ når man sier ‘hade’. Riste på foten når man går, og vinke med handen når man kommer.
I dag vekket snuppen min meg. Jeg våkner jo hver time om natten av Osas, det er min hverdag det, eller «hvernatt». Så det er jo ironisk at jeg hadde fått sove et par timer i strekk uten å våkne, så ble jeg vekket. Men opp måtte jeg da, så..
Først bar det av gårde til hudlegen til behandling, så videre til fastlegen. Som jeg fortalte i et nylig innlegg så hadde jeg en grusom natt for et par netter siden. Jeg hadde 5-6 kvelninger i løpet av natta, og det er mer enn før. Men de to nettene etter har vært «normale» med cirka 70 pustestopp i timen på cirka 25 sekunder hver gang, og fysisk oppvåkning cirka hver time. Allmenntilstanden har vært dårligere i det siste også, og i går var jeg helt skjelven. Men i dag har formen vært bedre på dagtid også.
Som sagt så har jeg hatt en «normal» natt, ingen kvelninger, ikke noen skjelvinger eller kvalme i dag. Føler meg litt «ute av meg selv», men det er ubetydelig i forhold til i går. Det hjelper mye å ikke være alene om dagen også, så slipper jeg tankekjøret. Snuppen min hadde fri fra jobb i dag. Lucky me!
Etter jeg hadde vært hos legen dro snuppen min og jeg til Oslo, til vår venninne som ligger på Rikshospitalet. Hun var blid og glad. Har fullført første del av intensiv cellegift behandling. Jeg er stolt av henne!
Rart det der hvordan enkelte sutrer for litt hodepine eller vondt i ei tå, mens andre går med kroniske smerter hele livet, kjemper mot kreft og går på cellegift uten å beklage seg engang.
Jeg vet jeg skriver mye om hvordan jeg selv har det med diagnosene mine, men jeg føler ikke at jeg sutrer. Jeg skriver en blogg om livet mitt, om mine tanker, meninger og følelser. Dere som leser gjør det frivillig. Jeg sitter ikke å klager når jeg får besøk, jeg sender ikke meldinger til familie og venner og «akker» meg. Selv om jeg skjønner at det egentlig ikke er noe galt i det. Med så stygge og urettferdige sykdommer mange mennesker blir utsatt for, så synes jeg det er helt greit å beklage seg litt, å «kreve» litt omtanke og oppmerksomhet.
Etter Osloturen dro snuppen min og jeg rett hjem igjen til jentene våre. Nå har vi alle spist middag og inntatt sofaen. Dette har vært en bra dag!
