I disse dager er det veldig populært å broadcaste på blogg hvilke sykdommer og lidelser en har. Enten det er kronisk sykdom, covid, influensa, forkjølelse eller litt au i fingeren. Det øses på med bilder av medikamenter, da særlig er diabetesmedisinen Ozempic og slankesprøytene Wegovy i skuddet. Dette promoteres som aldri før, på tross av advarsler fra leger. Overvektige raser ned i vekt, og personer med vrangsyn på egen kropp kaster seg på medikamentene, uvitende om konsekvenser.

Nå begynner det også å bli særdeles populært å omtale et nytt potensmiddel, Eroxon, som nå har blitt det nest mest solgte produktet på nett (iflg ferske salgstall). Det gjenstår å se om bloggere vil promotere dette produktet i like høy grad som slankesprøyter, Ibux og Paracet?!

Det er jo nemlig slik at svikt i potensen er et ganske tabubelagt tema, og det er vel nettopp derfor at salget er så stort på nett, mange setter nok veldig pris på den diskresjonen netthandel gir. Men bør det være slik? At sviktende potens er tabu å snakke om? Sex er jo noe nesten alle voksne og ungdommer er opptatte av og har et følelsesmessig behov for. Sex er sunt, gir nytelse og glede, samt er det bra for forbrenning og har en bedre og helt naturlig vektreduserende og slankende virkning (i motsetning til Ozempic og Wegovy, som kan medføre depresjon og selvmordstanker). Sist, men ikke minst er jo også sex meget viktig iht reproduksjon og familieforøkelse.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

«Selvmordstanker av slankemedisin»

«Gjorde det selv – uten såkalt slanke-«medisin!»

«Lav forbrenning?»

Nå i februar ble den første reseptfrie lokalbehandlingen for ereksjonssvikt, altså potensmiddel, lansert i norske apoteker. Som nevnt heter produktet Eroxon, og dette er en gelé som skal påføres lokalt, og skal ha rask effekt for dem som er klar for det.

Det er avdekket at en av fem nordmenn, altså hele 20 prosent, opplever ereksjonssvikt. I tillegg heter det seg at mørketallene er store, fordi dette er et område som har hatt, og har mye stigma. Erektil dysfunksjon er ikke noe man snakker høyt om.

Men er det ikke på tide å snakke høyt om dette? Jeg tenker, mennesker løper til og kjøper legemidler for alt mulig på tross av at det i de aller fleste tilfeller strengt tatt ikke er nødvendig. Livet er smertefullt, det er slik det var ment, og alltid kommer til å være. Å knaske Paracet for litt au i fingeren, skallebank og denslags er ikke bra. Sprøyter for å miste matlyst og risiko for depresjoner og det som verre er sier seg selv ikke er sunt. Kan ikke tenke meg at stadige boostere av eksperimentelle vaksiner vil vise seg som positivt for noen heller. Og når det kommer til ereksjonssvikt, erektil dysfunksjon og dårlig potens, så ligger ofte dette problemet i følelseslivet og i hjernen, at det er et psykologisk problem. En løser ikke psykiske problemer med Eroxon eller Viagra. Jeg tror det sier seg selv for enhver logisk tenkende.

Bør man heller ikke være mer åpen om dette, snakke om, finne årsak og naturlige løsninger før en løper til og støtter legemiddelindustrien der det strengt tatt er unødvendig? Om en sliter i forhold, ikke har det bra i ekteskapet, lever med skjult legning, stress, har trauma etter overgrep, eller hva det måtte være av utallige årsaker til erektil dysfunksjon, så må jo åpenhet, dialog og forståelse være bedre enn noe som faktisk egentlig ikke er en løsning på problemet?