Kongsmarihand (Dactylorhiza majalis) er en plante i orkidéfamilien dvs. på norsk ‘marihandfamilien’. I Norsk rødliste for arter (2021) er den vurdert som livskraftig (LC) på grunnlag av den vanligste underarten i Norge. Fra jeg begynte å lese for å lære om norske orkidéer, som egentlig ikke er så lenge siden, og til nå, så har det allerede skjedd mye endringer.

Kongsmarihand tilhører slekten Dactylorhiza, på norsk marihandslekta. Denne slekten anses som komplisert og vanskelig, og det skjønner jeg fullt ut. Artsdatabanken bruker prinsipielt separate navn på ulike taksonomiske nivåer, og ettersom arten nå har fått navnet Kongsmarihand, så har nominatunderarten Dactylorhiza majalis ssp. majalis, som tidligere hadde dette navnet og som ikke vokser i Norge, nå ikke noe norsk navn i Artsdatabanken. Den kan stundom omtales som «Kongsmarihand sensu stricto».

Til underretning: Taksonomi = vitenskapen om å organisere og klassifisere organismer i grupper basert på felles karakteristika og evolusjonære forhold.

Dette er underartene av Kongsmarihand som finnes i Norge:
Smalmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. sphagnicola).
Lappmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. lapponica).
Purpurmarihand (Dactylorhiza majalis ssp. purpurella).

For noen år siden var det ingen som omtalte en norsk orkidé med navnet Kongsmarihand, navnet bare plutselig begynte å dukke opp i botaniske artikler. Det er ikke som om det er kommet en nykommer i floraen. Arten har, som tidligere forstått, vært kjent så langt nord som til Skåne og Danmark.

Kongsmarihand kan være alt fra en lavtvoksende plante på 10 cm til en ganske grov plante på opptil 40 cm. Knollene er dypt delt med lange, smale fliker, og noen ganger er deres årlige og ettårige knoller i forskjellige høyder. Stengelen er slank eller grov, hul og med opptil fem eller flere stilkblader, den største nederst på stilken. Bladene er mørkegrønne på oversiden og vanligvis noe lysere grønne på undersiden, og de er uflekkete eller med flekker på oversiden. Bladene er vanligvis spisse, 0,8–2,5 cm brede, og uansett er de nederste enten smalflikete eller bredest rundt midten. De øverste bladene er reduserte, men ikke skjedeformede.

Blomsterstanden er en tett eller mer åpen pigg med ganske store blomster (større enn Engmarihand). Bærebladene er korte, faste (ikke membrantynne) og med bittesmå, runde tenner i kanten. Blomstene er rødfiolette eller purpurrøde. Leppen er 5–9 mm lang og mer eller mindre tydelig fliket, der midtlappen enten kan være like lang som, noe lengre enn eller noe kortere enn sidelappene, og hvor sidelappene vanligvis er noe nedbøyde i kanten. Leppen har ofte forskjellige mønstre av mørkere flekker.

De fire variantene av arten som i dag er aksepterte fra Norge, har såpass ulik økologi og utbredning at det er vanskelig å si noe samlet om dem, bortsett fra at i alle fall to av dem er knyttet til baserik grunn. Dette kan dere lese mer om ved å klikke inn på de respektive underartene. Globalt er arten utbredd i Europa, Vest-Sibir og Tyrkia.

Hvis man ser bort fra Søstermarihand og Grønnkurle, så omfatter de norske enhetene av slekten Dactylorhiza tre grupper: den diploide arten Engmarihand med sine raser, den diploide og tetraploide arten Blekmarihand med sine raser, og den tetraploide arten Dactylorhiza majalis ssp. majalis, som som ikke vokser i Norge og ikke noe norsk navn i Artsdatabanken (omtales stundom som «Kongsmarihand sensu stricto»).

Variasjonen av Kongsmarihand har trolig sammenheng med at de enkelte rasene baserer seg på hybrider mellom ulike raser i Engmarihand og til dels Blekmarihand.

Kongsmarihand kan bare forveksles med Engmarihand. Hovedforskjellene er i bladformen, blomsterstanden og dekkbladene. Kongsmarihand har smale blader, eller blader som er bredest mer eller mindre rundt midten, mens Engmarihand har blader som er bredest nederst og alltid smale oppover. Blomsterstanden til Kongsmarihand er ofte noe buskete og med relativt store blomster, mens Engmarihand vanligvis har en tett blomsterstand med klart mindre blomster. Leppen til Kongsmarihand er vanligvis noe nedbøyd i kantene, mens den til Engmarihand er omtrent flat. Støttebladet i aksen er rundtannet i kanten hos Kongsmarihand, men uten tydelige tenner i kanten hos Engmarihand.

De tre underartene av Kongsmarihand i Norge er alle rapportert med hybrider, og de vokser nesten over hele landet.

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Spesielle orkidéer:

«Naken Mann Orkidé»

«Frynsete Orkidé»

Oversikt med samtlige: Norske orkidéer!

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#kongsmarihand #kongsmarihånd #smalmarihand #lappmarihand #purpurmarihand #marihånd #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny