På nettet står det at Drammen stasjon ble evakuert pga et funn av en handgranatlignende gjenstand. Det står også at stasjonen er åpnet igjen etter funn av en håndgranat.
Jeg gikk forbi stasjonen for et kvarter siden da sto der flere ambulanser og politibiler utenfor, og masse publikum rundt.
For tre uker siden var jeg i Harstad i Nord-Norge. Jeg var en tur innom Dyrebutikken der, og de hadde noen utrolig flotte Kampfisker. Den flotteste av dem alle kjøpte jeg og tok med meg på flyet fra Evenes til Gardermoen, og videre med tog til Drammen. Hele veien var han i en pose, oppi en kaffeboks, inni trillekofferten min. En hard ferd for en liten Kampfisk, men han overlevde, og har siden bodd i akvariet hjemme hos meg og snuppen min. Derav navnet ‘Survivor’!
Nå sist lørdag dro vi til Oslo på morgenen, og kom hjem søndags formiddag. Det medførte i cirka 36 timer i mørke for fiskene i akvariet.
Jeg slo på lyset i akvariet da vi kom hjem søndags formiddag, og Survivor så ut til å være i fin form. Men i går så jeg han ikke hele dagen, selv ikke da jeg hadde mat i karet. Jeg lyste med lykten min og fulgte med og leitet, men han var ikke å se. Jeg trakk konklusjonen om at han var omkommet. Triste greier. Veldig trist.
I dag bestemte jeg meg for å skifte vann i karet, klippe ned plantene og ordne. Fjerne liket hvis jeg kunne finne det, og få ‘shinet’ akvariet.
Mens jeg holdt på dukket Survivor opp. Jeg ble såååå glad først. Men så oppdaget jeg at han er veldig pjusk. Etter jeg ble ferdig å ordne i akvariet har han ligget helt stille under pumpen og gjør ikke noe ut av seg. Jeg er redd for at han skal dø, men jeg håper at vannskiftet i dag er en faktor som kan redde han. I skrivende stund ser jeg han ikke i det hele tatt!
Kjære lille fine flotte Survivor, ikke dø!!
Hvis noen har noen gode tips ang Kampfisk, så tar jeg gjerne imot 😉
Pride uken er over. Og vi dro hjem fra Oslo søndags formiddag med et smil om munnen. Men jeg klarte ikke helt å slippe taket på en kommentar jeg fikk i bloggen i løpet av denne uka. Kommentaren lød slik:
“Jeg prøver å forstå denne pride paraden men klarer det ikke. Jeg er hetero og det er det ingen som har noe med. Det er privat. Så hvorfor er homser så fryktelig offentlige og pr-kåte?? Er det virkelig umulig for de å holde kjeft og leve livet sitt privat? Hva får disse tullingene til å springe rundt å nærmest rope “jeg liker å knulle menn i rumpa! Jeg har en hjerneskade! Gi meg oppmerksomhet, se på meg, se på meg!!!”. Hvis voksne menn vil kle seg i dameklær og suge pikk så gjør det, men det må da gå ann å gjøre det hjemme og ikke nedover hele Karl Johan. Jeg tror ikke homser forstår at de motarbeider seg selv. Jo mer støy dere lager, desto mer drittlei blir jeg og mange andre. Og hvordan skal vi kunne ta dere seriøst når dere går rundt i Oslos gater og ser ut som klovner, frivillig? Jeg sier som jeg bestandig har sagt, jeg har ingenting imot homser så lenge de er gravd minimum 2 meter ned. Kravstore, selvforherligende, selvopptatte drittfolk.
Denne kommentaren viser at vi er ikke kommet så langt i Norge som så mange tror. Og nettopp derfor eksisterer paraden og PRIDE. Jeg hører stadig folk si at de homofile har det så flott i Norge nå. Det er ingenting å klage på her. Men sammen med denne kommentaren, og fem anmeldte overgrep og voldssaker mot homofile i Oslo, under nettopp priden, det understreker mitt utsagn.
Som jeg har gått ut med i tidligere blogginnlegg så er det et økende problem at det flytter innvandrere til Norge som tar med seg sine ‘ukulturer’ hit fremfor å bli integrert i vårt samfunn hvor vi har andre lover og regler, annen moral og holdninger. Norge er i 2017, og setter kjærlighet høyt. Særlig det å ha respekt for hverandres kjærlighet. Men som sagt så gjelder det ikke alle norske, det sier seg selv når en som heter Fredrik greier å sende meg en slik kommentar. Noen få i fra vårt eget samfunn henger ikke med. Og i tillegg har vi et økende problem med islam, islamister, muhammedanere og også muslimer.
En annen ting som hendte under priden var at jeg fikk se en kort video med Sylvi Listhaug. Og den fikk meg til å reagere. Jeg har selvfølgelig tidligere hørt om at hun ikke har samme syn og verdier som de 30 000 som gikk i parade i Oslo i helga, eller som de enda flere tusen, deriblant meg, som så på paraden og applauderte den og dens budskap. Jeg har aldri tenkt så mye over hva Listhaug mener om dette, og hva hun formidler fra prekestolen om temaet, da jeg aldri hadde hørt henne komme med slike kjærlighetsløse og tilbakesatte holdninger selv.
Nå har jeg altså hørt henne selv. Videoen viser hennes uttalelser fra en tale i 2009, og en tale i 2017.
Det var skuffende å se og høre selv. Jeg og mange andre homofile er blant de som støtter Listhaug som innvandring- og integreringsminister her i landet. Og vi synes hun gjør en kjempebra jobb. Men hva er det hun har imot oss homofile? Hva har vi gjort galt? Hvorfor går hun ut med slike holdninger fra hundrevis av år tilbake?
Når hun stemte imot den nye ekteskapsloven, så stemte hun mot kjærligheten. Og dette med barnas rettigheter.. fortjener de ikke foreldre som elsker en, og som elsker hverandre? Er ikke det viktigst? Tror hun ikke at homofile har familieverdier? Tror hun ikke homofile kan oppdra barn til å bli snille, gode, respektfulle, arbeidende, sympatiske, empatiske, sterke og omsorgsfulle mennesker?
Og hva er greia med å rakke ned på hvor mange foreldre et barn har i homofile forhold? To fedre og en mamma. To fedre og to mødre. Whatever.. “Konseptet” er jo heterofilt. “Mine, dine og våre barn”. Ei venninne av meg har fem barn med fire forskjellige menn. To av disse mennene har også barn med andre kvinner. Det blir en del mødre og fedre. En annen venninne har tre barn med tre forskjellige menn, to av dem har også barn med andre damer. Min søster har to sønner, de har også forskjellig biologisk far.
Og se på hvordan Norge har lagt tilrette for barn som havner i vanskelige situasjoner. Det er biologiske foreldre. Foresatte. Avlastningsforeldre. Beredskapsforeldre. Fosterforeldre. Adoptivforeldre. Og mange av disse barna sendes frem og tilbake mellom disse.
Og hva med (den økonomiske) støtten staten gir til fosterforeldre kontra biologiske foreldre?!
Det er vel heller barnevernet som bør reorganiseres, før en går til angrep på foreldre allerede før de er blitt foreldre!
Og hvordan blir det for Listhaug selv. Hvis hun og mannen ender opp med å gå fra hverandre. De finner ut at det beste for barna er at de som foreldre må skille lag fordi de lever i et kjærlighetsløst ekteskap. Hva da? Hva hvis dem da finner seg nye partnere som dem forelsker seg i? Hva hvis Sylvi Listhaug selv finner seg en ny mann, en stefar til sine barn?
Og hva hvis Listhaugs barn selv er/blir homofile?
Hvorfor er dette med foreldre bare tema, og ansett av enkelte som problem, når de som omtales er homofile? Homofili er ikke smittsomt, en kan ikke påvirke noen til å bli homofil. Men man kan oppdra barn til å bli fantastiske mennesker med sine verdier, holdninger, sin moral og sin endeløse kjærlighet. Uansett legning!!
Og et tredje kjønn. Hva er galt med at den gruppen mennesker føler seg elsket og inkludert?
Jeg støtter Listhaugs innvandrings og integreringspolitikk. Hun beskytter landet sitt. Hun beskytter kvinner i Norge mot stadig økende diskriminering og voldtekter. Hun beskytter homofile mot økende trakassering, hets og vold fra islam og ukulturer. Det veier mye. Og for meg og en stor andel prosent i Norge, er det viktigste å ta vare på landet vårt, våre holdninger, vår kultur, og ikke minst kjærligheten vi har, og respekten for kjærligheten til hverandre.
Så det jeg vil vite nå, er om Sylvi Listhaug har slike holdninger i dag?! Jeg håper ikke det. For jeg ønsker å fortsette å se på Listhaug som en som tar vare på oss, våre verdier, vår kjærlighet og vårt land.
Respekt eksisterer bare når den er gjensidig.
Håper noen kan hjelpe meg å nå fram til Sylvi Listhaug med dette, slik at jeg får svar. Ikke bare jeg, men tusenvis av oss norske folk. Vi mennesker, barn av Norge.
Hei…. å ha det moro.. å være med og leve livet koster mye når en er kronisk syk. Etter en natt i Oslo for å feire PRIDE kom vi hjem i går formiddag.
Jeg holdt meg innendørs i hele går etter vi kom hjem, og jeg har ‘sovet’ i hele natt. Jeg håpet og trodde at jeg skulle være sånn nogenlunde i form i dag, men nei. Jeg er helt knust. Jeg har smerter i leggene og er fullstendig utmattet.
Prøver å holde meg våken med hjelp av koffein, for å ikke få mer feil ‘døgnrytme’ enn jeg allerede har. Men Osas og CFS kan ikke kontrolleres av hverken kaffe eller medisiner.
Jeg klager ikke, ikke i dag, jeg vet det er selvforskyldt siden jeg utsatte kroppen for denne feiringen.
Ja, jeg velger ‘å leve’, det er det jeg kan unne meg når det først er som det er.
Så igjen, jeg klager ikke, bare forklarer kort hvorfor jeg er så stille i dag!
“Noen tror at Barnas Trygghet oppfordrer til en kriminell handling eller lurer overgripere i feller med overlegg, dette stemmer ikke, og det er feil å antyde dette. Derfor velger vi å skrive litt om hvordan dette gjøres, slik at det ikke kan misforstås!
Det er opprettet falske profiler på alle sosiale medier. Dette er profiler av stort sett jenter under 16 år, men også noen gutter. Profilene er ikke aktive før noen faktisk tar kontakt. Etter veldig kort tid i samtalen blir mennene fortalt at jenta/gutten kun er 13 år. Mange velger da å avbryte samtalen, men ca 10% fortsetter.
De fortsetter ofte med å dra samtalen over på sex og fantasier rundt dette. Den falske profilen tar aldri opp noe som leder i sex sin retning, og det kan vi ikke gjøre heller med tanke på jussen i det som blir gjort. Vi svarer litt unnvikende, og sjenerte. Jenta har jo tross alt ikke hatt sex før. Det blir også skrevet gjentatte ganger at jenta bare er 13 år, slik at overgriper har ingen mulighet til å “misforstå”.
Dere forstår sikkert at dette er veldig krevende og tungt arbeid.En slik samtale kan vare i alt fra 1 til 10 uker og er en påkjenning for den som snakker med disse mennene. Vi som jobber i Barnas Trygghet har tilgang til slike kontoer, og jobber etter de samme reglene.
Når et møte skal finne sted, er det mye som skal planlegges. Vi drar til møtestedet noen dager før og planlegger sikkerhet, kamera vinkler, støy og retrettmuligheter. Vi opplyser også politiet før møte om hva som skal skje. Dette er det siste vi gjør før aksjonen begynner. Vi vet at politiet bør prioritere å få tak i disse mennene så fort som mulig etter vi har konfrontert dem. Dette er viktig slik at ikke de har mulighet til å slette beviser fra sin telefon eller PC. Det er lite sannsynlig at de kun har snakket med vår profil, og det kan være mange andre som er misbrukt av disse mennene.
Det viser seg at det faktisk er vanskelig å få til et slikt samarbeid med politiet. Noe vi mener er utrolig rart, da det faktisk er barn som betaler regningen av politiets manglende evne til å samarbeide.
Denne jobben vi gjør, har vi som privat personer faktisk 100% lov til å gjøre, men politiet har ikke. Er det ikke da viktig at politiet benytter muligheten til å komme til dekket bord å starte et arbeid der bevisene ligger på rekke å rad? Det mener vi.
I sakene der politiet faktisk tok dette seriøst og pågrep personene, har det faktisk blitt avdekket flere straffbare forhold som alle omhandler overgrep mot barn. Vi ønsker på det sterkeste å spille på lag med politiet, og det eneste vi ber om er at de prioriterer slik at disse forbryterne ikke får tid til å dra hjem å slette beviser og informasjon som er nødvendig for politiet, etter et møte med oss! Vi har alltid varslet politiet før et møte, og vi kommer til å fortsette med dette. Det viser seg at de gangene politiet velger å prioritere dette, avdekkes det ofte andre straffbare forhold hos disse forbryterne.”
Jeg støtter Barnas Trygghet og ønsker at dem fortsetter, og får midler til det, og til å utvide sitt arbeid slik at enda flere overgripere blir tatt. Overgripere og mordere er de som er viktigst å få tatt ut av samfunnet vårt og sperre inne på institusjon for å gjøre mennesker, og da særlig uskyldige barn trygge.
Jeg kjenner til en overgriper selv som benytter seg av sosiale media. Han er under etterforskning nå, og det blir rettsak. Men i mellomtiden er han ute og skader barn og barnefamilier. Dette vet jeg fordi da han ble dømt en gang tidligere for å ha forgrepet seg på en mindreårig gutt begikk han overgrep på flere andre gutter mens han den gang ble etterforsket og dømt.
Jeg støtter Barnas Trygghet. De gjør en mye bedre jobb for barn og barnefamilier enn politi og barnevern noengang har gjort tilsammen!!
Yupp, nå ligger jeg på sofaen her hjemme, slapper av litt etter en varm dag. Har vært ute og gått tur med jentene, gjort husarbeid, og pakket trillekofferten for morgendagen.
Det blir opp tidlig for å dra avgårde med jentene, dem skal være hos en venninne til søndag, mens snuppen og jeg pluss noen venner skal bo på hotell Scandic Karl Johan i Oslo.
Klokken 13:00 begynner Paraden som vi selvsagt skal se. Deretter blir det ut å spise. Så blir det drikking og fest. Alt etter vi har spist blir impulsivt og spontant. Det er moro!
Kanskje blir det fest på samme tak som i fjor, hehe.. 😉
Dette fine været som er nå minner meg om den siste turen jeg hadde til Harstad for noen uker siden. Det er byen hvor jeg jeg vokste opp.
Og den dagen jeg ankom med flyet på Evenes og ble kjørt inn til Harstad var det så fint som jeg aldri kan huske det har vært på noen av de andre turene når jeg har besøkt Hinnøya.
Denne siste turen var jeg nordpå i anledning min mormors begravelse. Og selv om det var trist, så ble selve turen fin, og jeg knipset en del bilder.
Det øverste bildet her har ikke jeg knipset. Det er gammelt, og jeg vet ikke nøyaktig hvor gammelt. Men bildet er av Solstien, borettslaget jeg vokste opp i. Vi bodde helt øverst, og over oss var det bare skog og flott natur. Noe som etterhvert ble ødelagt. Men artig å finne dette bildet og minnes hvordan det en gang var. Jeg elsket være i skogen, plukke blomster, klatre i trær, bygge hytte, jakte på og løpe etter elgen…
Resten av bildene knipset jeg nå tidligere denne måneden. Bilde 2 og 3 er utsikten hjemme hos mamma. Det siste bildet er på vei til Harstad fra flyplassen.
Av alle øvelsene som er designet for å skreddersy menneskekroppen, kan oppgavene rettet mot baken være den mest utfordrende.
Uansett hvor fabelaktig ditt undertøy er, hvis du har henge-rompe eller to flate pannekaker, bør du begynne å få din bakre del i bevegelse.
For å styrke rumpa må du jobbe med alle muskler, og det er tre grupper av dem: gluteus maximus, gluteus medius og gluteus minimus. Det er faktisk kroppens største og mest kraftfulle muskelgruppe. For å få dem kjempebra, er det komplisert, men ikke umulig.
Ofte blir glute-byggøvelser utelatt av treningsprogrammer for gutter (til fordel for beina), men de burde ikke være slik. Glutene er intrikate til bekkenet vårt; De holder beina og torsoene rettet opp, og hjelper til å drive oss fremover. Og hvis de ser bra ut, gir de et varig inntrykk til beundrerne bak oss.
Her er bare noen få enkle rumpeøvelser som er garantert effekt.
The Squat. Dette er treningsøkten for den grunnleggende rumpetreningen. Økten tar opp svært liten plass, og er relativt enkelt å gjøre. Stå med føttene litt bredere enn skuldrene dine. Senk ryggen til en sittestilling. Ikke la knærne gå forbi tærne dine. Husk å holde brystet oppe. Gjenta. Bygg opp et nummer eller reps med tiden. Feel the burn 😜
Lunge Stretch. Stå på plass, deretter gå videre og senk kneet bak. Pass på at kneet er justert med ankelen din. Hold deg i den posisjonen i 30 sekunder på hver side. Dette trekket vil bidra til å løsne hip flexors, som vil hurtig starte rompemusklene.
The Hip Thrust. Ligg på ryggen og bøy knærne. Pass på at føttene forblir flate på gulvet, i samme bredde som hoftene dine. Spenn magen og skyv ryggen mot gulvet. Så løft hoftene så høyt som mulig, trykk med hjelp av dine plantede føtter. Hold i 20 sekunder, og deretter sakte tilbake til gulvet. Fortsett. Du vil føle det fungerer nesten umiddelbart.
The Knee Lift. Stå foran en boks eller et trinn. Med venstre fot, gå opp til boksen eller trinnet, mens ditt høyre kne beveger seg mot brystet. Det ser ut til at du er i ferd med å klatre opp, men i stedet, revers: flytt venstre fot tilbake til gulvet og gjør det samme med høyre fot. Føl hvor bra du får strekket deg.
Skater. Visualiser deg selv på skøyter på en frossen innsjø, så er du i gang. Finn en liten plass å stå. Stå til høyre med plass på venstre side. Huk litt, hopp til venstre for plassen med en fot, så langt du kan gå. Sving armene dine for å hjelpe deg med å hoppe videre. Ikke la den andre foten røre bakken. Nå omvendt: kne litt og hopp til høyre på rommet med den andre foten. Ikke glem å svinge armene dine. Gjør dette i en kontinuerlig frem og tilbake bevegelse så lenge du kan. Få hjertefrekvensen opp – det vil bidra til å få din rumpe også.
Selvfølgelig er det utallige øvelser å vurdere, men disse fem grunnleggende treningsøktene vil brenne i baken og gjøre den klar for mer. Kroppen din vil takke deg, og det vil også dine beundrere når du går forbi.
