I dag morges fikk jeg en morsom liten presang fra snuppen min som han hadde bestilt på Wish. Morsom ja. Jeg synes de er kjempefestlige. Mops (pug) øredobber 😁
Du fester selve dobben, altså ansiktet til mopsen, som vanlig med å stikke stanga gjennom øret. Før du fester bakdelen på henger du kroppen til mopsen på stanga bak øret. Så fester du bakdelen på.
Jeg likte denne saken. Morsom og søt. Så derfor MÅTTE jeg bare dele. Dere kjøper disse parvis på Wish for en tikroning eller to 😁
Dette er ikke ment som reklame eller annonse fra meg, denne bloggen er annonse- og reklamefri fra min side, jeg tjener ingen penger på bloggen, hverken på klikk eller annet – jeg elsker mops, har to selv, derfor dette innlegget.
I går stod det på værappen min på mobilen at det skulle bli inntil 36 grader her i Drammen, så da skrev jeg på Facebook: «Røsk meg i underlivet, det er meldt 36 grader i morgen!»
Tulla mi, min «søster» var rask å svare: «Ja, fytti katta, da drar jeg på Sota og bader!!!» snuppen min var da på jobb, men fikk med seg dette og svarte «da drar vi alle sammen, jeg har fri og blir gjerne med». Jeg ble veldig fristet jeg også. Altså, det er som å være og Tyrkia her. En fantastisk varm og heit sommer.
11:52 gikk snuppen min og jeg på bussen utenfor her, og der satt Tulla. Bussen bruker bare noen minutter til Sota busstopp, og derfra er det fem minutter til stranda. Vi gikk av bussen og vi brukte myyyyye lengre tid, jeg forteller ikke hvorfor, for det blir en sånn intern greie mellom oss her, lol.
Da vi omsider var kommet ned på Sotastranda var det bare kos. Hele dagen har vi vært der. Klokken er 17:59 nå og vi er nettopp kommet inn døra hjemme.
Det var første gang for snuppen min og meg på Sota. Veldig fint der. Spiste rundstykker med xmøreost og skinke, og jeg drakk 1,5 liter iskald champagnebrus. Og det mest overraskende av alt, jeg var ute og badet. Jeg bruker si «jeg bader ikke i Norge». I dag var jeg ikke uti bare en eller to ganger, men flere ganger. Forfriskende. Første gang jeg bader her i Drammen, og nå har jeg bodd her nærmere tolv år.
Tusen takk Tulla og snuppen for en kjempefin dag! Og fortsatt fin dag til alle dere som leser!!
I dag har jeg drevet på å puslet i leiligheten her og jeg har vært og handlet – forberedelser til bursdagsfesten min dagen etter i morgen, altså på lørdag. Gleder meg masse for vi blir en flott gjeng. Så kan de som valgte å være hjemme, bare være det. Deres valg, ikke vent på invitasjon neste år, lol. Også var det de som faktisk ikke kunne, dere vil bli savnet, og jeg er glad i dere 😘
Jeg feirer bursdagen min hvert år, som en hyllest til gleden, kjærligheten og livet. Og den beste gaven jeg får er disse flotte menneskene på besøk.
Snakker om gaver så har jeg fått noen på forskudd. Tidligere denne måneden fikk jeg pingvinen Ludvig hos ett vennepar. Se Ludvig her: Link!! Og i går fikk jeg en fantastisk Buddha hos det samme venneparet. Jeg har faktisk alltid ønsket meg en slik en, så snakker om skjebnens ironi. Snuppen min har bidratt med penger og Britney Spears konsert billetter. De kom faktisk i dag. Mye å glede seg over. Jeg er heldig, veldig heldig, jeg glemmer det noen ganger.
Nå skal jeg fortsette med å lage og ordne maten til lørdagen, jeg lover dere at dette blir snadder, og det kommer til å bli en kjempemoro aften! 😜
Første gang var 21.oktober 1992 at jeg fikk SEX. Jeg visste lenge at den skulle komme ut den datoen. Allerede før det var jeg fanatisk. Så jeg maste på mamma, «mamma jeg vil ha, mamma kan ikke du kjøpe SEX til meg, mamma SEX er det eneste jeg ønsker meg, mamma, mamma». Det hadde tydelig gått gjennom hvor høyt og sterkt ønsket sto. Så en dag da jeg satt på lekeplassen i nabolaget, så jeg mamma komme hjem bærende på en pose som jeg straks skjønte hva den inneholdt. Den inneholdt SEX. Jeg var 15 år og mammaen min hadde kjøpt meg SEX. Jeg ville ikke tro det, helt fantastisk var det. «Kul mamma», tenkte jeg da, og det er en av de beste gavene jeg har fått i mitt liv. Det var så stort at få kan skjønne. Jeg var bare så utrolig glad.
Noen få år senere, fire år senere så ble SEX stjålet fra meg mens jeg bodde i Christiania en periode. En person hadde brutt seg inn i leiligheten jeg leide oppe i nord og tømt den for alt. Personlige eiendeler, bilder, fotoalbum, musikk, Madonnasamling, SEX, alt!! Tømt litt etter litt for junk og blås.
En kompis fant SEX igjen for meg noen måneder senere og tok den med til meg en gang vi skulle møtes hos en venninne fordi vi skulle på sopptur.
Soppen gjorde oss lattermilde, energisk, nesten magisk. Og rastløse. Vi var fire stykker stykker som bestemte oss for å gå tur. Og jeg tok med meg SEX i en plastpose. Underveis på turen ble vi artigere og artigere og jeg fant ut at jeg syntes det var så deilig å snurre. Jeg snurret og snurret, med plastposen i den ene handen. Jeg følte meg så fri og snurret som om jeg aldri hadde gjort annet før. Som en propell.
Plutselig så endret stemningen seg da plastposen sprakk og SEX fløy avgårde. Tjuefem, tretti meter i en vanvittig fart rett inn i en mur. Joda det ble skader. En stor bungel og en ødelagt ringperm.
Da ble det slik at alle arkene i boken ble løse og etterhvert i helt feil rekkefølge. Etter det har SEX bare blitt liggende i en eske. Håpet å engang få satt sidene i rekkefølge og lage en ny ring til permen. Det skjedde ikke, og jeg har hele tiden etter ønsket meg en ny bok. Ikke lett da dette var og er eneste og i begrenset opplag. Var man så heldig å kunne få kjøpe SEX av noen som helst så ble det dyrt, meget dyrt. Altfor dyrt!!!
Men for noen dager siden fant jeg på et nettsted noen som hadde SEX, og som var villig til å selge til skampris. Jeg ble helt overveldet og slo til på stedet selv om jeg på daværende tidspunkt ikke burde bruke én krone på noe som ikke var regninger eller mat.
Så i dag fikk jeg SEX for andre gang i mitt liv. Jeg begynte å åpne pakken som var kommet i posten og da jeg så litt av sølvfolien som SEX er innbundet i så kjente jeg det bruset litt i meg denne gangen også, som det gjorde masse av den gangen jeg fikk SEX for første gang for 26 år siden. Helt utsøkt utgave, forrige eier må ha åpnet SEX den gang, og deretter bare oppbevart den til meg. Nå er SEX i folien sin igjen plassert til pynt på æresplassen oppå vitrineskapet så alle kan se den.
Hat føler de fleste en eller flere gang i livet, men dreper gjør vi ikke nødvendigvis for det. Vi må kunne føle bunnløs sorg for unge ofre og føle hat mot gjerningsmannen, men det hjelper ikke de etterlatte i det hele. Mange foreldre til de som ikke er mer, er gode forbilder i så måte. De strever og må leve med sorgen som alle som mister barn må gå gjennom.
Det sies at vi har ytringsfrihet her i norge, men den knebles i stadig større grad!
Vi har alltid hatt injurielovgivning, og æreskrenkelser er straffbart. At politisk uenighet skal rammes er feil. Å være mot innvandring er ikke straffbart i Norge. Det er mange grupper og mennesker som blir krenket, men bare noen av dem har egne særlover. Du kan fritt mobbe folk for overvekt, jobb, intelligens o.l. og mange blir hengt ut i humorprogram pga egenskaper de ikke kan hjelpe for. Men to-tre grupper skal ha særbeskyttelse i den grad at de vil ha egne lover. Og å kalle noen for rasister er alltid greit og brukes mer enn ofte.
Tragedien på Utøya hadde en opprinnelig årsak som man også bør tenke på, og det hele var nøye planlagt over tid, uskyldige ungdommer og pårørende måtte bøte med liv og følelser som konsekvens.
Å elske er en menneskerett. Likevel blir lesbiske, homofile, bifile og transpersoner fengslet, forfulgt og drept over hele verden. I dag er det ulovlig å være homofil i 72 land. Vi gir oss ikke før tallet er 0.
Å elske er en menneskerett. Likevel blir lesbiske, homofile, bifile og transpersoner fengslet, forfulgt og drept i mange land. Bær et regnbuearmbånd, og støtt vårt arbeid for #rettentilåelske.
I dag har vært en fin dag. Det var meldt overskyet i hele dag, og litt regn. Det har vært sol mesteparten av dagen, og jeg tror regnet kom mens jeg var på toalettet. Jeg har ikke ikke sett noe til det ihvertfall.
Har puslet litt i leiligheten her og fått vasket en del klær. Fylte også trillebagen min med bilder, fotoalbum og et par lommelerker. Tok det så med til posten og fikk sendt til min søster, dermed var det gjordt. Så da er jeg nesten helt ferdig med alt av sakene etter vår far. Bare noe småtterier som skal selges, og noen juleduker og noen få bilder som jeg tenkte ta med til en av eksene hans.
Fikk også en hyggelig samtale fra NAV i dag. Det er sjeldent at man har hyggelige samtaler med dem, vanligvis er dem helt rævva, så det feiret jeg med et par utepils på Palmen.
Fikk også en LP i posten i dag – KM92. Så jeg er utrolig fornøyd.
Eneste er at jeg tenker en del på mine venner som vi var på helgetur sammen med. Alt dem mistet. Link: les her! Håper virkelig at alt ordner seg uten så mye mer frem og tilbake. Hadde vært kult om dem fikk ny båt fort/snart, så kanskje vi kunne dratt ut på sjøen og fisket litt på høsten. Har bestemt meg for å kjøpe meg en enkel fiskestang av passelig kvalitet. Jeg synes det er moro å fiske – hva syns du?
Etter vi kom hjem fra Alanya i Tyrkia og PRIDE Oslo i slutten av juni har det gått i ett her. Jeg har vært i konstante møter med leger, spesialister, psykiatri, tannlege og pleiere. Har også vært i møte med advokaten min og fått opplest flere avhør og fått vite nåværende status i den saken. Oppi alt dette ble jeg kontaktet av jurist i saken vedrørende min avdøde far som ble funnet død i begynnelsen av april. Selv om min søster og jeg hadde fraskrevet oss arv og rettigheter så fikk vi nå for ca halvannen uke siden tilbud tilgang et par timer til leiligheten for å evt kunne hente ting av personlig verdi.
Selv ønsket jeg ikke noe fra denne mannen, men på vegne av min søster gikk jeg inn der for å samle familiebilder, fotoalbum og den slags, som jeg skal sende til henne.
Da jeg var der kom jeg over blant annet sakspapirene fra retten etter den gang da rett før jeg ble 15 år og vi forliste med tørrlastebåten «Frenafjell» på havet utenfor Fedje. Min far var ikke en mann som kastet noe, så sannheten ble endelig bekreftet.
Det var om natten, jeg sov. Jeg våknet av at jeg ramlet ut av køya og måtte klore meg fast i dørken for å komme meg ut av lugaren. Før jeg klatret opp og ut på dekk vendte jeg heller tilbake et par lugarer for å sjekke om stebroren min var på sin lugar. Han var også med på denne forferdelige uforglemmelige turen. Og ja, han var på lugaren sin. Han satt i overkøyen i sjokk og så på vannet som fosset inn koøyet. «Stopp vannet, stopp vannet» ropte han panisk. «Nei, vi synker, du må bli med meg» sa jeg. Jeg fikk han med meg ut på dekk der min far og hans mannskap allerede var igang med å få ut redningsflåte, og da begynte jeg å le. Jeg lo og lo. Jeg gikk inn i et slags sjokk fordi der og da skjønte jeg at min far kunne ha sendt oss til havets bunn, hadde ikke jeg selv, fått meg og min tre år yngre stebror ut.
Kokken ropte og ba meg holde kjeft mens jeg lo. Jeg stoppet ikke. Så kom vi oss oppi luftflåta, og litt fra «Frenafjell» så vi ikke ble dratt med i suget. Der satt jeg i kun underbuksa i en dam og lo, sammen med en stebror i totalt målløst sjokk, et tåpelig mannskap som ikke så annet enn seg selv, og en ond far som skulle sende meg til havets bunn for forsikringspenger. Mange tanker mens vi så båten gå loddrett ned i havet og ble borte i mørket.
Så ble vi plukket opp av redningspatruljen.
Uansett, jeg så nylig rettspapirene fra «Frenafjell»-saken. Min far fikk cirka 100 000 i tapte arbeidspenger og over 70 000 for tap av eiendeler, ting og tang. Han fikk også 21 500 kroner for hva jeg hadde mistet i klær og ting jeg hadde ombord. Og en sum for min stebror tap av klær og utstyr. Dette var penger stebror og jeg aldri fikk eller så noe til – penger som mest sannsynlig ble drukket opp på puben i Svelvik.
De dagene etter forliset gikk jeg i samme klær dag ut og inn i Svelvik. Hadde ikke annet, fikk ikke annet. Faren min og dama hans satt hver dag på puben og drakk. Jeg gikk alene i gatene og ble mer og mer frustrert og sint.
Så kom dagen. 31 juli det året. Bursdagen min. Jeg sto opp, og ingen var hjemme. Bare meg. De voksne var allerede dratt ut å drikke. Jeg husker ikke hvor stebror var. Jeg tuslet i gatene alene hele den dagen. På kvelden la jeg meg igjen. Like etter kom de voksne hjem, drita full med gjester. Jeg holdt meg innelåst på rommet. Da det ble stille gikk jeg på kjøkkenet og laget meg ostesmørbrød. Plutselig da jeg snudde meg sto en svær mann på over to meter av flesk, muskler og tatoveringer der. Han grep tak i halsen min med den ene handen, løftet meg opp på kjøkkenbenken og tok så tak også med den andre handen. Han ryddet benken med meg, kniver og glass fløy alle veier, og ostesmørbrødene mine satt fast i veggen. Han forsøkte faktisk å drepe meg. Ballespark og jeg kom meg unna.
Den natten rømte jeg fra Svelvik. Jeg ankom Harstad med en hals som var blå og svart. Merker som tok uker og måneder på å bli borte fysisk.
Så da jeg sto der og leste papirene i leiligheten til faren min og disse minnene kom tilbake igjen (ikke det at de noen gang hadde vært borte) bestemte jeg meg for å prøve få solgt sakene hans, han hadde for eksempel mye verktøy som jeg kunne få en del for. Jeg ville ha noe igjen, etter alt. Jeg fikk overtalt vaktmesteren til å gi meg nøklene og et par-tre dager, og jeg fikk solgt mye.
Oppi dette igjen viste det seg at NAV har stoppet min AAP før saken min om uføre er ferdig behandlet. Noe jeg ikke visste kunne gjøres, men etter nye regler fra første januar så kan de det likevel. Så nå sitter jeg (og flere andre) med null kroner i inntekt. Det hjelper ikke hvor syke vi er eller hvilke diagnoser vi har – vi er bare navn på et papir, vi er ikke mennesker, hverken for NAV eller for staten Norge.
Så da kan en jo si at det var hell i uhell at jeg fikk tilgang på og solgt min fars innbo. Men det var også en stor jobb. Jeg måtte sortere, kaste, flytte på, bære opp og ned trapper, diskutere priser og i det hele tatt. Jeg svettet konstant, var klissete og skitten. Svimmel og vondt i hele kroppen.
Også alt blodet på badgulvet. Blodpølen han hadde ligget i. Jeg satte en kommode foran toalettdøren.
Det var utrolig godt å levere fra meg nøklene til leiligheten fredags morgen/formiddag etter å ha tømt leiligheten for det siste verktøyet og plassert det i garasjen til en kompis (for nettsalg).
Rett etter dro snuppen min, jentene våre, og jeg sammen med et vennepar til en campingplass i nærheten av Tyristrand hvor de har campingvogn, spikertelt – og 16 fot båt.
Jeg hadde virkelig sett fram til turen. Et mål og en belønning for alt strevet siste ukene. Grillmat, sol og bading. Og turer med båten. Og slik ble det. Den samme fredagen tok vi båten fra campingen og til Vikersund. Der var vi innom Vinmonopolet og kjøpte noen godsaker. Så dro vi og badet, og deretter tilbake til campingen. Så ble det deilig grillmat før noe godt i glasset og voksenbrus ut over kvelden.
Dagen etter våknet vi og spiste frokost før vi igjen dro på båttur. Denne gang til Hønefoss som er en del lengre tur enn dagen før. Det var utrolig lite vann i elva til Hønefoss. Så vi putret i ca to timer før vi kom frem. Det var sol og deilig hele veien. Mye fin natur og annet og se. Til da hadde denne campingturen vært helt slik som jeg ønsket meg. Perfekt vær, mat og selskap!
I eller på Hønefoss dro vi på restaurant og spiste en god lunsj før vi handlet mer god mat og drikke for å ta med oss tilbake til campingen igjen. Så forlot vi Hønebyen igjen.
Vi putret nedover elva igjen og kom ut i Tyrifjorden. Da var det blitt litt sjø, og snuppen min og kapteinens kone ville ikke være med i båten mer. De greide da å overtale kapteinen til å styre inn mot land til en privat brygge. Jeg satt bak de andre og fikk ikke med meg det at de hadde overtalt kapteinen til å slippe dem av. Så jeg begynte ikke reagere før vi nærmet oss brygga. Der var det stein og berg og bølger, så akkurat dét syntes jeg var skumlere enn bølgene ute i fjorden. At det var litt sjø er ubehagelig, men ikke så farlig som å være inne der. Hva faen.. Jeg har vært i sjøvær før, for å si det sånn, og her begynte det bli skummelt.
Det gikk greit å få av snuppen min og kapteinens kone. Og kapteinen og jeg skulle videre hjemover, jeg valgte å ikke la han dra alene, kunne blitt noe tøft for han da, å legge til alene. Men da vi gikk fra brygga traff propellen store steiner under oss og ble vrak. I tillegg ble et tau fra de andre båtene rotet inn i propellen og kvalte motoren.
Da jeg så tilstanden på propellen hoppet jeg av båten. I mine øyne var den ikke i stand til å drive oss hjem. Kapteinen var enda ombord, gjorde de siste forsøk, men måtte se slaget tapt da båten tok inn masse vann akterut og kantret. Det var det skumleste for meg da vi sto der og ropte «hopp, hopp». Jeg tenkte at hvis ikke han hopper ned nå så blir han tatt av dragsuget og drukner. Han hoppet i det jeg tenker som i siste liten. Da så jeg for meg at han fikk båten i hodet eller fikk medfart og ble most i steinveggene.
Det gikk heldigvis bra. Det var nervepirrende for oss alle, sikkert mest for kapteinen.
Jeg er så utrolig glad for at jentene våre ble igjen på campingen, og ikke var med på båtturen. De hadde ikke overlevd da.
Båten lå med baugen opp og badebukse, puter, plastposer, sko og brusbokser fløt omkring. Bølgene slo mot bergene, men kapteinen ga seg ikke, og fikk tak på tauene til båten. Adrenalinnivået var høyt og han fikk med seg oss andre, til sist meg. Og vi fikk dradd båten et par hundre meter rundt berg og steiner og inn i ei vik, så langt inn på grunnen som vi klarte. Det hele var ganske utrolig imponerende. Men der fikk han da forankret båten.
Noen hytteeiere hadde fått med seg det hele og var kommet til. En av dem kjørte oss tilbake til campingen da der ikke var mer for oss å gjøre.
Deretter var det et par timer med styr fram og tilbake for å finne ut hvordan berge båten og resten av det som var om bord. Å kontakte politi og bergningsfolk i det området var noe i seg selv, praktisk talt umulig, noe som jeg ser på som både patetisk og latterlig. Nedlagte kontorer, sentralbord som ikke svarer, feile opplyste nummere og så videre og så videre. Det endte med å melde det inn til andre områder som lå lengre unna, blant annet til politiet i Drammen. Og forsikringsselskap.
Etterhvert hadde vi fått roet oss, og snuppen min og jeg valgte da å være der sammen med våre venner. Vi hadde mistet maten og drikken vi hadde handlet. Kapteinen og fru hadde mistet mobiltelefoner, penger, kort, bilnøkler, kamera mm. Men vi grillet det vi hadde igjen av mat på campingen og drakk det vi hadde igjen av drikke. Kvelden og timene etter ulykken ble bra tross alt.
I dag fikk vi tatt bil tilbake (etter et vennepar kom med reservenøkkel) til båten og lett etter tapte ting, vi fant litt, ikke mye – jeg håper og tror det meste faktisk er igjen inne i båten. Men det får tiden vise. Jeg bare håper mest av alt at kapteinen ikke møter på for mye tull med forsikringsselskapet. Man hører jo om slikt. Og nok er nok.
Vi er flere vitner på at han aldri ga seg, og at han prøvde å redde det som reddes kunne. Jeg tok bilder også.
En kan si at jeg har hatt mye i det siste, og at den avslappende campingturen ble til noe helt uvventet. Etter å ha vært på søk ved båten i dag, dro vi tilbake til campingen og pakket før vi dro hjem. Underveis stoppet vi på gatekjøkken i Hokksund og spiste middagstallerkener. Og jeg kan si, og jeg håper dere misforstår meg riktig, men når snuppen min og jeg først skulle være med i en båtulykke som denne så er jeg veldig ‘glad’ for at det var sammen med denne kapteinsfrua og kapteinen. Løvv U guys 😘
Unnskyld er et ord som ikke er brukt for mye, det bør komme på moten igjen. Min unnskyldning går til noen lesere av bloggen min. Noen som sender trusler, ikke bare til meg, men til andre lesere som har delt et eller flere av innleggene mine. De som er blitt dypt såret av at jeg har skrevet og uttalt meg om mine opplevelser på en sportspub her på Strømsø i Drammen.
De opplevelsene jeg har hatt har vært ubehagelige, jeg har blitt skjelt ut og slått i hodet uten grunn, løyet om, og snuppen min og jeg er blitt hengt ut som mobiltyver (av alle ting), alt dette av ansatte, så igjen, beklager deres smerte for mine opplevelser!
At dere er såret, sinte, vonbrotne og lei dere er kun min skyld, for det var jeg som hadde disse opplevelsene. Fy skamme meg!!
Kan det være at jeg har blitt noe forvirret eller må jeg liksom forholde meg til sinte menn som sender trusler til meg og mine andre lesere pga at jeg deler, kan det være at jeg har misforstått noe når jeg mener at det ikke er greit å behandle noen som mine kjære og jeg har blitt av disse umenneskene??
Uansett vil jeg si unnskyld, fordi jeg har tråkket noen på såre tær midt i mellom to drinker i baren og en strek på toalettet. Jeg har aldri skrevet et eneste ord om noen av dere før dere selv gikk ut på sosiale media, før dere gikk til angrep på meg, bloggen og mine andre lesere.
Jeg skriver om mine opplevelser, meg og mitt, som best jeg kan. Jeg har aldri omtalt eller kritisert noen uskyldige. Det som gjør at jeg nå skriver unnskyld er kun fordi at jeg ikke ville såre noen uskyldige – hvis mine opplevelser sårer DEG, har jeg kun to råd:
I dag har bare vært en deilig dag. Snuppen min og jeg ble hentet av et vennepar (Teskjekjerringa og Langemann) her klokken halv ett i formiddag. Videre suste vi til Sandefjord og tok båten (Fjord Line) over til Strømstad.
I det vi kom ombord gikk vi på dekk ved baren og bestilte oss Fjord Line burgere og brus. Et herlig første måltid, hehe.. etterhvert bevegde vi oss inn og handlet på tax-free og shoppet litt kyllingfileter, chillibernaise, ost- og baconpølser og litt sånn. Og selvfølgelig sigaretter og vodka.
Mens vi handlet kom Langemann bak meg og holdt noe mot ryggen min og sa at dem skulle kjøpe bursdagspresang til meg. Teskjekjerringa sto bare å gliste, og jeg fikk snudd meg, og der holdt Langemann en stor nydelig pingvin. Jeg ble helt satt ut, så utrolig snilt.
Jeg er ikke noe flink til å vise hvor glad jeg egentlig blir, men jeg ble utrolig glad.
Vi gikk ut på dekk igjen og koste oss i sola, og når vi var kommet over til Strømstad og skulle kjøre til grensa for å handle så fant jeg det perfekte navn til min nye venn. Han heter herved Ludvig.
Vi fikk handlet mye gid mat og snacks før vi begynte å kjøre hjemover igjen. Som sagt dette ble en kjempefin tur. Nå sitter jeg hjemme i sofaen her med Ludvig ved siden av meg. Han er så søt, fin og deilig å ta på.
Tusen takk mine venner oppe i bakken (jeg vet dere leser), glad i dere 😘
