Dronningmarisko er hjemmehørende i det nordlige Nord-Amerika. Den har dessverre forsvunnet fra store deler av sitt historiske utbredelsesområde på grunn av tap av habitat, men den er valgt som delstatsblomsten i Minnesota.
Dronningmarisko har en poseformet labellum (leppe) som minner om en tøffel og derav har den fått mang navn som inkluderer det engelske ordet ‘slipper’, som betyr ‘tøffel’ på norsk. I Norge blir leppen sammenlignet med en sko, derav Marisko.
Dette er en stor, jordbasert orkide som vokser 21–100 cm i høyden med mange stilker fra samme rotstokk. Hver stilk har tre til fem vekslende, pubescente blader. Hvert ovalformede blad blir opptil 25 cm langt og 16 cm bredt. Blomstringsstengler har én til tre store, hvite og rosa blomster. De øvre kronbladene er hvite, opptil 4 cm lange og 1,5 cm brede. Den poseformede labellumen er rosenrosa til magenta, 2,5–5,5 cm lang.
Den tåler full sol, men foretrekker delvis skygge deler av dagen. Når den utsettes for full sol, er blomsterleppen noe bleket og har mindre dyp farge. Den blir av og til spist av hvithalehjort.
Dronningmarisko formerer seg seksuelt og er avhengig av insekter for pollinering. Blomstens struktur skaper et trangt rom som insekter må klemme seg gjennom. Et pollinerende insekt passerer først forbi stigmaet, og når det kommer ut av fellen gnir det mot støvknapp. Pollinering skjer vanligvis i juni, og frøkapselen eller frukten er moden innen september og åpner seg innen oktober. Selv om en enkelt frøkapsel kan produsere over 50 000 frø, indikerer lav spireevne og en frø-til-blomstringsperiode på omtrent åtte år at seksuell reproduksjon er ineffektiv. Aseksuell reproduksjon fra jordstengler er en vanlig måte å opprettholde en populasjon på.
Dronningmarisko har lav frøspiring og langsom modning til blomstring. Dette gjør den mer sårbar for ulovlig innsamling. Den var historisk sett vanskelig å dyrke fra frø i steril kultur eller i drivhusforhold, og det tok mange måneder å spire i steril kultur. På 1990-tallet gjorde en gruppe elever på videregående skole i New Hampshire, betydelige fremskritt og klarte å oppnå over 50 % spirenivå på omtrent 3 uker. Nå har den altså blitt dyrket frem og vokser i botanisk hage på Tøyen i Oslo.
Denne orkidéen inneholder et irritasjonsmiddel, cypripedin, et fenantrenkinon, og er kjent for å forårsake dermatitt på hender og i ansiktet. Så det er lurt å ikke tafse på Dronningmarisko om man skulle finne dem. Planten har blitt brukt i naturlige remedier mot dermatitt, tannpine, angst, hodepine, som et krampestillende middel, stimulerende middel og beroligende middel, men ikke brukt i dag da andre planter har bedre effekt.
Planten har ord på seg for å være litt vrang, men det burde ikke være slik da de ser ut til å trives godt plassert i helt vanlig jord tilsatt litt kukompost i et bed som er relativt skyggefullt, med noe sol på formiddagen. Den blomstrer tidlig til midtsommer, best i juni, vanligvis med 1 til 2 blomster per stilk, sjeldnere 3 eller 4.
Les mer om Orkidé her: «Orkidé».
Les om Marisko og andre orkidéer som vokser i Norge her: «Norske orkidéer».
Spesielle orkidéer: «Naken Mann Orkidé», «Apeansikt Orkidé» og «Dansende Dame Orkidé».
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#dronningmarisko #rosemarisko #marisko #orkide #blomst #plante #bunnysblomster #bunnytrash #bunny







Det siste bildet: For et syn!! 🙂
Helt nydelige orkidéer 🥰🐰