Denne saken måtte jeg bare plotte inn i bloggen her fordi jeg synes dette er så stygt, lavmål og bedritent mot folk som allerede har det tøft i dette landet. Den forakt jeg allerede har mot systemet, våre folkevalgte politikere, og da spesielt mot vår statsminister, Jonas Gahr-Støre og hans regjering, den bare øker og øker.
Jeg er ganske sikker på nå at de fleste som leser her nå husker bare litt over et halvt år tilbake (november 2023) da statsministeren stod på talerstolen på Stortinget og ytret at folk i Norge trenger ikke stå i matkøer, man kan gå på NAV. Det hele var så utrolig provoserende, dette fra en mann som leder den verste regjeringen vi har hatt i vår tid. Og det blir bare verre og verre.
Lengre ned i innlegget her ligger en kopi av et vedtak fra NAV gjordt i slutten av februar 2024, altså bare tre måneder etter statsministerens utsagn. Her ser man hva som kan skje om man søker hjelp hos NAV, i dette tilfellet er det søkt om noen kroner til det mest nødvendige, nemlig mat!
«VED EVENTUELL NY SØKNAD OM MATPENGER VIL DET BLI VURDERT Å STILLE KRAV OM FORVALTNINGSAVTALE MED NAV».
Dette er hva en syk AAP mottaker blir møtt med på sitt lokale NAV kontor. En person som er uføre, men må tåle ventetiden der saken utredes. Vedkommende har brukt sine AAP penger på helt nødvendig tannbehandling, dokumentert kostnadene, derfor søkt om matpenger fordi minsteytelsen på AAP strekker faktisk ikke til. Denne minsteytelsen er på 912 kroner dagen minus skatt.
Problemstillingen er ikke ukjent, dette utsettes stadig flere av. Nødvendig tannbehandling har man ikke råd til, det er svindyrt, man lider seg gjennom smertehelvete, helt til det bare ikke går lengre. Man må til tannbehandling. Og dette er hva flere og flere blir møtt med på sine NAV-kontor. Trusler. For det er hva dette er, det er trusler!!
Kommer man med en søknad til om økonomisk sosialhjelp så truer NAV en med å frata deg din bestemmelsesrett over din egen økonomi.
Det er ganske mange saker nå der NAV har omgjort trusselen, til faktiske vedtak om tvungen forvaltning. AAP-mottaker mister råderett over alle sine penger og kontoer. NAV sin måte å behandle mennesker i sårbare situasjoner på er helt ekstrem. Dette er overgrep, dette er så stygt mot den det gjelder. Det er så ydmykende, så dehumaniserende, så respektløst at det finnes knapt ord.
I denne aktuelle saken blir det gitt ekstra støtte til mat med 124 kroner dagen. Vi snakker om sosialhjelp på til sammen 1488 kroner i løpet av en måned. Og dette skal være grunn god nok til å frata syke all bestemmelsesrett over egne midler?!
Det NAV driver på med her er å true og skremme de som trenger hjelp, med vitende vilje skremmer de vekk sårbare mennesker som står i en svært vanskelig livssituasjon. De forteller at man må leve med tannhelseproblemer, man må leve med smerter, man må tåle bli psykisk syk, dehumanisert og ydmyket. Man MÅ stå i matkø, man MÅ ut i gatene og lete etter kastet mat.
Vedkommede som fikk akkurat dette vedtaket tør ikke søke NAV om mer økonomisk hjelp. NAV har «lykkes med sitt oppdrag», skremt vedkommende vekk. Dette er dagens Norge i dyrtid. Og våre politikere velger å ikke ta tak..
Til slutt, bare for å skyte noe inn av egen erfaring. I møte med NAV, still ALDRI alene hvis du er i en vanskelig livssituasjon, ha ALLTID noen med deg på møter med dem. Da helst, og veldig gjerne en person som jobber i systemet, alle kjenner noen, stort sett. Og folkens, sliter dere, aldri gi opp, finn hjelp, i mellom mengder med rasshøl er det alltid noen som har hjertet på riktig sted og gjerne tar kampen sammen med deg. Ikke gi opp, stå på!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg postet et blogginnlegg med noen artige ender og små munker (som jeg kalte baby buddhaer) for ikke så lenge siden. Skrev at jeg syntes disse var søte og at det hadde vært artig å ha noen av disse, at jeg ønsker meg slike, rett og slett.
I bunn og grunn tok det ikke mer enn noen sekunder så fikk jeg melding fra min adopterte søster i Stavanger (jeg har adoptert henne) at disse babymunkene hadde hun sett på Temu når hun skulle bestille noen greier, så da hadde hun kjøpt munkene til meg samtidig. Den dama er bare vanvittig, kan ikke si noe høyt uten at hun påbegynner prosjekter. Jeg skjønner ikke at hun får tid til halvparten av alt hun bedriver.
Anyways, da begynte jo tankene mine om hvor skulle jeg ha disse små babymunkene. De er veldig små, om man da setter dem på en hylle eller whatever så forsvinner de bare. De må jo få stå slik at en legger merke til dem. Sant?!
Kaktuser er noe jeg egentlig aldri har brydd meg særlig med, men noen er riktig kule, som jordbær- og månekaktuser. Og plutselig hadde jeg fått tre slike, to fra snuppen min og en fra en kamerat. Disse har jo også trengt sin egen plass. Derfor tenkte jeg å lage et terrarium til dem i en gammel fiskebolle jeg har fra da jeg drev med kampfisk og akvarium. Det har blitt med tanken, aldri gjennomført, men når jeg fikk vite at det var babymunker underveis, så var det på tide å få fingeren ut å gjøre noe.
I går dro jeg til Gulskogen gård og koste meg der blant rhododendroner og fugleliv, i nydelig vær og knallsol. Derfra gikk jeg til kjøpesenteret og dyrebutikken og kjøpte sand som der var 50 prosent avslag på. Og i går kveld laget jeg et terrarium med kaktuser og babymunker.
I hodet mitt var fiskebollen større, kaktusene mindre og sådan. Men jeg synes det ble litt fint likevel. Kaktusene er kule og babymunkene kjempesøte, akkurat nå står de oppå røyk- og barskapet vårt. Der blir de sett, haha.. tusen takk Vibbedille, I løøøv U!
Hva synes dere om terrariumet mitt? Nais? Ha en nydelig dag alle sammen! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En leser er veldig «på» for tiden for å «ta» meg på alle mulige ting jeg skriver her i bloggen. Blant annet dette med kildehenvisninger når jeg skriver om bestemte temaer. Jeg kan bare si at før brukte jeg mye kildehenvisninger, jeg postet direkte linker slik at leserne kunne lese den aktuelle artikkel og sådan selv. Etterhvert har jeg droppet å bruke tid på denslags. Mye fordi mange ikke skjønner bruken av hverken linker, henvisninger eller oppgitte kilder. De spør likevel. Hva er kildene dine? Klikk på linken svarer jeg. Link? Og noen ganger er ikke kildene de «riktige» kildene for enkelte. Altså det er noe uansett.
En annen ting, det er ikke vanskeligere enn å søke, feks med google eller safari og finne opplysningene selv. En tar de gitte opplysninger, skriver i søkefeltet og klikker ‘søk’. Voila! Dette er en blogg, ikke en norsk kringkastningskanal som får statsstøtte for å formidle nyheter. Jeg har intet ansvar for å bedrive opplæring og kunnskap om tema, hva det enn måtte være har man ansvar for selv. Den som leser har ansvar for egen læring. Selvfølgelig, hvis folk spør på en ordentlig måte om noe, og jeg har tid og anledning så svarer jeg stort sett. Men jeg tenker, kan man bruke internett til å være på sosiale media, og til å lese blogg, da kan man også bruke nettet til å finne relevant informasjon og kunnskaper. Å skrive at man ikke tror på hva jeg skriver, greit, da underbygger man jo bare at en selv ikke har kunnskapene om det aktuelle tema.
Anyways, dette er ikke noe jeg bryr meg særlig om. Hersketeknikker som at folk er skuffet over at jeg ikke mener det samme som en/deg, anklager om å være nedlatende, begynne å røre i hop masse greier som ikke har noe med det aktuelle innlegg å gjøre, det kjeder meg mest. For tiden kan jeg også bli irritert og svare surt. Rett og slett fordi jeg har vært lei i det siste. Jeg har skrevet at jeg blir kvalm av å logge inn på blogg.no. Jeg forsøker å bare poste mine innlegg, og klikke meg ut igjen. Ikke engasjere meg i så mange andre bloggere. Det har vært mye pes, og slik var det i fjor sommer også. Da måtte jeg bare pause bloggen og melde meg helt ut fra Blogglandia.
Jeg skjønner at folk reagerer, jeg har brukt ord som ‘rotter’ og en del sinte uttalelser. Men det får være, jeg har lov å bli sur når folk går inn for å bråke med meg og offentlig går ut og skriver om blomsterkranser på min grav og graverende karakteristikker. Det mener jeg virkelig. Enkelte har vært ekstremt stygge, og det er ikke som om dem beklager eller noe.
Men jeg skal beklage. Jeg har beklaget og bedt om unnskyldning på blogg før. Jeg har dritet meg ut her før jeg. Bråker og herjer og kommer med uttalelser som kan såre. Og denne gangen kan jeg ha såret noen ikke-binære. I mitt innlegg om ESC her om dagen så avsluttet jeg innlegget med følgende:
«Så nå har altså den første duden som blir krenka om en blir omtalt som han, vunnet Eurovision. For det er hva ikke-binær betyr, person som blir krenket om en blir omtalt med riktig pronomen».
Det har seg slik at jeg, aldri kommer til å akseptere disse ny-oppfinnede utrykkene, og alle disse nå OVER hundre kjønnene folk kan identifisere seg som. Disse menneskene har tatt dette så langt ut av proporsjoner og trer det over hodet på folk på sådan måte at en kan føle seg smårar.
Her er noen forskjellige kjønnstyper du kan velge mellom hvis du ikke føler deg som kvinne eller mann: Ikke-binær, Genderqueer, Androgyn, Bigender, Agender, Genderfluid, Transmann, Transkvinne, Tredje kjønn, Two-spirit, Hijra, Demigutt, Demijente, Neutrois, Pangender, Polygender, Intergender, Kviro, Trixic, Toric, Kvix, Xenogender og Maverique.
Jeg skjønner ikke halvparten av dette, og dette er bare et lite utdrag, en liten prosent, likevel kreves det at vi skal skjønne, respektere og bruke disse utrykkene fordi personer krever det. Fordi man skal respekteres for de de kjønn en velger å identifisere seg som. De har også tatt det så langt at de har fratatt meg min identitet som mann. For per definisjon er jeg ikke mann lengre. Jeg har blitt fortalt at jeg er cismann. Dette ble jeg uten å bli i formert, på daværende tidspunkt hadde jeg aldri hørt ordet før, men nå er ikke det ordet riktig heller. Nå er jeg fratatt å være mann i det fulle og hele, nå er jeg blitt en cisperson. Så JEG er mao IKKE mann, men en 16 åring med klitoris kan si hin er mann, eller «identifisere» seg som mann.
Hele greia er så føkka, og dette har de sittet og kokt i hop og fått utbredt i samfunnet. Jeg tipper amerikanerne først, og nå får vi det trådt over hodene her i Norge også.
Jeg skjønner at ungdommer opplever usikkerhet, er ukomfortable, ikke alltid er selvsikre, noen ganger sliter med selvbildet og med legning. Men å gi næring til dette vanviddet det er jeg ikke med på. For meg er det to kjønn, og folk må kle seg hvordan de vil for min del, fjase, tulle, utforske og eksperimentere. Jeg har selv kjole, skjørt, kilt, maskara og litt av hvert. Sånt synes jeg er bare gøy. Men har du pikk er du gutt, har du klitt er du jente. Alt dette andre endrer ingenting, så jeg beklager om noen ble krenka, støtt eller fornærmet av at jeg ikke går med på og underkaster meg vanviddet.
Hvorfor kan ikke jeg bare få lov til å identifisere meg som en Dvergdykker når alt dette andre er tillatt å gi næring til? Da hadde jeg vært fredet og folk som har underkastet seg vanviddet hadde blitt pålagt å la meg være. Dette er en karusell jeg nekter å være med på, jeg er med på mye, men ikke dette. Nonetheless, dere som kaller dere ikke-binære, om jeg har såret noen av dere så beklager jeg, har ikke noen problemer med dere som mennesker, det er ideologien som tres over hodet på oss jeg har issues med. Takk for at du leste alt! God natt 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det ble ikke at jeg dro til stranden i dag likevel, snuppen min dro, men jeg tok en helt annen runde. 1. mai var snuppen min og jeg på åpningen av Gulskogen Gård. Da trodde jeg at de hadde åpnet burene til påfuglene og denslags, at noe skjedde der, åpen café og sånn. Nei, de hadde ryddet gården, men noe mer var der ikke. Der var fint og ryddig, men det blir ikke det samme uten fugleliv og blomster. Men i går så jeg på siden til Gulskogen Gårds Venner at burene er åpnet og at det begynner skje litt ting og tang på Gården.
I dag fikk jeg en liten eske i posten fra en medblogger, og med hva som var i esken har jeg et lite prosjekt på gang, og måtte derfor gjøre et lite innkjøp, og det kunne jeg kun gjøre på Gulskogen kjøpesenter. Så da gikk jeg hjemmefra, og langs elva opp til Gulskogen Gård i stedet for å dra på stranden.
Det var så utrolig fint å komme til gården, for når jeg kikka meg rundt så var blomstringen i gang. Rhododendroner i forskjellige farger. Der var ikke kommet mye blomster, men en kan se at det er like før det eksploderer. Og da snakker vi om flott sted å være.
Påfuglene var merkelig stille på gården i dag, jeg tuslet rundt og tittet, men de var ikke i bevegelse. Vanligvis bruker ihvertfall Roger vise seg frem på området, skremme folk litt og ha det gøy. Men neida. Så plutselig snublet jeg nesten i han, han lå i gresset og koset seg. Når jeg da kikket meg rundt så lå påfuglene rundt meg og bare kikket dumt på meg, haha.. tror denne varmen har kommet brått på dem også.
Jeg skal tilbake til gården igjen snart. Jeg liker denne tiden fremover veldig godt. Når det store kastanjetreet (hestekastanje) blomstrer så er det ganske stilig, det er så stort, og blomstrene så utrolig flotte med pastellfargene i midten. Og rhododendronene er jo fantastiske. Det er en del andre fugler der enn påfugler og ender, det står skilt rundt omkring hvilke arter det er. Jeg har liten peiling, men for de som er interesserte så er det bare å ta turen. Fremover nå er det knallvær i Drammen og gården er i gang med blomstringen.
Anyways, etter turen på gården gikk jeg på kjøpesenteret. De hadde akkurat hva jeg var ute etter, så i kveld skal jeg fikse litt på dette prosjektet mitt med det som var i esken jeg fikk i posten i dag. Så får vi se hvordan det blir. Håper dere liker bildene mine, takk for titten og fortsatt fin kveld alle sammen 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går postet jeg et innlegg, et innlegg om Israel, innlegget ble ikke lest av spesielt mange, egentlig. Men i temagruppene det ble postet kokte det. I kommentarfeltene under innlegget ble skjellsord brukt under en lav kam. Folk kalte hverandre idioter og både palestinere og israelere ble beskrevet og omtalt som dyr. Et meget betent tema ja, men en kunne ikke unngå å se at det aller meste var basert på ren uvitenhet. Ikke hadde de lest innlegget mitt, og ikke så de ut til å ha innhentet noen som helst kunnskap andre steder heller.
Innlegget var titulert «Israel 14. mai 1948», og utfra den overskriften var det til og med enkelte som skulle skjelle meg ut for at jeg hadde skrevet dét årstallet. Jeg måtte jo være fullstendig idiot som ikke visste at Israel er mye eldre enn 76 år. Mitt svar lød, ikke les en overskrift og sitte og gjett innholdet!
I fleng begynte folk å komme med årstall og påstander. Påstander at med kaldt blod bomber Israel Gaza, og det påstås at man har sett barn i kuvøser, på sykehus, på lekeplasser – som blir bombet i hjel.
Det er veldig spesielt, at folk her til lands har sett slike videoer når Israel sender ut forvarsler før de bomber steder og bygninger slik at sivile skal ha muligheten til å forflytte seg. Jeg har ikke sett disse videoene det refereres til, men jeg undrer meg, hvordan blir disse videoene til? Det er en grusom krig på gang, og folk står og filmer barn som bombes på lekeplasser, inne på sykehuset, babyer i kuvøser akkurat idét bombene slippes? Javel? Barna blir drepte, men ikke de som står og filmer? Jeg tenker, noe må være fundamentalt galt, på mange måter.
Jeg mener, om alarmene går, det varsles om bombing et sted. Tar man ikke med seg barna og løper? Kommer seg vekk? Uten tvil hva jeg ville gjort. Og hva med disse som påstår å ha sett alle disse videoene, for ut fra ordskiftet så florerer det av dem?!
Også fakta: Gaza dekker et område på 360 kvadratkilometer (omtrent like stort som Mjøsa) og er 40 km langt. Området har omtrent 2,4 millioner innbyggere (estimat, 2022). Der er 34 sykehus. Hvordan kan det hele tiden bombes sykehus der? Hadde intensjonen vært å bedrive folkemord så hadde vel Gaza vært utslettet nå etter passerte 7 måneder?
Beklager folkens, tror ikke noe på dette. Jeg har ingen tro på at de som filmer, og deres mobiltelefoner med så skarp filmkvalitet og eventuelle andre kameraer er det som overlever alle disse bombingene, mens barn liksom blir drept i hopetall. Jeg tror folk lager seg videoer inni hodene sine når de leser Dagbladet. Jeg tenker det er på tide å få nesene sine opp fra Dagbladet.
Jeg har ofte lest at palestinerne ikke får mat, det skrives om hungersnød fordi israelske styrker ikke lar omverdenen komme inn i Gaza med mat. Lastebiler med forsyninger blir stanset, dette har også folk sett på videoer. Det er helt koko, selvfølgelig blir lastebilene stanset og sjekket. Det er en krig på gang, israelerne vil ikke at det skal komme farlige våpen inn i Gaza. Burde ikke være noe problem å forstå. Men her vises altså små videosnutter hvor en ser videoer der lastebilene blir stanset, og det fremstilles som om det er matforsyningene blir stanset.
Noen som har lagt merke til at oppslagene om disse lastebilene og den angivelige hungersnøden også har stanset? Kan det være at dette var konstruerte fake news? At det egentlig aldri har vært slik? La meg legge på bordet noe som jeg vet er fakta: så lenge man har tilgang på vann er det mulig for friske voksne å leve 2-3 uker uten mat, og bare noen få døgn uten drikke. Så hvordan har de som lever i Gaza overlevd til nå, hvordan kan det ha seg at de enda lever etter 7 måneder?
Mediehusene i Norge henter sine opplysninger og påstander fra Hamas. Så i bunn og grunn sitter det folk her i landet, såkalte oppegående mennesker og sluker rått hva Hamas forteller dem? Lytter til terrorister faktisk! Hvor ble det av denne kildekritikken de samme folkene har hylt og skreket om til enhver tid tidligere?
FN har begynt å rapportere færre drepte kvinner og barn i Gaza. Hvorfor informerer ikke avisene i høyere grad om dette? Hvorfor blir ikke leserne fortalt at informasjonen fra Hamas mediekontor ikke er til å stole på i det hele tatt?
Det som er så forstemmende, er pressen i Norge som uten innsigelser har publisert iscenesatte falske fotografier av lidende kvinner og barn, samt fake news og løgner om antall døde, for å bygge opp et narrativ om at det jødiske staten Israel begår folkemord. Det burde vært straffbart.
Nå skal jeg ikke bare skylde på media her, folk er faen ikke riktig kloke. Skaper narrativ. Konstruerer grusomheter som ikke har skjedd, som om situasjonen ikke er ille nok, man må liksom lyve om det hele i tillegg. Men jeg tenker, det er vel slik vi mennesker er blitt. I går leste jeg et blogginnlegg der vedkommende gratulerte seg selv etter et plutselig hopp på blogglisten, og et kraftig byks i antall sidevisninger. I innlegget henvises det til et eldre innlegg som angivelig skal være årsaken til dette plutselige hoppet på blogglisten og det økte antallet lesere.
Innlegget handlet om fedme, om å være tykk, og der stod en lang liste over negative ting som tykke folk opplever fra andre, fremstilt på sådan måte at en skulle tro at vedkommende var blitt hetset for innlegget sitt om å være tykk. At vedkommende hadde fått masse slemme kommentarer for innlegget sitt. Jeg syntes det var så rart, jeg hadde selv lest og kommentert nettopp det innlegget, uten å se noen hets. Så jeg klikket inn for å se om der var kommet kommentarer etter jeg kommenterte. Nei, et innlegg som angivelig fikk flere tusen besøk hadde kun to små korte kommentarer fra meg, der jeg påstår at bevegelse øker forbrenningen. Ingen andre hadde kommentert.
Den som vil tolke dette i verste mening vil da påstå at jeg var den som hadde bedrevet hets. Fordi jeg hadde skrevet til en overvektig person to ganger at bevegelse øker forbrenning.
En må trø veldig varsomt, for kriger utløses lett. Jeg skal ihvertfall ikke kommentere innlegg fra den kanten mer. Jeg orker ikke diskutere med folk som mener de legger på seg av å bevege seg. Langt mindre orker jeg å diskutere med folk som kun leser overskrifter. Mitt innlegg i går «Israel 14. mai 1948» er ikke en påstand om at Israel ble til for 76 år siden. Israel er 3000 år gammelt, men i 1948 erklærte de sin selvstendighet.
Bevegelse øker forbrenning, og lastebiler importerer mat inn i Gaza, ferdig snakket. Den som argumenterer imot om akkurat dette, den diskuterer jeg ikke med. Det er fånyttes og særdeles bortkastet tid.
Tenker jeg tar meg en tur på stranden, koble ut omverdenen litt, sette mer pris på den friheten og mulighetene jeg har. Er for dumt å ta det for gitt. Ønsker dere en fin dag alle sammen.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har levd et liv som en motstrømsgutt Utilpass, trodde jeg tilhørte en annen stamme Gikk alene, forsøkte å passe inn Men det var ikke meg, jeg ville ha noe annet.
Jeg valgte så, den veien de færreste ville gå Kom meg såvidt ut, med livet i behold Gjennom mørket overlevde jeg.
Tøff kjærlighet, helt fra starten Dypt nede i mitt opprørshjerte Tøff kjærlighet, helt fra starten.
Alle tingene jeg gjorde bare for å bli sett Forlot fortiden min Lot det gå, begynte på nytt.
Ja dette er meg Akkurat her hvor jeg skal være Til helvete med hva som har vært.
Dette er meg Akkurat her hvor jeg skal være Til helvete med A4 og folks forventninger.
Jeg tok den veien de færreste ville gå Kom meg såvidt ut, med livet i behold Gjennom mørket overlevde jeg.
Tøff kjærlighet, helt fra starten Dypt nede i mitt opprørshjerte Opprørshjertet i en motstrømsgutt.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hellige kaninmåne.. det var digg å komme hjem igjen nå og slenge av seg shortsen og t-skjorta og bare kaste seg ned på sofaen og få kjøleviften rettet mot seg med deilig frisk bris på hele kroppen.
Vært og surret nede i sentrum, gjort siste innkjøp til blomsterkassene ute. Blå Lobelia som jeg plantet med en gang vi kom hjem. Regner med at det blir masse blomster i alle kassene allerede den kommende uken. Stemorsplantene blomstrer fint nå, jeg har hatt noen stiklinger av Grønnrennere i kassene, og China Rose Spragler, og Pelargoniaene har fått festet røttene i molden. Nå sier jeg meg ferdig med blomster utenfor her, bare gleder meg til å se det vokse, for jeg vet at på midtsommeren vil vi ha de flotteste inngangspartiene i borettslaget.
Snuppen min og jeg har også vært og spist N’duja pizza på Jonas B. Gundersen Restaurant. Vi får halv pris på pizza der, og det synes jeg er helt utmerket, for N’duja pizza på dette stedet er helt fantabulastisk. Når vi da i tillegg satt ute i dette været så føltes det som vi var på sydenferie. Og er det noe jeg elsker, så er det sydenferie.
Og snakker om.. overskriften.. «Allans Verden» er navnet på en blogg som driftes av en morsom fjaseblogger som heter.. Allan, hehe.. han poster daglige innlegg hvor han forsøker selge robotstøvsugere og ladyshave. Så det er ikke slik at jeg daglig leser den bloggen, robotstøvsuger har vi, og ladyshave, vel, skal noe fjernes her så må det verktøy til som er ment for grovere vekst. Men uansett, jeg er innom den bloggen innimellom, oftere enn han er innom Bunny tydeligvis.. for jeg kom over et litt eldre innlegg hvor Allan ytrer et ønske om at jeg skal dra på ferie til Alanya i Tyrkia, slik at han kan få en bedre plassering på blogglisten. For han tenker at når man er på ferie så er man på ferie, da blogger man ikke, og antall sidevisninger og lesere vil dale..
Så skrev han noe om at jeg kunne besøke moskéer der, kikke på moskéarkitektur og denslags. Det er da jeg skjønner at Allan ikke er så belest hos Bunny. Så da kan jeg jo meddele at jeg har vært i Alanya flere ganger enn jeg kan telle. Noen av mine nærmeste venner er født og oppvokst der, jeg har familie som har leilighet der, og en del venner utenom. Jeg har vært i flere av moskéene der, og jeg er faktisk fascinert over den type bygg og arkitektur. Dog er jeg ikke like fascinert over at kvinner blir objektivisert, undertrykket og må dekke seg til om de også skulle ta en titt på sådan arkitektur. Men likevel, jeg synes mange religiøse bygg, både kirker, synagoger, moskéer og diverse bedehus er fascinerende.
Jeg kan legge til at jeg i cirka 11 år bodde i et bedehus her i Drammen. Det ble bygd i 1876 og har 4 store kors på taket. Mang en sjel har omkommet der, 8 mennesker (som vi vet om) har gått bort i den leiligheten snuppen min og jeg bodde, og noen av de som avsluttet livet går igjen der. Kan legge til at de 11 årene vi bodde i bedehuset var vi nabo med den største av de tyrkiske moskéene her i byen. I øveretasjen er der fint og flott, det er der mannfolka holder til, i kjelleren hvor det ser ut som et nedlagt suppekjøkken, der er kvinnene.
Orker ikke skrive om moskeer i andre land jeg har vært, men..
I dag er jeg nabo med den pakistanske stormoskeen i Drammen, der taler de i tunger, urdu, ikke så flott utvendig, men innvendig er det helt utrolig flott. Et mesterverk som har kostet utallige millioner. Det er virkelig flott, jeg tuller ikke. Vært nabo med den moskéen i cirka 4 år nå. Så jeg kan si at det er ikke slik at jeg trenger å besøke moskeer, hverken for kunnskap eller for å beundre arkitektur. Men jeg har nok ikke gjort min siste éntre i en moské.
Jeg synes jo det er litt gøy, da som homofil spesielt, å besudle slike steder med min syndige og uakseptable legning.
Uansett, det blir ferie på meg i år. Jeg tar ferie snart jeg, og da blir det sikkert både lavere lesertall og større muligheter for andre å nå toppen på blogglisten. Det burde vitterlig ikke være så vanskelig. Veldig snart tar jeg ferie, og om ikke så lenge så pakker snuppen min og jeg koffertene våre også, da forflyttes ferien hjemmefra, til enda varmere strøk. Og blir det varmere enn det er her i lille Medina, altså i Drammen, så hopper jeg i havet, og dét er ikke noe sted å blogge. Så bare hyggelig Allan, jeg unner deg å nå dine mål. Du er en morsom skrue, lykke til!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
De siste par dagene har diverse bloggere samlet seg i kommentarfelt og skriver om meg, Bunny, og omtaler meg som en blogger som skriver masse møl i bloggen, at de ikke er interessert å lese om konspirasjonsteorier og muslimhat.
Til det vil jeg svare, hva andre bloggere ønsker å lese, og mener jeg burde skrive og ikke skrive om driter jeg langflatt i. At bloggere uttaler seg om Bunny som uinteressant møl får bare være, det er bare latterlig tatt i betraktning at tydelige tall og dokumentasjon viser at langt flere er mer interessert i å lese Bunny enn både røde kommunistblogger og blogger fra kattedamer som har opprettet 6-8 forskjellige blogger på diverse plattformer som viser seg å ikke ha lesertall noen av dem. Fokuser på egen blogg og innhold sier nå jeg!!
Påstander om at Bunny hater muslimer, det er en avskyelig retorikk. For Bunny hater ikke mennesker. Men jeg misliker sterkt islam og anser ideologien islam for det verste som eksisterer på planeten i dag. Hvordan skal jeg kunne hate muslimer? Husk nå at muslimer er de første ofrene for islam! Det er vel ingen på vår planet som har det verre enn kvinner født inn i islam!! At folk ikke skjønner dette er for meg en gåte!
Islam er en indoktrinerende ideologi som undertrykker kvinner, fratar dem identitet, utsettes for sosial kontroll og grusom vold. Islam har også et manifestert hat mot alle vantro, og homofile og jøder blir drept under en lav kam. Angrepene slutter aldri, derfor må islam bekjempes. For ALLE menneskers ve og vel!! Men i dag først og fremst, for kvinner i islam og for Israels jøder. Og Israel er dagens tema, for i dag 14. mai er datoen for da Israel erklærte seg selvstendig i 1948.
Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år.
I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet.
Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan.
Israel er et representativt demokrati med et parlamentarisk system og universell stemmerett. Statsministeren er regjeringssjef og Knesset er Israels lovgivende myndighet. Ifølge det nominelle bruttonasjonalproduktet, er nasjonens økonomi estimert til å være den 27. største i verden og Israel rangeres høyt blant landene i Midtøsten hva HDI-indeksen, trykkefrihet og økonomi angår. Et velfungerende land med andre ord, når det ikke er under angrep.
Israels land, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som Eretz Yisrael, har vært hellig for troende jøder fra de bibelske patriarkers tid: Abraham, Isak og Jakob. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen før Kristus.
Ifølge Toraen ble landet Israel lovet til jødene som deres hjemland, og jødedommens helligste steder er her. Rundt det ellevte århundre før Kristus ble den første av en rekke jødiske kongeriker og stater etablert for å styre regionen. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.
I tiden mellom de jødiske kongerikene og de islamske erobringene på 700-tallet kom Israel under assyrisk, babylonisk, persisk, gresk, romersk, sasanideisk og østromersk herredømme. De har i alle år vært under angrep, og aldri fått leve i fred. Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede Bar Kokhba-opprøret mot Romerriket i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder.
Misjná og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden. Israels land ble skilt fra Østromerriket rundt år 636 under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne, abbasiderne og korsfarerne de neste seks århundrene, før det falt i hendene på mamelukkene i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av Det osmanske riket som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.
Jøder som bodde i diasporaen hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og Israels lovede land. Håpet og lengselen kom tydelig frem i Bibelen og er et sentralt tema i den jødiske bønneboken. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i Det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra Spania i 1492. Den første store bølgen av moderne immigrasjon, kjent som første aliyah, begynte i 1881, da jødene flyktet fra pogromer i Øst-Europa.
I 1917, under første verdenskrig utstedte Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour det som ble kjent som Balfourerklæringen. Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til Palestinaopprøret i 1920 og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som Haganah.
I 1922 innvilget Folkeforbundet Storbritannia Palestinamandatet. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem». Den jødiske tilbakevandringen fortsatte med den tredje (1919–1923) og fjerde aliyah (1924–1929), som tilsammen førte 100 000 jøder til området.
I kjølvannet av Jaffa-opptøyene, i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i Transjordan. Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den femte aliyah, med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936–1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med Hvitboka av 1939. Jødiske flyktninger som flyktet fra holocaust ble nektet i land verden over, og en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til deres hellige land.
I 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra Palestinamandatet og slo fast at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene. Det nylig etablerte FN vedtok FNs delingsplan den 29. november 1947, og delte landområdet i to stater; én arabisk og én jødisk. Jerusalem ble utpekt som en internasjonal by, administrert av FN for å unngå konflikter om byens status. Det jødiske samfunnet godtok planen, men Den arabiske ligaen og Den høyere arabiske komité avslo. Til tross for dette ble staten Israel erklært selvstendig den 14. mai 1948, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina. Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av Den arabiske liga, Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak, til angrep på Israel, og startet den såkalte selvstendighetskrigen.
Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som den grønne linje. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som Vestbredden og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over Gazastripen. Israel ble anerkjent som medlem av de De forente nasjoner den 11. mai 1949.
I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister David Ben-Gurion. Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jagede jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga.
Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel. Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958. De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler.
På 1950-tallet ble Israel ofte angrepet av den arabiske fedayeen, først og fremst fra den Egypt-okkuperte Gazastripen.
I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel Adolf Eichmann, en av de som implementerte Den endelige løsning og senere holdt seg skjult i Argentina, og stilte ham for retten. Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlige bevisstheten om holocaust, og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt henrettet etter å ha blitt dømt til døden ved en israelsk domstol.
I 1967 samlet Egypt, Jordan og Syria sine tropper ved de israelske grensene, utviste FNs fredsstyrker og blokkerte Israels adgang til Rødehavet. Israel anså disse handlingene som et forkjøpsangrep og innledet seksdagerskrigen, en krig hvor de tok kontroll over Vestbredden, Gazastripen, Sinaihalvøya og Golanhøyden.
Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert en massakre av israelske atleter under Sommer-OL 1972. Israel svarte med Operasjon Guds vrede, hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept.
Den 6. oktober 1973, på jom kippúr, den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et overraskende angrep mot Israel. Krigen endte den 26. oktober da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap.
Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da Menachem Begins parti, Likud, tok kontrollen fra det israelske Arbeiderpartiet. Senere samme år besøkte Egypts president, Anwar Sadat, Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i Knesset. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel.
I de to etterfølgende årene skrev Sadat og Begin under på Camp David-avtalen og fredstraktaten mellom Israel og Egypt. Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt.
I 1982 grep Israel inn i den libanesiske borgerkrigen for å tilintetgjøre baser Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen utviklet seg til den første Libanon-krigen.
Krigen førte til at PLO ble tvunget til å forlate Libanon, og at den multinasjonale styrken i Libanon ble utplassert for å overvåke våpenhvilen. En avtale mellom Israel og Libanon våren 1983 la forholdene til rette for Israel tilbaketrekning, men ble aldri implementert. Israel trakk seg gradvis ut i perioden 1983-85, men forble stående i Sør-Libanon for å patruljere den såkalte «Enklaven» sammen med Den sørlibanesiske armé. Dette førte til 15 år med lavintensitets geriljakrig med libanesiske militser, først og fremst Hizbollah.
Den første intifada, et palestinsk opprør mot israelske regler, brøt ut i 1987. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold. Under Gulfkrigen angrep Saddam Hussein Israel med prosjektiler, noe mange palestinere støttet. Israel avstod, etter amerikansk oppfordring, fra å gjengjelde de irakiske angrepene.
I 1992 ble Yitzhak Rabin statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer. Året etter signerte Shimon Peres og Mahmoud Abbas, på vegne av Israel og PLO, Oslo-avtalen, som ga den palestinske selvstyremyndigheten rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen.
I 1994 ble fredsavtalen mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel. Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En høyreekstremistisk jøde utførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995, i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. Mot slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra Hebron, under Benjamin Netanyahus styre, og signerte Wye-avtalen som ga den palestinske selvstyremyndigheten større kontroll.
Ehud Barak, som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, Yasir Arafat og USAs daværende president Bill Clinton under Camp David-forhandlingene i 2000. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat på inntil 90 % av det som er Vestbredden. Yasir Arafat avslo, i hovedsak fordi han ikke ville akseptere hele Jerusalem som israelsk hovedstad og fordi forslaget ikke ga palestinere rett til landområder i Israel.
Arafat stilte som krav at hele Vestbredden samt Øst-Jerusalem skulle komme inn under palestinsk styre. Dette avviste Israel som ønsket at de største bosettingene på Vestbredden skulle innlemmes i Israel. Etter at forhandlingene brøt sammen økte frustrasjonen, og etter Ariel Sharon omstridte besøk på Tempelhøyden høsten 2000, innledet palestinerne den andre intifada. Under en særskilt avstemning i 2001 ble Ariel Sharon ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av Israels barriere på Vestbredden.
I januar 2006, etter at Ariel Sharon fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til Ehud Olmert. Israelske soldater ble kidnappet av Hamas og Hizbollah og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en fem uker lang krig, kjent i Israel som andre Libanon-krig.
Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile, og at FN-styrker og den libanesiske hæren ble utplassert i Sør-Libanon.
Den 27. november 2007 ble den israelske statsministeren Ehud Olmert og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten Bashar al-Assad en Qatar-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med Tyrkia som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008.
I desember 2008 opphørte en våpenhvile mellom Palestina og Israel fordi Palestina avfyrte raketter inn i Israel fra Gaza. Israel svarte med å iverksette «Operasjon Støpt Bly» med en rekke luftangrep.
Den 3. januar 2009 gikk israelske tropper inn i Gaza, som markerte starten på en landoffensiv. Krigen førte til store skader på enklavens infrastruktur, og et stort antall sivile ble drept. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza. Palestina (Hamas) ble på sin side kritisert for å bruke sivilbefolkningen i Gaza som sivile skjold.
Lørdag 17. januar annonserte Israel en ensidig våpenhvile, som var betinget av elimineringen av ytterligere rakett- og bombeangrep fra Gaza. Israel begynte å trekke seg tilbake i løpet av de neste dagene. Palestina (Hamas) annonserte senere deres egen våpenhvile. Denne inneholdt deres egne betingelser om de israelske styrkers tilbaketrekning innen minst én uke og åpningen av grenseovergangene.
Benjamin Netanyahu ble statsminister 31. mars 2009 etter valget i februar 2009 og satt som statsminister til 2021. Han ble statsminister på nytt i 2022. I 2020 inngikk Israel flere avtaler med ulike land. Denne serien med avtaler er kjent som Abraham-avtalene.
De sunni-muslimske landene De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko har undertegnet normaliseringsavtaler med Israel.
Israel har jobbet aktivt for fred, men enda den dag i dag er de under angrep, ikke bare av palestinerne og deres Hamas, men også fra jødehatere verden over. 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet og de kommer til å gjøre alt i sin makt for å beskytte seg mot islams følgere og sosialistiske støttespillere, for å bevare sitt land og holde sitt folk tryggest mulig. Et land som verner om sine egne!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går den 12. mai var «Den internasjonale ME-dagen». Til å være en plattform som har så mange brukere som blogger for fokus og bevisstgjøring om denne sykdommen så var det besynderlig lav oppslutning rundt denne markeringen for nettopp fokus og bevisstgjøring. Nå vet jo ikke jeg hva innhold i de respektive blogger omhandlet, da jeg leser færre og færre blogger for tiden, men overskriftene er jo hva som i hovedsak drar fokus, og ut fra hva jeg kunne se så var dette labert. Kanskje handler denne bevisstgjøringen og dette fokuset som flere stadig nevner, mer om en selv enn selve fokuset og bevisstgjøringen? Bare en tanke.. uansett, jeg tenker det er bra om folk lar seg opplyse litt om hva ME/CFS faktisk er, da det er flere titalls tusen i dette landet som helt eller delvis er slått ut av denne sykdommen.
Anyways, jeg leste bloggen til «Tomsmatprat» her om dagen. Jeg bruker lese innleggene hans hvor han poster noe som har tema, altså innlegg mellom alle oppskriftene. Denne gang fortalte han at han etterhvert avvikler bloggen. Han holder på å bygge egen nettside, og blir på blogg inntil nettsiden hans er ferdig. Han estimerer at han vil drifte bloggen ut året. Jeg tenker litt i samme bane, dette blir muligens siste året med Bunny på blogg.no.
Lagånden og dugnaden for å bygge opp denne plattformen som har vært på synkende grunn de siste årene, er så lav at en kan nesten forutsi hvordan det blir når Tomsmatprat gir seg. Bloggerne som er på min Shitlist kommer ikke til å sky noen midler for å lage leven nok for å oppnå klikk nok til å havne på toppen av den «berømte» listen. Da er den mest vanlige metoden å få det til ‘å blåse på toppen’, og da vil de som har fått til noe på blogg, være målskiver for mye pes og dritt. Fremfor å levere innlegg som grupper rundt om i samfunnet kan finne interessante, så har det heller, i en årrekke vært egne konsepter hvor bloggere både skyter piler og kaster kniver rettet mot sine medbloggere som har ligget høyt. Om noen sier dette ikke stemmer, da bløffer de seg selv og andre, innleggene ligger offentlig på nettet hvor «Kokkejævel» omtales som «en feit fyr fra Finnmark» og jeg selv har måttet tåle innlegg hvor det står «om Bunny skulle dø er det sikkert trist, men vi ville nok ikke føle på en intens sorg eller føle trang til å spleise på en krans». Dette er da sitert fra en av dagens topp 20 bloggere som har uttalt utallige ganger at målet er å havne nummer 1 på Topplisten.
Jeg tenker at vedkommende må gjerne bare havne nummer 1 på denne Topplisten, på en skute som allerede har sunket. Så kan insektene svirre rundt i kommentarfeltet der og så lever de lykkelige sine dager. Det gjenstår å se da hvordan det går, for det kan jo bli litt konkurranse da det er blitt veldig populært blant bloggere å skrive dikt om og til hverandre, da besøker man hverandres blogger og ser hvem som får mest klikk på intern skittkasting. Så kan de skrive at de har så og så mange lesere, som egentlig er antall sidevisninger (klikk) fra de samme folka.
Burde være grei skuring, trenger ikke mange klikkene, ihvertfall ikke når når vi andre har pakket pikkpakket vår og forlatt. 100 klikk holder vel da? Sånn estimert 30 lesere? Et par medbloggere, noen naboer og noen insekter.
Jada, hvis jeg ikke skal være her så lenge selv så kan jeg jo bare si det som det er, andre bloggere kan jo fint bare overse hva jeg skriver, late som dem ikke ser, noe som også er en del av lagånden på blogg.no.
så her står vi da midt mellom krig og fred og finner ingen plass som vi kan kalle hjem
Ja, nok et innlegg som «ingen» leser, «ingen» ser, «ingen» kommenterer eller reflekterer over.
Vel, usikker på om det blir mer blogging fra meg i dag. Har heftig mye som jeg må gjøre. Jeg har innkalt til dugnad i dag her i blokka. Uteområder skal ryddes og rakes. Dører skal vaskes, og ditt og datt. Jeg må ta bussen til sentrum og handle inn brus og pølser og mere til. Vaske kaffekanner og krus. Lage til og ordne. Etter dugnaden blir det vårfest, og siden jeg er tillitsvalgt er alt mitt ansvar. Aldri før har så mange meldt seg til dugnad, jeg er litt stolt over hvordan ting har endret seg etter jeg overtok tillitsvervet. Så ja, da blir det pizza, pølser, kaker, kaffe og brus, og mye liv i gården her i kveld. Jeg grugleder meg!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
