Dette er filmet på dagtid. Ikke så lenge etter sto jeg opp for dagen. Det vil si at her er jeg nesten ferdig med å sove. Her er jeg nesten så uthvilt som jeg kan bli. Ser det ut som jeg hviler? Prøv nå å forestille dere hvordan jeg har det på natten, og ellers. Prøv å forestill dere hvordan kroppen min har det, og hvordan den fungerer når den aldri får slappet av.
Pustestopp på minst 10 sekunder benevnes som apnøer. Nedsatt pustefunksjon i 10 sekunder eller mer benevnes som hypopnøer. Diagnosen krever sammenlagt mer enn 10 slike perioder pr. sovet time, eller mer enn totalt 30 slike episoder pr. natt, evt. ledsaget av fall i arteriell oksygenmetning, og økt dagtrøtthet.
Jeg har OSAS.
Altså Obstruktivt Søvn Apné Syndrom. Jeg har over 70 pustestopp i timen ved «nattesøvn», hvert stopp er på over 20 sekunder. Noen ganger, en sjelden gang innimellom, men mer enn ofte nok så åpnes det ikke for luft etter 20 sekunder, eller 30 sekunder, 40 sekunder, 50 sekunder, 60 sekunder.. da får jeg NDEs, det vil si et endret bevissthetsinntrykk som konsekvens av oksygenmangel i hjernen. Da kan jeg gå inn i tilstander som astral projeksjon (ut-av-kroppen) eller panikk-angst! I ord virker det så enkelt, men det er utrolig skremmende, det er ikke slik at jeg tror jeg skal dø, jeg er på vei til å dø. Å ‘dø’, eller være vitne til å se noen ‘dø’ på den måten unner jeg egentlig ingen.
Nei, det blir aldri slik at jeg kommer til å slutte bruke bloggen min til å kjempe for hva jeg mener er rett og galt. Jeg er medlem av Amnesty International som mange av dere vet, og det finnes en del saker der jeg er uenig med organisasjonen i hvilke handlinger som er riktige eller feile. Men jeg bruker min blogg og min stemme til å ytre hva jeg mener, og jeg er medlem i organisasjonen fordi jeg er enig i de fleste sakene, og jeg mener akkurat de sakene må kjempes for. Vi må kjempe for hva vi tror på, nestekjærlighet og menneskers rettigheter.
Her er to saker jeg er enige med organisasjonen om, to saker jeg vil påvirke andre til å gi støtte til. Gjennom signaturaksjoner og demonstrasjoner.
Sak 1).
Advokat og tobarnsmor Nasrin har lenge jobbet for at Iran skal bli et bedre land å leve i for barna hennes. Men denne sommeren ble hun fengslet, og tatt bort fra familien, fordi hun støtter kvinners rett til å gå uten det politisk ideologiske plagget hijab.
Nasrin valgte å vise sin støtte til kvinnene som protesterer mot tvungen bruk av hijab. Da hun ble arrestert, fikk hun beskjed om at hun må sone en dom på 5 år. Hun har aldri blitt dømt til denne straffen, der var ingen rettsak, de bare sperret henne inne.
Nasrin gikk selv med hijab. Nå som fengslingen hindrer henne i å forsvare kvinnene som har ført an i hijab-protestene, de såkalte "Girls of Revolution Street", har hun bestemt seg for å fjerne sin egen hijab mens hun sitter fengslet. Med det vil hun vise at tvungen bruk av hijab er nedverdigende og i strid med menneskerettighetene.
Kanskje med tiden vil hun fordømme hijab, islam og islamske ideologier. Dette er en kvinne som har mulighet til å se Islam for hva det er, og muligens påvirke andre. Hun skal ikke sitte i fengsel for å være imot at kvinner blir tvunget til å bære undertrykkende ideologiske plagg.
Det er ikke første gang Nasrin har blitt fengslet. Forrige gang dette skjedde, protesterte tusener av mennesker over hele verden. Protestene førte til hun ble løslatt før tiden. Det betyr at myndighetene lar seg påvirke av presset.
Hjelp oss å legge ytterligere press på iranske myndigheter, og krev at Nasrin løslates. Jeg håper, vi håper du vil bruke noen sekunder på å hjelpe oss med din underskrift.
I Oslo arrangeres det demonstrasjon fredag 7. september, det vil si, altså neste uke er det tid for høstens første demonstrasjon foran den saudiske ambassaden.
Amnesty demonstrerer for den saudiarabiske bloggeren Raif Badawi. Han er dømt til ti års fengsel og tusen piskeslag for å ha opprettet en nettside for liberal og sosial debatt.
Mens mange politikere og media påstår at kriminaliteten i Oslo er lavere i dag enn for 10 og 20 år siden spesielt blant de unge så sitter jeg her på en pub i Oslo og får høre historier fra folket som bor her.
Det er ikke vanlige pubgjengere jeg snakker med, men helt «vanlige» folk i forskjellige aldere, forskjellige jobber, bosatt på helt forskjellige steder i hovedstaden. Vi er her som statister i forbindelse med innspilling av en ny norsk TV-serie: «22. Juli».
Deres erfaringer er at siste 10 årene spesielt er overfall, ran, vold og voldtekter økt enormt og oppleves nesten som dagligdags. Det fortelles om episoder som skal anmeldes, men som blir enten avvist av politi, og episoder der offeret har blitt utsatt flere ganger og ikke anmelder fordi sakene henlegges uansett bevis og vitner.
En mann forteller at han vet med sikkerhet at bare 2016 økte den registrerte ungdomskriminaliteten med 20 prosent i Oslo, og at den kun har økt siden. Og det er den registrerte dokumenterte kriminaliteten.
En kvinne forteller at hun ble forsøkt voldtatt for ca seks måneder siden og har vært på senter for for voldtektsofre i etterkant av hendelsen. Hun selv ble overfalt av en utenlandsk mann, og at samtlige som hun snakket med på senteret og er kommet i kontakt med i etterkant, har blitt, eller er blitt forsøkt voldtatt av utenlandske gjerningsmenn.
Hun har ikke anmeldt episoden fordi det oppleves som om at ofre blir behandlet som gjerningspersoner når det kommer til anmeldelser av nye landsmenn. Hun vil ikke gjennoppleve det, hun vil ikke være et offer.
Området mellom Grønland, Tøyen og Galgeberg peker seg ut. Det er som om man beveger seg i et annet land der lovløshet hersker. Seks av syv dager blir en vitne til vold og voldshendelser. Utenlandske gjenger har makten. Det er enighet rundt bordet om det.
Jeg ble selv overfalt på vei fra Grunerløkka for noen år tilbake siden av fem utenlandske ungdommer hvor en av dem trakk kniv mot meg. Jeg kom meg unna uten skader og med livet i behold. De greide derimot å stjele mobilen min. Heldigvis var den registrert på en adresse i Harstad den gang.
Det fortelles om en episode som har skjedd nå innenfor det siste året. Denne unge mannen var på vei hjem fra sin jobb på Tøyen. Han ble brutalt overfalt av 3 menn av somalisk opprinnelse. Vedkommende løp og forsøkte riste de av seg, men var ikke rask nok. En av gjerningsmennene bet seg faktisk fast i armen på han. Da klikket det for vedkommende og han fløy på dem og slo samtlige i bakken. Han måtte så på sykehus å få stivkrampesprøyte da menneskebitt er svært farlig.
Han er i etterkant blitt anmeldt av de som overfalt han, og en kan bare tenke seg hvordan den saken går. De var tre, han alene. Han har liten tro på rettferdighet.
Få dager etter ble en 30 år gammel kvinne knivstukket på samme sted som han ble overfalt. Av tre mørkhudede.
Situasjonen i Oslo forverres for hvert minutt, de fleste norske politikere feier det som skjer under teppet og er mer opptatt av seg selv og hva de kan oppnå ved valg i framtiden hvis man tar inn så og så mange innvandrere i løpet av så og så lang tid.
Daglig er det overfall, vold og knivstikking. Media skriver kun om en brøkdel i små artikler der det legges skjul på gjerningpersoners etnisitet.
Det er bare å innse det, innen år 2070 er ikke dette landet et Norge i rødt, hvitt og blått, men blodrødt og svart!
I går formiddag gikk begge jentene mine, Ella og Ariel, og jeg på besøk til ei venninne. Der ble det en kopp kaffe og litt skravling inne mens jentene snuste rundt i leiligheten. Så gikk vi ut i hagen og satte oss for å røyke litt og skravle videre. Mot slutten av besøket satt jentene foran meg ved hagebordet og kikket opp på meg. Det var da jeg oppdaget et lite sår på undersiden av Ellas øre. Bare det kjente jeg på hele kroppen min. Gufs!
Vi tuslet hjem etterhvert, jentene fikk middag og var i godt humør som de alltid er. Fikk seg en blund og kos på sofaen. Når de livnet til igjen tidlig på kvelden fant jeg fram rensevæske og våtservietter til å foreta en ørevask på jentene. Det var da jeg oppdaget at Ella ikke hadde bare et sår, men der var tre små sår, og inne i øregangen hadde hun en stor kul større enn en overkokt grønn ert. Jeg tenkte med en gang at vi måtte til dyrelegen. Jeg prøvde likevel å vaske øret, men stakkars Ella ristet i hele kroppen av smerte. Jeg kunne ikke vaske i øret, men jeg sprøytet inn rensevæske. Om jeg ikke fikk vasket, så fikk jeg i hvertfall skyllet. Det samme gjorde jeg igjen ved leggetid for kvelden. Det andre øret var heldigvis helt fint og ble vasket. Og begge Ariel sine ører.
I morges håpet jeg at vi kunne dra rett til dyrelegen, jeg ringte da de åpnet og forklarte situasjonen og jeg sa at Ella har betydelige smerter. Dessverre hadde dyrelegen mer enn vanlig å gjøre på dagtid i dag, så vi fikk time 17:15.
Jeg har vært på malekurs og til hudbehandling i dag, men tankene mine har hele tiden vært hos Ella. Lille snille gode Ella min. Vi ankom dyrelegen noen minutter passert fem. Nå er klokken 17:23 og vi sitter her og venter.
Ella er seks og et halvt år. Hele sitt liv har hun vært ei frisk og glad mopsejente. Aldri vært syk. Besøkene hun har vært hos dyrelegen for er vaksiner, kontroller og trekking av tenner. Hun har også født fire valper som hun gjorde hjemme uten komplikasjoner. Hun var veldig hormonell etterpå, men det gikk bra. Siste gang vi var hos dyrelegen fikk vi vite at hun har en svak allergi. Da begynte vi med allergishampoo, og null problem siden.
Så nå sitter jeg her med bildet av den store kulen og de små sårene limt i hodet mitt. Er det noe de må stikke hull på og tømme? Får hun varige mén? Er det kreft?
Når det gjelder jentene mine, og slike situasjoner som dette, dét er virkelig mine verste mareritt.. jeg er så glad i dem ❤
15 minutter senere ble det vår tur…
Dyrelegen sjekket ørene til Ella, tok prøver av dem. Ella kjempet imot som bare hun gjør. Sta som ingen. Når vi først var der fikk dyrelegen klippe klørne hennes også. Da kjempet Ella som aldri før. Jeg har aldri opplevd makan. Laget lyder som var helt ny for meg, og la sikkert igjen et halvt kilo med hår.
Det var deilig å forlate på tross av en regning på 2300 kroner. Det var et allergiutbrudd Ella hadde fått i øret sitt. Så i tillegg til å bruke allergi-shampoo som hun har gjort en tid nå så må hun en gang i uken få allergimedisin i ørene. Utenom det så er hun «frisk som en fisk» som alltid. Bank i bordet!
Og de «smertene» hun hadde i går når hun ristet i hele kroppen var fordi det var såååå godt at jeg holdt på med øret fordi det klødde. Det må ha klødd veldig!! Men så utrolig godt å vite at Ella ikke hadde gått med smerter.
«Jeg er selvdiagnosert hypokonder og tror alltid jeg har en eller annen sykdom. Nå har jeg oppdaget en kul på lysken som blir større og vondere for hver uke som går, og jeg tror selvfølgelig dette er kreft og at jeg skal dø. Det med kreft er kanskje ikke så usannsynlig, men jeg har også trodd at jeg skal bli lam i halve kroppen på grunn av den lille kulen, så det sier vel sitt om hvordan jeg tenker. Men jeg venter med å sjekke det til etter Skal Vi Danse, haha. Jeg vil jo ikke trekke meg fra konkurransen. Så med andre ord vil jeg heller dø enn å ryke ut».
Dette skrev Sophie Elise selv i bloggen sin for fire dager siden. Jeg synes slike uttalelser er fullstendig latterlige og er med på å ta vekk fokuset og alvoret i at mange lever med disse diagnosene, er ordentlige syke og sliter masse. For det er slik det faktisk er, det er ikke lett å leve med slike sykdommer og lidelser, og det er utrolig viktig å skape forståelse rundt det, og dette er denne fjolla med på å ødelegge!! DET er sjukt det!!!
Stadig vekk i sin tid som toppblogger har hun skrevet at hun har alvorlige diagnoser og sykdommer. Hun har fått masse sympati og medynk på å lure dagens ungdom til å tro at hun lever med alt dette og må slite ekstra for å få gjort alt hun gjør. Alvorlige syke har blitt latterliggjorte.
Nå plutselig i noen bisetninger i et innlegg «innrømmer» hun at alle diagnosene hun har fortalt oss gjennom årene at hun har er selvdiagnosert, med å si at hun er hyponkonder. Nok en gang selvdiagnosert. Alltid tidligere har hun stått på sitt og sagt at hun faktisk har disse diagnosene og at de ikke er selvdiagnosert.
(skjermdump)
Men som alltid kommer disse uttalelsene i forbindelse med bokslipp, singelslipp, TV-serie osv. Denne gangen er det garantert for å skape oppmerksomhet rundt TV-programmet «Skal vi danse» og hennes kommende nye bok. Legg merke til bildet over, med tekst, postet av henne selv i dag.
🤪
«jeg tror selvfølgelig dette er kreft, men jeg venter med å sjekke det til etter Skal Vi Danse, haha».
Haha.. faktisk!! 😳
Hva faen..!!
Dette skrevet av ei som skal ha vært plaget med angst og depresjoner gjennom flere år av sitt liv..
Da jeg ankom huset i morges var det litt av et syn som møtte meg. På en stor skjerm i entreeen var det en invitasjon til årets bruløp i forbindelse med Verdensdagen for Psykisk Helse (10.okt) som er satt til 11. oktober her i Drammen. Med et stort bilde fra fjorårets bruløp. Og der ser dere meg, hele meg, bolla. Skal man le eller gråte??
Tekst: «Vi minner om Bruløpet 2018. Torsdag 11. Oktober på Union Scene – et gratisarrangement i forbindelse med Verdensdagen for psykisk Helse.
Temaet for årets verdensdag er «Vær Raus». I år arrangeres løpet for sjette gang. Årets foredragsholder er komiker og forfatter Freddy Kjensmo.
Deltakerne kan velge mellom lang løype (4,2km) og kort løype (1,5km), det vil i tillegg være konserter, foredrag, kunstutstilling (bla meg!), og enkel servering på Union Scene. Programmet starter cirka klokken 10:00 og avsluttes og avsluttes på Union cirka 14:30. Deretter inviterer Fontenehuset til after-run med servering i sine lokaler».
Forrige helg var vi invitert i 50-årslag og overraskelsesmiddag på Dynastiet Restaurant her i Drammen. Kompisen vår som skulle feires hadde ingen anelse om dette ettersom kona hans hadde holdt det hele hemmelig.
Hele familien hans kom, søsken, svigersøsken, foreldre, svigerforeldre og voksne onkelbarn. Noen få nære venner var også tilstede.
Så ja, «gutten» ble overrasket 😜
Det ble forrett og tre hovedretter som ble servert på fransk-russisk vis (kinesisk). Der var virkelig god mat, og servitørene var veldig oppmerksomme på når vi var tomme i glassene eller trengte noe.
Jubilanten åpnet pakker og fikk mye nyttig og fint. Fra snuppen min og meg ble det et par hyttespill, 12pk Underberger og billett til Saxon konsert (jeg skal også dit). Kaffe ble servert og jubilanten fikk iskake med sånn greie som spruter ild/stjerneskudd.
Det var en veldig koselig middag, og alle var sååå fornøyde.
Etterpå dro de som ville være med på en liten etterpåfest hjemme hos snuppen min og meg, til oss. Vi hadde ordnet bord med masse snacks, velkomstdrinker (pina colada) og sjokoladekake. Det ante meg at ingen kom til å røre kaken, men vi følte liksom at det hørte med likevel på en slik dag.
Før klokken 21 på kvelden sto alle på gulvet og danset. En flott liten gjeng som hadde det veldig moro!
Mandag var det dags for å fortsette feiringen, fordi det var selve fødselsdagen. Da møtte jeg jubilanten og hans fru på formiddagen på et utested hvor vi fikk i oss litt å drikke, etterhvert flyttet vi oss til et annet sted hvor vi fortsatte feiringen. Til slutt endte vi på fest og nach hos paret, og jeg var ikke hjemme før mellom tre og fire på natten. Hahaha.. jadda, man blir bare 50 en gang og det er jaggu ikke sikkert for alle, så da feirer man. Livet må feires!!
Jeg kan ikke la denne dagen gå forbi uten en liten tekst for å markere 60 års dagen til mitt store idol. Nemlig Madonna! Jeg har sett opp til henne og digget henne «hele» mitt liv. Hun har betydd så utrolig mye for meg gjennom hele livet. I glede og sorg. Hennes hits, album, videoer, filmer, bøker og konsertturnéer er markører i mitt livs kalender.
Jeg er stolt av å være Madonna fan, hun er dronningen – og alt hun har gjort for de foreldreløse aidssyke barna i Malawi. Alle skolene, Mercy James sykehuset. Malawi i sin helhet. Et stort hjerte, en fantastisk sjel ❤
Gleder meg til det nye albumet som er underveis kommer. Og til påfølgende turné, da blir det Madison Square Garden i New York!
I går (15.08.18) var det Roger Waters konsert på Telenor Arena, og der var jeg sammen med noen gode venner og deres familie. Jeg var så heldig å bli påspandert billetten, og det er jeg mer enn takknemlig for.
Vi tok toget inn til Lysaker og gikk derfra opp til Arenaen og møtte resten av familien til vennene mine. Så gikk vi inn, vi hadde veldig gode plasser på gulvet. Bedre enn forventet også faktisk når vi så hvordan showet utspilte seg.
Det er ganske nøyaktig fem år siden jeg var på Waters-konsert forrige gang. «The Wall», en konsert helt uten musikalske overraskelser, men så nært perfekt at man glemte å savne David Gilmour. Og det visuelle, og effektene i showet var utrolig bra. Denne gangen ble det enda bedre.
Lyden var fantastisk, og første del av Set 1 opplevdes støyende og full av effekter med gamle Pink Floyds låter som «Speak to me», «Breathe», «Time», «The Great Gig in the Sky», alle fra albumet «Dark side of the Moon» og låten «One of These Days» fra albumet «Meddle». Så ble det tøffere og enda mer intenst med «Welcome to the Machine» fra Pink Floyds «Wish you were here». Deretter roet det seg med «Deja vu», «The last Refugee» og «Picture that» som er fra hans eget materiale utenom Pink Floyd.
Siste del av Set 1 gikk jeg nesten inn i transe når albumtittelsporet «Wish you were here» kom. Det er en av mine favorittlåter. Så kom det en medley med låter fra Floyds «The Wall» som avsluttet med en amazing fremføring av «Another Brick in the Wall».
Første del av Set 2 ble veldig politisk om president Donald Trump. Akkopagnert av låter fra Floyds album «Animals». Først ble jeg både imponert og lattermild. Bildene var hysteriske. Alt det visuelle var helt fantastisk. Utrolig laget!
Etterhvert ble det faktisk litt for mye. «Trump er et svin» og så videre. Det ble til mobbing. Sinnet til Waters ble så sterkt at sank litt ned på Trumps nivå. Vi følte det i marg og bein. Når han da ba oss være gode mennesker ble det litt rart.
Jeg er enig i med Waters i mye, det ER for mye ondskap, dritt, fattigdom og elendighet i verden. Mye fordommer og hat, men jeg godtar ikke islamisme og muhammedanisme av den grunn. Jeg mener Islam er hovedårsaken, jeg har sett og opplevd nok. Jeg bet hva det handler om. Islam aksepterer jeg aldri, det er ingen religion, det er en farlig ideologi.
«Money» og «Us and them» fra «Dark side of the moon» ble spilt og da var vi tilbake til musikalsk perfeksjon og stemning. Et par låter til ble spilt i god Pink Floyd/Roger Waters ånd. Så kom selveste «Dark side of the Moon» som ble kveldens høydepunkt for meg, og garantert mange andre. Et syn for øyet, og helt nydelig for øret. Ubeskrivelig fantastisk, og publikum reiste seg etter den og klappet stående!
En ny låt ble presentert «Broken bones» nydelig framført sammen med «Mother» fra «The Wall» og det hele ble avsluttet med fantastiske bilder i kjærlighet og varme farger med «Comfortably Numb», en storfavoritt. Også fra «The Wall».
Dette er den beste konserten jeg har vært på i år, et lite skritt forbi Ozzy. Hadde det ikke vært for politikken og Trump-hatet så hadde terningkastet blitt en soleklar sekser. Her ble det fem – en fantastisk femmer!!
I dag har jeg valgt å gjøre noe som jeg ellers aldri gjør. Jeg har valgt å slette gårdagens blogginnlegg med kritikk av Spar (Kristensen) i Holmestrandveien 34, 3041 Drammen.
Innlegget handlet om at jeg flere ganger har ankommet Spar da de har reklamert for å selge Solo til 10 kroner for 2 bokser. Som er et fantastisk tilbud. Men et tilbud jeg ingen av gangene fikk benyttet meg av, fordi de da var fri. Samtidig hadde de svære paller flere steder i butikken med Pepsi Max.
Jeg stilte spørsmål i innlegget på hvorfor det er paller på paller på paller med Pepsi Max og ikke Solo? Jeg stilte meg undrende til hvorfor de ikke bestiller mer Solo når de vet at etterspørselen er så stor på Solo tilbud som den er?! Pepsi Max finner man tilbud på overalt, folk kan kjøpe den på tax-free båtene, og i Sverige. Solo derimot.. skrev jeg.
Deretter ble jeg krassere i min kritikk og antydet at Spar Kristensen ser ut til å ikke ønske ta inn så mye av Solo fordi den ikke selger like mye som Pepsi Max utenom tilbudene. Jeg begrunnet det med at de tjener mer det når «tilbudet» er over, i tillegg til at folk gjerne handler litt i butikken når de likevel har kommet, selv om tilbudet de kom for (Solo) er utsolgt.
Det opplevdes sårende for de som er involverte i Spar Kristensen at jeg kunne antyde, og i tillegg være så hard i min kritikk. Det var ikke meningen, jeg mente ikke å såre noen, jeg ville bare gjøre noe med et problem jeg mente var gjentakende.
Jeg ble oppringt av Spar kort tid etter innlegget mitt ble lagt ut på nett. Jeg ble forklart at de jobber faktisk for å få inn mer av Solo når de har disse tilbudene. De ønsker å kunne få selge mest mulig av Solo gjennom hele perioden de reklamerer for tilbudet, og ikke være tom lenge før tilbudsperioden er over.
At jeg ble kontaktet i går, og at jeg i dag fikk levert to «bager» med Solo på boks (24 stk) på døren min med en hyggelig hilsen viser hvor feil jeg tok, og hvor bra butikk Spar Kristensen egentlig er. Jeg håper de får til bedre leveranser etterhvert, og jeg er så glad for å vite at de faktisk forsøker. Spar Kristensen fortjener ikke negativ kritikk eller omtale, de har ikke bedt om å få gårdagens innlegg fjernet, det har jeg gjort på eget initiativ, og bedt Google også om å ta det bort.
Tusen takk – og en ekstra stor takk til Eva ved Spar Kristensen, Drammen – for at du møter verden med vennlighet 😜
