I morgen skal jeg til legen min. Denne natten var bedre enn forrige, men dagen i dag har vært verre. Jeg har konstant skjelvinger og føler meg uvel i mitt eget skinn. Noe er galt, det sier seg selv, men jeg føler at det er noe på gang som er «utenom det vanlige». Det blir mye tanker, og jeg er kvalm. Kom meg ut av huset et par timer i dag, på bingo. Tenke seg at bingo skulle være terapeutisk, men jeg fikk tankene vekk de timene. Men ble like uvel da jeg gikk derfra. Det var da kvalmen kom.
Tenker jeg må fortelle snuppen min i kveld at pustestoppene er blitt verre og at jeg har oftere kvelninger og denne konstante ubehagelige «feelingen». Har egentlig ikke lyst, men jeg må. Han av alle burde jo vite om dette. Det er bare det at jeg vil ikke at han skal være trist og få masse tankekjør. Er det noe jeg vet etter 12 år sammen er det at han er langt fra så tykkhudet som meg. Noe en faktisk ikke skulle tro da han jobber på akuttmottaket og ser og opplever mye fælt. Men det er annerledes når det er familie, og når det er så nært som vi.
Takk for tilbakemeldingene på mitt lille dikt som jeg la ut her lørdag. «Håp for en rose». Dikt er som oftest veldig personlige, så det er ikke alltid alle ser budskapet. Men noen gjorde det, og jeg tenker det er fordi dem kunne relatere til de følelsene jeg hadde da jeg skrev diktet.
I går var jeg helt stille av meg her på bloggen, i ren utmattelse. Og i dag startet dagen enda verre. I natt våknet jeg 5-6 ganger hvor jeg holdt på å kveles, trodde som jeg alltid tror når det skjer, at mine siste minutter er kommet, at jeg skal dø. Men jeg lever enda. Det er ganske psykt å få slike påminnelser om å leve, verdsette livet. Det er smertefullt og skremmende, og selv om jeg prøver innbille meg det så blir jeg aldri vant til å ha det slik. Jeg skulle heller ønske jeg fikk påminnelser som en god venninne på besøk, vinne en reise, overrasket med en bra konsert. Altså noe som gjør meg glad. Ikke jævlige ting som dette, og så må jeg gjøre ting bedre selv, for det er faen ikke lett.
Det at jeg kveles skjer jo innimellom, og det er sant at en kan se sitt eget liv i revy når en kikker døden i hvitøyet. I natt var disse kvelningene annerledes, for det var som om luftveiene var åpne, men jeg fikk ikke puste likevel. Som panikkangst. Kan man få slike anfall mens en sover? Nå har jo ikke jeg R(EM) søvn så..
Og så var det de helvetes øynene mine. Håper øyespesialisten finner ut av dette. Er rimelig føkka å våkne av «anfall» enten det er av Osas eller panikkangst, så blir det ikke bedre av at en ikke får opp øynene. Hva faen?!!
Ser jo at dette ble et klageinnlegg, men det er hva jeg har å by på i dag. Masse frustrasjon. Hadde egentlig forskjellig jeg skulle gjøre i dag. Jeg skulle til hudlegen, og jeg hadde delvis planer til å besøke venninnen min som ligger på Rikshospitalet. Alternativt hadde jeg tenkt å dra på rådhuset i møte med FrP. Men klokken er straks 18:00 på ettermiddagen og jeg ligger enda. Til snuppen min sa jeg bare at jeg har vondt i hodet. Orker ikke plage noen med disse greiene mine. Skriver heller i bloggen, så kan de som vil få med seg hva som skjer.
Nå fikk jeg nettopp ja fra Tulla om å passe jentene i helga, så nå skal jeg prøve å bestille en reise ut av landet i helga – det kan gjøre veldig godt ❤️
Uten håp er livets ende, mørket tar over og lyset forsvinner. La håpet alltid være deg nær, ta vare på lyset og ta vare på gnisten. Da vil det alltid komme noe mer.
Lykke er ikke alltid, men en venn på besøk. Glede er ikke konstant, men en venn som stikker innom. Ta vare på dine venner. Ikke takk nei til det gode som er.
Når jeg tenker på dette så synes jeg det er veldig hårreisende, vannvittig og psykt. Dette er galskap rett og slett. Og det faktum at «vår» egen statsminister synes det er greit, mener at dette er det beste for oss, det norske folk og for landet vårt. At det er hun som påfører og tvinger på oss galskapen, og kaller det en «berikelse». Det er som om man ikke vil tro det. Er det en drøm eller en amerikansk korrupsjonsfilm fra Hollywood man ser på?
Fredag 7. desember 2018. Altså, for under én måned siden sto jeg utenfor Stortinget i Oslo og ble ropt og skreket til. Rasist og nazist var noen av tilropene. Røde venstreekstreme hylte, skrek og bar seg. De var som hjerneskadde jungeldyr som gikk fysisk til angrep og ble arresterte fordi vi, en liten flokk på cirka 150 mennesker, sto å hørte på appeller om å ta vare på landet vårt. Appeller mot rasisme, apeller om samhold og fornuft, appeller om ytringsfrihet. Appeller i en demonstrasjon mot at Norge skulle bli med på FNs migrasjonsavtale. En avtale som over tid var blitt holdt tilbake for det norske folk, en avtale som skulle signeres hvert øyeblikk.
Rundt om i verden protesterte hundretusenvis mot FNs migrasjonsavtale som «vår» statsminister mener ikke på noen måter er bindende for Norge selv om man velger å inngå «pakten» og signere den. I avtalen står det svart på hvitt over 20 ganger at «vi forplikter oss til!» Hvis den ikke er bindende, hvorfor signere? Og hvorfor vil ikke stormakter som USA og Australia være med? Hvorfor vender land som Italia, Kroatia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Østerrike, Ungarn, Bulgaria, Sveits og Israel ryggen til FN og denne «pakt»-avtalen?
På tross av at det er mot det norske folks vilje, på tross av advarsler mot avtalen fra andre statsledere, presidenter, på tross av store destruktive og ødeleggende demonstrasjoner rundt om i verden valgte likevel statsminister Erna Solberg få dager etter å inngå «pakten» som hun har planlagt over lang tid. Dette også uten sin største samarbeidspartner i regjeringen med på laget. Fremskrittspartiet sa nei til den endelige avtalen.
Dette er en avtale som gjør at Norge kan miste sin suverenitet, avtalen kan skrenke inn ytringsfrihet i Norge, avtalen gjør ulovlige innvandrere lovlig. Norge risikerer få massiv immigrasjon og er forpliktet til å ta på seg alle kostnader det innebærer. Norge vil bli overstyrt av en verdensregjering, og mest sannsynlig fullstendig islamisert.
Avtalen ble inngått tross alt. Det hele skjedde i Marokko i Afrika. Det var i midten av desember. Samtidig som en norsk og en dansk jente ble voldtatte, halshugget, slaktet og drept av islamister i samme landet. I Marokko.
Toppolitikere og «vår» statsminister valgte å si minst mulig om de grusomme drapene i Marokko etter at noen av drapsmennene hadde lagt ut to videoer på internett. En video viser at dem er islamister, støtter islam og vil ha «hevn». En annen video som viser den groteske slaktingen og drapene. Begge videoene er ekte, og jeg så to sekunder av sistnevnte. Jeg kastet opp!
Kort tid etter ble en tredje kvinne funnet halsugget på samme sted i Marokko. Denne tredje kvinnen var marokkansk afrikaner, og de fant hodet hennes seks meter fra kroppen. Det er arrestert 19 involverte gale islamister med kniver og sabler. De var da på vei til en turistby. Et blodbad ble forhindret! Hadde dem ikke blitt tatt da så hadde dem kanskje kunnet endt opp her, i Norge. Det kan jo faktisk enda skje.
Nyttårsaften brøt det ut masseslagsmål i Harstad som er byen jeg ble født i. Hvor jeg vokste opp, hvor jeg har familie og venner, mennesker som står meg nært og bryr meg om. Harstad er en liten by langt nord i Norge. Eneste byen på en øy i Troms fylke. Nærmere to timers kjøring til nærmeste by. Jeg kaller Harstad for «bygdenorge», et lite sted helt ved kysten, med bare skog, hav og fjell rundt seg. Der greide altså over 20 afrikanere å ty til vold på et lite utested, de hadde ikke våpen, men angrep de ansatte med tenner og klør. Politiet ble tilkalt og ankom stedet, da ble de også angrepet. Politiet måtte da tilkalle brannvesenet, og da ble det for mye for afrikanerne som forsvant. Flere skadde ble sendt til sykehuset, med klore og bitemerker. En person hadde fått skadet flere tenner.
Vi ser signalene, vi får advarslene. Allerede før drapene kalte jeg «pakten» en selvmordsavtale. Noen av oss ser, men mange ikke – hva statsminister Erna Solberg, hva hennes like, og hennes medsammensvorne driver med! Vi må kjempe videre, og vi må kjempe mot!!
Julaften vi hadde sist feiret snuppen min og jeg sammen med et vennepar som bor noen bakker over oss her i Drammen. De er kjempehyggelige og hadde disket opp så mye deilig og god mat og ikke minst drikke for anledningen. Og så byttet vi julegaver. Snuppen min og jeg fikk hver vår asjett med hvert vårt krus på. Et krus med mops som motiv, og et med pingviner. Krusene og fatene var fylt med mye godt som sjokoladehjerter, kjærligheter, shots, roser med mer. Kjempefine gaver. Kompisen vår fikk et Rocketroll fra oss, og hun fikk ei Vinhøne.
Rocketrollet fant snuppen min og jeg på butikken Rusta tilfeldig en gang vi var ute og shoppet ting som vi trengte til leiligheten. Plutselig stod det bare fremfor oss, og vi var helt enige og bare måtte kjøpe det til kompisen vår. Vinhønen derimot ble bestilt hos ei hyggelig dame i Svelvik.
Jeg var innstilt på å få tak i en slik til venninnen vår siden hun er veldig glad i vin. Men det skulle ikke være en vin-nisse (jul) eller en gul høne (påske), for jeg ville at hun skulle få kose seg med hønen sin hele året. Damen i Svelvik tok bestillingen og laget en mørk grå vin-høne. Jeg synes den var kjempefestlig og ble mer enn fornøyd. Og venninna vår som fikk den så ut til å være veldig fornøyd hun også.
Damen i Svelvik som laget hønen lager både vinhøner, vinugler, vin-nisser og vin-pudler. De tre førstnevnte er til vinkartonger, mens pudlene er til vinflasker (nødvendigvis ikke kun vin) 😉
Dette er kjempefine gaver, originale og mer personlige enn å kjøpe gaver på butikker. Og det trenger ikke være bare til jul. Dette er alle tiders gaver til enhver anledning. Bursdager, morsdager, jul, påske, forlovelse. Det trenger ikke engang være en spesiell anledning, noen ganger ser man noe som man bare får lyst til å kjøpe til en venn bare fordi. Og det kan jo hende man har lyst å kjøpe en vinhøne, ugle eller puddel til seg selv.
Damen heter Christine Munkelien Aasen, hun er dyktig, og hun lager mye forskjellig og bra. Jeg har spurt henne, og hun har gitt meg tillatelse til å bruke hennes bilder for å vise fram. Sist i går så jeg hun la ut bilder av pulsvarmere hun har laget. Bildet over. Jeg har også sett vanter, skjerf, figurer, duker, sengetepper, tøfler, pledd, luer og myyye mer. Altså alt mulig. Hun strikker, tover og hekler hva du måtte ønske.
Selv har jeg scrollet og scrollet nedover siden hennes på Facebook som heter «Christines håndarbeid» og funnet mye morsomt, og jeg vet at jeg i løpet av året kommer til å kontakte Christine for å lage noen gaver til venner av meg, og så har jeg noen ideer om gaver til mamma. Hun kommer til å elske å få ei vin-ugle, hahaha..
Det er første gang jeg har sett eller hørt om noen som strikker blekkspruter, så her er ingen mangel på kreativitet eller mangfold. Christine driver også med decoupage. Og her er linker til sidene hennes på Facebook, der kan dere se myyye mer enn jeg har lagt ut i dette innlegget.
Som sagt så er jeg veldig fornøyd med vinhøna jeg kjøpte hos Christine. Veldig bra arbeid. Snuppen min likte den. Venninnen min som fikk den i gave likte den, og kjæresten hennes likte den. Alle som har sett høna syntes den var flott, og de jeg har vist håndarbeidsidene hennes har alle sagt som meg at dette er veldig bra, morsomme og flotte gaveideer.
Christine er veldig imøtekommende, så det er veldig enkelt å bestille arbeide fra henne etter egne ønsker. Vil dere ha en rosa vinhøne eller lilla blekksprut så er jeg veldig sikker på at hun gjør sitt beste og fikser det.
Hvis dere har lyst at Christine skal lage noe til dere så blir dere enige om pris med henne. Hun tar halve prisen på forskudd. Jeg Vippset henne, veldig enkelt. Christine bor i Svelvik i Vestfold, to mil fra Drammen for dere som bor nært og eventuelt kan hente selv. For dere som ønsker tilsendt så lar det seg gjøre også. Hun har faste priser på mange av produktene sine, men som sagt, dere blir enige om pris inkludert frakt.
Er det mer dere lurer på, er det bare å kontakte Christine. Jeg legger ved link til hennes Facbookprofil så kan dere ta det derfra.
I dag gikk det tregt å stå opp, det er ikke noen bombe, men det er som det er, og jeg føler at jeg begynner å bli flinkere til å holde meg positiv i forhold til akkurat det. Jeg fikk luftet jentene en liten tur før jeg dro videre på hudbehandling. Deretter tok jeg toget til Oslo og trikk videre til Rikshospitalet.
En god venninne fikk diagnosert blodsykdom, leukemi, blodkreft, i slutten av november. I går ble hun innlagt på Riksen og startet i dag med intensiv cellegift behandling. Det er helt grusomt trist, og urettferdig. Særlig med tanke på at hun har gått gjennom kreft og cellegift behandling før. Og blitt «frisk». Det er noe med at enkelte er veldig utsatte og må gjennom så mye «dritt» mens andre vandrer gjennom livet som en dans på roser, intetanende om livets tøffe tak og brede veier.
Det var godt å se henne, hun virket med godt mot, og jeg ser en tøffhet i henne som det virker som hun ikke ser selv. En godhet som er sjelden. Hun har en veldig snill mann som jeg vet er der for henne. Hun står ‘den’ av denne gangen også, blir tøft fremover, jeg kan ikke forestille meg engang. Men jeg skal gjøre meg forstått på at dem begge vet hvor dem har meg og vil «bruke» meg hvis det er noe. Jeg er her for mine venner, det er noe jeg vil. Venner er ikke bare fest og glede, venner er også noen å være trist sammen med og dele sorger. Venner stiller opp for hverandre. Jeg liker å tro at jeg er en sann venn for mine venner.
Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.
Egentlig følte jeg for å skrive et dikt nå fordi jeg sliter litt med å overføre mine følelser til ord. Et dikt for deg min kjære venninne. Den flotte vakre himmelen for deg i kveld, for den du er, og fordi du fortjener det 😘
De fleste som er faste lesere av bloggen min vet at jeg er født og oppvokst i Harstad, en liten by på Norges største øy, Hinnøya i Troms.
Der bodde jeg i første omgang til jeg var ferdig med ungdomskolen, bortsett fra et veldig kort mellomstopp i Svelvik utenfor Drammen. På høsten etter ungdomsskolen flyttet jeg til Ibestad kommune på Rolløya, en mye mindre øy utenfor Harstad. Den gang en times fergetur ut i havet. Der bodde jeg på internatskole og flyttet tilbake til Harstad året etter.
Etter det gjorde jeg flere korte flytteturer til blant annet Trondheim, Christiania, Oslo, Lysaker og Tromsø. Men ingen steder «slo jeg rot», og endte alltid i Harstad igjen. Så en kan trygt si at jeg kjenner Harstad, vet hvordan ting fungerer der og så videre. Det var ikke før jeg var 29 år og jeg flyttet til Verket på Klokkarstua i Hurum og ble sammen med snuppen min at jeg tok ordentlig farvel med Harstad. Etter få måneder på Verket flyttet snuppen min og jeg til Drammen som siden har vært vårt hjem og vår by. Det er nå tilnærmet 12 år siden.
Det er vel fem ganger jeg har vært i Harstad siden den gang. Kun korte besøk ved spesielle anledninger, som min mormors 80 årsdag, og siste gangen i fjor i hennes begravelse.
Jeg ble stor i øynene da jeg i dag gjennom alternative media leste på internett om massevold som nylig hendte i Harstad. Når man hører nyheter derfra bruker det ikke å være slike ekstreme hendelser. Ihvertfall ikke før 2018.
På et utested midt i Harstad sentrum brøt det ut masseslagsmål på utestedet Karma nyttårsaften.
Under forskjellige navn har det i noen tiår vært utested på dette hjørnet. Og ved våre korte besøk til nordnorge har snuppen min og jeg besøkt stedet som har økt i popularitet gjennom årene. Aldri skjedde det noe tull der.
I følge Troms politidistrikts uttalelser til lokalavisen Harstad Tidende så fikk de ansatte på Karma problemer med å holde kontroll på enkelte i lokalet. Det ble til et masseslagsmål, og flere ble skadet med behov for helsehjelp. Politiet ankom stedet. Brannvesenet rykket også ut for å bistå politiet med å gjenvinne ro og orden.
Senere oppdaterte politiet til Harstad Tidende at to personer hadde blitt fraktet til legevakten. En med et stygt bitemerke i magen og en med skade på flere tenner. Flere andre ble påført kloremerker og lignende. Først over et halvt døgn senere innrømte politiet at det dreide seg om at det «brøt ut slåsskamp med et 20-talls afrikanere som gikk løs på ansatte ved Karma, og da politiet kom til stedet ble også de angrepet».
Det er forøvrig interessant at den første artikkelen lå åpent hos Harstad Tidende, men den andre, hvor politiet bekrefter at afrikanere var involvert i bråket, er lagt bak betalingsmur. Jeg tenker det sier seg selv at det er fordi vi, folket, skal vite minst mulig om «berikelsen» vi får spredt utover landet vårt, og konsekvensene av det.
Harstad er en liten by, ofte også omtalt som et tettsted. Ligger som sagt på Hinnøya og er eneste by på øyen i Troms. Det er cirka to timer å kjøre til de nærmeste byer som er Narvik og Sortland i nabofylket Nordland. Lange avstander. Med andre ord så er dette ute ved kysten oppe i «huttiheiti», og det var på mange måter utenkelig at ting som dette skulle skje der. Det er faktisk vannvittig, «storbytilstander» i «bygdenorge».
Men det var bare spørsmål om tid. Særlig etter masseinnvandringen i 2015. Asylmottak i Harstad faktisk, en kommune som knapt greier å ta vare på egne.
På tross av hvor vanvittig og hårreisende dette er så har norsk media, msm, valgt å tie om dette. Lokalavisen gjemte sannheten bak en betalingsmur. På Facebook er det helt stille. Det som kjennetegner folk i Harstad er at skjer det noe negativt i byen der så skal det ties ihjel. Alt for at Harstad ikke skal få dårlig rykte. Og dette holder de ved, selv om det i dette tilfellet ikke er folk fra Harstad eller byen som har feil. I dette tilfellet er det innvandring- og integreringspolitikken i landet her som har feil. Forrige og nåværende regjering har skylden. Og media som hjelper til med rød venstrevridd agenda med å tåkelegge hva som skjer i dette landet. Det er veldig illevarslende og alvorlig at små steder som Harstad har fått så mange innvandrere fra ukulturer som slår seg sammen og og lager gjenger og bander som overmanøverer både politi og brannvesen.
For den store sannhet er at denne «banden» på 20-30 afrikanere ble hverken identifisert eller arrestert. Jeg vet om folk som føler seg utrygge, er redde og sier at de ikke vil bevege seg ute på kveldstid mer når de ikke må. «Berikelsen» overtar gatene. Og dette er bare begynnelsen!!
Jeg håper venner og familie som jeg har i Harstad låser dørene sine, passer på barna, går til innkjøp av selvforsvarsspray og så videre, for jeg gjentar, dette er bare begynnelsen!!
Dagen toppolitikere i Norge, med slike som Erna Solberg, Jonas Gahr-Støre, Trine Skei-Grande, Knut Arild Hareide og deres like ønsker ikke at Norge skal være Norge lengre. Og da skjer slikt som dette. Oftere, oftere og oftere. Verre og verre og verre for hver dag som går.
I dag ble forresten pepperspray lovlig i Danmark!!!
I hele mitt voksne liv har jeg vært imot raketter, og jeg har mange argumenter for å være i mot. Men å diskutere dette med noen som allerede har bestemt seg, har liten hensikt.
Barn, ungdommer, voksne og eldre med angst. Hjem som brennes ned. Mennesker og dyr som blir skadet. Husdyr som blir livredde. Fugler og dyr i skogen som ikke kan beskyttes og ikke har noen anelse om hvor å gjøre av seg. Alt dette for at rakett-kåte skal få ha sin «moro».
Jeg husker ei dame som kalte seg «sjøfarer» på Facebook som ba meg ta med meg hundene mine og dra til fjells. Skal liksom få ting til å høres så enkelt ut. Så enkelt er det ikke. Jeg er ufør, trenger medisiner og må ha pustemaskin tilgjengelig. Andre funksjonshemmede sitter for eksempel i rullestol, skal de bare ta kattene sine med seg og reise? Hva med blinde og deres førerhunder? Jeg kan fortsette i det uendelige…
Jeg så en dame skrive på FB at det er de som så inderlig vil ha rakettoppskytinger som burde få forbud. Jeg skjønner godt hva hun mener. Folk som vil skyte raketter på bekostning av dyr og menneskeliv må være gale!
I dag la snuppen min ut følgende status på Facebook, og jeg ble stolt og holder veldig med han i hans ord:
«Kjør på med fyrverkeri folkens, mange branner i natt, 6 øyeskader hvorav 4 er alvorlige hvor de mest sannsynlig ikke klarer å redde øyet, 4 hester som ble livredde og stakk av som er funnet blodige og ille skadet, og for ikke å nevne alle andre dyr som har blitt livredde og skadet etter nyttårsraketter, kall meg gjerne idiot men jeg er imot raketter når slike alvorlige ting skjer, vet jeg ikke får gjort noe med dette alene men synes det er min fulle rett å skrive om virkeligheten og hva som skjer, ønsker alle mine venner et godt nyttår og ta vare på hverandre og vis mere kjærlighet og omsorg, klem fra meg».
Forøvrig kan jeg nevne at snuppen min jobber på akutten på sykehuset, og med det sagt så vil jeg gjenta hans siste ord: ta vare på hverandre og vis mer kjærlighet og omsorg, klem fra meg 😘.
