Deretter kom varianten vi kaller «Påskelilje». Videre kom «Tulipan», så «Påskekaktus», videre kom den flotte «Gerbera», deretter «Iris» etterfulgt av «Babys breath (brudeslør)», velduftende «Hyasint», «Liljekonvall» og «Gåsunger/kattelabber». Personlig ville jeg lagt til «Kaninørekaktus», «Afrikalilje» og «Ildtopp» også, men men..
I dag tenkte jeg å skrive litt om Gåsunger/kattelabber her i bloggen, tilhørende konseptet Bunnys Blomster!
Gåsunger er navn på de lubne, pelsdekkede samlingene av veldig små blomster som finnes hos selje og andre arter i vierslekta. Blomstersamlingene hos disse artene er formet som aks. De enkelte blomstene beskyttes av et dekkskjell som er tett dekka av hår, og som gjør at gåsungene ser ut til å ha pels eller dun.
Gåsungene er tette samlinger av blomster der enkeltblomstene mangler kronblader. De enkelte blomstene består av ett fruktemne hos hunnene og to eller flere pollenbærere hos hannene. Hos begge typene beskyttes selve blomstene av små blader, dekkskjell, som er tett dekka av hår. Det er disse hårene som gjør at gåsungene ser ut til å ha pels eller dun og dette er opphavet til navnet gåsunger. Hårene gjør at de enkelte blomstene utvikler seg raskere fordi temperaturen blir høyere.
I begynnelsen av blomstringen er gåsungene ganske like hos alle plantene; det er den grå pelsen som dominerer. Etter hvert som pollenet modnes vil gåsungene hos hannplantene bli tydelig gule og større enn de hos hunnplantene. Mot slutten av blomstringen strekker pollenbærerne seg slik at disse gåsungene får et rufsete utseende. Gåsungene hos hunnplantene endrer seg mindre, men man vil se de grønne arrene etter hvert som de modnes.
Vierslekta er i en mellomstilling mellom vindpollinering og insektpollinering. Blomstene har ikke fargerike kronblad til tiltrekning som mange insektpollinerte arter har, men blomstene har nektar som belønning for insekter. Hos vierartene er duft viktig som signal for pollinatorer i tillegg til det visuelle signalet som gåsungene selv er. Siden de hannlige gåsungene med sitt gule pollen er lettere synlige, får disse ofte flere besøk enn de hunnlige. Slik ulikhet i antall besøks mellom hann og hunn er ikke uvanlig og kan forklares med at det som regel trengs flere besøk av en pollinator for å frakte ut alt pollenet i en blomst, enn det trengs for å pollinere arret i en blomst.
Hvor viktig vind er for transport av pollen varierer mellom ulike arter og forholdene på voksestedet. I åpne områder kan vind være viktig, mens i skogsområder eller mer beskytta områder vil insektbesøk være avgjørende for pollinering.
Gåsunger som navn er brukt over hele landet, men kan noen steder være av nyere dato. Det er registrert mange andre mer eller mindre lokale navn. Kattelabber har stor utbredelse, og pusekatter, pusunger eller seljepuser er også registrert fra mange steder. Merk dere også Pussy Willow.
En helt annen gruppe navn som har vært ganske utbredt er palmer, seljepalmer eller påskepalmer, som trolig har sammenheng med tradisjoner knytta til å samle slike kvister ved påsketider og da gjerne til palmesøndag.
Fun fact: I byen jeg vokste opp var jeg fra bydelen Seljestad, der vokste det Selje, og vi fikk fra barndoms år håndtere kniv, bygge hytter i skogen, og vi laget masse seljefløyter.
Med det sagt, i skrivende stund er det påskeaften, så riktig god påske alle sammen!!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#gåsunger #kattelabber #pusekatter #seljepuser #pussywillow #selje #seljetre #salixcaprea #påske #bunnytrash #bunny