Myggblom (Hammarbya paludosa) blir sjelden særlig mer enn ti centimeter høy, de fleste steder en leser om den beskrives den som 10-12 centimeter og en spinkel plante som er lett å overse. Den vokser ute på mykmatter, ofte farlige blaute myrer, og en må være en botanisk entusiast, eller spesielt interessert, om en skal finne den. Myggblom har ikke spesielle krav til næringsrike forhold.

Den er sjelden og spredt i lavlandet og dalene nordover til Balsfjord og Tromsø, med ganske mange funn på Østlandet og i Møre og Trøndelag, men med få funn i Agder og Rogaland. Den går ikke spesielt høyt, men er funnet på 720 meter over havet i Oppdal. Den viktigste globale utbredelsen er i Europa, med bare noen få, spredte funn ellers i tempererte deler av Nord-Asia og Nord-Amerika.

Hele planten er grønn eller gulgrønn, inkludert blomstene. Myggblom har to stengelknoller (pseudobulber) ved basis som fungerer som lagringsorgan gjennom vinteren. Den øverste bygges opp gjennom sesongen, og under finnes fjorårets som gir næring til årets vekst. Plantene har ingen egentlige røtter, kun rothår med sopprot.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ved basis har plantene to til tre små, avlange og ganske tjukke blader. Stengelen er kantete, glatt og uten hår. Blomsterstanden har en ganske tett samling av små blomster. Myggblom har blomster som er «opp ned» med leppen pekende oppover. Hos de aller fleste orkideer er blomsterstilken vridd 180 grader slik at leppen som er opp i knopp, peker ned i den modne blomsten. Hos Myggblom går denne vridningen hele veien rundt slik at leppen peker opp.

Leppen er avlang og nærmest kremmerhusformet med brunlige striper innvendig. Fire av de andre blomsterbladene er ganske smale, og to er bøyd vannrett bakover og to peker oppover sammen med leppen. Det siste blomsterbladet er noe bredere trekantet og peker nedover. Dette blomsterbladet fungerer som landingsplattform for besøkere slik den egentlige leppen gjør hos de fleste orkideene.

Den ene fungerende pollenbæreren er delt i to rom, og hvert av dem inneholder to pollinier. Siden blomsten er «opp ned» i forhold til det normale, befinner arret seg over polliniene. Blomsten har ingen spore, men utskiller trolig nektar langs stripene i den oppstigende leppen. Blomstene avgir en svak, agurklignende lukt.

Myggblom er et navn laget av botanikere og viser trolig til pollinatorer, men det har vært diskutert hvordan denne vesle planten bestøves, pollineres, og pollinering av mygg har blitt foreslått. Blant annet er flere arter soppmygg og sørgemygg observert. Mesteparten av reproduksjonen (eller all reproduksjon) skjer trolig aseksuell gjennom de små yngelknoppene som kan spres med vann når myrene er oversvømt, og kanskje med fugler fra myr til myr.

Den eneste andre planten som kan forveksles med Myggblom er Knottblom, som også har en leppe som vender oppover, men som er en større plante. Begge er fredet og på rødlisten, Knottblom som sterkt truet og Myggblom nært truet (NT).

Her er noen andre norske orkidéer:

«Fjellkurle»

«Svartkurle»

«Rød Skogfrue»

«Hvit Skogfrue»

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Katteansiktorkidé»

«Blå Zygopetalum Orkidé»

«Ametyst Cattley Orkidé»

«Den Østlige Dronningen av Sheba»

«Kongen av Masdevalliane (Gallo Gallo)»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#myggblom #myggblomst #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny