Dette innlegget er bare en liten melding til dere som er faste følgerne av bloggen, evt kjenninger av snuppen min eller meg, eller begge. Det kan hende jeg blir litt passiv i bloggen framover, tar en dag av gangen. Vi, snuppen min og jeg har i hvertfall vært litt passive siste tiden. Jeg ble syk to dager før vi dro til Alanya 8. september, og snuppen min ble syk to dager før vi kom hjem 16. september.
For min del har det gått i øreverk, tannverk, bihulebetennelse og hodepine etc. Det ble hostesaft og nesespray under hele ferien. Og en god dose smertestillende. Så ferien ble ikke ødelagt, jeg var forberedt og hadde med meg et eget apotek av medisiner. God medisin var det å være i Alanya også. Hotellet, folka, venner, stranden, maten, opplevelsene – og Alanya i seg selv da.
To dager før vi skulle hjem begynte noe å skje med snuppen min også. Han fikk magesmerter og feber. Det gikk greit der nede, men etter vi kom hjem brøt det fullstendig ut.
Jeg har vært to ganger på sykehuset etter vi kom hjem. Det samme med snuppen min som også er blitt sykemeldt fra jobben sin. Han er angrepet av flere typer bakterier og blør innvendig. Han havnet på sykehuset i natt og ble satt på kur som han får fullføre hjemme. Han må i ettertid testes negativ tre ganger på rad før han kan jobbe igjen. Nå er han ute med jentene og humøret steget 70 %, så dette går bra 😊
Jeg overhørte en samtale og måtte spørre vedkommende etterpå om jeg hadde forstått riktig, for jeg syntes det var så spesielt..
Et lite lag sykehusansatte her i Drammen har bestilt catering mat til en sammenkomst/spleiselag og én har blitt syk. Da sier det seg selv at bedriften en har bestilt fra kan forvente kansellering av maten til den syke.
På en sydenferie nettopp ble en av disse sykehusets ansatte smittet og syk. Alvorlige bakterier. Få dager etter hjemkomst skal det være en planlagt jobbfest, den kvelden er i morgen. Klokken 17:00 skal maten leveres på aktuelle adresse. I morges ringte vedkommende som sto for bestillingen av maten og forsøkte avbestille for denne ene kollegaen som har blitt syk, men det ville ikke cateringen. Det lot seg ikke gjøre. Litt senere ringte den syke selv, og måtte gjennom tre personer før han fikk den med ansvaret på tråden. Ansvarshavende sa kontant nei til avbestilling for denne ene personen. Han skal ha betaling for alle det først var bestilt til.
Det hele ble begrunnet med at maten er bestilt og påbegynt. Og at de har bestillinger til 500 personer. Det er her jeg først reagerte. Hvor lang tid før matgildet står egentlig maten på vent? Og når de har bestillinger til 500, hvordan kan det da være umulig å kansellere for én person på en bestilling til under 12 når det meldes om i så god tid? To-tre aktive arbeidsvakter i forkant. Har de ingenting å gå på under uforusette situasjoner? Hvis de har påbegynt maten til 500 stykker så er det litt merkelig for meg, med tanke på min egen erfaring innen bransjen.
..om dette hadde blitt begrunnet med minimum antall personer eller noe slikt hadde saken stilt seg annerledes, men her var ikke det nevnt.
Også var det dette med kundebehandling og service, dette med å være hyggelig og imøtekommende, ivareta sine kunder. Jeg nevner service og kundebehandling en gang til, for det er nettopp hva dette handler om, og hva en slik bedrift burde ha som mål å yte best mulig.
Så var det dette med kvalitet?! Ja jeg tenker siden det er bestilt mat til klokken 17:00 i morgen kveld, og bestillingen ikke kan endres hele to aktive arbeidsdager før fordi de har påbegynt maten til dette lille laget pluss de over 490 andre.
Dette er Ligostua AS i Betzy Kjelsbergsvei i Drammen. De har sin bestemte kundebehandling og service. Så da får laget fra sykehuset betale for en syk person som ikke kommer, selv om de ved flere anledninger har forsøkt å ta dette opp, og gitt beskjed om sykdommen så raskt det lot seg gjøre.
Håper for dette laget at maten er god, særlig mtp at den allerede for flere timer siden faktisk er påbegynt. Håper at servicen ellers er god, og at de blir fornøyde med kvelden. Også håper jeg personlig at de bruker et annet sted enn Ligostua neste gang. For jeg synes dette er uhørt egentlig. Disse menneskene jobber direkte med pasienter og hjelper syke, og skal ikke kunne bli syke selv. Egentlig irrelevant hvor de jobber, alle kan bli syke, også ansvarshavende på Ligostua.
Jeg tenker de skal være glade for at hele laget ikke var blitt syke. At de måttet kansellere spleisekvelden og likevel betale for alle. Det kunne ha skjedd. Det er ikke så mye for en person, bare trist at det ble slik. At man som menneske (og kunder) betyr så lite. Jeg tenker på når jeg har kansellert time på sykehuset dagen i forveien, det har skjedd mer enn én gang. Tro hvis de da skulle vært like vanskelige som Ligostua?!
Nei folkens, bruk noen andre. Av erfaring vet jeg at matbransjen er vanligvis mye mer imøtekommende, medgjørlige og service-minded i situasjoner som dette. Kundeservice er alfa omega og alle i bransjen burde ha det mice en place!
Til denne gjengen vil jeg bare hilse å si at neste gang er dere mer enn velkommen til å ringe meg, så skal jeg lage dere den deiligste mat – og bekymre dere ikke for å bli syke, det er lov, og det kan skje alle ❤
For 12 år siden ble det avgjort at jeg burde begynne bruke høreapparat. Så snart det var bekreftet så fikk jeg høreapparat nesten på dagen. Store brune klosser bak ørene som pep og hylte for den minste ting. Ikke var det gode innstillinger på dem heller, det var faktisk ingen innstillinger, så for meg ble det bare ubehagelig og støyende. For eksempel blant folk, i folkemengder, ble det nesten ikke til å holde ut. Så den gangen, en kveld jeg var ute på Sfinx, den gang et livlig utested i Harstad, så brydde jeg meg lite og ingenting da jeg mistet det ene apparatet på gulvet og noen tråkket på det. «Jaja», tenkte jeg og tok like gjerne av meg det andre. Etter det har jeg gått uten.
Det nærmer seg vel et par år siden at jeg begynte å få mer øreproblematikk enn jeg har til vanlig, så jeg ble henvist hit og dit, og etterhvert ble det slik at jeg fikk beskjed om at jeg må bruke høreapparat og gjennomgå øreoperasjon. I januar, altså for åtte måneder siden ble operasjonen gjennomført etter lang tid. Tilsynelatende vellykket, men i skrivende stund har jeg ørebetennelse i begge ørene, og det surkler i det øret som ble operert. Det har dannet seg væske på baksiden av trommhinnen. Og det er det jeg vet nå, jeg skal til ytterligere undersøkelser, så jeg er forberedt på mer bad news. Det er greit å håpe på det beste, men her er det greit å være realistisk også. Enkelte leger, og personers positivitet kan kjøre en i grøfta når en må innfinne seg med dårlige nyheter. Det vet de fleste som sitter med multidiagnoser.
Uansett… da jeg ble operert i januar hadde jeg enda ikke fått høreapparater. De fikk jeg i mai, to små sølvgrå apparater som fikk meg til å smile fra øre til øre. Kortvarig glede.
Det har vært en fantastisk sommer med mye sol, varme og svette. Så det viste seg jo fort at det var noe galt med det ene apparatet da det tok inn vann (svette). Før mai var omme så var jeg uten apparater igjen. Sendt til reparasjon. Da jeg omsider fikk dem igjen viste det seg at de hadde ikke gjort noe med apparatet. Før to dager var gått så sluttet apparatet å virke fordi det tok inn vann (svette). Dette er apparater til titusener av kroner, og på ny ble de sendt inn til reparasjon. Denne gangen kom de aldri i retur. De ble så etterlyst..
Audiografen på sykehuset bestilte så nye til meg, nytt merke og annen leverandør. I går fikk jeg dem. Jeg kom hjem, satte i batterier, lastet ned appen på mobilen min, fikset innstillinger og skulle bruke apparatene til meg. De pep i ørene mine med et volum så høyt at det skar smerter gjennom hele hodet mitt som allerede sliter med tannsmerter, bihule- og øreverk, hodepine, kjevesmerter og faen veit. Det er så mye nå at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal når jeg får påminnelser om timer på sykehuset. Vondt var det, jeg lover!
I dag var jeg på sykehuset på nytt. Der mente de at væsken som ligger bak trommhinnen på ene øret, og ørebetennelse i begge ørene er årsak til at apparatene hylte som dem gjorde. Og derfor nå skal jeg tilbake på sykehuset på mandag.
I dag etter jeg kom hjem fra sykehuset tok jeg meg en ny titt på apparatene, innstillingene på dem og mobilen osv. Så fant jeg ut at jeg har fått to apparater til høyre øre… jeg tenker det er problemet jeg. Så nå må det vel bestilles nye apparat igjen, i tillegg til nye inngrep i øret/ørene…
I går etter jeg hadde vært hos audiografen på søvn- og hørselssentralen på sykehuset bestemte jeg meg for å ta en annen rute hjem igjen. Da jeg kom til Strømsø gikk jeg noen sidegater jeg sjelden og aldri bruker. Plutselig befant jeg meg utenfor Alantik Teppehandel AS i Langes Gate.
Jeg har gått forbi denne butikken mange ganger, men tepper er ikke min greie. Derfor har jeg liksom aldri tatt meg tid til å stikke innom der. Jeg bruker kjøpe billige fine tepper hos Rusta eller på Ikea. Da kan vi skifte teppe oftere, forandring fryder, og det er liksom ikke verdens undergang hvis noen søler på det eller noe. Hvilket ikke betyr at det er noen grunn til å være slepphendt, uaktsom eller vill. Jeg liker teppene våre, derfor vi har dem.
Anyway, tilbake til teppehandelen Alantik. Jeg befant meg utenfor og fikk da øye på i butikkvinduet denne fantastisk flotte figuren. En pingvin i sølv. Han var nydelig elegant. Og som mange av dere vet så elsker jeg pingviner. De er rare og majestetiske og imponerende på så mange måter. Jeg virkelig beundrer disse utrolige flygeudyktige, dykkende sjøfuglene!
Da MÅTTE jeg inn i butikken. Og det må jeg si… der var SÅÅÅ mye flott. Jeg forelsket meg spesielt i pyntegjenstandene i «gull» og «sølv». Men de hadde også kjempeflotte veggur, speil og tepper selvfølgelig. Og mer til. Ikke var der så dyrt heller som jeg hadde trodd. På bildene vises priser på noen av figurene. Jeg ønsker meg to slike pingviner, de koster 198 kroner stykket. Det hadde vært awesome!!
Hva synes dere om disse figurene? Jeg tenker at denne butikken er et kjempefint alternativ hvis en skal gi noen en gave og ikke vet helt hva en skal kjøpe, eller hvis en har lyst til å være litt utenom det vanlige, litt kreativ eller original.
Jeg hadde i hvertfall satt utrolig pris på de pingvinene, hahaha ❤
Det er vel egentlig det samme om hva navnet på media en får nyheter fra kalles. Folk blir like lite opplyste. Enten det er NRK, TV2, Aftenposten, VG eller Dagbladet så blir det som skrives vinklet slik at det ikke er sannhet og fakta lengre, men politisk propaganda. De mest kjente og største media i Norge er hovedsakelig røde og venstrevridde. Forteller det som gagner dem, tier om det de ikke ønsker samfunnet skal vite om.
Stadig flere leser mindre nettaviser som Resett og Document. Som jeg selv. Da hyler folk «fake news», om kildekritikk og blå propaganda. Må le litt av det etter jeg var på en demonstrasjon i Oslo og opplevde at Resett var de som forholdt seg nærmest fakta, mens andre nevnte medier vridde på mye og satte fokus på andre ting slik at de nyheter folk rundt i landet fikk om den saken ble bare søppel og vrøvl egentlig.
Så hvorfor ikke skrive en liten oppriktig og ærlig blogg og kalle den Bunny Trash – folk tror hva dem vil uansett, en spade er ikke en spade for alle, men er det for meg!
Slik begynner Jarl Wåges innlegg i Dagbladet om Sylvi Listhaug og Facebookgrupper i «hennes» navn. Og jo, jeg er enig i at det er «grumsete og dårlig sikt» i en del grupper på Facebook, men at de alle har Sylvi Listhaug til felles, det er tull! Idiotisk uttalelse!!
Gå inn i hvilke som helst større grupper på Facebook, feks grupper om NAV, religion, lokale bygrupper og grupper om blomster, sopp eller akvariefisker. Har selv fått høre at jeg er en skikkelig idiot fordi jeg hadde en kampfisk i samme akvarie som noen røde Platy. Det var ikke mangel på ord for å beskrive hvor dum, fæl og grusom jeg er.
I alle mulige grupper på FB er det til tider uhygge, stygge kommentarer, hatretorikk og mye annet idiotisk som aldri burde vært satt på trykk. Hva har det med Sylvi Listhaug å gjøre? Hun er kvinnen som utrolig mange i Norge elsker å hate, hun er tøff og sterk, så la oss skylde på henne uansett, for alt!!
Fin måte å fraskrive seg ansvar på..
Likevel patetisk..
Min tolkning av Jarl Wåges innlegg i Dagbladet er at også han elsker å hate Listhaug, det beviser han jo ved å legge skyld på henne for alt hun ikke kan kontrollere eller råde over.
Wåge siterer noen av kommentarene i «Listhaug-gruppene»: «Gahr-Støre er alt en statsminister ikke skal være. Frekk. Arrogant. Notorisk løgner. Til å spy av. Den som stemmer på denne mannen, må ha en hjerneskade». «Hamas-løgneren Støre». «Hele Auf drittungen Mani Hussaini er en møkka Ape.» «Se å få denne halvsvarte Hussaini dritten ut av landet.» «Stå på Sylvi!» «I følge deres religion er det lovlig å lyve for ikke-muslimer.» «Bare skyt den jævla niggern.»
Når Jarl Wåge beskriver disse gruppene som han henviser til, feks gruppa «Sylvi Listhaug som statsminister i nasjonen Norge», så legger han det frem som om det er kun hat og rasisme i gruppene fordi noen få gjentakende nettroll legger ut slike kommentarer.
Noen få dumme smålige lavpannede nettroll i en gruppe på 12-13 tusen medlemmer. Jeg er medlem i nevnte gruppe, kunne aldri falt meg inn å rakke ned på noen pga hudfarge, eller oppfordre til drap. Hallo!!
Jeg vet som faktum at enkelte som ikke støtter Listhaug har meldt seg inn i disse gruppene (gjerne med fake profiler) og lagt ut kommentarer nettopp for å ødelegge gruppen og dens opprinnelige intensjoner. Såkalte røde «antirasister». Det er jo helt enkelt å bli medlem, det bekrefter jo Wåge. Han gjorde det jo selv. En annen «fin» metode er jo som Wåge selv gjør med sine innlegg: – kopiere og spre hatkommentarerene rundt på internett slik at andre nettroll melder seg inn i nevnte grupper og fortsetter spre rasisme og hat.
Og da skal han liksom være bedre enn Listhaug som ikke bare én gang har tatt avstand fra hat og rasisme??! Hun har tatt avstand igjen og igjen, ikke bare i forhold til disse gruppene som oppstår på Facebook, men i det hele tatt!! MANGE ganger!!!
Agendaen til slike som Wåge og Gahr-Støre er ikke å få Listhaug til å ta ansvar, for det gjør hun. Nei, for den virkelige agendaen er å «ta» Listhaug. En sterk og modig kvinne som henne har ikke «livets rett», ikke som toppolitiker ihvertfall. Hun setter menn som Wåge, Moxnes, Hareide, Lysbakken, Raja og Gahr-Støre i dårlig lys fordi hun har «baller» til å si spade og stå for det – og for hver dag blir det tydeligere og tydeligere for stadig flere. Derfor må hun knebles!!
Det er nå et år siden Jarl Wåge skrev innlegget jeg henviser til, men innlegget spres enda som et virus for å skape hat mot Listhaug, FrP og oss som støtter henne og/eller partiet hun representerer.
Jeg har MANGE ganger blitt stemplet som rasist og fått stygge kommentarer fordi jeg er med i en Listhaug-gruppe, vært på demonstrasjon for Listhaug, eller uttalt at jeg er imot islam og for en strengere innvandringspolitikk i Norge. Hvilke grupper tror dere disse personene er medlemmer i?
Jeg tror folk flest ikke lengre vet hva rasisme er, men hvis det er rasisme å ønske styrke sykehjem, styrke sykehus, integrering og psykisk helse i Norge FØR man slipper inn ytterligere 30 000 lykkejegere, flyktninger og psykisk belastede migranter og innvandrere fra vold og undertrykkelseskulturer hit til Norge – ja da kan jeg stolt kalle meg rasist selv!
Hvis jeg ikke ønsker voksende ukulturer, homohat, voldtekt, lemlestelse, seksualisering av småjenter, frihetsberøvelse og æresdrap – kall meg rasist!!
Jeg tenker det er mange som meg, og det er ærlige meninger vi har, for oss er det fornuft å være strenge på innvandring når politikken og konsekvensene gjør at vi ikke bare føler oss utrygge – men faktisk blir utrygge. Er utrygge. Bare de siste få år er man enkelte steder i Norge i livstruende fare bare når en skal bevege seg til og fra butikken for å kjøpe mat. Jeg skriver ut fra egen erfaring her.
Så hva er egentlig greia med å skylde på Sylvi Listhaug?? Med det som skjer ute i gatene i Norges samfunn mener jeg at det er virkelig helt andre personer og politikere en skal skylde på. Og når det gjelder hat og rasisme i Facebook-grupper så burde vel de som står ansvarlig for gruppen heller ta på seg ansvar. Og enkeltpersonene selv. Trollene!!
Også må vi lære oss å ha litt takhøyde. Å kaste rasismekortet hit og dit fordi en mangler argumenter, det er for dumt. Utøya blir for dumt. Dropp heller å diskutere hvis en føler seg krenka eller ikke kan være enige om å være uenige. La oss beholde ytringsfriheten istedet for å motarbeide hverandre og oss selv slik at den blir tatt fra oss. Det er faktisk på vei å skje.
Forresten.. jeg var nettopp nå inne på Audun Lysbakkens side. Det tok meg under ett minutt å finne kommentarer som Wåge kritiserer Listhaug for. «Er merkelig så feilfri han korupte jævæln der er. Møkkamann», skrives det om Per Sandberg. På Lysbakkens side! Hvem er det sin feil? Lysbakken? Listhaug??
Flere kommentarer orket jeg ikke lete etter, for jeg er ikke som Wåge. Jeg vet at nettroll er overalt, og det er ikke én person som bærer skylden for det. I hvertfall ikke Listhaug. Når det gjelder å være nettroll og hatsk får hver enkelt feie for sin egen dør, ikke prøve å legge skylden på en dyktig politiker, kvinne og mor som ønsker å beskytte sine barn, sin familie, sine medmennesker og sitt hjemland.
Det er vel cirka et år siden nå at jeg var med på innspillingen av DNBs reklame «Ringvirkninger». Det var en lang, men likevel morsom og lærerik dag på sett. Jeg møtte kule folk, spiste deilig mat, og tok med meg erfaringer jeg virkelig har satt pris på i ettertid. Og selve reklamen skapte flere ringvirkninger enn jeg den gang trodde.
Reklamen var en «one-take» og utfordringen var å få 123 statister inn i videoen i et opptak. På rett tidspunkt i forhold til lyd, bilde og så videre.
Noen uker eller måneder etter innspillingen begynte det stadig vekk å plinge meldinger inn på mobilen min av noen som hadde sett meg i den nye DNB-reklamen. Det var veldig moro å se resultatet selv. Bortimot 12 timer på sett, pluss reise til og fra, ble en reklame på 60 sekunder. Og jeg hadde ikke blitt klippet vekk, jeg vistes faktisk godt.
Det jeg ikke visste den gangen var at reklamen kom til å bli vist på flere måter enn selve videoen. Så for litt over en uke siden da snuppen min og jeg ankom Gardermoen flyplass sammen med ei venninne, og da skulle mot passkontrollen kunne jeg ikke unngå å se det enorme bildet fra «Ringvirkninger» på en diger digital billboard reklame. Og joda, der var jeg – vistes godt i det formatet hvor hodet mitt var like stort som tre fotballer. Hahahaha.. men jeg er enda veldig fornøyd med den reklamen, så da er det bare festlig at den brukes enda nå, et år etter innspilling.
Hvis dere ikke har sett selve videoreklamen så er det bare å klikke på linken under så får dere se den 😜
På hjemreisen sov jeg hele veien på flyet. Eller nesten. Hun ved siden av meg ville ikke la meg sove. Jeg er syk, jeg snorker og lager lyder og bevegelser. Det fant hun seg ikke i, og vekket meg. Da ble jeg enda dårligere.
Jeg ble erklært ufør i 2010, og etter å ha prøvd ut medisiner, arbeidstiltak, pustemaskiner, sykehusopphold, psykiatri og alt leger, NAV og jeg selv har kunnet for å enten forsøke få meg friskere, rehabilitert eller i en jobb mellom null og hundre prosent ble jeg nå i 2018 uføretrygdet etter åtte år.
Den gang i 2010 da alvoret begynte å vise seg hadde jeg ikke trodd at alvorlig syke folk blir så dømt som vi blir i vårt samfunn. I hvertfall gjorde ikke jeg det, jeg jobbet for å hjelpe mennesker som slet og var syke.
Man sliter som faen for å fungere i hverdagen og holde humøret oppe, så får man istedet for støtte og forståelse faktisk høre ting som at en ikke burde reise hvis en ikke er frisk nok til å bevege seg «som normale folk i samfunnet» «jævla naver», «det er jo bare», «slutt å blogge og skriv heller jobbsøknader», «han er ikke mye syk fordi han var ute på byen sist helg og en uke i syden tidligere i år», «du har ikke noe du skulle sagt som snylter mine skattepenger», og annen dritt.
Det er faktisk utrolig sårende for noen som faktisk ikke engang greier å holde seg våken mens en sitter å driter. Har noen av dere sovnet og tryna i golvet samtidig som det kommer avføring ut av rævhølet?
Prøv å forestille dere at jeg er i jobb i det yrket jeg er utdannet. Jeg er kokk. Ja jeg har faktisk utdannelse(r!) Se for dere at jeg jobber på et kjøkken og sovner og tryner inn i stekeovnen.
Jeg har også jobbet flere år i barnehager. Se for hvis jeg enda skulle jobbet med barn, se for dere alt som kan skje hvis den voksne ikke er våken nok til å følge med på hva barna driver på med.
Jeg har vært forbrukerkontakt, se for dere den kundebehandling og service jeg kan bidra med svimmel, kvalm, full av smerter, angstfull, utmattet og deprimert. Se for dere hvor gode råd jeg kan gi dere sovende.
For eldre har jeg også jobbet, på sykehjem og sykehus. Tunge løft, medisiner, vaske underliv, holde handen mens en er sammen med noen som sovner inn og dør. Se for dere en som ikke kan kjøre egen bil til og fra jobben pga fare for seg selv og andre – se for dere samme personen ha ansvar for syke og eldres liv og helse.
Jeg har vært på utredning, og slik det er i dag så kan ikke jeg ha eller utføre èn av jobbene jeg selv har hatt i mitt liv, og jeg har renset reker, skrellet poteter, vasket toaletter og ferger for å klare meg her i livet. På en god dag i dag kan jeg utføre mange oppgaver. Men mange folk, mine såkalte medmennesker i samfunnet, er faktisk så dumme at de tror jeg kan bestemme en god dag. Da hadde alle dager vært gode, perfekte, og jeg hadde vært i full jobb igjen og hjulpet andre mennesker – barn, eldre og syke.
Og dyr.
Vi har alle våre drømmer.
Kan noen av dere gjette hvor mange ganger jeg tryner i laptopen min når jeg skriver et blogginnlegg, hvor mange ganger i døgnet mobilen min går i gulvet fordi jeg er utmattet eller bare sovner??! Kan dere gjette hvor mange ganger jeg har skallet bakhodet i veggen? Eller i salongbordet? Kan dere gjetter hvor redd jeg blir når da det skjer? Kan dere gjette hvordan jeg har det med å ha det slik? Hva jeg føler og tenker?
Når pusterørene mine tetter seg og jeg ikke får puste på et halvt minutt eller tre? Når jeg ser mitt liv i revy og det hyler i ørene mine og hjertet mitt dunker så hardt at jeg tror det skal enten revne eller eksplodere?!
På hvilken måte er det greit å mene at jeg som syk ikke skal få bevege meg i samfunnet, reise, oppleve og ha det så bra som jeg kan ha det. Mens jeg må ta hensyn til alle andre hele tiden. Høre på hyling og skriking i setet bak meg på tog, buss og fly. Bli sparket i ryggen, gulpet og sølt på. Jada, nå snakker jeg om små barn, men de er i følge av voksne. Voksne som krangler og er ufine og ekle..
Hva er det som gjør at så lenge dere voksne mennesker ikke kan se på meg hvilken sykdommer og diagnoser jeg har så kan dere bare ta dere retten til å slenge dritt til og om meg? Gjøre min dag verre enn den allerede er til deres fornøyelse.
Han møkka drita ufyselige russeren på flyplassen som var ekkel mot barn, kone og alle rundt seg sa ingen noe til… selv satt jeg der og plaget ikke noen, ikke med vilje ihvertfall.
Til hun sugga som satt ved siden av meg på flyet i natt, du aner ikke hvordan jeg hadde det allerede før jeg gikk ombord på flyet – jeg håper virkelig du føler deg vel med deg selv hver dag i resten av ditt liv. Håper du husker mitt ansikt og smilet jeg ga deg. Håper du husker at jeg holdt min munn. Jeg var én uke på ferie med tannsmerter, øresmerter, hodesmerter, forverret antall pustestopp og med medisiner for alt mulig – og jeg er faktisk mer enn takknemlig for denne uka 😘
Nå har vi vært tre netter i Alanya allerede. Kost oss med gamle og nye venner, deilig mat og inntrykkene av å være på et hotell i en helt annen del av byen enn vi er vant til.
I dag skjønner jeg blir en annerledes dag. Våknet med påbegynnende ørebetennelse i høyre øre. Så fikk jeg sitte på Jakob, vår nye venn som jobber på hotellet, på tohjuling gjennom Alanya. Første gang jeg har gjort dét, fra Atak Apartment Hotel til Seagarden beach. Da fikk jeg puls. Jakob kjørte fint, men folk er gale i trafikken her.
Vel framme fikk jeg vite at det har vært jordskjelv ved Antalya i natt, og det kjentes også her i Alanya. 4,8 på skalaen.
I dag har jeg også fått SMS fra Harstad Tidende. Lokalavisen i småbyen jeg kommer fra. Den lød som følgende: «Hei! Mitt navn er Frank R. Roksøy og jeg er journalist i Harstad Tidende. Mandag var jeg og min kollega Turid Ingebrigtsen på besøk hos en mann som fortalte om omfattende overgrep han var utsatt for fra 12-års alder fra xxxxx x. xxxxxx. Om du synes det er greit, vil vi gjerne prate med deg om denne saken. I så fall – når passer det best at vi ringer?».
Nå har altså saken kommet ut i media. Håper rettsaken kan bli overstått snart. Dette er som kreft på selve livet. Jeg har ikke svart journalisten, og tror heller ikke jeg tenker gjøre det. Nå vil jeg helst bare nyte livet, ikke motsatt..
Nå er vi underveis til Tyrkia, nærmere bestemt Alanya. Snuppen min og jeg drar nedover sammen med ei venninne som også skal bo på samme hotell som oss. Vi er veldig spente på hotellet, ingen av oss har bodd der før, og ingen av oss kjenner til det. Det var ingen muligheter på de hotellene vi bruker fast, så da tok vi en sjanse på noe billig. Så lenge sengene er rene og vi bor sentralt så 😉
Der nede har ei venninne som en gang var i min nærmeste krets i Harstad ankommet for noen dager siden. Hun er sammen med kjæresten sin. Hun tror jeg er fra Alta.
Så skal vi kanskje møte ei som leser bloggen min. Snuppen vet visstnok hvem hun er. Det er jo litt moro.
Så er det å møte vennene våre som er fastboende. Mange herlige personer. Så skal vi nyte det lovet vi bruker å leve i Alanya. Det er fantastisk – gleeeeeder meg psyyykt!!
