Nå er det passert en måned siden jeg engasjerte advokat. Og den gang ble vi enige om at hun skulle få alle papirer i saken tilsendt fra politiet nordpå slik at jeg omsider skal få bli satt inn i saken. Det er vel bortimot to måneder siden jeg selv var i avhør hos politiet, og det var 13 januar første gang jeg ble kontaktet av politiet i Harstad. Så til nå burde det være nok av dokumenter og ting på gang at jeg burde bli inkludert i hva som i det hele tatt skjer.
“Hei! Jeg har fortsatt ikke mottatt dokumenter i saken, og derfor sendte jeg en purring til politiet på fredag. Jeg skal følge opp denne i løpet av de neste dagene. Skal også høre med det lokale politiet her om de har hørt noe. Holder deg orientert! Vennlig hilsen...”
Er det muuulig tenker jeg??!! Jeg har hele tiden fryktet og hatt angst for at politiet i Harstad skal føkke opp hele saken. Det har jeg sagt til min terapeut også. Jeg sliter med tillit til det offentlige, særlig i Harstad, jeg har opplevd en del ting de årene jeg bodde nordpå, i oppveksten min. Jeg blir ikke forundret over at saken kan bli henlagt pga feil fra politiets side.
En ting er at jeg ikke blir forundret. En annen ting er at jeg kommer til å klikke mentalt! Dette har vært en tung hemmelighet som jeg har prøvd å glemme. Fortrenge. Gravd ned. Lagt lokk på. Å da bli kontaktet, og å ‘komme ut’ å fortelle, gjennoppleve. Det har sugd. Fire måneder har gått, og ikke en dag uten at jeg har tenkt på det. To ganger har jeg “sett” gjerningsmannen. Fuckface!!
Her er det snakk om seksuelt misbruk av mindreårige. Mange mindreårige. Her er en hel gruppe som nå lever i håp om å få noen slags kompensasjon, noenslags rettferdighet, noenslags fred. Her er en hel gruppe som har slitt seg gjennom livet med vanskelige følelser, ptsd, angst, depresjoner, vanskeligheter med å tilpasse seg, tapt utdannelse, tapt barn- og ungdomstid, tapt karriere og inntekt, problemer i familie, seksuelle problemer, problemer med å etablere seg, problemer med relasjon til andre mennesker i det hele tatt – og alt dette på grunn av én eneste ‘person’.
Det er så føkka!!!
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
I morgen er det tirsdag og jeg skal på malekurset igjen. I dag gleder jeg meg spesielt, jeg gleder meg litt mer enn jeg bruker. Jeg er så sliten i hodet, og når jeg maler så kobler jeg så utrolig av. Fantastisk terapi!! Morgendagen kan ikke komme fort nok.
Nå sitter jeg her og klør meg i hodet. Min søster ligger på sykehuset i Tromsø. Visstnok fordi de har gjort et inngrep som har med hjernen å gjøre. Noe har skjedd der som visstnok er genetisk eller arvelig. Men jeg greier ikke få helt tak på hva det er. Ikke får min mamma helt grepet om det heller, og jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med.
Kjenner at hodet mitt er på vei til å eksplodere akkurat nå, og jeg har litt skjelvinger. Men jeg er ganske sikker på at det er psykisk. Jeg føler at det er nok nå. Virkelig nok!! Jeg skjønner at livet ikke er for amatører, men det må da være grenser. Skal bli forbaska godt med en ferie kjenner jeg.
Men det går visstnok bra med søster. Inngrepet er gjort, hun sier hun føler seg bra, bare noe vondt i ryggen etter å ha ligget. Så hun skal ligge på overvåkning i natt, og bra er det.
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Nå har jeg i dag vært to ganger innom faren min på medisinsk intensiv avdeling her på Drammen sykehus. Vi har ikke snakket med hverandre på tre år denne gang, så det var rart. Angst, sinne og alle negative følelser måtte legges på hylla før jeg gikk inn til han.
Jeg kom inn på det bittelille rommet, der satt han i en stol med rør og ledninger ut av nese, hals, hender og i det hele tatt. Der var et ‘kaos’ av utstyr, og der kom pleiere hele tiden og sjekket det ene og det andre.
Han selv så veldig stusselig ut der han satt, ganske grå i huden, svak skurrete stemme, og noenlunde desorientert. Lungebetennelse, vann på lunger og hjertet. Og mer til. Sykepleierne mente han kunne fortelle meg selv om hva som er skjedd og hva som feiler, noe jeg syntes var ganske spesielt da han tydelig ikke er ‘helt med’.
Var å kjøpte han VG, Dagblad, VI-menn og en DAB-radio som får på både strøm og batterier. Synes det er trist at mennesker som havner i en slik situasjon ikke har radio på rommene engang. Den tid er over siden en i dag må ha det som kalles DAB-radio. Tror han hadde det bedre de gangene han har sittet i fengsel.
Uansett, nå får han lese aviser og ukeblad, og høre nyheter og musikk på radio. Så får han ha lykke til og god bedring. Tenker jeg holder meg unna nå fremover. Han har det han trenger, og han er i gode hender der han er. Han har nummeret mitt, og jeg er oppført som nærmeste pårørende.
Hva mer kan jeg si/gjøre?!
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Jeg bruker Drammen som eksempel, for det er her jeg bor, det er her jeg ser ting, og det er her jeg har disse menneskene sovende om natten, i hekken, inntil gjerdet til eiendommen her jeg bor. Men jeg kan love dere at dette foregår over HELE Norge!
Nå har jeg sittet over en halvtime og letet på nettet etter en videosnutt som vandret rundt på Facebook for en tid tilbake siden. Den viste to kvinner av romfolket, i en bank, sittende med ryggen til vinduet. Ved siden av hun ene ligger ett gullkort Visa, og de to damene sitter og teller en bunke med penger. Når jeg skriver bunke, så mener jeg BUNKE. Der var mange mange tusen. Vedkommende som filmet var en tilfeldig forbipassende som kjente dem igjen og så hva de holdt på med. Plutselig oppdaget kvinnene han, og hva han drev på med. De ble helt hysteriske, mildt sagt! Videoen var fra et sted i Gøteborg i Sverige.
Hadde tenkt å legge ut videoen her, men jeg fant den desverre ikke igjen.
Hjemme i nordnorge, i byen der jeg er fra, har jeg en god venninne fra Romania. Hun er oppvokst i Norge, men hun har da altså en pappa og masse familie som er rumenske. Hun snakker norsk som jeg gjør, men hun kan godt rumensk og forstår det enda bedre enn hun snakker. Hun skrev på nettsiden sin en gang at hun hadde vært i sentum av byen og gjort ærender da hun møtte på en av romfolket som ville tigge penger hos henne. Hun stoppet da opp og spurte vedkommende, på rumensk, om hvordan i all verden han hadde kommet seg til nordnorge fra Romania. Vedkommende hadde da blitt helt rar i ansiktet og bedt henne gå bort fordi han ikke ville snakke med henne mer. “Flott!”, hadde hun svart. Videre skrev hun på nettsiden sin at hun bor i Norge som norsk statsborger, hun regner seg ikke som fattig, og skulle veldig gjerne besøkt familien sin i Romania. Hun føler hun ser dem alt for sjelden, men hun har faktisk ikke råd til å besøke dem.
Hvordan kan da personer av romfolket komme til og fra Norge to og tre ganger i året hvis de er så fattige spør hun.
Det er mange fattige i Romania, drar man dit, så kan man se og oppleve fattigdommen. Men det er ikke de samme menneskene som drar til våre naboland, og hit til Norge.
Selv har jeg sett fått med meg hva romfolket her i Drammen driver med. De har møter tidlig på morgenen der de avtaler hvor hvem skal sitte, og planlegger strategi. Det har vært tilfeller der folk har gitt dem mat, fersk baguette eller landgang, der de enten har reagert med sinne og kastet maten i bakken, eller de har ledd og spurt etter penger. Et tilfelle jeg vet om var en tilbakestående (rett meg noen hvis det feil valg av ord) som ville være snill å gi penger for å hjelpe. Han ga det han hadde unntatt det han selv trengte til bussen hjem. Da ble tiggeren sint og klappet til giveren fordi han ville ha resten av pengene.
Romfolket er blitt observert å legge igjen avføring på kirkegården og utenfor kirkeveggene, det på tross av at det står et offentlig toalett midt på Bragernes Torg. Videre har de i flere år nå hatt tilgang i sentrum, eller sentrumsnært, hvor dem kan dusje og vaske seg, og sove om natten, på kommunens regning. På kveldstid etter tiggetid kan man se en del av dem dukke opp på byens bingoer, i finere antrekk enn på dagtid. Under elvefestivalen dukker de opp som klovner og gir barn ballonger, og når ungene tror de har fått ballong, da krever klovnene penger fra foreldrene. Og vi har jo alle fått med oss at de faktisk stjeler roser på kirkegården, fra gravene til våre nærmeste, og selger de på torget.
De røyker de dyreste sigarettene, drikker Coca-Cola på boks og handler mat på McDonalds.
I et intervju med en av romfolket som tigger ved Oslo S. Hin kunne fortelle at ved tigging og salg av tabletter, blant annet Xanax (?), så tjente hin 1500 kroner dagen, 45 000 kroner i måneden, skattefritt. Vedkommende anså seg selv som fattig, og mener det er helt nødvendig for hin å tigge fra det norske folk.
Så i tillegg til at staten sender millioner til deres hjemland, så kommer de hit og får gratis bosted i og av kommunene, og oppå det igjen fyller det norske folk, skattebetalerne, kopper, bøtter og spann med penger til dem.
45 000 kroner for en person i Norge, tenk på hva verdien da er i Romania, Bulgaria og så videre.
Grunnen til at jeg skriver dette i dag er fordi snuppen min og jeg hadde en opplevelse, som minner noe om den jeg skrev om først her i innlegget. Om de to damene i banken i Gøteborg. Det vi opplevde satte virkelig sinnet i kok hos min kjære, og ja, jeg ble mer enn irritert selv.
Det vi så var to av romfolket, en mann og en kvinne, sittende utenfor Apotek 1 på Bragernes torg. De satt ikke i tiggerstilling, men de så ut som om de spilte kort, bare det at de prøvde skjule det. Men de spilte ikke kort, de telte penger. De hadde en bunke med penger, og som sagt, når jeg skriver bunke med penger, så mener jeg BUNKE med penger. Hvis snuppen min og jeg la sammen alt vi tjener på en måned, så ville det ikke blitt slik en bunke.
Jeg har slitt mye med NAV, og jeg vet at mange her til lands sliter MYE mer enn meg. Jeg vet at mange i Norge sliter med NAV, dagens politikk, dårlige lønninger, dårlige trygdeordninger, mye skatt og så videre. Er det da greit å finne seg i hvordan romfolket opererer og utnytter?
Skattepengene våre blir sendt til deres hjemland, selv om de kommer hit, her skattepenger også blir brukt for at dem skal leve gratis. De forteller oss med språk, klesantrekk (forkledning!!) og små pappskilt de har skrevet på.. at de er fattige og trenger hjelp! De lyver og stjeler!! Og hvorfor skal vi vente på tiggeforbud for å få fjernet denne elendigheten? Er ikke svindel ulovlig i Norge?? Ikke fortell meg at dette ikke er svindel…
Dette er svindel, grov svindel!!
Noen som så Brennpunkt på NRK nå i midten av nå sist april. Episoden het “Lykkelandet” hvor et TV-Team hadde fulgt romfolket i to år med skjult kamera og spaning. Der kom det frem en hel del avsløringer.
Jeg har sett det selv. Drammen, og folk i Drammen. Byen er full av romfolk som tigger og stjeler fordi dere/vi/oss lar det skje. Jeg kjenner det bruser og at blodet mitt begynner koke hver gang jeg ser noen bøye seg for å slenge penger i de dumme pappkoppene.
Drammen dere blir svindlet!!!
PS: Som jeg skrev innledningsvis, dette er ikke et problem bare i Drammen, Oslo og Bergen, men et problem over hele landet Norge. Et problem som vi, det Norske folk selv har skylden i for vår naivitet og dumhet. Men vi har enda muligheten til å endre på det.
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Det var sist lørdag, og vi hadde vorspiel her hjemme i homohuset Emmaus. Etter et par øl og noen drinker dro jeg og ei venninne ut på byen litt før de andre i laget. Litt fram og tilbake ute på byen så endte vi på et lite utested der det var ganske bra med folk og god stemning. Der møtte vi et annet vennepar som absolutt skulle på “O’Learys” og spille shuffleboard. Så min venninne og jeg ble med og tok én øl der. Så returnerte vi alle fire til der vi møttes.
Jeg gikk rett til toalettkøen. Der sto en mann utenfor herretoalettet og ventet, og ei tispe utenfor dametoalettet. Akkurat da jeg kom, så kom det en mann ut av herretoalettet, og han som ventet gikk inn. Så da sto jeg og tispa sammen og ventet. Så kom mannen ut igjen, og jeg skulle gå inn, men da spratt tispa inn foran meg, og jeg prøvde å stoppe henne. Jeg ble irritert, fordi jeg MÅTTE på do.
Da hun kom ut igjen sa jeg ifra til henne at det var dårlig gjort, uoppdragent og ikke greit. Hadde ingen ventet på å bruke herretoalettet hadde jeg brydd meg null om at hun gjorde det, hun gjorde, men jeg sto sto faktisk der med overfull blære.
Hun svarte at hun var i sin fulle rett. Og jeg sa nei, det er et herretoalett. Og hun svarte at hun var transperson. Jeg spurte da om jeg fikk se og tok handen mot kjønnet hennes som om jeg skulle ta på henne. Det skulle jeg ikke gjort, jeg visste jo at hun var dame, ei ufin tispe som tror at hun kan gjøre som hun vil hvor hun enn er. Hun besvarte med å slå meg, hun hentet tilfart fra siden og svingte til. KLASK!! Så forsvant hun over gulvet og ut.
Jeg kom meg på toalettet, fikk tømt blæra. Ubeskrivelig deilig. Så var hele greia glemt for min del. Jeg gikk tilbake til de andre, og en av venninnene mine hadde kjøpt meg en øl, og ga den til meg. I det jeg skulle ta meg en slurk kom vakta. Det var en av dr*tsekkene som tidligere har jobbet på Unique, og fikk sparken derfra pga ting han har gjort. Han sa at ei jente hadde fortalt at jeg hadde SEKSUELT TRAKASSERT henne, og jeg ble derfor bedt om å forlate stedet!!
Jeg forklarte det som hendte da jeg skulle på toalettet, og at det var hun slo. En av venninnene mine som så og hørte på det som skjedde, bekreftet det hele til vakta, men han tok likevel fra meg ølen og utviste meg. Så da dro vi derfra alle sammen.
Tirsdag ettermiddag kontaktet jeg dagligleder på stedet, dro dit og hadde en trivelig prat med han, og forklarte greia. At hun tispa var på feil toalett, løy og sa hun var transperson, slo meg og klaget på meg til vakta. Og jeg sa rett ut at det var trynefaktor fra vakten sin side, han likte meg ikke fra før, og hadde ikke engang notert navn på tispa eller tatt hensyn til at der var vitner til min fordel. Det viste seg at han også hadde unnlatt og fortelle dette til sine overordnede. Så derfor ringte daglig leder til min venninne og fikk bekreftet hendelsesforløpet.
I går pratet jeg med eier som beklaget hvordan vakten hadde håndtert det hele. Eier og daglig leder hadde da pratet med vakten og forklart at det han hadde gjort var uriktig og uprofesjonelt. Eier sa til meg at han håpet at mine venner og jeg ville komme tilbake til stedet på tross av hendelsen. Vakta skulle la meg være i fred, og min første øl skulle trekkes fra denne vakten sin lønning.
Så i kveld blir det vorspiel, så skal vi dit!!
Det jeg vil si til slutt er at denne tispen som slo meg var hundre prosent kvinne. Kropp, hår, pupper, stemme, alder – for å ha kommet så langt i transutviklingen måtte hun ha begynt transformeringen allerede som barn. Og jeg kjenner noen transpersoner selv. En transperson som har endret seg fra mann til kvinne identifiserer seg som kvinne og går på kvinnetoalett. Jeg foretok en liten undersøkelse i den hetrofile verden også, og for et stort flertall var det en selvfølge at en kvinnelig transperson går på kvinnetoalettet.
Jeg husker en samtale med ‘Lydia’ for noen år tilbake siden. Hun var født gutt, men er dame. Transperson. Hun fortalte meg en gang at hun går alltid på dametoalett, hun identifiserer seg som kvinne, og hun kunne uansett aldri gått på herretoalett. Da hadde hun risikert å bli utsatt for vold og banket opp. Det finnes et høyt antall uvitende, homofobiske dritsekker i samfunnet, like mange som antall homofile. Så å gå på herretoalett er høy risiko. Trist, men sant!
At vakten på dette stedet benyttet sjansen til å få meg stemplet som en som seksuelt trakasserer damer på byen blir han nok å angre bittert på. Han kjenner nok den bitre smaken i munnen allerede. Han visste hele tiden at jeg ikke har trakkasert noen, og jeg tenker at han skulle vært sparket på huet og rævva, ikke bare fra jobben, men også tilbake til Bergen der han en gang kom fra.
Jeg vet hva du gjorde på dametoalettet på Unique motherfucker!!
Nok om det, nå skal jeg ut i finværet, og i kveld blir det party-party!!
Onsdag i forrige uke “døde” et par av fingrene mine på venstre hand, og deler av handen. Altså når jeg skriver “døde”, så er det som om blodsirkulasjonen er blokkert, fingrene har på en måte visnet og blitt nummen. Mistet krefter. Det er lille Petter spillemann og Leiesvenn som er utsatt. Langemann er delvis. Slikkepott og Tommeltott er litt nummen. Men i det hele og store er det veldig ubehagelig.
Jeg “kan ikke” røyke med venstre hånd, for jeg kjenner ikke at jeg holder sigaretten. Jeg sliter når jeg skal re opp senger, lage mat og ta oppvasken. Hvilken hand skal jeg holde med, og hvilken skal jeg vaske med? Forestill dere selv og plutselig få nedsatt følelse og kraft i en hand.. Jeg har jo brukt begge henda i snart førti år. Det er helt ‘weird’, jeg lover.
Anyway – etter jeg hadde vært på Brystdiagnotisk senter på sykehuset i går, så hadde jeg time hos legen min. Der ble det tatt blodprøver, som alltid. Men både lege og terapeuten min henviste til en nerve som ligger i armen som kan ha blitt belastet, eller havnet i klem. Det er 80% sjanse for at det er det som er tilfellet med meg.
Resterende 20% er at det kan være psykosomatisk.
I begge tilfeller mente både legen og terapeuten min at dette ikke er uvanlig i min situasjon. Jeg har utsatt kroppen for nye ting, og spenninger i det siste med at jeg har trent av meg 15 kilo. Og det jeg opplever mentalt med å gjenoppleve ting fra barndommen, overgrepet som vaktene på Stena Saga utsatte meg for i januar. Politi. Advokat. Psykiatri. Rettsak. NAV. Osv. Det kan også utløse reaksjoner i kroppen.
Det eneste jeg kan gjøre er å la det gå over av seg selv. Hvis det er psykosomatisk så kan det hjelpe ned psykiatrisk hjelp. Og den hjelpen er underveis da det allerede er ordnet med henvisning til psykiater. Jeg bare venter på at han skal innkalle meg.
…nå skal jeg snart ordne meg, ta med meg jentene og gå en lang tur i det flotte været som er. Jeg har en del småærender på meget forskjellige steder, så passer meg bra at det er slikt knallvær 🙂
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
For et par uker siden var jeg hos UniLabs her i Drammen. Tok CT for en kul midt på brystet (midt mellom brystene). I dag da jeg gikk hjemmefra lå der et brev fra legen min: “Røntgenbildene som ble tatt viser helt normale funn”. Det var bra, en lettelse!
Så dro jeg til sykehuset her i Drammen. Brystdiagnostisk senter. Hadde time 10:30. Rakk det akkurat. Jævlig slitsomt og utmattende å ha Osas når alt som skjer skal foregå før klokken 12:00 på dagtid. Heldigvis er det stadig flere som vet, og har forståelse for situasjonen jeg befinner meg i.
Anyway, nå har jeg tatt mammografi av brystene fordi jeg har en voksende kul og smerter i venstre bryst. Å sette brystene i klem var ikke akkurat deilig, og jeg skjønner at enkelte, spesielt kvinner kan føle undersøkelsen som MEGET ubehagelig. Men godt å få det gjort, nå er det bare prøve å ikke tenke så nye mer på det før resultatene foreligger. Prøve…
Følg BunnyTrash på MeWe: Link!! Følg BunnyTrash på Facebook: Link!!
Satt på Facebook og kikket gjennom den listen som kommer opp med “folk du kanskje kjenner”. Og selvfølgelig dukker det opp folk man vet hvem er. Gamle venner og bekjente. Jeg hadde ikke klikket gjennom mange før jeg kom til en jeg husker fra den tid jeg var i slutten av tenårene.
Jeg var 17 år og det var palmehelg. Jeg vet det var palmehelg fordi da er det Rock mot Rus på Andenes og dette året ble jeg ikke med. Vi var en liten gjeng som samlet oss hos en kompis på Stangnes et lite stykke sør for sentrum i Harstad. Det var jenta mi og jeg og noen stykker til. Vi var hos Kimmy, han var alene hjemme. Både storebroren og mamman var bortreist. Vi benyttet anledningen til å ha en alle tiders fest med øl og brennevin. Og litt hasj, det var så og si en selvfølge på den tiden.
Det ble kansje litt mye på oss den kvelden og natta vi var der. Det ble ihvertfall slik at det var flere av oss som var der som ikke kom oss hjem på natta. Blant annet jenta mi og jeg. Vi la oss sammen i sofaen på stua. Vi hadde sovet noen timer da vi våknet av at noen hadde våknet før oss. Vi åpnet øynene og ved siden av oss satt Tom-Akterutseilt Andorsen.
Akterutseilt var ikke noen tenåring som oss andre. Han var en god del eldre. En slik en tomsing som det der får ikke venner på sin egen alder, så lenge dem ikke er like tomsete og full av narko og shitt. Men uansett, der var han. Eller der satt han. Han hadde plassert en kjøkkenstol ved siden av sofaen der vi lå. Altså han satt bare en meter fremfor ansiktene våre. Der satt han og glodde på oss med buksa på knærne og ronket pikken sin, ikke akkurat det beste synet å våkne til!!
Uff, da hadde jeg ikke fortrengt det minnet heller!! ÆSJ!!!
For mange mange år siden vanket jeg mye sammen med en jeg gikk ni år på skole med. Vi var alltid venner gjennom årene på skolen, men det var ikke før vi gikk i 6 klasse at vi virkelig begynte henge sammen. Før det var det periodisk. Anyway, det var ‘Nutte’, en morsom fyr med masse humor.
En helt vanlig ettermiddag var det at han kom hjem til meg. Det var ikke uvanlig. Dørene hjemme hos meg var alltid åpne. Jeg har en tre år eldre søster, og mamma lot alltid våre venner komme og gå som dem ville. Hun hadde sine meninger om alle, men behandlet alle likt. Men uansett.. denne vanlige ettermiddagen hadde Nutte med seg en kamerat han hadde blitt kjent med gjennom Norsk Folkehjelp. Kent het han. Han var et år yngre enn Nutte og meg, en kortklippet lyslugg, litt overvektig og alltid blid.
Kent ble lett fast inventar hjemme hos meg. Han hadde en fantastisk humor, og aldri hadde han og jeg noen diskusjon eller krangel, så derfor var han var en av de som alltid var velkommen. Han var fra et par mil utenfor byen, men var ofte hos sin bestemor på Seljestad, bare kort avstand fra der jeg bodde. Der var han så ofte han kunne, han var tiltrukket av byen og livet der. Når han var hos bestemoren sin så brukte han komme opp til meg.
Jeg skal ikke fortelle så mye om hva vi fant på og gjorde når vi var sammen, for det var så mangt og meget. Det jeg kan si var at vi var ikke noen englebarn som satt og hjalp hverandre med hjemmeleksene og slike ting. Det var vel heller slik at hele gjengen var under litt ekstra oppsyn av familiene våre for hva vi kunne finne på. Så ikke bare en sjelden gang, men ganske ofte faktisk, kom det to tvillingjenter i trappa til kjellerstuen min for å hente Kent. Det var storesøstrene hans, og når dem kom, så var det et tegn på at Kent var savnet hjemme, da hadde han vært for lenge i byen. Hehe.. Den første tiden var det en grei sak for søstrene hans og hente han hos meg. Men etterhvert som vi ble eldre måtte de en del ganger lete videre etter lillebroren sin.
Kent sin vennekrets ble utvidet hele tiden. Han ble kjent med mange forskjellige folk. Så med tiden kunne han bli borte fra oss i gjengen et par-tre uker i slengen. Han ’tilhørte’ flere ‘gjenger’. Når vi begynte savne han så endte vi opp med å spørre hverandre om hvor han var og hva han dreiv med, og med det så dukket han plutselig opp. Ofte hadde han mye rart med seg. Ting han ville bytte bort, bytte til seg noe annet, selge og så videre.. spesielle ting, gamle ting, uten å si noe mer om det. Noen ganger var også Kent borte i perioder for å hjelpe noen i familien, andre venner, med å male et hus eller noe. Kent var hjelpsom, men han likte også å tjene noen kroner ekstra som han kunne bruke på og ha det gøy.
Husker at mens jeg enda bodde hjemme, altså hos min mamma, så likte jeg ikke den musikk Kent og de andre i gjengen likte, dem likte hardrock og heavy metal, ‘bråkemusikk’, jeg var mer ‘pop’ og var, som jeg enda er, fanatisk Madonna-fan. Men av en eller annen grunn så likte hele gjengen albumet/CD’n ’18 greatest hits – Sandra’, og da spesielt låten “Johnny wanna live”. Det var tydelig noe med det albumet og den låten som gjorde hele gjengen fornøyd. Når jeg nå hører albumet, og spesielt den ene låten, så tenker jeg på den gjengen vi en gang var. Og da også selvfølgelig Kent.
Det må sies at med årene så ble nok musikksamlingen min utvidet med både Metallica, judas Priest, Rammstein, Linkin Park, Black Sabbath osv..
Kent endte som den eneste i “gamle gjengen” som jeg hadde kontakt med. Han kunne plutselig dukke opp, så røyket vi blås sammen og digget hard rock og heavy musikk. Da jeg fikk meg egen leilighet på Bergseng, litt nord for byens sentrum så kunne Kent dukke opp og bo hos meg og i dager og uker av gangen. For så å forsvinne på samme måte. Typisk Kent. Slik var det helt til mot slutten av 90-tallet, da jeg fikk meg en mann og giftet meg.
Etter jeg sto fram som homse forsvant Kent for meg, det var han ikke alene om. Han var en del innom miljøer som ikke tolererte homser, jeg trodde lenge at jeg hadde mistet Kent som venn. Det gikk måneder og kansje et par år igjen før jeg traff Kent igjen. Jeg husker den dagen godt. Det var utenfor ‘Lanternen Pub’, Grand Hotel. Han var nokså forandret samtidig som han var seg selv lik. Lengre hår, mindre mage, mer overkropp. Et mer alvorlig voksent uttrykk i ansiktet. Men som alltid hadde han noe “stæsj” som han ville bytte i annet “stæsj”. Jeg må le, virket som han byttet ting for å glede vennene sine. Jeg fikk en beltespenne en gang, og jeg husker ikke hva han fikk i bytte, men det var nok noe som gledet noen andre.
Vi tok en blås sammen, og før han forsvant klappet han meg på ryggen og sa at hvis det noen gang var noe, noen som plaget meg eller då, så måtte jeg bare komme å finne han. Og borte ble han igjen, som alltid før. Jeg burde ikke ha tvilt, men det var en tøff periode for meg. Uansett, etter det visste jeg hvor jeg hadde han.
En fredags kveld helt i slutten av 2004, for nøyaktig 13 år siden i dag, så fant en kvinnelig turgåer en en ung mann funnet drept i Kvæfjord. Harstads nabokommune. Avdøde bar preg av massiv vold og var vanskelig å identifisere. Politiet fant raskt ut at han var blitt drept et annet sted, og senere fraktet til den svært øde og lite brukte skogsveien av noen som var lokalkjent. Kripos bisto med tre tekniske og tre taktiske etterforskere som gikk nøye gjennom stedet og området før den døde ble fraktet fra stedet.
Avdøde var min venn Kent.
Litt etter litt ble det avdekket hva som hadde skjedd og fire menn ble siktet for drapet. En leilighet i Samagata i Harstad ble finkjemmet og det ble klart at det var der drapet hadde funnet sted, hjemme hos en av de tiltalte. Avdøde hadde blitt torturert på det groveste med knyttnever og teip og flere slag med et metallrør, før han ble rullet inn i et gulvteppe og fraktet til den øde skogsveien i hjelpeløs tilstand. Der døde han utpå natta eller morgenen etter.
Leiligheten der det hadde hendt var et sted jeg hadde vært mye. Møtte også Kent der. Men det var en annen som bodde der da. En god kompis av både Kent og meg. Kompisen vår fant seg et annet sted og bo, og ordnet for en han kjente til å overta leiligheten. Jeg kjente ikke han som overtok leiligheten, men jeg kjente de tre andre som var involvert i drapet på Kent. Jeg hadde kjent dem i mange år. Jeg var i sjokk, miljøet var i sjokk, byen var i sjokk. Jeg snakket aldri med familien til Kent i denne perioden, jeg hadde ikke ord. Og jeg visste at han stod både sine foreldre, søsken og onkelbarn veldig nært.
20.06.78 ble Kent født, 30.04.04 døde han, rett før han skulle bli 26 år. 07.05.04 ble han begravet utenfor Sandtorg Kirke, et lite stykke sør for Harstad, nært der han vokste opp, hjemplassen.
Jeg dro i begravelsen sammen med min i hjertet, alltid gode venninne, Karine. Det var full kirke, vi satte oss bakerst. Vi fulgte ferden til Kent ble heiset ned i jorden, så dro vi derfra med minnene, og sjokket.
Jeg var ikke sjokkert over at noen var blitt drept i Harstad. Det var ikke første gang. På tross av milde straffer så ble jeg veldig glad for at denne saken ble oppklart. Byen, og spesielt et miljø var allerede tydelig preget over uoppklarte drapssaker i Harstad. Det jeg var sjokkert over var hvordan dette drapet var utført og hvor nært innpå meg det var. Det sitter i meg enda, 13 år etter, og det kommer det nok alltid til å gjøre. Fy faen!!
Jeg husker siste gang jeg møtte Kent. Det var en fin dag i Harstad. Sol og blå himmel. Med sine egne ord sa han at han var tilstede for meg, hvis noen køddet med meg så var det bare å si fra, så skulle han ‘klaske’ dem, sa han og smilte.. så forsvant han.
