Norges nasjonalblomst er de to artene Bergfrue og Røsslyng. De to plantene har blitt kåret ved hver sin anledning. Da Bergfrue har blitt omtalt tidligere her i Bunnys Blomster, er det i dag Røsslyng som står for tur.

Røsslyng (Calluna vulgaris) er en sterkt forgreinet lyngplante med korte, tettbladete sidekvister. Plantene kan bli opptil 50 år gamle. De vintergrønne bladene er små, nåleformede og sitter korsvis motsatt i fire rader. Det sitter tallrike små blomster på hvert årsskudd. Det mest synlige i blomstene er de rødfiolette begerbladene. Kronen er fribladet og med samme farge. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, og i august og september. Frukten består av en tørr kapsel med mange frø.

Røsslyng er utbredt i tempererte områder over hele den nordlige halvkule. Den finnes i hele Norge, hvor den vokser i lynghei, torvmyr og på steder med skrint jordsmonn, i kysttraktene gjerne i tette bestand. Den er også vanlig i fjellet.

Røsslyng har mange egenskaper, den er antiseptisk, mildt beroligende, krampeløsende, søvndyssende, urindrivende, rensende på urinveiene og svakt svettedrivende. Den hjelper mot helseplager som urinveisinfeksjoner, nyresykdommer, blærestein, søvnløshet, tarmkatarr, diaré, godartet prostataforstørrelse (BPH), urinsyregikt og revmatisme.

Det er i de senere år har man har begynt å bruke Røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært vellykket. Årsaken er antageligvis at planten inneholder et stoff som fjerner overflødig urinsyre i kroppen. Ved revmatiske smerter er leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker i tillegg både antiseptisk og avgiftende. Å lage en sterk urtete av røsslyng som tilsettes badevannet virker visstnok fortreffelig ved gikt og revmatisme. Et varmt omslag av blomstene er ellers et tradisjonelt middel mot frostknuter og revmatisme.

Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel. I en finsk urtebok heter det at te av røsslyngblomster har en mild narkotisk virkning, men dette er udokumentert ellers. Som sovemedisin kan man, ifølge «kjerringråd», også bruke røsslyng som fyll i hodeputen. Her i Norge er det også rapportert at Røsslyng er brukt som et blodstillende middel.

Røsslyng var i tidligere tider mye brukt til plantefarging. Den ga gul eller gulbrun farge, hvis det ikke var noen andre tilsetninger. Et annet fenomen er at det heter seg at man får en streng vinter hvis lyngen blomstrer mye i toppen, men blomstrer den ikke helt til topps, blir vinteren mild.

Røsslyng er vanligvis rosa i fargen, men enkelte ganger hender det at man finner Røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge er blitt sagt at «der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning». I Sverige finnes det ellers en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs.

Andre norske navn er: Lyng, Bustelyng, Brysslyng, Bulyng, Grålyng, Hestelyng, Rubbelyng, Røssbærløng og Røskjelyng.

Bergfrue ble utnevnt av fagbotanikere på en internasjonal botanisk kongress i Amsterdam i 1935. Røsslyng ble kåret til nasjonalblomst under en lytteravstemning i radioprogrammet Nitimen i 1976.

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#røsslyng #lyng #nasjonalblomst #norge #bunnytrash #bunny