Det var Drammen Maleklubb som holdt utstilling, og det var mange flotte bilder i meget ulike stiler.
Noen bilder var veldig inspirerende, og et bilde var gjort med en teknikk som jeg skal prøve meg litt på etterhvert. Det blir moro.
Dette bildet av barnet, kjempefint bilde, minner meg om ‘gråtebildene’ fra åttitallet.
Det er moro å gå på utstillinger og se variasjon som finnes, hva som inspirerer andre, og hva de gjør som inspirerer meg igjen.
Det var mange flotte bilder fra steder rundt omkring i Drammen, men jeg merker at det er ikke naturbilder som er det mest attraktive for meg. Selv om jeg mange ganger blir meget imponert.
Tror Det var tilsammen over 60 bilder på utstillingen, så dette er jo bare en liten smakebit av hva de har å by på.
Utstillingen er over flere dager, så ta dere en tur å se selv. Disse to nederste bildene ble mine favoritter, og de må sees i virkeligheten, for disse mobilbildene yter dem ikke rettferdighet!
Den ligger på YouTube, på nettsiden til Hedman Multimedia: www.hedmamultimedia.com, Facebook Hedman Multimedia og Twitter. Den er også sendt til en markedsfører som har oppdrag for filminger og sprees videre fra de nevnte medier.
Som tidligere nevnt så er det veldig moro å være med på innspillinger. Det er ikke fullt like moro å se seg selv når produktet er ferdig. En er sin egen største kritiker. Etter å ha sett denne promofilmen har jeg lært at jeg må prøve å holde haka oppe. Hahaha..
Jeg har siste året tatt av meg cirka 19 kg, men har enda noen kg til som skal vekk. Blant annet et kilo under haka 😂
Anyway, dette er min første promoteringsfilm. Nesten som en reklame, men ikke helt det samme likevel. Min første reklamefilm er for DNB, og den kommer på TV på begynnelsen av nyåret.
Ok, nok skriblerier – her er promofilmen: Link!!(YouTube)
Kvart på syv i morges sto jeg opp, og kvart over syv tok Ella og jeg bussen hjemmefra og til AniCura Dyreklinikk. Der satt vi på trappen før de åpnet, og Ella ble derfor tatt rett inn til undersøkelse da dørene ble åpnet.
Jeg gruet meg til å få vite hva som hadde skjedd med labben hennes, hvorfor hun haltet. Jeg så for meg operasjon og mye triste greier. Men det var en god følelse da vi gikk derfra. Hun hadde forstuet en del av labben, en pote/tå. Hun fikk smerte- og betennelsesdempende for fem dager og en forespeiling om å bli bra igjen i løpet av en uke.
På formiddagen dro jeg til Oslo til innspilling på Oslo plaza. Et kort oppdrag på tre timer. Det var en scene i en ny serie med Ylvisgutta og Geir Kvarme. Serien heter «Stories from Norway». Jeg spilte en sivil politimann på en politikonferanse etter tyveriet av maleriet SKRIK.
Jeg tror episoden kommer til å hete «SKRIK».
Jeg er veldig spent på resultatet. Regissøren mente jeg så for «rocka» ut. Jeg fikk blant annet ikke bruke mine egne briller og måtte da bruke lånte briller. Jeg så bare tåke og var derfor redd for å tråkke feil, eller snuble. Hahaha.. Håper jeg ikke blir klippet helt vekk!
Moro var det uansett 😜
Etterpå møtte jeg venninna mi Madde. Vi dro på London Pub og koste oss med et par halvlitere og fikk pratet litt. Madde er ei god jente, er alltid så fint å treffe henne igjen.
Så var det toget hjem da. På turen fikk jeg ei melding fra Hedman Multimedia som jeg gjorde et oppdrag for i Hønefoss for cirka tre uker siden. Det var en promoteringsfilm, og i dag fikk jeg link til denne promofilmen.
Vedlagt linken skrev Hedman følgende: «Mulig filmen må finpusses på iht billedskarpheten. Jeg sitter uheldigvis uten nett nå og får ikke sett resultater på en større skjerm etter opplastingen».
Så mao så kan det hende filmen blir endret på, men uansett, i morgen legger jeg ut i bloggen det ‘foreløpige’ resultatet.
Som jeg fortalte i går så har det skjedd noe med eldstejenta vår Ella. Hun halter. Mer i dag enn i går. Så i dag blir det ikke noe tur, lang eller kort. Vi holder henne inne, hun får bare gå ut når hun må nummer en eller to.
Planen er at i morgen kvart over syv på morgenen tar Ella og jeg bussen herfra og til dyreklinikken. Den åpner klokken åtte. Forhåpentligvis får jeg dem til å sjekke ut med en gang hva som er greia. Vi er så triste og nedenfor her nå på Ellas vegne. Det er fælt!
I morgen klokken ett skal jeg være på Oslo Plaza. Jeg skal på innspillingen til en episode av en ny YLVIS-serie. Serien heter «Stories from Norway» og er en ‘undersøkende humormusikal’. Høres meget spesielt ut i mine ører, men byr helt sikkert på nye erfaringer og opplevelser for min del. Jeg skal være statist som sivilpoliti. Året er 1994 og handlingen er fra etter SKRIK ble stjålet og Scotland Yard ble involvert i etterforskningen.
Innspillingen er ikke lang, og jeg selv skal bare være med i en kort scene. Etterpå har jeg avtalt å møte en god venninne fra Harstad som har bosatt seg i Oslo. Det blir en liten prat og muligens en matbit. Det hele avhenger hva som er problemet med labben til Ella.
Tirsdag skal jeg på malekurs. Hver tirsdag som jeg har nå i cirka et år. Jeg holder på med et politisk bilde. Men nå er det slik at det er ikke så mye jeg kan gjøre fra gang til gang. Så nå skal jeg begynne på to nye bilder. «De homofile pingvinene» er en foreløpig tittel på bildene.
Etterpå skal jeg på behandling, og deretter skal jeg på utstilling på Union Scene. Drammen Maleklubb stiller ut.
Onsdag morgen reiser jeg til Budapest. Tilbake til tannklinikken. Jeg «grugleder» meg, uten å si noe mer om det. Jeg reiser hjem igjen fredag kveld, og er hjemme her i Drammen natt til lørdag.
Lørdag kveld skal snuppen og jeg på glitter- og glam fest hos Bibbi. Det blir kjempemoro. Bare det å bli invitert til andre på sammenkomster, festligheter og fest er moro nok i seg selv. Snuppen min og jeg er alltid inkluderende mot alle vi kjenner og har på en måte «åpent hus» en dag i uka hver uke. Det gleder oss veldig mye når noen er inkluderende mot oss.
Søndag blir hviledag. Håper jeg!
Alt dette har visse forutsetninger. Nå vet jeg jo ikke hva veterinæren sier eller gjør. Jeg vet jo ikke enda hva som er greia med labben til Ella. Må hun ha smertestillende og medisineres? Må hun i narkose i morgen? Opereres eller noe?? Jeg har så mange tanker.. jeg får diaré av det hele.
I går formiddag var jentene med på tur i Fjordparken der de fikk løpe løs og leke med en snill liten Dachs. I leken må det ha skjedd noe, for plutselig holder Ella venstre forlabb i luften og vil ikke sette den ned på bakken.
Leken blir avsluttet og man kjenner og ser på labben hennes, men finner ingenting. Turen i parken er over og man går hjem. Ella går fint hele veien, men henger litt etter, det er ikke uvanlig etter en slik tur. Hun er nå fem og et halvt år og kan bli sliten.
Vel hjemme sjekket jeg labben hennes, men kunne enda ikke finne noe. Resten av dagen og kvelden kunne man ikke merke noe galt med henne.
Men i dag, når vi sto opp i morges og skulle ut å tisse, da haltet hun. Igjen sjekker jeg labben hennes, ser og klemmer, tar litt i for å se om hun har smerter. Hun virker ikke til å ha smerter. Hun graver som hun alltid gjør når hun har tisset eller gjort nummer to. Og hun graver skikkelig.
Hun startet med løpetid natt til i går.
Hun halter litt innimellom.
Ellers er alt helt normalt.
Vi følger nøye med.
Blir litt lei meg når det er slik. Blir bekymret. Ella og Ariel betyr hele verden for oss. De er gullene våre, barna våre. Våre ❤’r!
Kort tid etter la ei venninne ut en video av sin Suggi på Facebook, og hun skrev at hun var sååå fornøyd med å ha han i hjemmet sitt.
Jeg skrev til henne og spurte hvor hun hadde hentet han, og hun svarte at hun hadde bestilt han gjennom nettet, og at akkurat nå/da var prisen nedsatt 33 %.
Jeg slo til og bestilte jeg også, og en dag tidlig i januar i år kom Sugga hjem til oss. Og hun ble fort et fullverdig familiemedlem, ihvertfall nesten.
Jeg elsker Suggelitta!
Hver dag klokken 12:00 starter hun å jobbe, støvsuger hele stua vår, og kjøkkenet. Hun er helt fantastisk.
Jentene våre, Ella og Ariel, godtok henne fra dag én. Gulvtepper som jeg har slitt med å støvsuge fri for mopshår, har jeg ikke rørt siden den dagen. Tepper og gulv tar Sugga seg av, de ser ut som nye.
Alle som har mops vet at de røyter ikke lite akkurat. Jobben Sugga gjør er helt upåklagelig.
Alle burde ha ei Sugge!
I dag har jeg byttet koster og filter på Sugga, så nå er hun som ny igjen.
Som dere sikkert har skjønt nå så er Sugga en robotstøvsuger. Et av de beste innkjøpene jeg har gjort.
Så nå er det klart her for gjester, drinker og moro i kveld. Ha ei riktig god helg alle sammen!!
Jeg har aldri hørt om det før. Tilgi min uvitenhet.
Det var ved en tilfeldighet at jeg nå nettopp kom over et blogginnlegg som het «hvorfor skrev jeg om vaginismen min». Selvfølgelig skrevet av en jente. Hun het Andrine eller noe sånt. Og ja, jeg leste innlegget, men jeg ble ikke noe klokere. Der stod ikke hva ‘vaginisme’ er, bare at hun tror at hun har det.
Derfor googlet jeg, og fikk opp dette:
«Ved vaginisme oppstår en krampelignende spenning i muskulaturen omkring skjedeinngangen så samleie ikke kan gjennomføres. Ofte er det heller ikke mulig å innføre en tampong i skjeden eller å innføre instrument for gynekologisk undersøkelse.
Livslang vaginisme betyr at kvinnen aldri har kunnet gjennomføre samleie eller gynekologisk undersøkelse. Ved ervervet vaginisme er problemet oppstått senere i livet, ofte senkudært til et traume som overgrep eller etter en infeksjon.
I motsetning til ved tilstanden vulvodyni er det ikke lokalisert smerte eller svie ved skjedeinngangen. Det er ikke noe unormalt ved skjeden, selv om kvinnen kan ha inntrykkk av at den er for trang.
Kvinner som oppsøker hjelp, kan få behandling mot den stramme skjedemuskulaturen. Tilstanden kan også avsløres når kvinnen får brev fra Statens helseundersøkelse om å få utført celleprøve fra livmorhalsen. Slik oppfordring får kvinner mellom 25 år og 70 år, og det kommer purring hvis undersøkelsen ikke gjennomføres innen en viss tid. Ved konsultasjon hos fastlege eller gynekolog kommer det da frem at hun ikke har vært i stand til å gjennomføre samleie eller gynekologisk undersøkelse.»
Mamma fylte 60 år og ville unngå en stor feiring, så vi fant en billig reise vekk.
Ved ankomst på hotellet i Tunisia lå en perm med informasjon til turistene. Blant annet en side med et moralistisk dikt om å komme til et nytt sted, det lød slik:
«Når vi reiser til et annet land,
skal vi tenke på at det ikke er
gjort for vår bekvemlighet.
Det har blitt formet gjennom årtusener
for å livnære sin egen befolkning
etter hvordan de lever, og for at de
skal ha det bra.
Når vi reiser og kommer til nye
plasser må vi ta av oss vår hjemme-
uniform, gi slipp på vår vante
oppførsel og våre krav, og oppføre
oss som de gjester vi er i et fremmed land.
De fascinerende omgivelsene
gir oss ny kraft, vi utvider vår horisont
og vi lærer oss kanskje noe nytt om livet.»
Helt greit for meg å forholde meg til dette tenkte jeg, noe vi også gjorde, men jeg tenkte også at dette burde da faen folk fra andre land enn Norge lese og respektere når DE kommer til Norge.
Personlig opplever jeg økende problemstillinger i Norge fordi muslimer mener det ikke er bra nok her.
Grunnskolen som er ved rett ved her jeg bor bruker kun halal-mat i matfagene. «De som spiser svin er svin» er mantraet. Nasse Nøff forbudt i barnehager. I Oslo er det 45 lokaler og bygninger som brukes som moskéer. Æresdrap på ung jente i Lier. Knivstikking i Asker. Voldtekt i ankomsten på Gardermoen. Innbruddsbande i Drammen. En skole i Stavanger var på nippet til å sende ut krysslister for hvordan julesanger barna skal få synge i julen.
Dette er det jeg kom på akkurat nå, og det er bare en minimal prosent av hva som skjer i disse dager nå i slutten av 2017.
Ingenting i Norge er bra nok, bare spør Sumaya Jirde og Fahad Ullah Qureshi som stadig kritiserer det norske folk og landet vårt.
Vi er vantro syndere.
Rett ved her jeg bor er det flere såkalte utenlandske kafeer hvor jeg opplever å få nedsettende tilrop når jeg går forbi, fordi jeg er homofil.
Våre lover, regler, våre verdier, vår kultur og hva vi mener her er ikke greit ifølge disse menneskene. Og det får vi høre hele tiden av våre nye landsmenn som tydelig ikke ønsker å integreres her, men heller overta Norge og gjøre det til sitt land.
Siden 2012 har har cirka 80.000 fått opphold i Norge som flyktning eller familieinnvandring til en flyktning. Og samtidig sitter noen i SSB og jukser med tall.
Nye tall viser at i år 2100 vil cirka en tredjedel av Norge bestå av innvandrere fra Asia og Afrika.
Mens norske kvinner føder et snitt på 1,7 barn, føder muslimske kvinner i snitt 4,7 barn.
Jeg prøver ikke tenke på mye på det. Er det noe livet har lært meg så er det at det ofte tar uventede vendinger, og ikke blir som man planlegger. For eksempel utdannet jeg meg som kokk, men jobbet mange år som pedagogisk medarbeider i barnehage. Nå tar jeg statistoppdrag for diverse firmaer, mens jeg venter på uføre.
Mitt yngre jeg trodde jeg skulle være slank og frisk hele livet. Plutselig fikk jeg hypotyreose, psoriasis, osas, periodontitt, cfs osv, er overvektig, og under utredning i forhold til andre diagnoser.
Jeg håper jo å en dag eie mitt eget hjem, og få reist til Australia. Men én dag av gangen.
Har du noen gang tenkt på å endre på utseende, hvis du hadde hatt mulighet? Eventuelt hva?
Jeg har peridontitt som nevnt, og jeg driver med å få fikset tennene mine. Hvis jeg hadde hatt mulighet så hadde jeg valgt et dyrere og raskere alternativ og fått et flott smil.
Ellers ville jeg kun gjort noe hvis jeg havnet i en ulykke og fikk arr jeg ville fjernet, evt skader som jeg ville fikset.
En skal ikke kødde med kroppen. En gjør som en selv ønsker, men hvorfor ikke heller bare være stolt over sitt utseende fremfor å ikke være det. En får værra som en er når en itj vart som en sku.
Heller ekte enn fake!
Hva er ditt beste triks når det gjelder å komme tilbake igjen i bloggingen?
Tenker ikke på det som noe ‘triks’, men.. Komme seg ut, se, oppleve, være sosial og få med seg hva som skjer i samfunnet. Tenke hvor en selv står og hva en mener om det som skjer rundt en.
En annen fin metode for inspirasjon er å lese, alt mulig, gjerne også andre blogger.
Kommer du til og blogge hele livet?
Heller tvilsomt, men samtidig ikke usannsynlig.
Jeg lurer på om du er av typen som er spontan, eller om du legger planer for det meste?
Både og. Det jeg føler er lurest å planlegge, planlegger jeg. Rutiner på bestemte ting skaper trygghet. Ellers er jeg ganske spontan og tar ting underveis, men med ansvar og familie kan jeg ikke være like spontan som den gang jeg var alene og plutselig reiste til Paris den ene dagen, for så å befinne meg i Amsterdam få dager etter.
Hva sårer deg mest, av det andre mennesker kan si til deg?
Jeg har aldri vært spesielt nærtakende og latt meg bli såret. Jeg har heller reagert med sinne fordi vedkommende ønsket å såre meg.
Men jeg har slitt mye i år. Det å forberede seg til en større rettsak, og på nytt måtte igjen og igjen gå igjennom fæle opplevelser fra barndommen. Avhør, terapi, spesialistuttalelser, epikrise fra psykiater, lege og så videre. Det er utrolig tungt, og vanskelig å stå i.
Når en da opplever å bli utsatt for overgrep og vold på en båttur, og gjerningsmennene er tre vakter som låser deg inne. Så begynner man å slite i nervene.
Og når en oppå alt dette blir overfalt av at par på byen, og de kommer med drapstrusler mot familien din.
Når en har en ‘stalker’ som forfølger seg på sosiale media og sender stygge meldinger der og på sms, ringer deg, og slenger dritt til deg på byen. Så begynner begeret å renne over. Og når en opplever trakassering fra enkelte andre ufyselige personer som ønsker å tråkke på deg når du har det som verst, da..
Dette ble mye, men poenget er at når det blir så mye som dette, så virker vel alt sårende plutselig. Ihvertfall veldig frustrerende.
2017 er snart over, takk og lov for det!
Utenom det så er det kun én ting, ét ord, som virkelig sårer meg. De elleve årene jeg har bodd i Drammen har jeg bare hørt det ordet én gang. I Harstad vet jeg ikke hvor mange ganger jeg fikk høre det.
Det er så stygt, så jeg kommer aldri selv til å si eller skrive det ordet selv.
Hva syntes du om jenter som har tatt silikon?
Et merkelig spørsmål. Regner med det er pupper det her er snakk om?! Puppene er jo ikke personligheten til vedkommende. Jeg bryr meg mest om hvordan folk er som person. Men jeg liker ikke at noen er så selvgode og har en slik ‘se på meg’ attitude og holdning pga silikonpupper eller utseende generelt.
Spørsmålet stiller seg litt annerledes hvis du hadde spurt om hva jeg synes om jenter som fikser på alt, silikonpupper, botox, restylane, neseoperasjon, rompeimplantater.. jeg blir litt skremt av slike mennesker. Bryr dem seg om annet enn seg selv?
Jeg bryr meg veldig om mennesker, og når jeg blir kjent med mennesker så blir jeg glad i dem og bryr meg om dem. Jeg vil jo at dem skal bry seg om meg også.
Det siste mennesket jeg hadde med å gjøre som var så opptatt av seg selv at inngrep og fillers er en del av livet – hun endte opp på et rølpete utested og ble knullet av en stygg dørvakt inne på et grisete dass. Mens mannen var på jobb og barna alene hjemme.
Også var det Sophie Elise da. Skriver blogginnlegg mot pelsdyrindustrien, men tar på seg en kåpe av angora og sølvrev på photoshoot og legger ut på instagram. Hun taler for miljø, og mot palmeolje – men reklamerer og selger selv produkter med palmeolje i.
Mennesker som er så til de grader selvopptatte er ofte uærlige, og utrolig vanskelige å stole på.
Mener jeg.
Har du søsken?
Ja. Jeg har en tre år eldre søster.
Min far var sammen med ei dame i elleve eller tretten år av oppveksten min. Hun har fire sønner, tre mener jeg. En av dem døde for noen få år siden. Men jeg tenker på dem som stesøsken, særlig yngstemann.
Hvordan er dine foreldre?
Min mor, altså mamma, er en rolig dame med gullfiskhukommelse. Hun er snill og grei – enkel dame som det ikke finnes noe ondskap i. Er utrolig glad i henne.
Min far, pappa.. jeg synes det er ekkelt å omtale han som pappa. Han er alt en far ikke burde være, alkoholisert, rasistisk, konemishandler, voldelig, kriminell tyv. En skikkelig faen. Han siste jobb var skipperen i Nokas-ranet.
Hvordan gutter eller menn liker du?
Eldre. Ikke glatt, litt mannehår må det være. Snill. Utenom det så har jeg vel ingen ‘type’.
Legg gjerne inn nye spørsmål i bloggens kommentarfelter!
