Denne planten har jeg sett hos mange gjennom hele livet, syntes den var litt guffen fordi den kaltes Svigemors tunge. Jeg så disse lange spisse bladene og tenkte at svigermødre må være ekle. Jeg har derfor aldri hatt denne planten, og derfor aldri visst at den faktisk har blomster. Det oppdaget jeg her om dagen i en blomstergruppe.
Svigermors tunge (Sansevieria Trifasciata) kjennetegnes med sine svært lange spisse blader. Den kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, Tanzania og Kongo, der den også vokser vilt, og den er en del av aspargesfamilien. Den kan bli opptil 90 cm her hos oss som innendørs plante, men der den kommer fra kan den faktisk bli hele 2 meter. Bladene har et vakkert fargespill i gult, grønt og hvitt, og som mange andre planter, bidrar de til å rense luften rundt seg!
Disse lange bladene har, som de fleste sikkert har skjønt, gitt denne planten sitt berømte kallenavn: Svigermors tunge!
Svigermors tunge er en svært hardfør plante, og derfor også populær. Den er perfekt for de som ikke har grønne fingre og som rett og slett glemmer å vanne! Den er veldig kjekk til å freshe opp rom man ikke oppholder seg i hele tiden, som ganger og kontorer.
Denne planten trives stort sett overalt: Full sol eller skygge, den tolererer begge deler. Det eneste den ikke liker er høy luftfuktighet og frost! Men trives ikke ved temperaturer under 16 plussgrader, noe som gjør at den ikke bør plantes utendørs. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man kan ha den ute i potter i sommerhalvåret. Denne planten tåler uttørking over lengre tid. Så gi den sparsommelig med vann, den skades ved overvanning! Og husk at den IKKE liker vann i bladrosetten!
Svigermors tunge trives i trang potte, og trenger ikke å pottes om før den «sprenger» potten. Den trives i sandholdig jord eller jord med grus i. Jorden må gjerne ha høyt kalkinnhold. Du kan formere en svigermors tunge ved å så frø, dele planten eller ta stiklinger.
Det må sies at det er ganske uvanlig at en svigermors tunge blomstrer, men når forholdene er riktige og den får godt stell, er det absolutt fullt mulig! Som nevnt, for noen dager var det flere som postet i sosiale media bilder av sine blomstrende svigemors tunger. Og blomstene var både søte og morsomme. De er rørformede og hvite med lette innslag av grønt, og i tillegg sies det at de lukter de veldig godt.
På engelsk kalles den ‘Snake Plant’ (Slangeplante)!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Her om dagen presenterte Drammens Tidende i en artikkel alle avviksmeldingene rundt vold og trusler mot skoleansatte som har kommet inn på grunnskolen i Drammen i 2022.
Jeg finner det veldig besynderlig at folk enda blåser situasjonen bort som rampestreker og andre bagatelliserende beskrivelser. Altså i skoleåret 2022 ble det rapportert inn totalt 3255 avvik. Det er bare de rapporterte avvikene.
Rapportene forteller om biting, kloring, lugging, slag, spark, trusler og stikking med kniv/skarp gjenstand – for å nevne noe.
Av disse meldingene er 114 innrapportert som «svært alvorlige» og 215 «alvorlige» hendelser.
Siden det ikke er skole i helgene, så kan en altså stadfeste at det er alvorlige hendelser HVER DAG i skolene her, og at det er vanlig at barn går med kniv. Ikke noe nytt under solen der, vi ser også det dét hver dag på bussene og i gatene. Mindreårige bærer kniver, da snakker jeg ikke smørkniv.
En lærer som på grunn av all volden, trusler og alvorligere hendelser i skolen har sagt opp sin jobb bekrefter i dag til Drammens Tidende denne volden og trusler fra utagerende elever på daglig basis, og at det ikke er rom for konsekvenser.
Det fortelles om krenkende utskjellinger og kvinnefiendtlighet. Hvor tror dere denne kvinnefiendligheten kommer fra? Vanlige norske barn og ungdom med norske foreldre?
Er det dere som overfører hat mot kvinner til barna? Er det dere som har slike holdninger som overføres til barna? Hvis det ikke er dere og deres barn, synes dere at det er greit at det fremstilles slik? Er det greit at man fremstiller deres barn som voldelige, kvinnehatende knivbærere? Jeg bare spør.
En annen lærer, som fremdeles holder ut i sin jobb, forteller at «det er som en barnebursdag hvor ting sklir litt ut og taket letter. Vi har sånn barnebursdag hver dag».
Vel vel, jeg vet ikke med dere, men jeg hadde ingen slike opplevelser i barnebursdager i min oppvekst. Aldri var kvinnefiendtlighet en del av dette, aldri hadde noen med seg kniv i barnebursdag. Dette har jeg aldri sett som voksen i barnebursdager heller, hverken hos nevøer eller venners barns bursdager. Det er jo helt tydelig en annen kultur dette. Den importeres i springfart og brer seg utover landet.
Folk blåser dette bort og kaller Drammen for et «shithole». Lyden blir vel annerledes når ens eget barn på et lite tettsted midt i landet, eller lengst nord får kniven i magen, for tro meg, det vil skje, for disse går ikke utelukkende løs bare på lærere. Det er helt tragisk at folk bare blåser dette bort, later som om det ikke er sant, later som om de ikke skjønner hvor dette kommer fra, hvorfor og hvem dette handler om, ikke sier eller gjør noe, men rett og slett bare vender det andre kinnet til. Men da ber man om det, og man får hva man ber om.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg leste nylig på blogg et sted at folk som logger inn på nettet, sosiale media og denslags, ønsker ikke å se, lese om andre mennesker i krise, mennesker med psykiske utfordringer eller rus, at man heller vil se glansbilder av såkalte perfekte mennesker med perfekte liv.
Nåvel, er det sant?
Jeg tenker at det som stemmer for noen, stemmer ikke for alle. Jeg er veldig glad for at dette med psykisk helse og rusproblematikk taes opp. Men det er forskjell på å ta opp problematikken og utfordringene, og det å bare gjenta i det kjedsommelige at en har vært eller er rusmisbruker, og har de og de diagnosene. Da føler jeg personlig at det blir kun for oppmerksomheten en selv ønsker rettet mot seg personlig. Når dette er ord som brukes i overskrifter, mens selve teksten ikke har annet innhold, så tenker jeg at det også er for oppmerksomhet – og klikk!
Men bevares, jeg vil jo ha oppmerksomhet og klikk på bloggen min jeg også. Of course!! Så da prøver jeg levere innlegg med innhold, og en overskrift som samsvarer og har en utgreiing om det overskriften viser til. Jeg liker best å skrive om viktige ting, viktige ting for oss alle. At jeg ble sur på min kjære for at han har spist opp marsipanen min tenker jeg er ikke noe å lage den store overskriften og dramaet av. Jeg kan innimellom skrive om hverdagsliv, for den lille gruppen følgere som vil bli kjent med meg, personen bak bloggen, men om vi trenger parterapi av den grunn.. ehh..
Men litt mer om hva folk ønsker, og ikke ønsker å lese om. Krigen i Ukraina har fått mye oppmerksomhet. Det var jo en tid helt enormt med overskrifter og artikler. Jeg skjønner interessen. Man burde, slik jeg ser det, være interessert. Da tenker jeg på fakta, ikke propaganda.
Når jeg leser voksne mennesker som bryter ut av seg at de hadde ikke trodd at de skulle oppleve krig så nært, at det er rart å feire 17. mai når det er krig i verden. Hellige kaninmåne!! Da lurer jeg på hvor disse menneskene har vært, hva de har fått med seg i den virkelige verden? Altså, aldri i vår levetid har det ikke vært krig. Aldri har 17. mai vært feiret uten at det har vært krig i verden. Så hvorfor er det rart akkurat når det er Ukraina og Russland som er i krig? Og den krigen startet vel egentlig i 2014.. så hvorfor var det ikke rart å feire 17. mai i 2015, 2017 eller 2019?
Og argumenter eller ytringer som at Ukraina er i Europa, at det er så nært, at det angår og påvirker oss derfor mer, fordi vi bor i Norge, blir ganske virkelighetsfjernt for meg.
Ta opprøret mot regimet til Gadaffi i Libya som brøt ut i februar 2011. Opprøret utviklet seg raskt til en borgerkrig. Deretter, én måned etter, startet en flernasjonal koalisjon en militær kampanje som resulterte i at denne krigen ble internasjonalisert. Den militære aksjonen var først ledet av USA og president Barack Obama, som startet flere kriger i tillegg i sin tid som president. Han bedrev ulovlige henrettelser og terror, fikk nobels fredspris uten å ha gjort noe som helst fredelig, men det til side.. USA fikk da med seg NATO, og også Norge som en av de mest aktive aktører, og de bombet Libya sønder og sammen. Sivile menn, kvinner og barn ble slaktet ned. Blodbad og massedrap. Jens Stoltenberg, som da var statsminister i Norge kalte i ettertid denne krigen og bombingene for «god trening».
Jeg vil påstå at krigen i Libya angikk Norge mer. Der har vi virkelig blod på «våre» hender. At det skal ha noen betydning at Libya ligger 3852 km fra Norge, mens Ukraina ligger «bare» 2747 km fra Norge synes jeg blir så teit uttalelse at jeg blir skremt. Er det en avstand noen her i Norge fysisk merker forskjell på? Er avstander viktigere enn menneskeliv?
Anyways, media vinkler og slår opp saker som de ønsker. Jeg husker rundt år 2000 da Aqua-Lene fikk forsiden av VG fordi hun hadde fått silikon i puppene sine. Samtidig var det en pågående krig i Eritrea/Etiopia-området som fikk to-tre linjer langt bak i avisen. Det sier litt om hvordan media styrer oss, ingen her snakket om den krigen. Den varte et par år, men det var tydeligvis mer viktig å normalisere silikonpupper, og dét har fungert. I dag er det nesten som om en er rar om en ikke har silikon og fillers hist og her. Slik skapte media den industrien.
Jeg opplever at like mange mennesker ønsker å lese om viktige ting som det er av de som klikker på det som er krisemaksimert og overdramatisert. Det blir som film, noen liker komedie, noen liker action. Veldig mange liker å lese bøker om krim, jeg liker biografier. Noen liker samfunnsaktualitet, og noen liker hysterisk drama. Å da påstå at folk folk kun vil se perfekte bilder og perfekte liv er generalisering og stigmatisering.
Jeg opplever at media som for eksempel Dagbladet, Drammens Tidende, et par blogger etc har rettet seg mot de som vil ha tåpelige historier og drama. Det er jo så moro å lese om hvilken skandale det er med Durek Verrets medaljonger, hvor utidig og frekk han er, hvilken lurendreier og svindler han er som selger disse medaljongene til de godtroende og naive. Folk raser i kommentarfeltene og algoritmene settes i sving, artikkelen får masse oppmerksomhet, og med det er Dagbladet allerede i gang med en ny artikkel om Durek Verret. Hvem er dummest? De som kjøper medaljongene, de som klikker på artiklene, eller Verret? Samme når det kommer artikler med «kjendiser» som bryter opp forhold, først en artikkel om «bruddet», så om utroskapen, så om.. drama, drama, klikk, klikk!
Slik er det på blogg også. Smell til med den ene overskriften etter det andre som dramatiseres med ord som panikkanfall og skilsmisser, lage krisetilstander som om det er verdens ende fordi to personer er uenige om hvor tannbørstene skal stå. Med de rette overskriftene så finner en stor gruppe mennesker slike krisemaksimerte hverdagsdramaer like interessant som for eksempel politisk ustabilitet og gjengvold på Haiti hvor 2,2 millioner barn er avhengige av humanitær hjelp.
Like interessant (om ikke mer) enn kolera-utbruddet i Syria. Hvem skriver om det? Det er ikke covid, så da bryr vi oss ikke? Eller er ikke Syria nært nok? Må vi se på kartet for at det skal være interessant? Afghanistans kvinner hva med dem? De snakker vi jo ikke om lengre, bare små blaff når media vinkler oss dit. Samme med Iran. Vi kaller det «moralpoliti» som dreper kvinner der, men sannheten er at det er sharia og islam som er årsaken. Men det snakker vi ikke om før media bestemmer det. Kan det være litt slik at media benytter seg av folks opptatthet av kjendiser, personlige dramaer for å selge?
Da blir det jo litt feil å påstå at folk ikke vil lese om, når det er slike artikler man tiltrekkes av og faktisk klikker på. Det blir som Se&Hør, ingen innrømmer å lese dette ukebladet, men det er likevel det mest solgte her til lands.
Jeg vil påstå at like mange leser saker om tåpelig drama, som det er lesere av artikler med nyhetsverdi og samfunnskunnskap. Like mange leser om drama og fjas, krisemaksimering og clickbaits, som det er av de som leser om eksempel hvordan det står til i Burkina Faso hvor islamistiske grupper med bånd til al-Qaida og IS er svært aktive og har stått bak en rekke gjennom fjoråret. Men dessverre, slike saker blir overdøvet av drama og fjas. Hvem skriver om Burkina Faso? Væpnede islamistgrupper kontrollerer nå 40 prosent av landet. Både islamistene og regjeringshæren har gjort seg skyldige i henrettelser og grove overgrep mot sivilbefolkningen. Den politiske situasjonen i landet er ekstremt ustabil, og det var to militærkupp i fjor. Men i 2023 er ikke dette av de største oppslagene om i våre media, men vi er en gruppe mennesker som vil vite hva som skjer.
Jemen har pågående verdens verste humanitære krise. I Tyrkia vokser IS mer og mer. 6åringer blir giftet bort. Hva hører vi om den islamistiske terrorgruppa al-Shabaab i Somalia? I norden står Sverige i en særstilling med enorme ødeleggelser av samfunnet, æresdrap (les om balongflickorna), bilbranner, knivstikkinger, voldtekter, skytinger og det som verre er på grunn av uvettig innvandring – og Norge som følger etter med sine korrupte politikere på første rad.
Selvfølgelig ønsker de fleste seg en perfekt verden uten krig og elendighet. Men slik er det ikke, og da vil vi få med oss utviklingen. Det er hyggelig med perfekte bilder av perfekte liv, men det er ikke alt vi bryr oss om.
Mange liker å få med seg disse viktige tingene som skjer, se hvordan alt dette har sammenheng, bli opplyst om situasjoner, for å kjempe mot krig, og for fred. En kan ikke gjøre noe hvis man lever i uvitenhet. Mens andre liker å lese små dramainnlegg om familiekrangel og påståtte krisesituasjoner slik at man kan le litt av dumhetene og bli oppgitte over hvor selvopptatte enkelte faktisk er. De som skriver slike artikler og innlegg kan glede seg at oppmerksomheten kan rettes mot dem istedet for de 1 million foreldreløse barna med hiv i Malawi.
Husker dere overskriften til dette innlegget? Tydelig bruk av virkemidler som overdrivelse, løgn og drama for å få klikk. Samtidig greide jeg å levere en dose virkelighet, det er ikke hyggelig for deg som leser å bli lurt? Ikke sant? Tilgi meg!! Jeg likte ikke gjøre dette. Jeg kunne laget en dramaoverskrift som at snuppen min og jeg har gått fra hverandre (jeg gikk hjem, han gikk på jobb), men jeg synes det ville blitt for drøyt for å få fram poenget mitt. Poenget mitt er, krisemaksimering og drama fungerer uansett hva det er snakk om! I krig, kjærlighet og pandemier. Jeg er klar over dette, men jeg ønsker ikke holde på slik, jeg synes det er utidig. Men om en ønsker så er det bare å smelle til med en feit overskrift med ord som for eksempel «krise», «skilsmisse», «terapi», «koma», «utro», «sjokk», eller «Sophie Elises pupp sprakk!!»
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Lykkelig Romvesen/Happy Alien (Calceolaria uniflora) har et underlig utseende og er en art av en eviggrønn, flerårig plante fra Tierra del Fuego i den sørlige delen av Sør-Amerika. Den er også kjent som Darwin’s Slipper Flower. ‘Slipper flower’ er et generisk fellesnavn for alle arter innenfor Calceolaria-slekten.
Lykkkelig Romvesen aka Happy Alien ble først oppdaget av Charles Darwin faktisk, under hans ekspedisjon rundt Sør-Amerika – Voyage of the Beagle i perioden 1831–1836. Det er nemlig også slik at denne arten ble opprinnelig kalt Calceolaria darwinii, etter Darwin, men dette navnet har nå blitt byttet ut og erstattet.
Lykkelige Romvesen har sin opprinnelse fra nært sydpolen, Antarctica, og dette er en fjellart som trives med kaldt klima og som finnes på svært utsatte, godt drenerte steder. De lykkelige romveseners normale habitater er kyst- og elvesand og steiner, lysninger i krattmark, torv alpint svingelmyrland, feltmark, klippetopper og stepper.
Som andre ekte alpine planter har Lykkelige Romvesen et grunt rotsystem og vokser tett til bakken og når ikke mer enn 13 cm i høyde. De poselignende blomstene er omtrent 5 cm lange, og vises gjennom hele sommeren med litt avstand fra høye slanke stengler som reiser seg fra en rosett av små, tungeformede blader.
Blomstene er oransjegule med varierende mengder dyp granatrød til lys kastanjefregner eller skyggelegging i svelget og på utsiden av den vertikale underleppen. Hver blomst har et hvitt bånd over en åpen «munn», med vinrøde markeringer over og under. Den hvite delen tilbys som om den er på et brett og tiltrekker seg en lokal fugleart. Fuglen spiser denne delen av blomsten og samler dermed pollen på hodet. Så snart fuglen spiser av en annen blomst, blir den også pollinert.
Planten kommer som nevnt fra den sørligste spissen av Sør-Amerika, ikke langt fra Antarktis. Klimaet der er kjølig hele året. Så om en vil dyrke små lykkelige romvesener bør temperaturen være mellom -1 til 23 ° C, da med et fall i temperaturen om natten. Jeg Jeg finner ingen informasjon om hvordan det vil klare seg utenfor det temperaturområdet. Den vokser godt i en liten potte i rik, godt drenerende jord, for eksempel halvt pottejord og halvt sand. Plantene har et grunt rotsystem og bør unngås å tørke ut. De foretrekker stort sett solrike forhold, men må beskyttes mot sterk ettermiddagssol.
Vil du ha noen lykkelige romvesener?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Når man graver på nettet finner man mye rart. Denne videoen er første episode av en documentar på 10 episoder, laget av Janet Ossebaarg i Nederland. Før dere ser (om dere tør) så advarer jeg mot å se, for det er rystende, meget rystende om man tenker over det. Hvis dere etter å ha sett episode 1 er interessert i å se alle 10 episodene, så består video nummer to av hele dokumentaren, altså alle episodene!
Og her har dere hele dokumentaren (10 episoder) samlet, for de av dere som har nerver til å se alt!
Fall of the Cabal, full dokumentar:
Gi meg gjerne tilbakemeldinger etter å ha sett den første episoden, eller hele dokumentaren!
Sjokkerende??! Eller bare tull??
Takk på forhånd for tilbakemeldinger, meninger og ytringer!
Meg i Nederland.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går spiste jeg søtpotetmos for første gang i mitt liv, såvidt jeg vet. Synes du det er rart at jeg ikke har spist det før? Utdanna kokk og greier, haha.. det er nok veldig mye jeg aldri har spist før, og jeg elsker smake og prøve nye ting.
I går var snuppen min og jeg invitert til 17.mai champagnebrunsj (bilder). En kjempebra fest som varte over 12 timer. Yupp, hittil den beste festen i år. Anyways, der var det laget en stor buffet med mye forskjellig god mat, deriblant søtpotetmos. Den mosen, og baconsurrede dadler ble mine favoritter. Dette skal jeg kose meg med i sommer. Lage, spesielt når vi skal lage grillmat, uansett om vi griller laks, koteletter, pølser eller whatever. Den søtpotetmosen kan man ha til alt, vekk med potetsalat og vanlig potetmos, nå er det søtpotetmos som gjelder.
Her er oppskriften på søtpotetmos til 4 porsjoner:
– 4 stk søtpotet – 2 ss smør – 1 dl fløte – salt – pepper
Skrell og skjær søtpotetene i jevne biter. Kok dem helt møre i lettsaltet vann. Hell av vannet og mos søtpotetene. Tilsett smør og fløte og mos alt godt sammen. Smak til med salt og kvernet pepper.
Dette er liksom alt som skal til for å få denne smakfulle deilige søtpotetmosen vi fikk servert i går. Men den kan enda piffes opp litt mer om en ønsker, fløte kan byttes ut med creme fraîche, eller en kan blande fløte og creme fraiche. Noen dråper sitronsaft kan også gjøre seg. Og jeg vet at noen få korn Carolina Reaper chillikrydder fra Chilli Klaus vil være en skikkelig prikk over i’en. Oh yes..
Ved servering kan man også pynte mosen litt for å få den til å se mer innbydende og delikat ut, ha en skje med crème fraîche på toppen, litt grovkvernet, sort pepper, persille og for eksempel varme tranebær. Eller kanskje bare gressløk og bacon (se bildet øverst).
Er det flere som meg, som ikke har spist søtpotetmos før, så anbefaler jeg dere å prøve. Jeg syntes det var så digg at jeg bare måtte lage et innlegg om dette!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Rossioglossum Grande er dens botaniske vitenskapelige navn og er en av flere arter kjent som Tigerorkidé. Dette er en epifytisk orkide som er hjemmehørende i området fra Chiapas til Costa Rica.
Tigerorkidéen Rossioglossum Grande kan vokse fire til åtte blomster, hver opp til over 33 cm i diameter. Blomstene er en blank lys gylden gul med brune sperringer. Større kronblader er gule med den nedre halvdelen rødbrun. Leppen er hvit og noen ganger flekket med rødbrun. Pseudobulbene er grågrønne i fargen, og vokser fra 4 til 10 cm, hver med to blader.
Tigerorkidéen Rossioglossum Grande foretrekker varme, våte somre og kjølige, tørre vintre. Den blomstrer hovedsakelig om vinteren!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Norges nasjonalblomst er de to artene Bergfrue og Røsslyng. De to plantene har blitt kåret ved hver sin anledning. Da Bergfrue har blitt omtalt tidligere her i Bunnys Blomster, er det i dag Røsslyng som står for tur.
Røsslyng (Calluna vulgaris) er en sterkt forgreinet lyngplante med korte, tettbladete sidekvister. Plantene kan bli opptil 50 år gamle. De vintergrønne bladene er små, nåleformede og sitter korsvis motsatt i fire rader. Det sitter tallrike små blomster på hvert årsskudd. Det mest synlige i blomstene er de rødfiolette begerbladene. Kronen er fribladet og med samme farge. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, og i august og september. Frukten består av en tørr kapsel med mange frø.
Røsslyng er utbredt i tempererte områder over hele den nordlige halvkule. Den finnes i hele Norge, hvor den vokser i lynghei, torvmyr og på steder med skrint jordsmonn, i kysttraktene gjerne i tette bestand. Den er også vanlig i fjellet.
Røsslyng har mange egenskaper, den er antiseptisk, mildt beroligende, krampeløsende, søvndyssende, urindrivende, rensende på urinveiene og svakt svettedrivende. Den hjelper mot helseplager som urinveisinfeksjoner, nyresykdommer, blærestein, søvnløshet, tarmkatarr, diaré, godartet prostataforstørrelse (BPH), urinsyregikt og revmatisme.
Det er i de senere år har man har begynt å bruke Røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært vellykket. Årsaken er antageligvis at planten inneholder et stoff som fjerner overflødig urinsyre i kroppen. Ved revmatiske smerter er leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker i tillegg både antiseptisk og avgiftende. Å lage en sterk urtete av røsslyng som tilsettes badevannet virker visstnok fortreffelig ved gikt og revmatisme. Et varmt omslag av blomstene er ellers et tradisjonelt middel mot frostknuter og revmatisme.
Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel. I en finsk urtebok heter det at te av røsslyngblomster har en mild narkotisk virkning, men dette er udokumentert ellers. Som sovemedisin kan man, ifølge «kjerringråd», også bruke røsslyng som fyll i hodeputen. Her i Norge er det også rapportert at Røsslyng er brukt som et blodstillende middel.
Røsslyng var i tidligere tider mye brukt til plantefarging. Den ga gul eller gulbrun farge, hvis det ikke var noen andre tilsetninger. Et annet fenomen er at det heter seg at man får en streng vinter hvis lyngen blomstrer mye i toppen, men blomstrer den ikke helt til topps, blir vinteren mild.
Røsslyng er vanligvis rosa i fargen, men enkelte ganger hender det at man finner Røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge er blitt sagt at «der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning». I Sverige finnes det ellers en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs.
Andre norske navn er: Lyng, Bustelyng, Brysslyng, Bulyng, Grålyng, Hestelyng, Rubbelyng, Røssbærløng og Røskjelyng.
Bergfrueble utnevnt av fagbotanikere på en internasjonal botanisk kongress i Amsterdam i 1935. Røsslyng ble kåret til nasjonalblomst under en lytteravstemning i radioprogrammet Nitimen i 1976.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da er det på tide og si takk til Nederland, byene og folkene her nede. Alle på hotellet, gjengen på Men at Work og Selim. Og en ekstra takk til Suzan og Roja, hellige kaninmåne dere vil bli savnet. Dere er virkelig de flotteste.. kos deg videre i Nederland Roja, inntil du reiser til Tyrkia, og god tur til Litauen Suzan. Vet ikke hvor det blir vi sees neste gang, men vi sees 🥰Takk til alle som har fulgt med her på bloggen på vår lille tur til Nederland og møtt noen av vennene våre fra andre steder i verden.
Tusen takk til snuppen min for disse dagene og denne turen, hvert et minutt har vært fantastisk, bortsett fra da jeg spydde i homogata i Amsterdam, det var ikke fantastisk, men veldig minnerikt, haha..Tusen takk til kjærligheten og livet som er alle tiders følgesvenner. Nå er det snart tilbake til hverdagen og nasjonaldag i Norge i morgen. Da blir det bobler og champagne. Fortsatt fin fin kveld alle sammen! 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
