Jeg søkte på planter som er typiske for påsken, og da fikk jeg først og fremst opp påskeliljer selvfølgelig, men ikke den type liljer vi her i Norge kaller «Påskelilje» (Narcissus), men «Trompetlilje» (Lilium longiflorum). Planteverdenen er noen ganger en forvirrende verden, hehe..
Deretter kom varianten vi kaller «Påskelilje». Videre kom «Tulipan», så «Påskekaktus», videre kom den flotte «Gerbera», deretter «Iris» etterfulgt av «Babys breath (brudeslør)», velduftende «Hyasint», «Liljekonvall» og «Gåsunger/kattelabber». Personlig ville jeg lagt til «Kaninørekaktus», «Afrikalilje» og «Ildtopp» også, men men..
I dag tenkte jeg å skrive litt om Gåsunger/kattelabber her i bloggen, tilhørende konseptet Bunnys Blomster!
Gåsunger er navn på de lubne, pelsdekkede samlingene av veldig små blomster som finnes hos selje og andre arter i vierslekta. Blomstersamlingene hos disse artene er formet som aks. De enkelte blomstene beskyttes av et dekkskjell som er tett dekka av hår, og som gjør at gåsungene ser ut til å ha pels eller dun.
Gåsunger blomstrer tidlig, og er blant de første vårtegnene. Arter med gåsunger har egne hann- og hunnplanter (er særbu) og blomstersamlingene er ulike, hannplantenes gåsunger er gule på grunn av pollenet, mens hunnplantenes gåsunger er grågrønne siden de har et grønnlig arr i stedet for pollen.
Gåsungene er tette samlinger av blomster der enkeltblomstene mangler kronblader. De enkelte blomstene består av ett fruktemne hos hunnene og to eller flere pollenbærere hos hannene. Hos begge typene beskyttes selve blomstene av små blader, dekkskjell, som er tett dekka av hår. Det er disse hårene som gjør at gåsungene ser ut til å ha pels eller dun og dette er opphavet til navnet gåsunger. Hårene gjør at de enkelte blomstene utvikler seg raskere fordi temperaturen blir høyere.
I begynnelsen av blomstringen er gåsungene ganske like hos alle plantene; det er den grå pelsen som dominerer. Etter hvert som pollenet modnes vil gåsungene hos hannplantene bli tydelig gule og større enn de hos hunnplantene. Mot slutten av blomstringen strekker pollenbærerne seg slik at disse gåsungene får et rufsete utseende. Gåsungene hos hunnplantene endrer seg mindre, men man vil se de grønne arrene etter hvert som de modnes.
Etter blomstringen faller gåsungene hos hannplantene av, mens de pollinerte gåsungene hos hunnplantene utvikler seg til en rekke små kapsler med små frø som utover sommeren spres med vinden ved hjelp av frøull.
Vierslekta er i en mellomstilling mellom vindpollinering og insektpollinering. Blomstene har ikke fargerike kronblad til tiltrekning som mange insektpollinerte arter har, men blomstene har nektar som belønning for insekter. Hos vierartene er duft viktig som signal for pollinatorer i tillegg til det visuelle signalet som gåsungene selv er. Siden de hannlige gåsungene med sitt gule pollen er lettere synlige, får disse ofte flere besøk enn de hunnlige. Slik ulikhet i antall besøks mellom hann og hunn er ikke uvanlig og kan forklares med at det som regel trengs flere besøk av en pollinator for å frakte ut alt pollenet i en blomst, enn det trengs for å pollinere arret i en blomst.
Siden gåsungene blomstrer før de fleste andre plantene er de svært viktige for de tidligste insektene om våren, og selje og andre besøkes av tidlige insekter som humler, bier, sommerfugler og andre for samling av nektar og pollen.
Hvor viktig vind er for transport av pollen varierer mellom ulike arter og forholdene på voksestedet. I åpne områder kan vind være viktig, mens i skogsområder eller mer beskytta områder vil insektbesøk være avgjørende for pollinering.
Gåsunger som navn er brukt over hele landet, men kan noen steder være av nyere dato. Det er registrert mange andre mer eller mindre lokale navn. Kattelabber har stor utbredelse, og pusekatter, pusunger eller seljepuser er også registrert fra mange steder. Merk dere også Pussy Willow.
En helt annen gruppe navn som har vært ganske utbredt er palmer, seljepalmer eller påskepalmer, som trolig har sammenheng med tradisjoner knytta til å samle slike kvister ved påsketider og da gjerne til palmesøndag.
Hvis noen ønsker plante selje/seljetre (salix caprea) i sin hage, vit dette Selje er en svært nøysom plante uten spesielle krav til jord og lysforhold, men den trives best i drenert jord med en pH mellom 5 og 8. Planteavstand i grupper: 3-10 meter, og til hekk: 1-3 meter. Selje tåler godt beskjæring, men som oftest er det ikke nødvendig. Treet kan også formklippes. Beskjæring kan med fordel gjøres om våren før veksten tar til. Treet formeres med frø som bør såes rett etter modning. Stiklinger roter seg dårlig.
Fun fact: I byen jeg vokste opp var jeg fra bydelen Seljestad, der vokste det Selje, og vi fikk fra barndoms år håndtere kniv, bygge hytter i skogen, og vi laget masse seljefløyter.
Med det sagt, i skrivende stund er det påskeaften, så riktig god påske alle sammen!!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#gåsunger #kattelabber #pusekatter #seljepuser #pussywillow #selje #seljetre #salixcaprea #påske #bunnytrash #bunny