Hvordan tenker du om framtiden, har du noen tanker?

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg prøver ikke tenke på mye på det. Er det noe livet har lært meg så er det at det ofte tar uventede vendinger, og ikke blir som man planlegger. For eksempel utdannet jeg meg som kokk, men jobbet mange år som pedagogisk medarbeider i barnehage. Nå tar jeg statistoppdrag for diverse firmaer, mens jeg venter på uføre.

Mitt yngre jeg trodde jeg skulle være slank og frisk hele livet. Plutselig fikk jeg hypotyreose, psoriasis, osas, periodontitt, cfs osv, er overvektig, og under utredning i forhold til andre diagnoser.

Jeg håper jo å en dag eie mitt eget hjem, og få reist til Australia. Men én dag av gangen.

Har du noen gang tenkt på å endre på utseende, hvis du hadde hatt mulighet? Eventuelt hva?

Jeg har peridontitt som nevnt, og jeg driver med å få fikset tennene mine. Hvis jeg hadde hatt mulighet så hadde jeg valgt et dyrere og raskere alternativ og fått et flott smil.

Ellers ville jeg kun gjort noe hvis jeg havnet i en ulykke og fikk arr jeg ville fjernet, evt skader som jeg ville fikset.

En skal ikke kødde med kroppen. En gjør som en selv ønsker, men hvorfor ikke heller bare være stolt over sitt utseende fremfor å ikke være det. En får værra som en er når en itj vart som en sku.

Heller ekte enn fake!

Hva er ditt beste triks når det gjelder å komme tilbake igjen i bloggingen?

Tenker ikke på det som noe ‘triks’, men.. Komme seg ut, se, oppleve, være sosial og få med seg hva som skjer i samfunnet. Tenke hvor en selv står og hva en mener om det som skjer rundt en.

En annen fin metode for inspirasjon er å lese, alt mulig, gjerne også andre blogger.

Kommer du til og blogge hele livet?

Heller tvilsomt, men samtidig ikke usannsynlig.

Jeg lurer på om du er av typen som er spontan, eller om du legger planer for det meste?

Både og. Det jeg føler er lurest å planlegge, planlegger jeg. Rutiner på bestemte ting skaper trygghet. Ellers er jeg ganske spontan og tar ting underveis, men med ansvar og familie kan jeg ikke være like spontan som den gang jeg var alene og plutselig reiste til Paris den ene dagen, for så å befinne meg i Amsterdam få dager etter.

Hva sårer deg mest, av det andre mennesker kan si til deg?

Jeg har aldri vært spesielt nærtakende og latt meg bli såret. Jeg har heller reagert med sinne fordi vedkommende ønsket å såre meg.

Men jeg har slitt mye i år. Det å forberede seg til en større rettsak, og på nytt måtte igjen og igjen gå igjennom fæle opplevelser fra barndommen. Avhør, terapi, spesialistuttalelser, epikrise fra psykiater, lege og så videre. Det er utrolig tungt, og vanskelig å stå i.

Når en da opplever å bli utsatt for overgrep og vold på en båttur, og gjerningsmennene er tre vakter som låser deg inne. Så begynner man å slite i nervene.

Og når en oppå alt dette blir overfalt av at par på byen, og de kommer med drapstrusler mot familien din.

Når en har en ‘stalker’ som forfølger seg på sosiale media og sender stygge meldinger der og på sms, ringer deg, og slenger dritt til deg på byen. Så begynner begeret å renne over. Og når en opplever trakassering fra enkelte andre ufyselige personer som ønsker å tråkke på deg når du har det som verst, da..

Dette ble mye, men poenget er at når det blir så mye som dette, så virker vel alt sårende plutselig. Ihvertfall veldig frustrerende.

2017 er snart over, takk og lov for det!

Utenom det så er det kun én ting, ét ord, som virkelig sårer meg. De elleve årene jeg har bodd i Drammen har jeg bare hørt det ordet én gang. I Harstad vet jeg ikke hvor mange ganger jeg fikk høre det.

Det er så stygt, så jeg kommer aldri selv til å si eller skrive det ordet selv.

Hva syntes du om jenter som har tatt silikon?

Et merkelig spørsmål. Regner med det er pupper det her er snakk om?! Puppene er jo ikke personligheten til vedkommende. Jeg bryr meg mest om hvordan folk er som person. Men jeg liker ikke at noen er så selvgode og har en slik ‘se på meg’ attitude og holdning pga silikonpupper eller utseende generelt.

Spørsmålet stiller seg litt annerledes hvis du hadde spurt om hva jeg synes om jenter som fikser på alt, silikonpupper, botox, restylane, neseoperasjon, rompeimplantater.. jeg blir litt skremt av slike mennesker. Bryr dem seg om annet enn seg selv?

Jeg bryr meg veldig om mennesker, og når jeg blir kjent med mennesker så blir jeg glad i dem og bryr meg om dem. Jeg vil jo at dem skal bry seg om meg også.

Det siste mennesket jeg hadde med å gjøre som var så opptatt av seg selv at inngrep og fillers er en del av livet – hun endte opp på et rølpete utested og ble knullet av en stygg dørvakt inne på et grisete dass. Mens mannen var på jobb og barna alene hjemme.

Også var det Sophie Elise da. Skriver blogginnlegg mot pelsdyrindustrien, men tar på seg en kåpe av angora og sølvrev på photoshoot og legger ut på instagram. Hun taler for miljø, og mot palmeolje – men reklamerer og selger selv produkter med palmeolje i.

Mennesker som er så til de grader selvopptatte er ofte uærlige, og utrolig vanskelige å stole på.

Mener jeg.

Har du søsken?

Ja. Jeg har en tre år eldre søster.

Min far var sammen med ei dame i elleve eller tretten år av oppveksten min. Hun har fire sønner, tre mener jeg. En av dem døde for noen få år siden. Men jeg tenker på dem som stesøsken, særlig yngstemann.

Hvordan er dine foreldre?

Min mor, altså mamma, er en rolig dame med gullfiskhukommelse. Hun er snill og grei – enkel dame som det ikke finnes noe ondskap i. Er utrolig glad i henne.

Min far, pappa.. jeg synes det er ekkelt å omtale han som pappa. Han er alt en far ikke burde være, alkoholisert, rasistisk, konemishandler, voldelig, kriminell tyv. En skikkelig faen. Han siste jobb var skipperen i Nokas-ranet.

Hvordan gutter eller menn liker du?

Eldre. Ikke glatt, litt mannehår må det være. Snill. Utenom det så har jeg vel ingen ‘type’.

Legg gjerne inn nye spørsmål i bloggens kommentarfelter!

Takk for interessen, og ha en kjempefin onsdag!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#bunnytrash #privatliv #sykdommer #blogging #diagnoser #familie #bunnytrash