Hvert år får jeg flere brev fra Etiopia, og det er hyggelig. Jeg har en faddersønn der som jeg har fulgt opp nesten fra jeg flyttet hit til Drammen, fra han var liten pjokk. Det jeg gleder meg mest til er når det nærmer seg jul, for da bruker jeg få, ikke bare oppsummering fra hvordan det står til med Bam, hva han interesserer seg for og denslags. Jeg bruker også få handskrevet kort fra han og bilde. Det er noe med å se fra det første året, da jeg fikk et bilde av denne lille tassen som satt ute på en mur i en hage «innpakket» i klær alt for store, med «babyface» og forvirret utrykk. Og nå få bilde av en oppreist «kar» som sikkert svaier et hode over meg, og litt til. Smiler og viser stolthet. Det er flott!
Det er også veldig hyggelig at det nå etter nesten tre år med uroligheter der han bor, nå har roet seg og at han er tilbake i ordentlig skole igjen. Han har fått skolegang hele tiden, men disse siste årene har det vært hjemmeskole. Jeg tenker at skolegang er mer enn å lære seg fag, det handler også om sosiale ferdigheter. Såvidt jeg skjønner, så gjør han det veldig bra.
I fjor fikk vi ordnet han kamera. Han hadde veldig stor interesse for foto, både portretter, natur og kunstnerisk. Han begynte bli litt aktiv i sosiale media og postet en del der. Denne interessen ser ut til å ha avtatt litt, det har vel noe med alderen å gjøre, å prøve ut ting, finne ut hva man liker, finne seg selv, hvem man er.
Nå har Bam funnet stor interesse i matlaging, er med i klasser for å lære seg å lage internasjonale matretter. En skulle tro at han hadde ønske om å bli kokk eller noe, men nei. Bam interesserer seg for mye, IT og data er han veldig opptatt av, hvilket ikke er overraskende da han er tenåring som lever i vår tid. Hehe.. Han tar nå kurs i psykososial healing og entreprenørskapstrening. Når jeg leser dette siste brevet fra Etiopia så fikk jeg først inntrykk av at han har helt andre mål enn han faktisk har. Jeg ble litt satt ut når jeg leste litt mer om hvilke mål han har, hva han vil bli, hvilken bransje han streber mot, hvilken jobb og karriere han søker. For Bam vil faktisk bli Flyvert!
Jeg så ikke dén komme, men med ettertanke så skjønner jeg. Jeg tenker at en foreldreløs gutt i Etiopia som har opplevd hva han har, og bodd de siste årene med slike uroligheter rundt seg føler vel et behov for å komme seg vekk, få sett litt av verden og møte mennesker og bli gitt muligheten til å oppleve litt annet enn livet i landsbyen.
Jeg selv har jo i alle disse årene tenkt tanken om å reise til Etiopia og besøke Bam, se hvor han lever og utvide forståelsen for, ikke bare han, men alle disse barna som trenger å bli ivaretatt av omverdenen da de de selv ikke har noe, mistet familie og ikke har egne hjem og så videre. Dette målet hans kan jo faktisk medføre at muligheten for å treffe han lettere kan realiseres. Å reise til Etiopia er ikke en skrinlagt tanke, så vi ser på saken. Men det har altså vært umulig i flere år nå da det har vært uroligheter der, i tillegg til pandemi og lockdowns, og nå WEF som gruser folks økonomi og frihet. Men så lenge det er liv, så er det håp.
I 2021 ble jeg varslet og fikk rapportert om overgrep mot barn som er innafor SOS Barnebyer, organisasjonen jeg var/er medlem av og som først satte meg i kontakt med Bam og ble hans fadder. Rapportene avdekket en hel del enkeltsaker knyttet til overgrep, korrupsjon, misbruk av innsamlede midler. Varslere som ikke har blitt tatt på alvor og hendelser som rett og slett hadde blitt feid under teppet. Det var så ille at jeg på et tidspunkt vurderte å melde meg ut av organisasjonen og stanse både bidragene dit og til Bam.
Det ble en del telefoner, emails, skriverier og undersøkelser for å få avklart dette. Det ble konkludert at Bam og barna i hans landsby ikke var blant de utsatte. SOS Barnebyer ser ut til å ha fått ryddet opp. Det vil aldri gå helt knirkefint, overgripere og korrupsjon vil det alltid være i denne verden. Her i Norge har vi jo nå nylig vært vitner til at menn som begår seksuelle overgrep mot barn skal forsvares og støttes på alle måter, gjerne med noen millioner inn på konto. Så ja, verden er gal. Men anyways, jeg stoppet aldri bidragene, de har heller økt og blitt hyppigere. Bam er snart voksen mann nå, og det hadde vært kult å se han oppnå sine satte mål i livet.
Bildene dere ser her er er av Bam, det øverste er fra da det hele startet, da Bam ble foreldreløs, plassert på barnehjem og SOS Barnebyer kom inn i bildet. Det andre bildet (rett over her) er knipset nå i desember og kom i posten forleden dag. Da ble jeg så hoppende glad, for som sagt, å høre fra Bam er noe jeg ser fram til, og når det nærmer seg jul får jeg bilde og julekort også. Kortet i år hadde litt lengre tekst enn vanlig, håndskriften er den samme, og han har det bra.
Nå er julen her!
Hvis interesse folkens, klikk HER hvis du ønsker bli SOS-fadder. Klikk HER hvis du vil donere eller gi bidrag uten forpliktelser. Jeg fronter også andre organisasjoner, som RaisingMalawi, dere kan klikke HER for å bidra økonomisk til å bygge opp Malawi og hjelpe de over 1 million foreldreløse barna som lever med hiv/aids. Jeg er ikke enig i alt, men Amnesty International er likevel en organisasjon jeg støtter, har vært medlem i mange år og vært med på aktivistoppdrag, så hvis dere er interesserte, klikk HER. Til slutt vil jeg nevne organisasjonen Rett Fram her i Norge (Drammen) som gjør alt for barn som lever i fattigdom og/eller utenforskap her hjemme. Klikk HER for mer info og bidra gjerne med noen kroner!
Les også: Julereisen, kapittel 21!
God jul alle sammen!! 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#julereisen #jul #christmas #etiopia #malawi #sosbarnebyer #raisingmslawi #amnesty #rettfram #fadder #drammen #norge #barn #bunnytrash #bunny