Mannen vet ikke at det er en slange under. Kvinnen vet ikke at det er en stein som presser på mannen.
Kvinnen tenker: «Jeg kommer til å falle! Og jeg kan ikke klatre fordi slangen kan bite meg! Hvorfor kan han ikke bruke litt krefter og trekke meg opp?!»
Mannen tenker: «Jeg har så mye smerte! Likevel drar jeg deg fortsatt så mye som mulig, hvorfor prøver du ikke litt hardere å klatre?!»
Moralen er: Du kan ikke se presset den andre parten er under, og den andre parten kan ikke se smerte du er i. Dette er livet, uansett om det er med jobb, familie, følelser, venner, familie og så videre. Mennesker bør prøve bedre å forstå hverandre, lære å tenke annerledes, tenke på hverandre og kommunisere bedre <3
Tirsdag, altså for tre dager sider la jeg ut er innlegg om katters situasjon her i Norge. Innlegget het: «Vil ha lovfestet påbud: ID-merking av katter». Innlegget kan dere lese her.
Grunnen til at jeg skrev innlegget var at jeg i det siste har observert flere jeg kjenner som driver og avler på katter og selger kattunger. Jeg mener det er galt. Det er så mange som skaffer seg kattunger og forlater dem når de er voksne. Enten at katten roter seg bort og ikke blir leitet etter, eller at eiere drar på ferie og lar katten sitte igjen for å klare seg selv. Uten ID-merking som chip i nakken og tatovering i øret.
Når katter blir solgt uten slik ID-merking er det et faktum at mange mennesker, søppelfolk vil jeg kalle dem, fraskriver seg alt ansvar. De ser ikke på dyr som levende kjærlige vesen med følelser som glede, kjærlighet, sorg og smerte. Akkurat som oss.
Den dagen jeg skrev og la ut innlegget tok jeg kontakt med organisasjonen «Kattehjelpen Drammen og omegn». I går ettermiddag fikk jeg svar fra dem. Det jeg skriver her nå er fra Kattehjelpen.
I 2016 ble det anslått å være cirka 100 000 hjemløse katter her i Norge. Ingen har eksakte tall, men det man ser er at for hvert år øker antallet hos alle organisasjoner.
I 2018 adopterte Kattehjelpen i Drammen og omegn ut 167 katter, samt 13 andre dyr. Grunnet sykdommer som kattene pådrar seg når de ikke blir tatt vare på av «menneskene sine» ble Kattehjelpen nødt til å avlive hele 29 katter. To fugler som har vært kjæledyr ble også avlivet.
Pr. i dag har kattehjelpen bare noen få katter inne da de var så heldige at de fikk adoptert ut alle de hadde inne i 2018. Men erfaringen deres er at det ikke varer, og at katter de ikke finner eierne på, strømmer til. Det er vel som hun jeg kjenner sa. Hun som avler på hvite katter. At hvite kattunger er så attraktive og populære nå.
Så etterhvert, på sommeren, så fylles vel Kattehjelpen opp med hvite katter som ikke er nusselige kattunger lengre. Men nesten voksne flotte katter hvis eiere er blåst i hodet. Det er helt idiotisk. Det er som jeg sier. ID-merking burde vært påbudt før salg. Og slik situasjonen er nå så burde det å få kattunge-kull vært midlertidig forbudt noen år fremover.
Hvis noen virkelig er glad i og bryr eg om katter og har lyst å ha en i familien så anbefaler jeg dere å heller ta kontakt med en organisasjon som feks Kattehjelpen i stedet for å hente katt hos noen kyniske som driver avel.
Som barn var det fryktelig å komme til tannlegen, den offentlige tannhelsetjenesten, «folketannrøkta» som vi kalte den. Jeg hadde hull og måtte borre. Det var vondt og fælt, helt forferdelig. Ofte opplevde jeg tannlegene som utålmodige og irriterte, så det opplevdes nesten traumatisk hver gang. Som tenåring var det også slik. Jeg husker en tannlege som satte bedøvelse på meg på feile steder, og han ble sint på meg for feil han gjorde.
Etter at jeg ble myndig og ikke fikk dekket tannlege lengre sluttet jeg å dra til den årlige kontroll. Jeg viste meg ikke hos tannlege før jeg måtte. Det ble tannpine i midten av tjueårene, og da var det på igjen med smertefull borring og en tannlege jeg opplevde som sadist.
Da jeg var 29 år flyttet jeg fra nordnorge, og etter cirka et år kom tannpinen igjen. Den gang var det inntaksstopp hos de fleste tannleger her, så etter flere ringerunder kom jeg inn hos en privat tannlege som holdt til i en bakgård her i Drammen. Da jeg kom inn til han ble jeg stor i øynene. Han hadde en tannlegestol som sto midt på gulvet i en hybel. Alt var rot og kaos og det virket veldig skittent. Jeg hadde en ødelagt jeksel som han trakk. Han brukte ikke engang hansker da han holdt på. Jeg tenkte at nå blir det sikkert betent og infeksjon etter å ha vært på det lugubre stedet. Det gikk heldigvis bra.
Neste opplevelse med tannlege var på klinikken «Hvite Smil» her i Drammen. Der tok jeg avstøpning og fikk laget pusteskinne. Det gikk også greit.
Noen år til gikk så begynte tennene mine å forfalle i uvanlig raskt tempo. Jeg dro da til «Colusseum» tannklinikk, også her i Drammen. Da var det plutselig snakk om enorme summer for å få reparert skadene, og en mangeårig kamp for å få hjelp til å betale startet.
Tannlegen var ikke særlig behjelpelig, og jeg fikk avslag på avslag fra Helfo og NAV. NAV motarbeidet meg for alt de kunne. De var helt grusomme. Det var nesten at de fikk meg til å ønske meg død, så lite mente de jeg var verdt. Men jeg ga meg aldri.
Jeg brukte et fem-sifret beløp på kreditt og det endte med tannlegestopp fordi jeg ikke kunne betale for meg. Det ble for dyrt. Jeg levde av AAP, under fattigdomsgrensen.
Jeg ble betent, hoven, deprimert og veldig syk. Jeg gikk på sterke smertestillende og andre medisiner over lang tid. År. Det væsket seg i munnen og det smakte batterisyre. Det endte med at jeg «klikket» mentalt.
Jeg fikk etterhvert betalt ned kredittgjelden og samlet meg noenlunde. Samtidig som jeg kranglet videre med NAV og Helfo fant jeg ut at der var en klinikk i Ungarn som er 70% billigere enn norske tannleger i Norge. Jeg tok atter med meg kredittkort og reiste flere turer til Budapest. Der ble jeg diagnostisert, og det viste seg at jeg har en tannkjøttsykdom som var grunnen til at jeg brått og plutselig fikk så mye problemer og smerter, og at tennene mine forfalt som ild brer seg i tørt gress.
Behandlingene for sykdommen kostet meg da 12 000 kroner, i tillegg til hva jeg betalte for tannbehandlingen de fire gangene jeg var i Budapest. Første gang var jeg der en uke, de tre neste gangene var over tre dager. Det kom også frem at jeg var blitt feilbehandlet på forrige klinikk, og at der var blitt brukt sement i fyllingene mine, som jeg måtte fjerne og påbekoste på nytt.
I mellomtiden hadde fastlegen min tatt kontakt med Drammen kommune psykiske helsetjenester. Jeg fikk da innvilget terapi. Terapeuten min kontaktet alle instanser og var med meg i møter med NAV, og plutselig fikk jeg innvilget 68 000 kroner derfra til tannhjelp. Det som en gang var en fjerdedel var blitt utrolig mye mer fordi jeg ikke hadde fått den hjelpen jeg hadde krav på. Ironisk nok så fikk jeg samtidig innvilget gratis tannpleie, så NAV beholdt pengene.
Så begynte jeg hos den offentlige tannhelsetjenesten i Drammen. Og plutselig kom opplevelsene fra barndommen og ungdomstiden tilbake. Et smertehelvete og en tannlege som ikke gjorde ære på sin jobb. Jeg ble feilbehandlet, dårlig behandlet og flere tenner ble ødelagt av tannlegen. Jeg havnet så på sykehuset, lagt i narkose og noen av tennene mine ble da filt ned.
I terapi fortalte jeg dette og terapeuten min klaget inn tannlegen min og klinikken i Drammen til fylkestannlegen og diverse instanser. Jeg ble da raskt overført til en spesialist hos den offentlige tannhelsetjenesten i Krogstadelva.
Det er nå vel et halvt år siden jeg begynte reise til Krogstadelva Tannklinikk. Tannlegen min der begynte da med grundig arbeide på tennene mine. Han er omtenksom og dyktig. Han er tålmodig og forklarer alt underveis. Det er langt fra så smertefullt som den gang jeg var barn, eller som den offentlige tannhelsetjenesten i Drammen. Sist jeg var i Drammen skar de hull i leppen min med en boremaskin. Helt vanvittig!!
I dag var jeg igjen hos tannlegen min i Krogstadelva, og i dag begynte han å reparere de tennene som ble ødelagt i Drammen. Det som skulle fikses for over to år siden ble altså påbegynt i dag. Jeg var én og en halv time i stolen, og jeg skal fortsette om tre+ uker. Nå blir både tannlege og reise til og fra dekket. Skulle jeg betalt alt selv som er blitt gjort så har jeg til nå måttet betale over 200 000. De titusener jeg måte betale til Colosseum Drammen og Budapest har ødelagt mye for meg, men jeg har valgt å legge det bak meg siden jeg nå begynner å se lys i enden av tunellen.
Jeg er så utrolig fornøyd med min nåværende tannlege. En fantastisk mann, virkelig dyktig, og et ordentlig medmenneske. Jeg er så takknemmelig for terapeuten min som er et av få mennesker innen «systemet» som bryr seg, og faktisk hjelper folk istedet for å motarbeide. Fuck NAV!
Det er nå omtrent åtte år siden tannsmertehelvete begynte, og nå er jeg endelig på vei ut av det. Og jeg er så utrolig oppriktig fra hjerterota takknemmelig for tannlegen jeg har nå, og hele Krogstadelva Tannklinikk!!
Dette innlegget er inspirert av et innlegg jeg så på en venninnes Facebookprofil tidligere i dag. Det handler om hva folk legger ut på sosiale medier, og hvordan det oppfattes eller tas i mot av andre. Jeg kjente meg igjen i mye, så derfor litt redigering, klipp og lim så ble innlegget plutselig hva jeg mener, oppfatter, tenker og føler.
En bør ikke være for personlig i det en legger ut. «Du legger jo ut alt, hva med å holde enkelte ting for deg selv??». Ei kan man da heller dele samfunnsrelaterte saker, for det blir ikke «personlig» nok for de «vennene» som leser. De som følger flokken har faktisk store problemer med at enkelte sier ting rett ut og står for meningene sine.
Bilder av mat, kjæledyr eller sine små barn (no portraits, no public) synes flertallet blir for kjedelig. Og deler en bilder fra reiser, feriebilder eller bilder fra ens flotte hjem, da blir man oppfattet som overfladisk. Da deler en et «glansbilde» av sitt liv og er derfor falsk.
Personlig synes jeg mat ofte ser ekkelt ut på bilder, og det er mye sannhet i at enkelte som presenterer «glansbilder» legger fram en forestilling, skuespill, der de fremstiller sitt liv som bedre enn hva det er. Dem om det, hvis det får dem til å følesegbedre så why not?!
Man kan heller ikke dele at en sliter med sykdom, lidelser eller økonomi. Da er man ubehagelig og sutrete mot de som er friske og har en bra økonomi. Ja, jeg kjenner meg veldig igjen i dette.
Om man har innlegg fra festlige lag, vorspiel og fest hjemme, på pub eller Kiel-ferga.. så er man et fyllesvin. Er man i virkeligheten ute en kveld i uken, så får man høre at man er nærmest alkoholiker og er ute på pub og bruker penger på øl og drinker hver dag.
Om man deler samfunnskritiske innlegg får man høre at man er helt blåst og bare kan pakke trillekofferten og flytte til utlandet om man ikke trives. Er man for streng innvandring, integrering og kritisk til islam, da er man rasist. Man er også rasist hvis man reagerer med brun tommel-ned på innlegg. Brun tommel-ned er nok til å slette «vennskapet».
«Sjekker man inn» på jobb, treningsstudio, legekontor, tannlege, psykolog og psykiater så må vi be om å slippe dine oppdateringer, for vi er ikke interessert!
Om man skulle lytte til alle krav og ønsker, og nærmest irritasjon og sinne, som mange viser, fordi man (jeg) deler mye som andre ikke vil se, kunne ingen delt noe. Sosiale medier ville blitt helt stille, lagt død. Det er allerede mange som ikke tør ytre seg eller legge ut hva de ønsker. De tåler ikke kritikken, irritasjonen, sinnet og noen ganger hatet som en får rettet mot seg.
Det er trist synes jeg, men slik er det blitt.
Selv deler jeg akkurat det som passer meg akkurat der og da, eller her og nå. Jeg er meg, og jeg er min egen herre, jeg er ingens slave for noen, for hvem jeg er eller hva jeg skal gjøre i mitt liv. Det er slik jeg er i det virkelige liv, og internett og sosiale medier er en del av vårt virkelige liv i dag. Og jeg tolererer ulike interesser og meninger, selv om jeg noen ganger blir provosert og eller irritert. Men jeg blir ikke hatefull og sint, for hver dag er jeg et bedre menneske, jeg scroller heller videre til noe som passer meg bedre. Og om noen legger ut bilder av lapskaus, fårikål, pytt i panne og så videre, så kan jeg på sosiale medier endre på noen innstillinger slik at jeg slipper se det. Ingen grunn til å prøve nekte noen å legge ut hva de ønsker eller hva som opptar dem. Ingen grunn til å bli aggressiv!
Dyremishandling, vold og slike ting tolererer jeg ikke. Ute i den virkelige verden ønsker jeg ikke ha den slags rundt meg, det samme gjelder ellers også. Der er min grense, men det er høyt under taket her ellers.
Så budskapet her er, del hva du vil, når du vil. På sosiale medier, i blogg, så lenge det ikke skader noen. Og nå tenker jeg ikke på de som ønsker å bli krenket og dermed blir det uansett. Krenka-trenden er straks over, vi er i 2019. Uenighet og konstruktiv kritikk må man tåle. Men dere som blir så sinna og ufine for visse saker jeg deler, går til personangrep (jævla homo, jævla blogger, rasist, feite faen, hersketeknikk, dumme nordlenning, frp’er, idiot, hahaha og så videre) av mangel på saklige kommentarer og elementær kunnskap. Dere er intet for meg, jeg omgås ikke slike som dere i virkeligheten, derfor eksisterer dere ikke for meg på sosiale medier heller.
Så vidt jeg vet så lever vi bare én gang, er du et normalt intelligent menneske så deler du hva du vil på nett, og lever akkurat som DU ønsker også utenfor ditt cyberlife 😉
Fra jeg var 9 år til jeg var 29 år hadde jeg katter. Jeg elsker dyr, og jeg har hatt mange av dem. Mitt første dyr var en brun hamster. Jeg har også hatt rotter, marsvin, fisker, frosker og fugler. Jeg har sikkert glemt noe her, men altså jeg er vokst opp med dyr, jeg har respekt for dem og jeg elsker dem. I dag har jeg to hunder. Eller de har meg. Alt etter hvordan man ser det. To mopsejenter, Ella og Ariel. Verdens fineste, snilleste og godeste <3
I det siste har det irritert meg å vite om mennesker som driver og avler på katter. I alle år har det vært et problem hvordan mennesker behandler katter. Folk skaffer seg en kattunge for den er så søt og nydelig. Den vokser til og roter seg bort. Eier har ikke ID-merket katten og gidder heller ikke lete etter den. Enda verre med de som reiser fra katten sin når de skal på ferie. De kommer tilbake fra ferien og katten er borte. «Det er en katt, den klarer seg». Feil!!
En gang jeg flyttet fra leilighet til leilighet så forsvant en av kattene mine. Han gikk tilbake til den gamle leiligheten. Jeg hentet han hjem til den nye leiligheten og prøvde holde han innendørs over en tid. Men likevel, så snart han fant en mulighet, et åpent vindu eller noe, så stakk han. En gang tok det flere uker og muligens måneder før jeg fant han. Da hadde han pådratt seg kraftig øyebetennelse og andre infeksjoner. Han hadde det helt tydelig ikke bra.
En annen katt jeg hadde kom en dag og la seg på husmuren der vi bodde. Det var sol og fint vær, jeg trodde han bare lå og koset seg i varmen. Men etter en stund måtte jeg ut og se til han. Jeg syntes det var rart at han ikke kom inn og spiste middagen sin, «matvrak» som han var. Da oppdaget jeg at han var begynt å bli gul på øyehvitene og på snuten, og ellers der han skulle være lys rosa. Det bar rett til veterinær, og det viste seg at han hadde en akutt leversykdom. Han måtte avlives der og da. Faen jeg grein. Men hadde han ikke vært en katt som hadde et hjem og mennesker som tok vare på han så hadde han pintes i hjel.
Katter virker veldig selvstendige, de er faktisk det også. Men de må tas vare på av mennesker likevel. De krever stell, de skal ha vaksiner og ormekurer. De kan bli syke som oss og må ha antibiotika og medisiner. De kan bli skadet og trenge akutt legehjelp. Det er ikke alle som forstår det. «Det er bare en katt». Siden katter ikke kan snakke er det mange som ikke bryr seg om at de er levende og føler glede, kjærlighet, sorg og smerte akkurat som oss. Det er ondskapsfullt å ikke bry seg fordi det «bare er en katt». Det er ondskapsfullt å la katter forsvinne uten å lete, det er ondskapsfullt å reise fra dem på ferie. Og folk som skaffer seg ny katt igjen etter ferien er idioter!
Fornuftige, naive hjertegode mennesker vil ikke tro at slikt skjer, at noen kan være slik mot dyrene sine. Forlate dem. Tro meg, det skjer oftere enn ofte. Derfor i dag burde det vært påbudt å skrive kontrakt ved kjøp av katter. Det burde vært forbud mot å gi bort katter. Og alle katter skulle vært påbudt ID-merket FØR salg!!
Nylig har jeg sett et par stykker som har lagt ut på Facebook at kattunger er på vei. Jeg reagerer fordi jeg har sett de samme før har hatt kattunger på vei. Det er cirka 100 000 husløse og eierløse katter i Norge. Vi trenger ikke avle fram flere av dem. Det er hjerteløst, og et stort problem. Det blir stadig flere organisasjoner som må ta tak i dette. Men de er fremdeles for få, og de hjemløse kattene for mange. Blant annet har vi «Kattehjelpen» her i Drammen. Hvis en har lyst på katt og oppriktig bryr seg så kan en kontakte dem.
Kattene fra «Kattehjelpen» adopteres ikke bort til noen som bor i veier som er belastet med stor trafikk. Kattene skal ha trygge utemuligheter og seriøse mennesker som tar vare på dem. Kattene er da kastrerte, ID-merket med chip i nakken og tatovering i øret, samt ormebehandlet og helse-sjekket av veterinær.
Jeg prøvde meg i går på en dialog med en av de nevnte jeg kjenner som driver og avler kattunger. Jeg forklarte hvor mange husløse hjemløse katter det er i Norge og hvor dumt jeg synes det er at folk ikke skjønner at det er både dumt og uetisk å avle frem flere. Når jeg da får til svar at «det er mulig det finnes husløse katter» så kjenner jeg det koker i meg. Og det koker nesten over når jeg blir fortalt at «mine katter er så søte og fine og attraktive at ingen vil hverken la dem gå for lut og kaldt vann eller forlate dem, det er vel heller størst fare for at noen vil stjele dem».
Jeg spør om kattungene er ID-merket før salg. «Nei». Hvorfor ikke ID-merke dem før salg?? Det vil jo bare være med på å sikre kattens framtid. Det vil jo vise at eier er seriøs og vil ta vare på pusen sin. Hvis man ikke vil kjøpe en ID-merket katt så er en ikke moden nok for ansvaret.
Det er faktisk mennesker som kjører kjæledyrene sine til skogs og etterlater dem hvis de blir syke. Veterinærutgifter er dyrt, da er det lett for jævla ansvarsløse, kalde, kyniske drittsekker å bare «kjøre» fra ansvaret. Og de som gir fra seg katter til slike mennesker er så jævlig medskyldige. Å si i etterkant at «jeg kan ikke for at..» blir alt for dumt. Det er ikke snakk om en sofa eller en pyntegjenstand!!!
En annen ting er å gå rundt å tro, å ha en slik innstilling at «mine katter er så nydelige at ingen vil forsømme dem». Brukhodet da kjære vene, ALLE kattunger er nydelige og attraktive!! Det er uansett om de er hvite, svarte, røde, spraglete eller flerfarget!!
En jeg kjenner som bor like i nærheten her har hatt over 40 hjemløse eierløse katter til omplassering hos seg. Det har vært helt hvite katter, helt svarte katter, flekkete katter – og alle var helt nydelige, søte, sjarmerende som kattunger! Tenk det!!
Jeg kjenner det så dypt i hjerteroten når jeg vet hvordan disse menneskene holder på. En av disse som jeg nylig så la ut på Facebook om kattunger hadde tidligere hunder som ble avlet på. Så mistet vedkommende interessen og ga bort/solgte hundene som ble avlet på. Dyrene ble rett og slett brukt til produksjon, intet annet. Jeg gremmes!!
Jeg er veldig glad for at Facebook har lagt inn «nye» (2017) retningslinjer om dyr og dyretjenester. På FB er det forbudt å selge dyr og dyretjenester. Til og med å legge ut om ridetimer på hest er forbudt. Så husk å rapportere hvis dere ser noen som forsøker å selge dyr og- eller dyretjenester på FB. Det gjør jeg!!
Jeg har selv i mine yngre dager hatt to kull kattunger, og eldste mopsejenta her har hatt et kull. Alle har fått kurer, vaksine, ID-merking og helseattest før de har blitt solgt. Nye eiere ble intervjuet og vurdert nøye, og i kontraktene står det at hvis noe skjer, feks avlivning pga sykdom, omplassering pga allergi ol, så skal jeg kontaktes først. Ingen av dyrene kan selges uten min godkjennelse. Jeg har førsterett i alle situasjoner. De som kjøpte mopsvalpene forpliktet seg også til å oppdatere meg og holde kontakt om hvordan hundene har det.
Jeg vil også nevne at det kommer aldri til å skje igjen at jeg setter kull på hverken mopsejentene mine nå, eller noen katt eller hund i ettertid. Jeg er for at hunder og katter skal ha kurer, vaksiner, ID-merkes og undersøkes av veterinær (helseattest) FØR salg. Jeg vil også kjempe for kurs og bestått eksamen (sertifikat) for å kunne ha katter og hunder. Og ja til Dyrepoliti!!!
I dag skulle snuppen min og jeg sammen med et vennepar til Sverige på handletur. Vi skulle dra via Sandefjord med båten over til Strømstad. På båtturen over skulle vi handle litt på taxfree, og vi hadde bestilt buffet i båtrestauranten slik at vi skulle fråtse i god måt på overturen. Men slik ble det ikke. Fra Drammen ble en stor mengde biler liggende bak to brøytebiler som lå i begge feltene. Der det er fartsgrense 100 km/t ble vi liggende i 40. Brøytebilene kjørte ikke av i noen sidelommer langs veien slik at trafikken ikke hopet seg opp og kom seg videre. På grunn av det ble tiden for knapp og vi måtte ringe og ombestille turen til en annen dag. Så måtte vi snu og dra hjem til Drammen igjen.
Jeg husker da snøen kom for fullt forrige vinter, så kom ikke bussene, de ble veeeeldig forsinket eller kansellerte, det var 1-2 timer venting på taxi, og togene stoppet også opp. Altså hele byen stoppet opp. Tromsø fikk cirka samme mengde snø som Drammen, men på bilder som ble lagt ut på nettet så var det helt ryddig og ordnet i Tromsø, rene «jul i Skomakergata», mens Drammen var i blinkende kaos og «nedlagt».
Tilbake i Drammen i dag tok jeg buss 3 til Åssiden for å besøke et vennepar. Det gikk greit. Men da jeg skulle hjem ble jeg stående i en halvtime i snøværet. Mens jeg ventet leste jeg på nettet om kansellerte bussturer i Drammen. Skulle tro det var ekstreme tilstander her. Heldigvis var ikke «min» buss kansellert, men «bare» 20 minutter forsinket. På halvveien hjemover dukket det plutselig opp en buss nr 3 til, som da kjørte foran oss. Så resten av veien kjørte to busser samme rute. Den ene tom. Hva er vitsen med det? Jeg skjønner ikke greia i området her..
Hvorfor er man så lite forberedt på vinter og snø? Hvorfor blir det slike sjokktilstander.? Vinteren kommer hvert år. Dette er ikke noen ny unntakstilstand. Det er helt vanlig snøvær. What the fuck Brakar og Drammen??!!
Bare for moro skyld og siden jeg fikk første «lesning» gratis så gikk jeg med på dette «opplegget» hvor jeg måtte fortelle nøyaktig når jeg ble født. Dag, dato, år og klokkeslett. Jeg husker ikke om det var mer, men etter å ha fått relevante opplysninger så ba denne astrologen meg om å vente 1-2 døgn på at han skulle få gjort «sine ting», så skulle han ta kontakt.
Dagen etter kontaktet han meg. Han fortalte meg ting om meg selv som han umulig kunne vite, uansett hvor mye han googlet på internett eller har leitet på Facebook eller i bloggen min. Så fortalte han litt som jeg tenker gjelder de fleste mennesker. Og til slutt kom litt om framtiden.
Datoen 30.01.19 skulle bli en stor dag for meg, et vendepunkt i livet mitt, og tallene 3, 9 og 15 skal bringe meg lykke fremover. Så der jeg har mulighet til å benytte meg av disse tallene så burde jeg gjøre det så langt som det er mulig forklarte han.
I går var det 30.01.19. Dagen gikk som vanlig. Eggerøre og laks til frokost. Jeg var hjemme hele dagen sammen med snuppen min. Han skulle på nattevakt i går kveld. Vi spiste den forferdelige middagen jeg skrev om i forrige innlegg. Og ellers var jeg bare ute og luftet hundene, skrev blogginnlegg og puslet litt rundt i leiligheten her. Ingenting utenom det vanlige.
Da det begynte å bli kveld, i 19-tiden dro jeg en liten tur på bingo mens snuppen min sov og ladet opp til nattevakt. Jeg kom inn på bingo og satte meg ved bord 3. Jeg fikk bingo på tall nummer 9 og vant 500 kr. Så dro jeg hjem igjen. Det store vendepunktet i livet mitt merket jeg ikke noe til. Denne astrologen fikk det til å høres så stort ut, men kanskje det skjer så gradvis at jeg ikke merker det i begynnelsen – men at det har begynt??!! Hahah.. røsk meg i underlivet! Moro var det likevel, å vinne 500 kroner på et enkelt spill. Hva tenker dere? ????
Det er sikkert ti år siden nå, men det var en gang at jeg bestemte meg for å slutte spise kjøtt. Det var faktisk null problem lenge, men etter 1 år og 9 dager så «sprakk» jeg på en Lasagne. Ironien var at jeg syntes ikke den Lasagnen vær særlig god engang. Grei nok, men ikke slik som jeg forventet da jeg tok de første munnfullene. Det irriterte meg såpass at jeg laget selv en Lasagne dagen etterpå. Hjemmelaget. Smakte himmelsk, med litt krydder attåt. Så da ble jeg rovdyr igjen.
Det ligger i oss mennesker å spise kjøtt. Vi er rovdyr, selv om noen av dere som leser dette vil benekte det totalt. Men uansett, om slike som meg ikke kan slutte helt å spise kjøtt i lengden, så går det jo an å spise mindre av det. Jeg har bestandig vært av «den typen» som mener at kjøtt er kjøtt og fisk er mat. Jeg elsker spesielt sjømat. Skalldyr er fantastisk og sushi er det beste jeg vet. Men selvfølgelig synes jeg kjøtt er veldig godt, særlig når man lager spesielle retter. Som Lasagne som er en ovnsrett jeg har elsket siden barneår og aldri blitt lei av.
For ikke så lenge siden var jeg innom Rema 1000 en tur. Det er nærmeste butikken, og jeg handler der hvis jeg bare skal ha et par tre ting. Ellers foretrekker jeg Kiwi XL. På Rema fikk jeg øye på en «kjøttdeig» som het Meatish. Meatish er 0% kjøtt, men skulle være like godt som og anvendes som kjøttdeig. Jeg er veldig «open minded» og altspisende (ikke blodmat). Så jeg bestemte meg for å prøve. Det kunne jo hende at dette var en god erstatning for kjøtt innimellom. Jeg kjøpte to pakker.
Så for et par dager siden lagde jeg spagetti og spagettisaus med tomat og urter. Så tilberedte jeg Meatish. Når det var ferdig hadde jeg alt på tallerkener til snuppen min og meg. Hadde på litt revet parmesanost til slutt, og serverte.
Snuppen min var sulten etter jobb og gledet seg til et godt måltid. Jeg så ansiktet hans ble rart da han smakte på «kjøttdeigen». «Hva er dette? Dette er ikke kjøttdeig», utbrøt han. Sulten som han var greide han å spise hele porsjonen sin. Jeg klarte bare én fjerdedel av min. Det skjer aldri at jeg ikke spiser maten min, og jeg kaster aldri mat. Denne gangen ble det kastet. Meatish smaker pappeske oppløst i vann, med en bitter-bisk ettersmak. Vi ble enige om at dette skulle aldri mer på vårt kjøkken eller vårt spisebord. Så den andre pakken jeg hadde kjøpt gikk også i søpla.
Dere som ikke har prøvd Meatish før, dere er herved advart! Og når vi snakker om mat, så må jeg si at jeg gleder meg til i morgen. Da skal snuppen min og jeg sammen med et vennepar til Sverige for å handle. Da skal vi handle mye deilig god mat. Vi skal ta båten over fra Sandefjord til Strømstad og har bestilt oss buffet på turen. Da skal vi fråtse i forretter, hovedretter og desserter. Herlig!!
Igår var jeg på kunstutstilling på Folkets Hus her i Drammen. Dette øverste bildet ble min soleklare favoritt. Kul dame i spreke farger. Det er malt i akryl. Kunstneren heter Else Holm og bildet bærer tittelen «Fargerike».
Dette naturbildet (over) med svakt rosa heter «Vinterlandskap». Det er et akvarellbilde malt av Elisabeth G Larsen.
Jeg personlig syntes det ble veldig mye blomster, busker, himmel og hav på denne utstillingen. Naturen har så meget mer å by på, som alle de forskjellige dyrene og menneskene. «Neshornet» over her var det eneste dyret. Jeg likte bildet godt. Det er malt i akryl av Svein Vindheim.
Disse to fuglene syntes jeg var helt famtastiske. De var så utrolig ekte at jeg nesten bare ventet på at de skulle fly avgårde. Det heter «Smil til fotografen», malt i akvarell av Heide Corneliussen.
Dette bildet virket veldig androgynt på meg. Det fikk meg til å tenke på David Bowie og Annie Lennox. Det heter «Portrett» og er malt i akryl av Katherina Dahl.
Bildet over heter «Pausefisk» og er tegnet og malt (akvarell/tusj) av A C Lindland Løvstad. Et morsomt og annerledes innslag på utstillingen. Synd at jeg fikk gjenskinn av vinduene i bildet.
Dette bildet er utrolig bra malt. Den hytten skulle vært min. Mitt eget hemmelige lille skjulested hvor jeg kunne trekke meg tilbake når jeg trenger det. Bildet heter «Sommer på hytta». Det er malt i akryl av kunstneren Harald Olsen.
Bildet i gullramme er nesten som et foto, men det er så vakkert at jeg fikk lyst til å besøke stedet som er motivet. Bildet heter «Cote D’azur» og er malt i olje av kunstner Eva Presterud.
Dette siste bildet heter «Veteran i Haugesgate». Det er i akryl, malt av Johan Anton Sandnes.
På utstillingen er mange flere bilder. Medlemmene av Drammen Maleklubb er veldig teknisk dyktige, og jeg kommer til å fortsette gå på utstillingene deres. Såvidt jeg vet så er i dag siste dagen denne utstillingen er. Så løp til Folkets Hus, cafeen i andre etasje, og kos dere!!
I dag leste jeg på nettet at det er kommet frem hvem hvem den «berømte» eldre mannen er som Sophie Elise skriver om i sin andre bok «Elsk meg». Selv har jeg ikke lest boken, det eneste jeg har visst om boken er at den handlet om et forhold til en profilert person som hun var forelsket i, men han var ikke forelsket i henne. Videre fikk jeg med meg at hun var besatt av han og at hun gjorde mye for å vekke interessen i han, men det greide hun altså ikke.
I dag fikk jeg vite at denne mannen er Henrik Thodesen. I det at det gikk opp for meg hvem han er så måtte jeg le litt. Jeg har faktisk møtt mannen, og den gang hadde jeg ikke anelse hvem han var, og i ettertid har jeg glemt han og navnet hans, inntil i dag. At hele Norge vet at Sophie Elise har datet han, og at det har vært spekulert i om det kunne være han hun skrev om i boken sin har gått meg hus forbi. Hun sier selv hun anonymiserte han totalt i boken, gjorde han eldre og ga han et annet yrke. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, sikkert derfor jeg ikke har fått med meg noe av dette.
Men som sagt, jeg har møtt Thodesen, og da ble det straks litt interessant. Sånn bittelitt. Særlig med tanke på temaet mitt i gårdagens blogginnlegg. Aldersdiskriminering. Og det faktum at jeg også nevnte og brukte Sophie Elise som eksempel i innlegget.
Det var 21. november 2017. Jeg dro tidlig inn til Oslo for å være med på innspilling på «Latter». Vi var seks statister som ble betalt for å være publikum til en kommende «stand up komedie». Den skulle etterhvert komme på TV under tittelen «Henrik uber alles». På innspillingen ble vi flyttet rundt i salen og filmet hovedsakelig bakfra. Dette skulle klippes slik at det ser ut som full sal. Vi ble fortalt når vi skulle le, klappe, bue og pipe. Å være med på innspillingen var morsomt, noe ikke Thodesen selv var.
Der og da, den gang på «Latter» slo Thodesen meg som en type a la Andy Kaufman. Ikke Kaufman som vi så fremføre parodier og sketsjer i «Saturday Night Live», «The Tonight Show» eller «Andys Funhouse». Heller ikke Andy Kaufman som vi ser han i TV -serien «Taxi». Både utseende og personlighet minnet om Kaufman som han var bak kulissene, den private Kaufman som vi kan lese om, og som ble genialt profilert av skuespiller Jim Carrey i filmen «Man on the moon».
En annen morsom ting er at i dag når jeg leste om Thodesen og Sophie Elise så tenkte jeg at han er vel en slik som kunne vært sammen med Sigrid Bonde Tusvik. Årsaken til den tanken og uttalelsen var på grunn av hvordan Bonde Tusvik skal prøve å fremstå som en kvinnesakskvinne. Først med at hun ble irritert for at ingen kvinner vant humorpris ved siste utdeling. Hun ble harnisk og ville av den grunn starte egen prisutdeling for kvinner. Eller noe sånt. Jeg syntes det bare var teit. Jeg tenker at en skal vinne priser fordi en er best i sin kategori, uavhengig av kjønn.
Kort tid etter greide Bonde Tusvik å få med seg en gjeng på 30 kvinner utenfor slottet i «A Handmaids Tale»-kostymer for å demonstrere. Hun mente visst noe som at hvis kvinner blir nektet «tvillingabort» (fosterreduksjon) så er det galt og urettferdig overfor kvinner, fordi kvinner kan bli sett på som avlshopper eller noe. I mitt hode kjemper hun for feile saker og av feil årsaker. «Tvillingabort» gjennomføres etter fosteret tydelig kan sees som et barn, «tvillingabort» kan skade den andre tvillingen og faren for spontanabort økes med over 15%. Jeg sier meg enig med Sylvi Listhaug i at Bonde Tusvik heller skulle brukt tiden sin til å protestere mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og hijab. Når hun først skal være slik en kvinnesakskvinne.
Anyway, grunnen til at jeg tenkte på Tusvik i forbindelse med Thodesen var fordi at Thodesen nå er satt i forbindelse med Sophie Elise som også forsøker være en kvinnesakskvinne. De er jo begge to enige i blant annet «tvillingabort»-saken. De refser og beskylder Sylvi Listhaug stadig vekk, og de var begge irriterte på regjeringen allerede før den ble til. Dere kan tro jeg «kvakk» litt til når jeg leste at Bonde Tusvik faktisk er eksen til «Mr Henrik uber alles».
Det er jo tydelig at Henrik Thodesen har en bestemt «type» kvinner han liker. At de er blonde er én ting, og så var det personlighetene i tillegg da. Eller mangel på sådan.
Men som jeg skrev i innlegget mitt i går så har jeg oppdaget en hel del aldersdiskriminering i «Sophie Elises verden». Hun og hennes «entourage», hennes hylekor og «wannabees» har ikke så mye til overs for voksne menn som ytrer meningen sin. I hvert fall ikke når det blir sagt noe i mot Sophie Elise. Når man ikke er enig med henne.
Thodesen skal ha uttalt at han syntes det var vanskelig å være sammen med noen som hadde kjendisstatus. Det skjønner jeg jo godt. Særlig når det gjelder akkurat denne toppbloggerkjendisen. For en ting er å si imot, å være uenig med den en er sammen med. En annen ting er å være sammen med en offentlig person som har et helt hysterisk hylekor som følger med og skal «ta» deg ved enhver anledning. Det har jeg selv erfart. «En mann på min alder» skal ikke mene noe eller si noe om Sophie Elise. Ironisk nok er jeg på samme alder som mannfolk hun selv har kjønnslig omgang og sex med, og jeg er cirka jevngammel med Thodesen.
Ikke vet jeg hva Sophie Elise har skrevet i boken sin «Elsk meg», men jeg vet hun til tider lager sin egen virkelighet, hun har elendig moral og lyver gjerne. Det skal godt gjøres å ha (som hun sier selv) eksistensiell angst, panikkangst, være selvskader, ha psykotisk adferd, tvangstanker og papyrofobi – og med dette dra Norge rundt på boksigneringer i tillegg til alt annet.
Applaus til Sophie Elise for alt hun får til, men jeg skjønner godt at HenrikThodesen ikke følelsesmessig involverte seg i henne.
