Det har seg slik at jeg ble gjort oppmerksom på bloggen «Kjerringtanker», noen fortalte meg at hun skriver om andre bloggere, og at det sjeldent er hyggelig det hun skriver. Jeg fikk tilsendt to innlegg hun har skrevet der jeg er tema. Innleggene er et halvt år gamle, men jeg fikk det altså ikke med meg før nå.
Etter å ha lest innleggene så surfet jeg meg til toppen av bloggen hennes. Det jeg ser er at hun bruker alle sine dager til å lese andre sine blogginnlegg. Det kan se ut som om hun ikke har noe liv utenom. Altså, jeg fikk med meg at hun har et rotete, grisete kjøkken, hun har farlig overvekt og er glad i Burger King. Men det hun elsker mest er å lese blogger for så å kritisere og plukke fra hverandre hva «vi andre» skriver. Hun er veldig opptatt av blogglisten, det er veldig viktig å være på toppen av den. Bloggen hennes mister budskap, for det som er målet er å ligge på topp. Blogginnlegg pumpes ut.
Selv er jeg ikke så opptatt av denne listen. Jeg har blitt gjort oppmerksom når jeg faktisk har kommet på toppen. Og joda veldig gøy det. Kjempebra. Men det er fordi jeg vil nå ut med budskapene mine, ting jeg er opptatt av som kan bidra til samfunnet, ting som andre har berøringsangst for som bør sies, ting som bør sees fra forskjellige vinkler og perspektiv. Ting jeg mener bidrar negativt i samfunnet. Jeg er også opptatt av dette med seksuelle overgrep, rusbruk og misbruk, seksuell legning, selvidentitet og selvfølelse. Jeg tar opp slanking og kosthold, da jeg har redusert vekten min med 30 kilo. Jeg kan ta opp veldig personlige opplevelser for å nå frem til folk som sliter under traumaer, jeg vil vise at disse er ikke alene. Jeg deler opplevelser, tanker, følelser og meninger for å vise andre at det er et lys etter mørket. Klisje, men jeg vil hjelpe. Jeg har vært på veldig mørke steder, mine opplevelser og erfaringer kan kanskje gjøre andres hverdag lysere.
Noen ganger har jeg ikke noe å si, enten er jeg veldig opptatt, syk, utslitt, usosial, ikke skrivelysten. Da skriver jeg ikke blogginnlegg. Blogglisten er der, den forsvinner ikke. For meg er alt det andre med og rundt blogging mer viktig enn den lista. Jeg skriver for meg selv, selvterapi, og jeg skriver for de som ønsker å lese, de som innleggene mine kan gi noe til.
Tilbake til Kjerringtanker. Side opp og side ned med et vannvittig oppheng i blogglisten og andre bloggere. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det. Men hun har altså gått så langt med dette at hun mottar trusler og skriver at hun er redd. Hun skriver at folk reagerer på mobbingen hennes, men at hun er ingen mobber. Om hun ikke ser selv at hun mobber, eller om det hele er taktikk vet ikke jeg. Ærlig talt har jeg ikke lest meg til om hun er en mobber eller ikke. Kanskje det er både taktikk og mobbing? Ikke vet jeg. Det jeg vet er, til hennes forsvar, er at uansett hva en skriver om eller ytrer så vil alltid noen prøve «å halsugge» en. Det kommer en ikke unna.
De fleste mennesker er i mot mobbing, men på nett, særlig i disse tider så er det mye sinne. Og denne aggresjonen oppå det at samfunnet nå er blitt slik at «alt» er mobbing. Så blir det fort «oppstandelser». En kan ikke si så meget før en er anklaget for mobbing, rasisme, trolling, konspirasjonsteorier og så videre. Så en må ha tykk hud, tåle en del, hvis en skal være frempå på nett og ytre seg om mangt og mye.
Kjerringtanker skriver selv at hun har blitt kontaktet av «Kokkejævel» en blogger som har gjort seg bemerket over tid nå. Her snakker vi om en voksen, fysisk og psykisk sterk mann med skarpe kniver som har sett seg lei på «tankene» til kjerringa, jeg siterer: «etter å ha kommunisert med han (kokken) og hørt hvordan han har opplevd det å bli gjenstand for min glitrende penn såpass lenge har jeg ikke noe problem med å se at det har vært en belastning. Jeg ønsker derfor her på bloggen, som jeg og har gjort personlig til Kokkejævel, å si at jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie».
Samtidig som hun skryter av sin «glitrende penn» har hun plutselig innsett belastningen hun har vært for denne mannen og hans familie (han har kone og barn). Han måtte altså personlig kontakte henne for at hun skulle forstå hva hun driver med. Hvorvidt hun virkelig mener at hun har innsett sin belastende adferd mot andre, og om unnskyldningen hennes er oppriktig, vet jeg ikke. Jeg ser bare at hun fikk noe mer å skrive om en annen blogger, i egen blogg. Og hun fortsetter å skrive om andre bloggere, og blogglisten, og hvor flink og dyktig hun er, og antall sidevisninger.
Hva er egentlig budskapet til denne kjerringen? Hva skal man få ut av å lese bloggen hennes? Lærer vi noe?
Kjerringa med «tankene» sine innlegg om meg er fra en periode «tidlig» i pandemien. Der hun tar for seg min holdning til rasisme. Et sammensurium av tolkninger av mine ord. Føler meg mistolket innimellom, men det er ikke uvanlig. For det er slik internettet fungerer. Hva jeg mener å formidle er nødvendigvis ikke slik hun eller andre forstår det. For eksempel har jeg skrevet at jeg er ikke rasist, og prøver vise sider av meg for å underbygge, understøtte det. Da har hun googlet at jeg er ikke «klassisk rasist», men en annen «nyere» form for rasist. Hun har funnet flere «former» for rasisme, som neorasisme, nyrasisme, og det er vel flere former. Poenget er at hun valgte å stemple meg som rasist, hun skriver (utdrag): «når det gjelder folk som leser Resett og HRS, og deler deres syn.. da vil jeg nok tenke i mitt stille sinn at jeg har med en rasist å gjøre». Ikke akkurat stille sinn å skrive dét i en blogg.
Whatever. Jeg står for det jeg skriver og trenger ikke be noen om unnskyldning, så.. les heller hva jeg skriver fremfor denne kjerringas «tolkninger», så kan dere spørre meg hvis noe er uklart, eller hvis det er noe ellers dere lurer på. Det vil nok gi et tydeligere bilde enn å gå bak ryggen min. Det å skrive at jeg ønsker å bytte ut folkevalgte med politi fordi jeg har skrevet at norsk politi er i verdensklasse og jeg ser på Eriksen Søreide og Lysbakken som unødvendige i det norske politiske landskapet. Da er man på forskjellige «planeter». Hun antyder faktisk at jeg ønsker en «politistat». Aldri har jeg skrevet eller ment noe slik. Vi trenger både politikere og politi, begge av typen som gjør gode jobber. Ikke narrer.
Jeg er fullstendig enig i at ordene ‘rasist’ og ‘rasisme’ har endret betydning med tiden. Kjerringtanker har funnet frem ord for nyere rasisme. «Neorasisme» og «nyrasisme». Jeg vil jeg påstå at dette er ikke oppdatert, for hva som kalles ‘rasister’ og ‘rasisme’ i dag går over alle grenser. Hvis noen etnisk hvite (kan man skrive det?) sier at naboen er en idiot, og den naboen er pakistansk eller afrikansk, muslim eller mørkhudet, så blir man faktisk av veldig mange kalt rasist. Og da er man rasist! Er naboen blond med blå øyne, da er det liksom greit.
Viktig å vite er at hvis en mørkhudet, pakistansk, muslim eller afrikaner kaller en nordmann idiot eller noe nedsettende. Da er det ikke rasisme. Skjønn dét den som kan. Da kaller man det ‘’black lives matter’ og antirasisme, eller? ‘All lives matter’ er rasisme, ‘black lives matter’ er fredsskapende og nominert til Nobels Fredspris. Slik er vår «nye» verden blitt. Man må få lov å mene at det ikke er greit!
Altså jeg leser i alle media, Dagbladet, Resett, Aftenposten, Drammens Tidende, Harstad Tidende, Nettsvisen, HRS og VG for å nevne noen. Jeg har linket til saker fra alle disse flere steder i bloggen. Noen journalister og noen aviser irriterer meg selvfølgelig mer enn andre, med dumme oppslag og faktafeil. Propaganda, hysteri og skremsel. Særlig disse som får operere som faktasjekkere, Faktisk.no som kaller seg ‘uavhengige faktasjekkere’, men som faktisk er et samarbeid mellom NRK, TV2, Dagbladet og VG. Men i og med at jeg også leser Resett og HRS og gir dem medhold i noen saker så er jeg altså en rasist.
Er jeg da en ‘moderne rasist’, en ‘opplyst rasist’, ‘eller en ‘mutert rasist’? Hva er begrepet? Jeg vet ikke. Jeg bare vet at jeg har ytret meg såpass mye om innvandring- og integreringsproblematikk, delt egne erfaringer og opplevelser, og lest «feil» bøker og aviser at jeg er ikke bare stemplet som rasist, jeg er tatovert. Det kommer ikke til å bli borte!
Jeg synes det er ufint. Jeg synes det er fordomsfullt, jeg synes det er stigmatiserende. Jeg synes det er latterlig, lavmål og patetisk av både kjerringa bak Kjerringtanker og de som holder på slik. Et tap for ytringsfriheten.
Kjerringtanker skrev sine innlegg om meg som «et åpent brev til», og i innleggene sine henvendte hun seg direkte til meg. Men hun opplyste meg aldri. Tok ikke kontakt. Jeg var på toppen av blogglisten, derfor ville hun bruke meg. Rett og slett. Hun ønsket ikke noen dialog om hun hadde forstått meg og mine utsagn og utspill riktig, hun ønsket ikke se saken fra andre vinkler eller perspektiv enn hun allerede hadde bestemt seg for. Hun ville ikke ha innspill, hun ville rett og slett ikke ikke noe annet enn å bruke meg.
Så værsågod Kjerringtanker her har du oppmerksomhet og nye muligheter til flere klikk. Ser at ditt siste innlegg handler om hvor mange sidevisninger du har fått. Gratulerer, håper det gir deg mer lykke her i livet! Virkelig! Jeg skal gjøre som du her nå, skrive om, fremfor dialog. I motsetning til meg som ikke har oppheng i bloggere og blogglisten, så vet jeg at du leser dette. For det er hva du gjør, ikke sant?!!
Til sist vil jeg nevne Monica Vederhus og bloggen hennes. Kjerringtanker nevnte henne, og der var jeg enig. Bloggen til Vederhus er virkelig verdt å lese. Jeg synes det. Jeg er innom den litt innimellom, og jeg har hatt dialog med dama et par ganger. Som jeg skrev lengre opp så har jeg vært i mørket noen ganger i livet mitt. Hatt det skikkelig tungt, vært i et belastet rusmiljø, vært misbruker, og kommet meg ut av det. Monica Vederhus også, og hun er på vei opp. Hun stråler, og det er så fint å lese om. Hun er tøff!!
Her er link til bloggen hennes: Monica Vederhus
Takk folkens og riktig god helg!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#blogg #kokkejævel #monikavederhus #bunnytrash #jatillivet ❤️
