En sjelden gang innimellom får «my female me» eller noe sånt, et navn Gry selv har kommet fram til, «the female Bunny Trash», som jeg ser på som en hyggelig ære og et flott kompliment. Noen ganger får vi henge sammen på topplisten, sånn «hand in hand», som de bestissene vi er på plattformen. Denne gangen praktisk talt på toppen av topplisten, eller innenfor topp 20 hvor det er kjempefint og hyggelig å være. I dag er vi på respektive 14 og 15 plass. Jeg tror det passer Gry veldig bra, ihvertfall synes jeg det er veldig fint der. Når man havner helt øverst, så finnes det kjerringer som ønsker å gjøre det ubehagelig, så her er det fint.
Benytter anledningen til å takke Gry som er en genuint spesiell dame som er seg selv, representerer et godt miljø på plattformen med sitt vidde og humor. Ikke helt «female me», da jeg ikke er like populær som en hyggelighet. Men nært nok meg på mange andre måter.. Gry har vært min beste støttespiller her med en slik lojalitet som få har. Jeg husker mine lesere, kommentatorer og støttespillere, det skal dere vite. Jeg setter veldig pris på dere, men nå er det slik at noen kommer og noen går, men denne dama «is still going strong with me», som ingen andre, tusen takk, you rock Gry!!
Mener å huske at det var en greie fra noen bloggere å dele innlegg med slike overskrifter. Husker jeg tenkte «så teit», for det var jo de samme som gjorde det stadig vekk. Så nå kommer jeg da. Har en «sånn» dag, det tordner og lyner, og fra før er ikke humøret helt på topp. Har ikke fått ordnet med barnevakt til jentene den helga vi skal til Bergen, og nå nærmer det seg, og vi må jo ha dette på stell i god tid. Altså.. det trykker meg litt. Overlater dem ikke til noen dem ikke kjenner, sånn er det med det. Så derfor er jeg litt sånn blææh i humøret og klarer liksom ikke produsere et hyggelig innlegg, eller et innlegg med innhold. Blir bare tøv og tull. Derfor kan jeg like gjerne bare dele noen bilder som jeg tror ikke jeg har delt her før, så kan dere le av meg selv om bildene ikke er morsomme. Jeg prøver i hvertfall 😜 takk for titten!
(bildet er stjålet uten tillatelse fra Mamma på hjul) Denne bloggerverdenen er altså utrolig egentlig med sitt mangfold, så forskjellige mennesker, farger og forskjellige fortellerstiler. I går kveld klikket jeg meg inn på en blogg som for meg var helt ukjent. Ukjent i så måte at jeg faktisk aldri, tror jeg, noen gang har klikket meg inn og lest et eneste innlegg før fra vedkommende. Det har seg slik at blogger som omtaler seg selv som mamma og/eller pappablogger styrer jeg kraftig unna. Jeg bare griper tak i rattet og tar en u-sving som kunne gjort Schanche målløs.
Jeg har vært deltaker i bloggerverdenen i mange år. En tid var det mange blogger som hadde navn som uttrykket at de var foreldre, en stor andel var tenåringer med flere barn. Jeg opplevde disse som om mulig enda verre enn rosabloggere. Høyeksponering av små barn for klikk og likes. Gjennom disse bloggene fant man ut hvor disse bodde, lokalmiljøet og hvor de ferdes, hvilke skoler og barnehager de tilhørte, lekeparker og masse bilder av barna. Jeg fant det skremmende, og potensielt ekstremt farlig. I noen tilfeller fikk jeg nesten inntrykk av at dette trendet så jævlig at noen faktisk ble gravide for bloggingens skyld. Hahaha..
Det til side, jeg liker det bare ikke, og derfor styrer jeg unna. Men i går klikket jeg innom denne «mammabloggen» som er en relativt populær blogg. Forfatter av bloggen er mamma, hun har flere barn, jeg har ikke fått helt klart for meg hvor mange (3?) da disse er unge voksne og har på en måte forlatt redet. Hun har en liten gutt som er det noen av oss kaller «attpåklatt». Og joda, han er avbildet, gjerne på avstand, og ikke på en måte som vekket den ubehagelige følelsen i meg. Men noen bilder er der, det er minuset her. Men uansett, bloggen handler ikke om barna, den handler om mammaen, hennes liv, hva hun går gjennom. Bloggen er Mamma på hjul.
Jeg leste innlegg etter innlegg. Jeg ble liggende på sofaen her og lese bloggen hennes i hele natt. Vi snakker flere timer. Dette har aldri skjedd meg før. Jeg har aldri lest en blogg så bra skrevet før. En må ha lupe for å finne skrivefeil. Hun skriver så bra på alle måter. Her er punktum og komma akkurat hvor de skal være. Lett og godt språk. Skildringene, fortellerstilen, virkemidlene. Fantastisk humor, utrolig ekte, trist, rørende. Gubben hennes som banner og styrer og finner lettvindte løsninger, som ikke alltid slår helt an. Hennes kamp mot systemet, for verdighet, hennes rettigheter som menneske til å kunne leve og ha det så bra som mulig. Livet er ikke rettferdig, det vet Mamma på hjul.
Jeg tok meg i å tenke at denne dama må jo ha blitt kontaktet av et bokforlag. Hvis ikke så er jo det et mysterium hvorfor ikke. Hvert innlegg er som et lite kapittel. Hun har et enormt talent som skribent og formidler. Hun er et forbilde av dimensjoner, en influencer viktigere enn noen annen. Jeg er så full av beundring og respekt at ordene blir vanskelig å finne. Jeg lover, hadde bloggen hennes blitt omgjort på blekk og kommet på papir. Den boka hadde solgt, jeg hadde kjøpt den på dagen. Tvert! Jeg hadde sikkert vært den første til å forhåndsbestille.
Dette skriver jeg, for i en periode nå har spesielt Gryende jobbet for å hevde dyktige tastere og skjermrotter, og jeg har sett Kokkejævel glimte til med hyggelige omtaler av noen av de som fortjener oppmerksomheten. Så jeg oppfordrer dere, og alle dere andre, til mer fokus på Mamma på hjul, hun er esset, eneren, la henne skinne på tronen, hun fortjener suksessen så inderlig og mest! Hun er virkelig best!!
I går slo dårlig samvittighet seg langt inn i hjerterota på meg. Jeg scrollet innom Facebook, og dette var da utpå dagen, nærmere ettermiddag. Det kom opp slikt et minne, slik det ofte gjør på Facebook. Jeg ble helt satt ut, minnet jeg så var fra en tidligere bursdag for yngstejenta vår Ariel. Stakkar lillegull, far hadde glemt bursdagen hennes. Det er faktisk skammelig. Jeg kastet meg over henne og koset henne masse, ba om unnskyldning og i det hele tatt. Så fikk hun og Ella våtfór og noe snacks å kose seg med. Da ble de begge så lykkelig fornøyde. Tenk 7 år siden Ella fødte og vesle Ariel kom til verden som yngste i et kull på fire. Eneste jente var hun også. Et lite mirakel, og hun som Ella, de vakreste beviser på hva ekte kjærlighet er ❤️ Jeg er altså ikke den beste pappaen må innrømmes, uansett hvor bortskjemte småtrollene er, uansett hvor godt de har det, uansett hvor mye kos og kjærlighet de får. Det er godt de ikke er mennesker, for menneskebarn er det vondt å bli glemt av sine foreldre, eller ha foreldre som ikke bryr seg om den slags, ikke noe «gratulerer med dagen», ingen presang, ingen oppmerksomhet. Jeg hadde en slik far, jeg vet.
Bildet av Ariel er bare to-tre dager gammelt. Er hun ikke bare helt nydelig? Jooooo ❤️
Vibbedille er ikke en blogger jeg har hatt mye med å gjøre. Hun drifter en håndarbeideblogg, hvilket ikke er min sjanger i det hele tatt. Selv om jeg ofte er innom ChristineEmilie, men det er humoren hennes og at vi fant tone og kjemi «just like that» som utgjorde det.
Men det må sies, jeg har også vært innom Vibbedille noen få ganger, tror vi er på veldige forskjellige steder når det gjelder oppfatninger, meninger og politikk. Det er utalelser i kommentarfelt som har gitt meg det inntrykket. Det til side, hun er en flink blogger, og hun som ChristineEmilie er rå på sitt felt: håndarbeid! Ære på de som ære fortjener.
De gangene jeg har vært innom Vibbedille er det gjerne et bilde jeg har sett som får meg til å klikke inn. Morsomme figurer. Derav bestemte jeg meg for å skrive dette innlegget. Jeg så disse LGBTQTIE-bjørnene (designet av Lisa Gardner) og bare måtte se mer.
Jeg vil ha slike, gjerne to som kan være kjærester. Er det noe jeg heier på her i livet, så er det kjærlighet. Det er vakkert! Og jeg blir så utrolig glad av å se på disse små bamsene, jeg har klikket meg inn på det samme innlegget flere ganger fordi jeg får en slik fin følelse inni meg, i hjertet mitt. Men jeg kan ikke lage slike, det er ikke forsøket verdt en gang. Ender bare opp med at jeg blir oppfinner av nye stygge banneord som ikke burde finnes opp. For å si det sånn. Jeg kjenner meg selv.
Eneste er at jeg vil ikke ha disse som bjørner, jeg vil ha dem som bunnyer (kaniner), og for slike dyktige håndarbeidere som overnevnte så burde ikke dett være noen sak?! Jeg tenker, lage lange ører på dem, og sy inn en bueformet W under den rosa nesetippen på dem så blir det to homofile LGBTQTIE-BUNNYER 🤩
Under koronapandemien har Oslo kommune skuffet stort ved å stenge eller sterkt begrense sitt lavterskelapparat. Nå skal en ikke bare kritisere hovedstaden, for dette gjelder resten av landet også. Under pandemien har overdosenivået skutt i været. I Norge har det ikke vært så høyt på 20 år.
Tallene for alkoholrelaterte dødsfall er endahøyere og har hatt endastørreøkning under pandemien enn narkotikarelaterte dødsfall. 44 prosent økning under pandemien mener jeg å huske.
Selvmord påstås å ligge på samme nivå som tidligere, men at folk har vist stor bekymring for dette, da med egne erfaringer, viten og kunnskaper mistenker jeg personlig at det er noe juks med tallene. Helt ærlig! Jeg vet selv om foreksempel selvmord som er blitt registret som «fallulykke». Og hva vites om at ikke personer som har tatt overdose heroin og dødd av det ikke tok selvmord, at dette ble gjort bevisst?
Alle disse tallene kan settes som en rød tråd til tiltak og restriksjoner som staten har utsatt befolkningen for. Det eneste som har betydd noe er koronavirus. Til helvete med alt det andre. 65 000 livsnødvendige operasjoner og behandlinger som ble enten kansellert eller utsatt, nå med flere års etterslep for å kunne ta dette igjen. De som allerede er døde er det for sent for, og flere til hvor det nå er for sent med behandlinger og operasjoner.
Daglige oppdateringer og skremmende overskrifter om mennesker som har omkommet av korona. Intet om alle de andre, de lidende, og veldig lite om de som har gått bort etter vaksinering. Dette i et land som har hatt færre dødsfall enn før dette de kaller en pandemi. Nå har Norge kommet til 800 korona-relaterte dødsfall. Relaterte.
Jeg kjenner 1000 (tusen) prosent flere rammet av kreft under pandemien, hvorav noen går på cellegift nå, enn jeg kjenner til personer som har blitt syke av koronavirus. Og jeg bor på Fjell i Drammen. Har jobbet flere år på sykehuset her, dermed mange bekjente både sekretærer, leger og sykepleiere etc, og jeg har en samboer som jobber i akutten og vært på sykehuset i snart 30 år. Er ikke det bare litt rart?
Antall døde av regjeringens brudd på grunnloven og menneskerettighetene i form av påbud, skremsel, forbud, tiltak og restriksjoner er langt høyere. Langt langt høyere enn koronarelaterte. Vi har faktisk hatt underdødelighet i Norge under pandemien, altså færre døde enn før pandemien. Dette vet vi alle, vi bare ikke snakker om det. Neida, det er ikke noe å ta med i ettertanker i det hele tatt. Vi bare lever som ekkokamre og gjentar media, folk dør av korona overalt. Men verden over er dødstallene strengt tatt de samme som årene før. Litt høyere enkelte steder, men det føres ikke opp statistikk med «død av coronatiltak», akkurat det greier de ansvarlige ikke å være ærlige om. Creepy.
Den psykiske helsa er på bunn, den fysiske ikke langt deretter. Men enda nå 17 måneder etter det hele startet er det fremdeles fokus på varianter og mutanter oppdelt etter det greske alfabetet. Vi må vaksineres mot «koronadøden», for det er ikke naturlig å dø på sykehjem 85 år gammel. Derimot er det greit å hoppe i døden som direkte konsekvens av dette, drikke seg ihjel og ta overdoser. Det er naturlig, det bryr vi oss ikke om. Det er ikke noe spesielt med at alt som har skjedd siste 1,5 år er begrunnet i å «redde» liv, men til helvete med dem som blir drevet til å ende sitt eget liv, til helvete med med alle som har blitt tatt livet av, til helvete med alle som lider!
Det var 18/7, altså for en uke siden la jeg ut et blogginnlegg hvor jeg så kjekk i trynet la frem at jeg skal ta zipliner ned Vikersundbakken. Dette står jeg enda ved.
Vikersundbakken er en skiflygningsbakke i Vikersund Hoppsenter som ligger i Modum kommune. Vikersundbakken er Nordens eneste skiflygingsbakke med K-punkt på 200 meter og en bakkestørrelse på 240 meter. Det vil si at denne bakken er da også verdens største hoppbakke (sammen med Letalnica ved Planica i Slovenia).
Klart jeg kjenner angst ved dette, men det er jo det som er så fantastisk deilig, hele rushet er jo å banke dritten av angsten og bli høy på adrenalin.
Altså om jeg driter eller pisser på meg, eller om snoppen min krymper og forsvinner inn i meg så får det bare være. Kanskje jeg spyr all the way down?!! Svimer av?!! Hvem vet, ingen vet, ikke engang Bunny Trash selv vet, og det er jo litt spennende. Får ta på meg en bleie!
Nå er det slik at snuppen min begynte i går på tre uker ferie. Så i løpet av denne perioden må jo dette la seg gjennomføre. Så da tenker jeg at så snart værappen min viser sol en dag så bestiller jeg tur med ziplinern den dagen. Utfordringen da blir å finne noen som kan frakte meg til og fra uten at det skal koste så mye. Buss kan jeg ikke da, for det blir jeg jo dødssyk av. Snuppen må jo også være med, hvis han ikke får være tilskuer til dette så blir han vel grinete på meg så det. Så da håper jeg bare noen kan få oss oppover den dagen det blir sol på appen. I dag viser den regn hver dag, men hallo vi bor i området med flest soldager på landsbasis, då dette ordner seg!!
Der satt vi da på balkongen til venninna vår og drakk drinker og koset oss etter en deilig middag a la kompis som hadde bursdag. Kylling gong bao. Var veldig godt, måtte forsyne meg et par ganger. Det ble etter midnatt og rundt ett muligens da der oppstod to kraftige lysglimt etterfulgt av noe kraftig buldring noen sekunder etterpå. Alle de andre reagerte veldig på dette, men jeg var kommet til det nivået at jeg fikk det med meg og bare blåste det bort. «Raketter» sa jeg. «Jammen. Det smeller ikke slik av raketter» sa snuppen min, «og hele himmelen lyste jo opp». «Raketter» sa jeg og skravla gikk videre.
Det må sies at jeg skravlet noe så inderlig at jeg i dag faktisk har litt vondt i hodet. Både rusbrusen, Sol-ølet, hele vodka-flaska og blandevannet er borte. Ikke en skvælp igjen. var varmt i går. Var tørst. Lenge siden det har vært slik at rubbel og dråper har blitt smattet ombord og ikke noe fuktighet igjen på rekka.
Så våkner jeg i dag med melding på innboksen min at det faktisk var snakk om en meteoritt på noen titalls kilo. Og at den landet et sted i Finnemarka i nærheten av Lier. Ja for det var der vi satt, på grensa til Lier rett ved Finnemarka.
Når en slik meteor kommer mot jorden går den i opplysning og faller ned som et skur av småstein. Men småstein og småstein, de håper på å finne steiner på et par kilo hver. Tenk å få en slik i hodet, der vi satt er jo det faktisk mer sannsynlig enn å bli truffet av lynet. Og vi vet jo at det har skjedd.
Hvis du ikke liker masturbasjon eller onani, da har du bare deg selv å takke!!
Da jeg var sånn i tiårs alderen så samla jeg på russekort. På et sto det: «Det er bedre å hinke til Romerriket enn å runke i Himmelriket». På et annet stod det: «En mus kan ikke prompe som en hest, for da revner ræva». Men det morsomste kortet var: «Her, ta dette kortet, din drittunge».
Hvordan Osama Bin Laden praktiserte trygg sex? Han krittmerket de kamelene som sparket bakut.
«Toleranse for ulike politiske overbevisninger er fullstendig fraværende. Dette er en av grunnene til økende ekstremisme. Avmakt blir til sinne og sinne kan bli til grufulle handlinger».
«Morten P bedriver vel rett og slett det man kan kalle «hat-prat» mot Listhaug. Han kommer med dehumaniserende og usaklige karakteristikker av en politiker. Ikke basert på politikk/konkrete saker (som vel burde være pressens egentlige oppgave!) men regelrette personangrep! Pinlig av Nettavisen!»
«Er ikke dette en sak hvor politiet burde ta en prat med denne mannen og gi han en advarsel?? Skulle man ikke slå hardt ned på hets av personer i politikken?? Eller gjelder det kun Lan Marie Berg?»
«Kommentator Morten P mener at Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker. Her snakker vi om stempling som er direkte rettet mot en enkeltperson for å gjøre mest mulig skade. Men så er det jo vanlig at saueflokken ikke tillater seg å tenke selv men synge den samme mantraet om ondskap. Men er det virkelig slik at politikere på høyresiden er onde? Altså alle?»
«Nå klarte de å tie Fabian Stang, så skal de svartmale Listhaug. Hvem er neste?»
Abid Raja kaster seg på, og på tross av at Listhaugs kommentar i denne saken var enkel og sann, så kommer han også med masse ufint oppgulp: Nører oppunder fremmedhat (VG)
Dette er kommentarer fra hele Norges land. At Sylvi Listhaug uttalte ganske kort og greit at hun «tror Fabian Stang gir uttrykk for det mange mener» er hverken stygt å påpeke eller usant. Listhaug sa i bunn og grunn ikke noe mer. Så hvem framtrer som ond og hatefull i sin opptreden?
Denne talen til Jonas Gahr Støre 22. juli var ikke bra, den var ondsinnet og splittende. Vi ser jo resultatet nå, og jeg så det komme at hva han gjorde ville det bli bråk av. Så innlysende og opplagt var det!! Og slik har han holdt på en stund nå. Det er så snart denne datoen nærmer seg så er han i gang. Enda mer enn vanlig når det er valgår, og i år er det valgår. Jeg har lagt merke til hvordan Støre har operert spesielt denne måneden.
