I dag blir det ikke noe innlegg her om politikk, ikke om innvandring, ikke om klima, ikke om psykiske lidelser, sykdommer, plastisk kirurgi eller noen problemer som eksisterer i dagens verden på sosiale medier eller fysisk.
Dagen i dag skal jeg bare koble ut og kose meg. Nyte livet og det positive vi faktisk har enda.
Planen for dagen er først en fin tur med jentene mine, Ella og Ariel, to fantastiske eksempler på at ekte kjærlighet eksisterer. Det er nydelig vær i dag, så tenker en del av turen blir litt inn i skogen også.
Utpå dagen skal jeg ta turen til sentrum sammen med snuppen min. For fire dager siden hadde vi 13 års jubileum. Nå er vi gått inn i det 14.år sammen. Dagen i dag er en fin dag å markere på. Vi starter med en tur på restaurant for en bedre middag.
Jeg vet ikke hvilken restaurant det blir, vi har snakket om Thailandsk eller Indisk. Det er lenge siden vi har spist annen asiatisk mat enn Sushi ute. Vi får se hva det blir til. Blir sikkert veldig koselig og smakfullt uansett, særlig for to matelskere som oss.
Etter restaurantbesøk skal vi på kino. Det blir første turen på kino i år. Vi har bestilt billetter til filmen «Birds of Prey (and the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn)» eller enklere: «Harley Quinn: Birds of Prey».
Filmen skal være temmelig sprø og underholdende, og jeg liker sprø og underholdende. Jeg gleder meg!
Ellers blir det stille og rolig i helga. Til søndag, da tar vi turen til Paris, Disneyland, shopping og uteliv i kjærlighetsbyen.
Ja til livet!
Takk for at dere leser!!
Ha en flott Valentines dag og riktig god helg alle sammen – hold kjærligheten levende ❤️
Justis- og beredskapsdepartementet her i Norge har nå fattet vedtak om utlevering av Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar. Enda er han ikke dratt, men i følge media skal han nå utleveres til Italia. Vi får nå se om/når dét skjer..
Krekar kom til Norge som flyktning i 1991. I mange år etter dette ledet han en opprørsgruppe i Irak. I 2003 ble han varig utvist fra Norge, men utvisningen kunne ikke gjennomføres fordi norske myndigheter ikke visste om han ville bli torturert og henrettet i Irak.
Etterhvert kom det også frem at Krekar blant annet leder terrornettverket Rawti Shax. I fjor, i 2019 ble han dømt til tolv års fengsel av en italiensk domstol for sine planer om å utføre terror i Vesten. I denne domstolen var også andre terrorister bosatt i Norge tiltalt. En er bosatt her i Drammen hvor jeg bor, han fikk Norsk statsborgerskap etter han ble dømt til 7,5 år for terrorplanlegging.
Nå vil jeg spørre dere om hva dere tenker om den berømte statusen daværende justis- beredskaps og innvandringsminister Sylvi Listhaug skrev. Den som gjorde at hun måtte gå av som minister den gang. Jeg siterer: «Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt. Det vil arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terrorisme kan vi ikke sitte og toe hendene våre. Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del!»
Hva tror dere hensikten hennes var? Dere som mente dette var så feil av henne, ser dere saken i et annet lys i dag, eller er Listhaug like fæl for å si sannheten? Eller for sin «rettfremhet»?
I dag er det bare Fremskrittspartiet som står ved streng innvandring, og det å faktisk stoppe fremmedkrigere og terrorister å komme til Norge og gi dem muligheten til å fortsette sin terrorvirksomhet her. Slik Krekar har gjort. Arbeiderpartiet vet vi jo har gått imot å stoppe dette, de vil islamisere Norge. Nå har FrP gått ut av regjering fordi Venstre, KrF og Høyre har begynt å hente terrorister hit til landet vårt, med de konsekvensene det får. Det blir vel med tiden innvilget familiegjenforeninger og hentet mange hit fra IS-leirene Ain Issa, Al Hol og så videre.
Så i forrige måned, nærmere bestemt 18. januar så ble en terroristkvinne fra Jihadist-leiren Al Hol hentet til Norge. Hun sluttet seg til IS i 2012 og har født to barn inn i organisasjonen. Ingen vet hvorfor kvinnen har valgt å komme til Norge, men hun har visstnok uttalt at det ene barnet var alvorlig syk. Dødssyk. Men hun ville ikke sende barna til Norge for å bli friske uten henne selv. Fikk ikke hun komme til Norge, så fikk ikke det dødssyke barnet komme heller. Hun ville heller la sitt barn dø. Da er det ikke utrolig at man tenker og mistenker at kvinnen har en annen agenda med å komme til Norge. Hun er nå i Norge, barnet har ikke status «alvorlig syk» eller «dødssyk» lengre. Ikke sykt i det hele tatt da det viser seg at begge barna er daglig på besøk hos sin mor i fengselet hvor hun sitter i påvente av rettsak.
I Norge blir Norske familier besøkt av barnevernet fordi barna er blitt observert ute litt sent om kveldene, fordi barna har vært uoppmerksomme på skolen noen dager, og foreldre er blitt tatt fra sine foreldre av alle mulige tullete grunner som for eksempel foreldres fortid før de selv gikk barn. Men terrorister, de skal tilrettelegges mest mulig kontakt med sine avkom. I stedet for å berge barna fra elendigheten. Til nå har Norge visstnok hentet 11 av 40 barn med såkalt norsk tilknytning, fra islamske kalifater i Syria og Irak. Flere blir det sikkert, og det ville vel vært umenneskelig (av oss/Norge) å ikke sørge for familiegjenforeninger for disse!!?
Hvorfor da ikke bare flytte hele Al Hol leiren til Norge?
Mange står enda på det at å hente denne kvinnen (og etterhvert flere) var det eneste riktige. Men tygg litt på dette:
Nå har kurdiske myndigheter gått ut med at de vil starte straffeforfølging av IS-kvinner om kort tid og ved behov sende barna deres ut. Så da har altså den Norske regjeringen ødelagt muligheten for at IS-kvinnen blir dømt der forbrytelsene hennes ble begått, slik internasjonal rett tilsier.
Regjeringen har gitt Norge en ny terrorist og ofrene i Syria har blitt frarøvet muligheten til å straffeforfølge overgriperne sine.
Dere som synes at dét er det mest riktige, og mest humane, å hente fare og terror til Norge. Kan ikke dere begrunne dette utdypende og i detaljer til meg? For jeg skjønner virkelig ikke!!
Året 2020 blir litt av et år her i hjemlandet vårt. Enda er ikke mulla Krekar reist, nå skal norske skattebetalere ut med millioner for denne IS-kvinnen som vi ikke kjenner agendaen til. Millioner til barna og deres familiegjenforeninger. Og i løpet av året skal 50 andre terrorister slippe fri fra norske fengsler og vandre fritt rundt i samfunnet vårt.
Jeg har aldri vært en som later som. Jeg er meg selv, fullt og helt. Jeg har mange sider av meg selv. På sosiale medier får folk bare se utdrag av andres liv, gjerne gjennom rosafarvede briller. Ofte er det små sannheter, eller konstruerte virkeligheter. En får sjelden og aldri se hele historien til den enkelte.
Mange bruker sosiale media til å skryte, mange maler et konstruert bilde av livet sitt. Glansbilder. Masse glitter og bling. Særlig ofte gjør påvirkningsagenter, influencere ogbloggere dette. «Se på meg, alt jeg opplever og gjør, jeg er så kul for alt det materielle jeg har, og operasjonene jeg har tatt».
Man ser ikke skuespillet, fasaden som er produsert. Fake, fake, fake! De som ser og leser kjenner seg ikke igjen. Plastiske operasjoner, dyre klær, interiør er ikke veien til lykke. En kan ha mye moro for penger, men de viktigste og beste følelsene kan ikkekjøpes. Likevel lar mange seg påvirke, hige etter disse egentlige uviktige tingene.
Hvis det en ønsker seg er avhengig av det ytre og det overfladiske så begynner man å slite. Å la seg påvirke av slikt fører ofte til redusert selvtillit, depresjon, problemer med kroppsbildet og mer. Det ødelegger en grunnleggende del av livet som gjør oss mennesker.
Jeg sliter, du sliter, vi sliter alle med hvert vårt. Hva våre individuelle kamper er, kan variere, men til slutt kjemper vi alle mot egne demoner. Det er ikke bare normalt, det er den harde brutale sannheten. Når vi alle ikke åpner opp, aksepterer og erkjenner våre kamper, blir vi liggende alene og nede fordi det ser ut til at alle andres liv er mye bedre enn vårt eget.
Så jeg er her for å innrømme og akseptere ting jeg har gjort og min egne kamp(er)offentlig for jeg synes ikke det er rettferdig å late som om fortiden min ikke eksisterer. Jeg er den jeg er. Jeg sier hva jeg mener, tenker, føler og opplever. Take it or leave it!
Et sted der ute sliter mange med lignende problemer. Ingen er stolte over absolutt alle valgene og beslutningene de har tatt i livet sitt, det inkluderer meg. Men jeg nekter å la fortiden diktere min framtid. Jeg er mer enn dedårlige valgene jeg har tatt, jeg er mer enn akkurat den ene meningen eller opplevelsen enkelte husker meg for.
Jeg kan ikke endre noe, men jeg kan dele mine tanker, mine følelser, mine meninger, mine opplevelser og mine erfaringer i håp om å gi støtte og hjelp til noen. Kanskje kan historien min bidra til at noen mennesker der ute starter sin reise for å gjenvinne kontroll over eget liv.
Det har skjedd før at noen har kontaktet meg og takket for at jeg deler, og de har fortalt meg hva det har betydd for dem. Jeg er ikke perfekt, jeg er ikke verdens beste menneske, men jeg er meg, og jeg er ærlig, mot deg og meg.
Reisen mot et bedre liv med lykke, selvtilfredshet og kjærlighet er en livslang reise. Det er så utrolig fantastisk når det bare blir bedre og bedre. Jeg har mørke sider, helt klart.
Folk vil kritisere meg, dømme meg og se ned på meg. Det er problemet med oss mennesker i dag, særlig på sosiale medier. Mange mennesker ønsker å dømme mennesker som degenererte når man ønsker å fokusere på problemer eller tilby støtte til mennesker som sliter.
Jeg skulle gjerne sagt at verden ville vært et mye bedre sted hvis vi alle bare var litt snillere og mer forståelsesfulle. Det blir blir for klisje,naivt og urealistisk for meg. Snillisme og godhetstyrrani er ikke for meg. Jeg vet hvordan verden er, jeg vet hvordan mennesker er. Vi må tåle kritikken, og ikke forveksle det med hat. Verden blir aldri perfekt!
Det jeg ønsker er å nå frem til de som ønsker å bli sett, hørt og som ønsker å bli en bedre utgave av seg selv. På slutten av dagen, vet jeg at jeg ga meg selv den mest fantastiske gaven med personlig aksept, tillate meg selv åvære, nettopp meg selv. Jeg har kjempet, og jeg kjemper enda, jeg gir meg aldri!
Jeg har forflyttet meg til et lysere liv, et lykkeligere liv, et liv med mye glede og kjærlighet. Det er veien videre. Stadig oftere våkner jeg om morgenen med et smil i ansiktet, vel vitende om at jeg har kjempet meg opp av en dyp grop av fortvilelse (overgrep, vold, narkotika, rus, angst, depresjoner, sykdom og lidelser) inn i et liv der jeg kan elske meg selv i sinn, kropp og sjel.
Hvis du sliter med lignende problemer er jeg her for å fortelle deg at du trenger ikke være fortiden din. Det finnes en styrke i deg, en styrke i oss alle, og du kan bli forfatter av din egen historie igjen. Du er et menneske, du fortjener omtanke og kjærlighet. Ikke minst fra deg selv!
Jeg kjenner flere mennesker som lider under angst og depresjoner, oftest i form av sosial angst, panikkangst, generell angst, ptsd, suicidale eller andre psykiske problemer under psykisk sykdom.
Jeg har også slitt en del, noe som har ført til utallige legebesøk, angstmestringskurs, medisinering, selvmedisinering og rus. Jeg har kjempet en tøff kamp. En lang kamp. Jeg har det veldig bra i dag, men jeg kan aldri si det, at problemene er over.
Av mennesker rundt meg oppleves det som om at mange tror dette er noe jeg innbiller meg, skuespill, hypokonderi, latskap, trygdesnylting, og gudene vet hva annet. Det er en usynlig krig, en grusom krig. Saken er at når menneskene rundt en ikke ser eller skjønner problemene gjør det at man møter liten og ingen forståelse.
Den det gjelder som sliter psykisk jobber så utrolig hardt for å kunne fungere. En blir lett irritert, frustrert, sint, aggressiv og såret. Uten forståelse fra andre så blir en lett alene i sin verden. Åvære sosial, få venner, bygge nettverk, stole på noen. Alle disse tingene blir ofte veldig vanskelige. Mange ser ned på deg, mistror deg og misliker deg sterkt i sin mangel av forståelse. Psykiske sykdommer er ekte. Jeg ønsker for fremtiden at folk blir like empatiske og følsomme for de som lider av depresjon og angst som man er for mennesker som sliter med fysiske lidelser eller sykdommer.
Det er mange som sliter psykisk som hellerville vært blind eller sittet i rullestol fremfor å ha det slik som de har det. Jeg har hatt venner som har hengt seg, skutt seg, tatt overdoser – til og med grillet seg til døde med elektrisitet i badekaret. Ingen som ikke sliter under psykiske lidelser og sykdom gjør slikt!
Jeg har generell angst, under «kontroll» i dag. Men før jeg fikk hjelp var min vei ut enten rus eller sinne og aggresjon. Hadde det ikke vært for rus så hadde jeg kanskje tatt mitt eget livden gang. Med rus fikk jeg avstand. Men i lengden skapte det nok bare større problemer. En tyr til lettvinte løsninger når det er ingen annen hjelp å få, når ingen hører eller ser deg.
En dag flyttet jeg vekk fra rusmiljøet, rusen og livet jeg levde. Langt vekk. Ting ble meget bedre. Jeg fant kjærlighet og forståelse. Jeg var i jobb, stortrivdes, og jeg mestrethverdagen. Så ble jeg syk og klarte ikke jobbe. Jeg fikk ikke lov, jeg ble erklært en fare for meg selv og andre.
Obstruktivt søvn apné syndrom, og deretter flere andre kroniske diagnoser bare angrep meg én etter én. Da ble det psykiske verre, og jeg fikk panikkangst. Jeg trodde jeg hadde et hjerteinfarkt, noe jeg sammen med blodpropp, hjerneblødning, diabetes og lungekollaps har høy risiko for med min Osas.
Mange ganger har jeg sluttet å puste, luftveiene går tette, andre ganger er det panikkangst. Jeg har hatt ukontrollert hjertebank etterfulgt av svette og risting. Men så skjønte jeg at det psykiske fulgte med mine fysiske symptomer.
Som en person som vet hva angst og depresjon er har jeg lyst å gi noen råd til folk som ikke forstår psykisk lidelse:
1). Ikke anklag noen med angst, depresjon eller andre psykiske lidelser for å være lat!! Mest sannsynlig må akkurat den personen jobbe dobbelt så hardt for å gjøre det som du, eller «vanlige folk» gjør, for å for eksempel våkne, kle på seg, dusje og forlate huset. De som står i dette er ikke bare tøffe, de er helt rå!!
2). Ikke kall noen for dramaqueen, dramatisk eller hypokonder. Ikke vær anklagende, ikke si at en tenker for mye. Ikke spør hvorfor en ikke bare kan slutte med å være så «opphengt»! Vi snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen. En hjerne som ofte ikke produserer nok serotonin, hormonet som gjør at mennesket kan oppleve lykke, glede og velvære. Blir som å be en blind mann ta synstest og forlange at han skal forklare farger og bokstaver.
3). Å råde noen til å slutte med medisiner er tåpelig. Å fortelle at en har hørt om metoder, naturmedisin og så videre er velment og informerende, men å be noen slutte å ta medisiner for å håndtere sin angst.. ikke lek lege! Be en diabetiker om å slutte ta insulin og se hva som skjer. Be en epileptiker slutte med antiepileptika! Psykisk sykdom er en reell tilstand som kan være ødeleggende hvis den blir ubehandlet.
Hvis vennen din forteller deg at h*n har et panikkanfall, spør han eller hun hva du kangjøre for å hjelpe. Hører du noen som fordømmer noen med psykiske lidelser eller usynlige sykdommer generelt – sett dem på plass!!
Noe av det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen er å sjekke mobilen min. Jeg hadde fått en melding på messenger som jeg fant både utidig og fordomsfull.
Jeg har i flere år vært medlem i Facebook-gruppen «Psykisk helse – liv og gjenopprettelse» og fungert som moderator der.
Etter gårdagens innlegg: Ja til livet, kjærligheten og romantikken var jeg blitt fjernet som moderator i gruppen, innlegget var slettet og meldingen i messenger fra administrator Suhr ga meg klar beskjed om at jeg ikke fikk lov til å skrive i gruppen at jeg er homofil.
Innlegget mitt handlet om nettopp det tittelen på innlegget uthever: livet, kjærlighet og romantikk. Ordet homo eller homofil var ikke nevnt. Jeg hadde skrevet at snuppen min og jeg har 13 år jubileum i dag, at vi skal feire Valentines og reise til Paris neste helg.
I stedet for å gratulere eller komme med en hyggelig melding fikk jeg rett og slett beskjed om å pelle meg inn i «skapet», å tie om hvem jeg er. Det er ikke lov for slike som meg å fortelle om mitt liv, jeg kan ikke nevne kjæresten min eller noe som kan tyde på at jeg lever åpent. I denne gruppen er det forbeholdt heterofile.
Det blir brukt som forklaring at gruppen er kristen. Det er fordomsfullt, ignorant og stygt. Kristne skal ikke dømme. Men her dømmes det virkelig. Slike mennesker burde skamme seg! Vi har alle rett til å være den vi er, så lenge vi ikke er kriminelle eller skader andre. Å elske er en menneskerett, å være åpen om seg selv er bare fint.
Jeg kunne sett problemet hvis innlegget var med detaljert seksuelle handlinger eller noe sånt, men det sto som sagt bare at vi har 13 års jubileum, skal feire Valentines, spise på restaurant, gå på kino, reise til Paris og Disneyland. Thats it..
Nylig har psykisk helse vært et veldig aktuelt tema etter en profilert person begikk selvmord. Jeg ser ikke på det som noe rart at nærmere 700 mennesker årlig i Norge tar sitt eget liv når det er slik at man enda i 2020 blir utsatt for hat og fordommer for den mest naturlige og uskyldige annerledeshet vi har i samfunnet – å elske en person av samme kjønn.
I dag er det morsdag. Så det jeg gjorde når jeg våknet tidligere i dag var å sende henne en bukett med roser på Facebook, med glitter og gode ord. Jeg vet at ekte blomster hadde vært enda bedre, men mammaen min bor langt oppe i nord, og jeg vet det blir ordnet blomster til henne der oppe. Jeg skal ringe henne når jeg er ferdig med dette innlegget. Det er kontakten, samtalene og forholdet vi faktisk har som er viktigst. Jeg er veldig glad i mammaen min ❤️
I morgen 10/2 har snuppen min og jeg 13 års jubileum. Det er faktisk så mange år siden vi møttes for første gang irl på brygga på Verket på Klokkarstua. Siden har vi vært sammen, i tykt og tynt, i gode som i vonde dager. Mest gode dager, mange fantastiske. Alle reisene vi har vært på, turene, feiringene og festlighetene. Den gang vi fikk verdens snilleste Ella og vi ble en liten familie. Da vi fikk lille bølla Ariel og familien ble kjærkomment større. Alle konsertene med Madonna, vårt idol som spleiset oss. Leiligheten vår, for å nevne noen av mange høydare ❤️
Fredag er det Valentines Day. 14. februar. Snuppen min og jeg feirer alt vi kan feire. Livet er tøft, det er mye jobbing og ting som skjer i denne verden som ikke symboliserer glede, lykke og kjærlighet i det hele tatt. Så vi er ja til livet og kjærligheten, og tar ikke noe for gitt. Vi har ikke lagt noen planer, men jeg tenker det blir deilig middag ute på restaurant og kino ❤️
Det har seg nemlig slik at neste søndag, altså om en uke fra i dag, så drar vi til Paris. Vi har begge vært der før, men ikke sammen. Så dette blir en velfortjent opplevelse. Vi skal bo på fint hotell i et flott område. Vi skal være der noen dager, og har lagt en hel dag til Disneyland, ingen av oss har vært der før. Jeg gleder meg og vet dette blir fantastiske dager ❤️
Snuppen min og jeg var invitert på bursdagsfest i går til en kompis. Vi ble hentet av et vennepar som kjørte oss til villaen som var leid til fest. Langt oppe i Konnerud, en bydel her i Drammen som jeg bare har vært tre fire ganger før. Der var helt mørkt og tåken lå lavt på hele området. Jeg fikk assosiasjoner til filmer som «Pet Semetary» og «The Fog». Det var faktisk litt skummelt.
Festen var bra da, god mat og masse drikke. Jeg vet ikke hvor mange drinker, shots og tequila jeg fikk innabords. Morsomme folk og masse latter. Etterhvert begynte noen å synge karaoke. Noen prøvde å få meg til å synge også. Men jeg ville ikke ødelegge festen. Har dere hørt «Råttan i påttan»? Jeg er råttan – bare verre!!
https://www.youtube.com/watch?v=-PLTM776OKc
Så neida, joda.. hjemturen husker jeg ikke, er blitt fortalt at vi tok ikke bare én drosje, men to drosjer. Holder meg hjemme i kveld 😜😂
Det å kalle noen kvalm, kalle noen dum, ond og sjalu er vel mer ‘hating’ enn å for eksempel kritisere noen som legger ut på sosiale media at de skifter ut hunder, katter og kjæledyr som interiør.
Ansvarsfraskrivelse. Dårlig gjort mot uskyldige dyr.
Det er ikke alltid like lett å se hva en selv gjør, det vet man. Selv bryr jeg meg lite, jeg har mine meninger, slik er det bare. For å menneskeliggjøre meg selv, så tenker jeg å fortelle litt om hva jeg har gjort siste månedene.
Jeg har samlet inn femsifret beløp til kreftsaken, ti prosent har jeg gitt selv. I tillegg har jeg bidratt til andre veldedige formål som NOAH, Greenpeace, Amnesty International, Raising Malawi og SOS barnebyer. Jeg har støttet disse i flere år, men dette er da siste månedene.
Jeg har to små hunder på snart 6 og 8 år, jeg gir dem masse oppmerksomhet i form av turer, mat, kos, lek, helsekontroller, kloklipping, ørevask, dusjing, enda mer kos og masse kjærlighet. Hun yngste har løpetid, hun har jeg nettopp kjøpt baby-body til. Hun ser veldig snål ut for tiden, haha..
I dag har jeg satt opp et fuglebrett med sugekopper på kjøkkenvinduet og fylt det med frø. Jeg har kjøpt en stor sekk med frø, så her blir det mat å få for tipp-tippene hver dag.
Snuppen min har baket boller som jeg har koset meg med på balkongen. Nydelig var det. Rart å tenke på at om tre dager har vi 13 års jubileum. Og vi tar 13 år til på strak arm. Tenk at noen har holdt ut i 13 år med slemme, kvalmende meg, hahaha.. jeg må være utrolig fæl.
Nå skal jeg gå en lang tur med jentene, etter det skal jeg ordne meg klar til bursdagsfest som vi er invitert i. Ingen liker meg, alle hater meg, nettopp derfor er jeg invitert! Haha.. skål, og riktig god helg folkens!! 😂
«Bloggomtoppbloggere» er en blogg jeg nevnte i mitt forrige innlegg. De som står bak bloggen har hatt det som agenda å skrive om landets største bloggere. De har vært blogg-etterforskere som tar opp saker toppbloggere har skrevet der de avslører seg selv, tar dem på løgner, moral, etikk og så videre.
«Bloggomtoppbloggere» er en humoristisk, satirisk og morsom blogg. Men det er også alvor og mange toppbloggere har latt seg provosere. Men saken er at BOTB har hele tiden forholdt seg til fakta, og dokumentert hva de skriver om med screenshots og linker fra bloggerne selv.
En av de som lot seg provosere var bloggermammaen Anne Brith Danielsen som den gang var en meget populær kake/livsstilsblogger. I et forsøk på å finne ut hvem som sto bak bloggen BOTB sendte Anne Brith en nettadresse for å avsløre ip-adressen til vedkommende. Hun forsøkte «hacke» den anonyme bloggen. Saken endte hos politiet.
Anne Brith er etterhvert blitt en god kjenning av politiet. Blant annet anmeldte hun en politimann for truende oppførsel og bestikkelser. Politimannen ble funnet skyldig. I fjor ga hun ut boken «Kvinner som hater kvinner» som straks resulterte i at hun selv ble anmeldt for æreskrenkelser.
Nå gjør Anne Brith comeback igjen etter hun har startet «Anne Brith influencer program». Hun blir anklaget for svindel av en hel del av deltakerne, og de forteller om hersketeknikker, truende oppførsel og raseriutbrudd fra bloggmammaen. Hver person har betalt fra 8500 til 14500 kroner for dette «kurset» hun gir. Dette har skapt overskrifter som: «Krever kurspenger tilbake» (Romerikes Blad), «Full krangel etter influenserkurs» (Dagbladet), «Folk er redde for henne» (TV2).
Blir man kynisk, manipulerende og umoralsk når en blir toppblogger??
Når Sophie Elise først var nevnt i forrige innlegg så finner jeg det på sin plass å legge ut et innlegg til som angår henne. De holdningene hun sprer er såpass alvorlige at man kan faktisk ikke ignorere det.
Den gang denne ubetenksomme jenta begynte å blogge og hadde tjent litt penger så kjøpte hun seg en hund, hun ønsket seg så veldig en chihuahua, så bak foreldrenes rygg kjøpte hun en. Men hun ble lurt, den var ikke renraset, derfor kunne hun ikke bli glad i den. Så da kvittet hun seg med stakkaren.
En tid etter var hun i Spania og «reddet» et par katter fra en dyrebutikk. Da hun skulle hjem til Norge måtte kattene bli igjen i Spania mens hun ordnet det formelle for å få dem hjem hit. Så da søkte hun på nett etter noen som kunne ta vare på dem i Spania i mellomtiden. Jeg ordnet med sted og person til å ta vare på kattene, akkurat der hvor kattene befant seg, men Sophie Elise takket kort og kontant nei til det. Hun hadde ordnet det. Hun fikk dem etterhvert til Norge og kvittet seg da med dem.
Etter det fikk hun hunden Charlie som hun så fint har dumpet hos foreldrene sine fordi hun ‘ikke hadde tid’ til han. Men hun «elsker han over alt på jord», og hun «besøker han så ofte hun kan».
I mars 2019, for litt under et år siden gikk hun ut med at hun vurderte å skaffe seg katt. Er det noe mer sannsynlig at hun skulle ha noe mer tid til denne katten? Særlig med tanke på hvor mye hun reiser, og i tillegg kjøpte leilighet i Tromsø for å kunne pendle mellom Oslo og Tromsø.
Heldigvis ble ikke det noe av at hun skaffet seg katt. Det var nok mange som pustet lettet ut..
Så leste jeg nylig om at hun i desember, for under to måneder siden, la ut annonse på Finn.no for å skaffe seg hund. Igjen lyver hun for egen vinning, det hele er dokumentert i bloggen «Bloggomtoppbloggere». Det hun skriver i bloggen og hva hun legger ut på Finn er helt forskjellig. Jenta eier ingen moral, og om det går ut over små uskyldige dyr tar hun ingen hensyn til.
Måtte alle oppdrettere, dyrebeskyttelsen, mattilsynet, dyreeiere og så videre svarteliste Sophie Elise – beskytt dyrene!!
Her kan dere lese selv, og les gjerne kommentarene under innlegget også. Det er heldigvis mange som begynner få opp øynene for hvordan Sophie Elise egentlig er!
