Min konklusjon er at jeg står ved alt jeg skrev i dette innlegget. Jeg har ikke skrevet noe hatefullt, jeg har aldri hverken ytret eller følt noe hat mot vedkommende, jeg hater ikke henne, hvorfor skulle jeg det?! Tvert i mot så har jeg mange ganger promotert vedkommende og bloggen hennes, ytret aktiv støtte, og gjentatt at jeg mener hun er en viktig stemme for de temaer hun tar opp i sin blogg. Så hvordan det er mobbing, det klarer jeg rett og slett ikke se?!
Ironien er at vedkommende har postet i utallige grupper og i et nylig blogginnlegg om å ha live-sendinger om mobbing. Nå har ikke jeg sett live-sendingen, men hvis den sendingen er bestående av at enhver som ved et tilfelle eller to ganger har ytret bekymring for hvordan vedkommende fremstår med sine stadig høylytte ytringer om rus og narkotika, om barnevern og fosterbarn bak click-bait overskrifter, da mener jeg det er ødeleggende i kampen mot det som faktisk er mobbing.
«Mobbing defineres som negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg».
La meg fortelle en historie fra mitt tidligere liv. Dette skjedde på skolen jeg gikk. Det hadde ringt inn til time og de fleste var kommet inn i klasserommet, der var uro, bare få av elevene hadde satt seg på sin plass.
En av guttene i klasserommet var en som daglig måtte tåle å bli latterliggjort og kalt navn fordi han var liten og spinkel, gikk på kraftige medisiner for å forhindre kramper og anfall fordi han var født med en alvorlig sykdom. Han ble alltid sist valgt når det skulle velges lag i gym, han ble sjelden og aldri invitert med på klassefester og denslags. Ute i skolegården og ellers i skolen ble det latet som om han var usynlig, elever passerte han ikke, men gikk rett på han og dyttet der hvor de vanligvis passerer. Han var ustanselig utsatt for en hverdag så belastende at jeg kjenner det i hjertet mitt nå flere tiår etter. Dette foregikk i flere år, og ble aldri grundig tatt tak i på noe tidspunkt før skolen sluttet og vår tid der var over.
Denne aktuelle dagen, i dette klasserommet ble jeg vitne til at den største gutten i rommet bare plutselig slo denne minste utsatte gutten, uten grunn, uten forvarsel. Gutten var blitt en «punchingbag» for alle andres uoppdragenhet og dårlige adferd. Det smalt i hele klasserommet da dette skjedde. Dette slaget gjorde vondt, jeg kjente det nesten selv. Men den fysiske smerten den utsatte gutten følte tror jeg egentlig var helt ubetydelig der og da. Jeg så noe skjedde i ansiktet hans, i øynene hans. Jeg så noe som skremte meg og gjorde meg både urolig og bekymret. Etter å ha blitt slått løp gutten ut og forsvant. Tankene mine, instinktet mitt fortalte meg noe, at jeg måtte reagere. Så jeg gikk etter. Jeg tok runden i bygget for å finne gutten.
Jeg fant han. Jeg fant han inne på et toalett i dét han hadde ordnet seg for å ta sitt eget liv. Da jeg kom inn var akkurat i tide til å stoppe han fra å kutte blodårene, kutte seg oppover armene, stoppe han fra selvmord. Alt rasjonelt var forsvunnet fra hans kropp og sjel, jeg måtte snakke han ned, hjelpe han inn for landing. Jeg fikk roet han, jeg fikk han ned igjen, og jeg fikk han overtalt til å gå til rådgiver å snakke ut om dette, så gikk jeg tilbake til klasserommet, jeg truet vedkommende som hadde slått. Han satte seg på sin plass og holdt kjeft.
Som skrevet i gårdagens innlegg så tilhørte jeg et hardt miljø, han jeg truet visste at en trussel fra meg ikke var tom. Allerede før den gang hadde jeg mobbing, overgrep og livets elendigheter opp i halsen, og akkurat dét er en del av årsaken til at man begynte eksperimentere med narkotika og rus.
Så at noen som påstår å ha levd et liv på samme måte som jeg har, med mange års erfaring av både mobbing, mishandling, vold, overgrep, rus og U name it, at vedkommende kan påstå at jeg er en mobber og en hater for innlegget mitt som jeg postet i går, det er for meg surrealistisk. At noen kan reagere på den måten av en objektiv tilbakemelding av observasjoner jeg har gjort, og sette mitt navn i et innlegg og poste det overalt på sosiale media, da tenker jeg at vedkommende ikke har peiling, og at noe er fundamentalt galt. Attpåtil skriver hun at hun besvarer mitt utspill med kjærlighet.
Hvordan i all verden kan noen kalle seg en forkjemper mot mobbing når man går ut med i alle mediekanaler og kaller en gjenkjennelig person for mobber og hater? For meg ser det ut som et forsøk på å legge opp til mobbing og hat. Attpåtil skriver hun at hun besvarer mitt utspill med kjærlighet. Da trenger hun hjelp, for det der er ikke kjærlighet. Jeg tenker her er tre begrep hun virkelige ikke forstår: hat, mobbing og kjærlighet!
Etter å ha vært i tenkeboksen så har jeg funnet med meg selv å ikke finne hva som var så inderlig feil med mitt innlegg i går at det skulle eskalere så til de grader ut av proporsjoner og drive vedkommende til slik uthenging. Intensjonen min var velment og god. Min samvittighet er ren, ihvertfall etter vedkommendes utspill. Så jeg avslutter med å si at jeg står ved hvert et ord jeg skrev. No hate!!
Takk for at du leste!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#mobbing #hat #kjærlighet #bunny #bunnytrash
