Uføre skal bare holde kjeft, legge seg ned og dø!

I går la jeg ut et innlegg her i bloggen om hva snuppen min og jeg gjorde sist helg. Vi var på 2 dagers minicruise med Magic (Color Line), og festet to kvelder etter hverandre. Meningen og budskapet med innlegget var å formidle at en ikke må slutte å leve om en er syk og/eller ufør. I min situasjon med blant annet obstruktivt søvn apné og- kronisk utmattelses syndrom i tillegg til lavt stoffskifte så sier det seg selv at jeg blir helt knust ferdig finito etter en slik utskeielse. Men jeg syntes det var verdt det fordi det var utrolig moro fra første til siste minutt. Vi storkoste oss, møtte masse kule folk, var på show, på badeland og casino. Spiste god mat på restaurant og var på pub. Alle ansatte på Magic var kjempehyggelige. Vi fikk også noen fine timer i land i Kiel.

Det jeg reagerer på er tilbakemeldingene på innlegget. Hvordan folk fikk seg til å sende meg meldinger som: «Du kan ikke jobbe, men feste hele helgen?». «Du er bare en snylter, slike som deg skulle vært avlivet ved fødsel». Og flere kommentarer om nav, latskap, skattepenger og diverse drittpreik.

Tenke seg til hvordan folk kan lese et innlegg å velge tolke det i verste hensikter. Hvordan de dømmer utfra et eneste innlegg. De hadde ikke fått med seg hvor heldig jeg var som kunne dra på turen, at få dager før var det på nippet til å avlyse fordi jeg var så dårlig. Dårlig som jeg ofte er. Men, uansett.. disse menneskene vil altså ikke unne meg to dagers glede. Noe så utrolig egoistisk. Friske folk som har jobb, tjener penger og har ubegrensede muligheter vil ikke unne noen som meg litt glede i livet.

Mennesker som har tatt en utdannelse og opparbeidet seg gjeld forgjeves, som har mistet jobben sin, det sosiale livet og venner, blitt syk og løper inn og og av legekontorer, sykehus, nav osv flere ganger i uka. Lever med angst og smerter. Disse skal ikke være unnet å ha et verdig liv innimellom.

Jeg jobbet i Lilleløkka barnehage den gang jeg ble syk, i over et år kjempet jeg for å beholde jobben som jeg elsket, men jeg ble erklært en fare for meg selv og andre. Og på grunn av det så er jeg ikke unnet noe liv? Ikke unnet glede og fest. Jeg skal bare sitte hjemme å se i veggen de dagene jeg er frisk nok til å kunne glede meg over livet?

Fy faen folk er smålige!!

Jeg postet innlegget mitt i en temagruppe på Facebook, en søvn-apné gruppe. Tenkte det var et positivt innlegg og budskap til andre som har det som meg. At man må huske å leve mens en kan, såvidt vi vet så lever vi bare en gang. Men det var heller ikke godt mottatt, for i gruppen der skal en visst bare skrive om cpap pustemaskin, innstillinger, pusteskinner og alt trist. Vi skal ikke være annet enn syk.. og innlegget mitt ble slettet med begrunnelse at det hadde ikke noe der å gjøre.

Jeg er mer enn min sykdom, så jeg driter i at folk mener jeg bare skal lukke meg selv inne og legge meg til å dø. Yupp, jeg driter faktisk i det. Men jeg tenker på alle andre rundt meg som er alvorlige syke, avhengige av medisiner, nav, hjelpemidler og så videre. Jeg tenker på hvor tungt de har det med begrenset økonomi, begrensede muligheter på grunn av helse, funksjonshemminger og i det hele tatt. Så skal attpå til folk være så stygge og dømmende. Det er som å sparke noen som ligger nede. Det er egoistisk, urettferdig og ondskapsfullt.

Til dere som er slik mot folk som er syke, går på nav og sliter i hverdagen. Jeg synes det er grusomt at dere er som dere er mot folk, men meg greier dere ikke ta fra livets gleder. Jeg har venner og familie. Snuppen min og jeg har vært sammen i 12 år og har to flotte små jenter. Når jeg er frisk og han har fri så drar vi på konserter, spiser på restauranter, reiser til storbyer og på solferier. Vi finner på ting, ler masse, koser oss og tar en fest i helgene når det passer oss. Så kan dere bare sitte der å være bitre for at vi klarer å glede oss her i livet og få mest mulig ut av det lille vi har.

Ja til livet, og størst av alt er kjærligheten, måtte dere kose dere i egoismen, bitterheten og det kjærlighetsløse livet dere tydeligvis lever 😘

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#syk #psyk #ufør #nav #trygd #skatt #skattepenger #funksjonshemming #jobb #osas #cfs #hypotyreose #medisiner #egoister #dømmende #smålige #bitre #nettroll #jatillivet #og #kjærlighet

 

11 kommentarer
    1. Du får kose deg med statistikker som viser at temmelig mange vil havne i lange sykdomsperioder, arbeidsavklaring og hele den røkla der. Også en god del av dem som mobber og bedriver drittkasting. Karma? 🙂
      Jeg er også ufør, men er sikkert heldigere enn deg og mange andre pga alderen, hvitt hår og alt det der. Da er det liksom mer godtatt… av andre. Enkelte virker å ha en slags skjult forestilling om at uproduktive bør lines opp og skytes for ikke å belaste samfunnet. Noen bør kanskje se nærmere på fakta ang mennesker i Norge. Hver eneste nordmann koster mer enn hva som gis tilbake. Mennesker er underskudd for fellesskapet om man tenker penger. Egentlig latterlig, men sånn er det… Noen som tror de har dekket opp hele pensjonen sin? Niks..eller dekket opp for alt fra fødsel til død, sykehusopphold, barnehage, skolegang, veier, etc? Niks… De store pengene kan vi først og fremst takke naturressurser for.
      Jeg har også jobbet og betalt mine skatter og avgifter, inkludert trygdeavgifter. For en god del av oss oppstår helseproblemer lenge før skjema, – det er ikke noe man finner på eller gjør med vilje. Det er bare idioter som tror det er så lukrativt å leve på den lille trygden og havne på sidelinjen i samfunnet. Jeg er glad trygden finnes, men det ville jo vært mye bedre å ha helsen noenlunde i behold og ha flere ganger større inntekt, særlig i et så dyrt land som Norge.
      Når noen så tar seg råd til et lite minicruise, så er det fullt lovlig, hyggelig, bra for psyken og betyr nok også avkall på annet etterpå for å fikse helse, økonomi. Så folk må slutte å dømme så mye. Hva med å glede seg på andres vegne? Er det blitt helt umulig å unne andre noen små gleder? Skremmende kynisk utvikling, og barna deres blir vel også slik. Men..som jeg skrev; Mange av dem kommer til å møte seg selv i døren fordi de vil få helseproblemer. C’est la vie!

      1. Meg og min samboer er også uføre. Vi hadde nettopp en lang weekendtur til Amsterdam. Hvordan hadde vi råd? Jo vi sparte penger….i 1 år…sammenlagt med bursdagspenger og tilbakebetalinger på skatt hadde vi til slutt råd. At vi er syke (enten fysisk eller psykisk) betyr IKKE at vi skal ha et mindre verdig eller mindre innholdsrikt liv enn andre!

    2. Jeg er 100% uføre. Jeg kjempet i mange år for å IKKE bli det. Jeg prøvde ut 6 forskjellige arbeidsplasser gjennom NAV for å prøve å komme i jobb. Etter ca 8 år med utprøving fant NAV ut at jeg ikke var i stand til å jobbe og derfor ble det søkt uføre. Jeg VIL ikke være syk, jeg VIL ikke slite med hallusinasjoner, ptsd, angst, suicidalitet og mani. Jeg VIL ikke være en “byrde for skattebetalerne” eller helsevesenet. Det er ikke opp til meg! Jeg kan ikke skru av min psykiske helse, eller min fysiske (diabetes, astma, sykelig overvekt pga overmedisinering/feilmedisinering og spiseforstyrrelser) De fleste mennesker ANER ikke hvor mye jeg skulle ønske at jeg var “normal” og kunne jobbe eller studere som alle andre. De aner ikke hvor totalt nedverdigende det er å høre “du er jo oppegående og SER jo ikke syk ut, så du er vel bare lat”
      Nei, jeg SER ikke syk ut…..ihvertfall ikke mesteparten av tiden. Men de skulle vært hjemme hos meg når jeg har flashbacks som tar meg tilbake til en 14 år gammel jente som blir voldtatt, de skulle sett redselen i øynene mine, kjent pulsen min, sett at jeg bare ønsker å DØ. De skulle kjent på depresjonen, den bunnløse fullstendige UVILJEN til livet og alt det innebærer. De skulle prøvd å holde en relativt normal samtale med mer enn 1 menneske om gangen til tross for at de hører minst 3 forskjellige stemmer i hodet sitt til enhver tid, de skulle prøvd å konsentrere seg om dagligdagse gjøremål mens de SER og FØLER at en overgrepsmann fra tenårene befinner seg i rommet og beveger seg truende rundt. Tro meg, dette er ikke noe jeg har valgt. Dette er ikke noe jeg nyter eller ønsker å leve med. Jeg har ikke noe valg!

    3. Har fulgt bloggen din en stund. Vil bare si at jeg synes du fortjener å kose deg og nyte livet i de gode periodene du har. Aldri la de som ikke vet hva sykdom er få lov å knekke deg. Føler meg veldig hjemme i det du skriver. Lever selv med flere usynlige sykdommer av både psykisk og somatisk karakter, og opplever mye av det du beskriver av ufine (uvitende) kommentarer i hverdagen, spesielt etter jeg har hatt en god dag eller periode hvor jeg f.eks har reist på en ferie eller gått en lengre fottur. Dette sårer veldig. Synes du er tøff som står opp for slike som oss og tør å blogge om det.

    4. Har kjempet lenge mot systemet selv!
      Er kronisk syk og må gå på medisiner hele livet😭.
      Vil gjerne jobbe, må får ikke lov å jobbe mer enn 2 dager. Er 60% uføre nå, det svir nok!

      Folk sier det samme som deg: “du er frisk nok til ditt, du er frisk nok til datt” men ikke å jobbe!!😱😱

      Støtter innlegget ditt fult ut!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg