Til minne om Kent.

For mange mange år siden vanket jeg mye sammen med en jeg gikk ni år på skole med. Vi var alltid venner gjennom årene på skolen, men det var ikke før vi gikk i 6 klasse at vi virkelig begynte henge sammen. Før det var det periodisk. Anyway, det var ‘Nutte’, en morsom fyr med masse humor.

En helt vanlig ettermiddag var det at han kom hjem til meg. Det var ikke uvanlig. Dørene hjemme hos meg var alltid åpne. Jeg har en tre år eldre søster, og mamma lot alltid våre venner komme og gå som dem ville. Hun hadde sine meninger om alle, men behandlet alle likt. Men uansett.. denne vanlige ettermiddagen hadde Nutte med seg en kamerat han hadde blitt kjent med gjennom Norsk Folkehjelp. Kent het han. Han var et år yngre enn Nutte og meg, en kortklippet lyslugg, litt overvektig og alltid blid.

Kent ble lett fast inventar hjemme hos meg. Han hadde en fantastisk humor, og aldri hadde han og jeg noen diskusjon eller krangel, så derfor var han var en av de som alltid var velkommen. Han var fra et par mil utenfor byen, men var ofte hos sin bestemor på Seljestad, bare kort avstand fra der jeg bodde. Der var han så ofte han kunne, han var tiltrukket av byen og livet der. Når han var hos bestemoren sin så brukte han komme opp til meg.

Jeg skal ikke fortelle så mye om hva vi fant på og gjorde når vi var sammen, for det var så mangt og meget. Det jeg kan si var at vi var ikke noen englebarn som satt og hjalp hverandre med hjemmeleksene og slike ting. Det var vel heller slik at hele gjengen var under litt ekstra oppsyn av familiene våre for hva vi kunne finne på. Så ikke bare en sjelden gang, men ganske ofte faktisk, kom det to tvillingjenter i trappa til kjellerstuen min for å hente Kent. Det var storesøstrene hans, og når dem kom, så var det et tegn på at Kent var savnet hjemme, da hadde han vært for lenge i byen. Hehe.. Den første tiden var det en grei sak for søstrene hans og hente han hos meg. Men etterhvert som vi ble eldre måtte de en del ganger lete videre etter lillebroren sin.

Kent sin vennekrets ble utvidet hele tiden. Han ble kjent med mange forskjellige folk. Så med tiden kunne han bli borte fra oss i gjengen et par-tre uker i slengen. Han ’tilhørte’ flere ‘gjenger’. Når vi begynte savne han så endte vi opp med å spørre hverandre om hvor han var og hva han dreiv med, og med det så dukket han plutselig opp. Ofte hadde han mye rart med seg. Ting han ville bytte bort, bytte til seg noe annet, selge og så videre.. spesielle ting, gamle ting, uten å si noe mer om det. Noen ganger var også Kent borte i perioder for å hjelpe noen i familien, andre venner, med å male et hus eller noe. Kent var hjelpsom, men han likte også å tjene noen kroner ekstra som han kunne bruke på og ha det gøy.

Husker at mens jeg enda bodde hjemme, altså hos min mamma, så likte jeg ikke den musikk Kent og de andre i gjengen likte, dem likte hardrock og heavy metal, ‘bråkemusikk’, jeg var mer ‘pop’ og var, som jeg enda er, fanatisk Madonna-fan. Men av en eller annen grunn så likte hele gjengen albumet/CD’n ’18 greatest hits – Sandra’, og da spesielt låten “Johnny wanna live”. Det var tydelig noe med det albumet og den låten som gjorde hele gjengen fornøyd. Når jeg nå hører albumet, og spesielt den ene låten, så tenker jeg på den gjengen vi en gang var. Og da også selvfølgelig Kent.

Det må sies at med årene så ble nok musikksamlingen min utvidet med både Metallica, judas Priest, Rammstein, Linkin Park, Black Sabbath osv..

Kent endte som den eneste i “gamle gjengen” som jeg hadde kontakt med. Han kunne plutselig dukke opp, så røyket vi blås sammen og digget hard rock og heavy musikk. Da jeg fikk meg egen leilighet på Bergseng, litt nord for byens sentrum så kunne Kent dukke opp og bo hos meg og i dager og uker av gangen. For så å forsvinne på samme måte. Typisk Kent. Slik var det helt til mot slutten av 90-tallet, da jeg fikk meg en mann og giftet meg.

Etter jeg sto fram som homse forsvant Kent for meg, det var han ikke alene om. Han var en del innom miljøer som ikke tolererte homser, jeg trodde lenge at jeg hadde mistet Kent som venn. Det gikk måneder og kansje et par år igjen før jeg traff Kent igjen. Jeg husker den dagen godt. Det var utenfor ‘Lanternen Pub’, Grand Hotel. Han var nokså forandret samtidig som han var seg selv lik. Lengre hår, mindre mage, mer overkropp. Et mer alvorlig voksent uttrykk i ansiktet. Men som alltid hadde han noe “stæsj” som han ville bytte i annet “stæsj”. Jeg må le, virket som han byttet ting for å glede vennene sine. Jeg fikk en beltespenne en gang, og jeg husker ikke hva han fikk i bytte, men det var nok noe som gledet noen andre.

Vi tok en blås sammen, og før han forsvant klappet han meg på ryggen og sa at hvis det noen gang var noe, noen som plaget meg eller då, så måtte jeg bare komme å finne han. Og borte ble han igjen, som alltid før. Jeg burde ikke ha tvilt, men det var en tøff periode for meg. Uansett, etter det visste jeg hvor jeg hadde han.

En fredags kveld helt i slutten av 2004, for nøyaktig 13 år siden i dag, så fant en kvinnelig turgåer en en ung mann funnet drept i Kvæfjord. Harstads nabokommune. Avdøde bar preg av massiv vold og var vanskelig å identifisere. Politiet fant raskt ut at han var blitt drept et annet sted, og senere fraktet til den svært øde og lite brukte skogsveien av noen som var lokalkjent. Kripos bisto med tre tekniske og tre taktiske etterforskere som gikk nøye gjennom stedet og området før den døde ble fraktet fra stedet.

Avdøde var min venn Kent.

Litt etter litt ble det avdekket hva som hadde skjedd og fire menn ble siktet for drapet. En leilighet i Samagata i Harstad ble finkjemmet og det ble klart at det var der drapet hadde funnet sted, hjemme hos en av de tiltalte. Avdøde hadde blitt torturert på det groveste med knyttnever og teip og flere slag med et metallrør, før han ble rullet inn i et gulvteppe og fraktet til den øde skogsveien i hjelpeløs tilstand. Der døde han utpå natta eller morgenen etter.

Leiligheten der det hadde hendt var et sted jeg hadde vært mye. Møtte også Kent der. Men det var en annen som bodde der da. En god kompis av både Kent og meg. Kompisen vår fant seg et annet sted og bo, og ordnet for en han kjente til å overta leiligheten. Jeg kjente ikke han som overtok leiligheten, men jeg kjente de tre andre som var involvert i drapet på Kent. Jeg hadde kjent dem i mange år. Jeg var i sjokk, miljøet var i sjokk, byen var i sjokk. Jeg snakket aldri med familien til Kent i denne perioden, jeg hadde ikke ord. Og jeg visste at han stod både sine foreldre, søsken og onkelbarn veldig nært.

20.06.78 ble Kent født, 30.04.04 døde han, rett før han skulle bli 26 år. 07.05.04 ble han begravet utenfor Sandtorg Kirke, et lite stykke sør for Harstad, nært der han vokste opp, hjemplassen.

Jeg dro i begravelsen sammen med min i hjertet, alltid gode venninne, Karine. Det var full kirke, vi satte oss bakerst. Vi fulgte ferden til Kent ble heiset ned i jorden, så dro vi derfra med minnene, og sjokket.

Jeg var ikke sjokkert over at noen var blitt drept i Harstad. Det var ikke første gang. På tross av milde straffer så ble jeg veldig glad for at denne saken ble oppklart. Byen, og spesielt et miljø var allerede tydelig preget over uoppklarte drapssaker i Harstad. Det jeg var sjokkert over var hvordan dette drapet var utført og hvor nært innpå meg det var. Det sitter i meg enda, 13 år etter, og det kommer det nok alltid til å gjøre. Fy faen!!

Jeg husker siste gang jeg møtte Kent. Det var en fin dag i Harstad. Sol og blå himmel. Med sine egne ord sa han at han var tilstede for meg, hvis noen køddet med meg så var det bare å si fra, så skulle han ‘klaske’ dem, sa han og smilte.. så forsvant han.

Helt typisk Kent!

Mye kan sies, men Kent var sin venns venn.

Hvil i fred!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#kent #bestevenner #norskfolkehjelp #venn #drept #drap #mord #drapssak #kvæfjord #politi #kripos #sørvik #harstad #sandtorg #sandtorgkirke #begravelse #hvilifred #hvilifredkent

8 kommentarer
    1. Kunne kanskje navngi personene som var med på det her og? Synes ikke de fortjener noe beskyttelse fra åpenheten din 🙂

    2. Så flott beskrevet, Roger. Veldig trist innhold.. Men bra skrevet 😊 Kjente ikke Kent selv, men føler med Hans familie og venner.. Hvil i fred Kent.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg