Klokken var 11:20 da jeg gikk hjemmefra i dag. Med min lilla ryggsekk pakket med Baileys, rundstykker, brunost, ‘soppkurv’, røyk og Solo tuslet jeg meg av gårde veldig motivert og positivt innstilt på å plukke kantareller.
På Bragernes Torg hadde vi blitt enige om å møtes, mine ‘soppis-venner’ og jeg. Alle sammen veldig uerfarne på å plukke sopp, men positivt innstilt på å finne.
Derfra tok vi ‘vår egen vei’ opp forbi Bragernes Kirke, videre via blant annet en vei jeg tror het ‘Brenneriveien’. Innom ‘De Eldres Vei’ og ‘sikk-sakken’ opp til Spiral-toppen. Der spiste vi lunsj og koste oss med kaffebaileys.
Så gikk ferden innover mot ‘Landfalltjern’.
Vi så masse rare busker, skogmus, bær og insekter. Mange forskjellige sopper, men ikke noe kantareller.
Vi leitet på hauger, ved myrer, bak maurtuer, i oppoverbakker, nedoverbakker og sletter. Men de soppene vi fant, ville vi ikke ha.
Det var bare å innse at det ikke ble noe sopp på denne turen. Hvor skulle vi lete liksom?? Men vi koste oss likevel. Naturen er så flott, og været i dag har vært fantastisk.
Og enda bedre er det når man trives i hverandres selskap. Og det gjør vi.
Da vi var kommet langt inn i skogen innså vi at hvis vi skulle gå tilbake ville vi ikke kommet oss hjem før det ble nesten natt, så da siktet vi oss mot et sted som heter ‘Underlia’, hehe.. lol. Derfra kunne vi ta bussen hjem.
Så hendte det plutselig noe..
Der, nesten helt i slutten av skogsturen fikk jeg øye på noe, rett ved veien/stien, noe gult, en kantarell!! Og når vi da røsket litt i mose og gress så fant vi en hel del flere. Det ble et beger med kantareller, og gleden var på min side, for jeg fikk kantarellene med meg hjem!
Så i morgen blir det middag med kantareller, og i morgen får dere se hvilken rett det blir.
Nå er jeg hjemme, jeg kom hjem cirka 19:00. Kjenner det godt i beina.
Takk mine venner for en kjempefin dag! Takk til alle dere som leser! Har dere råd og tips om kantareller så sleng igjen noen ord i kommentarfeltet <3
Jeg overhørte to menn i en samtale der den ene spurte den andre om hvem han deler sine intime tanker og opplevelser med. Han fikk da til svar: “ingen, jeg holder alt inni meg, som en normal person”.
“WTF?!!” Tenkte jeg først.. men så gikk jeg litt inn i meg selv, inn i den delen av meg som er klar over at menn snakker lite om følelser og slike ting. Kvinner er mye flinkere til det. Men jeg har aldri tenkt på det som ‘normalt’.. forøvrig så hater jeg det ordet. ‘Normalt’. Hva er normalt? Det som er ‘normalt’ for deg er nødvendigvis ikke normalt for meg. Det som er ‘normalt’ for Olga er nødvendigvis ikke ‘normalt’ for Anita. Noen elsker å spise laks, andre klarer ikke synet av den. Noen elsker å bli knullet i rumpa, mens andre ikke er villige til å ta imot en finger inn der engang.
For FUCKs sake, det finnes faktisk mennesker som ikke liker sex WHATSOEVER!!
‘Normalt’.. Et av de dummeste ord noensinne!
Anyway, i denne sammenhengen tenkte jeg.. ‘er jeg virkelig så annerledes?’. Altså, meg går det jo ikke an å stoppe. Jeg er som en åpen bok, og jeg har delt de mest intime detaljer med flere. Jeg er nødvendigvis ikke så flink til å snakke om ting, å dele, sånn face 2 face, verbalt. Men noen ganger kommer det bare flommende. Det kan være til snuppen min, Tulla mi, verdens beste Lisa, Hanne, Kari Anne, Bjørn-Hugo.. altså.. også bloggen min da, her er det virkelig ingen hemninger. Her har jeg virkelig blottlagt de mest intime, personlige og såkalte hemmelige, private tanker og opplevelser.
Er jeg ‘unormal’ da? En FREAK?? Ikke det at jeg bryr meg så mye om det, for det er vel en side av meg som aldri kommer til å endre seg. På samme måte som jeg er homo. Men jeg kan jo spørre likevel. Hva mener dere?
Kom igjen, gi av dere selv, fortell meg hva dere tenker og føler om dette!
I anledning min 40 års dag hadde noen venner gått sammen og bestilt en gave til meg fra Amerika. Fire bilder av Madonna, som er samleobjekter og finnes i kun 500 eksemplarer. Jeg vet jeg har fortalt dette før, men jeg synes bare det er så kult.
I det hele tatt å ta sjansen på å bestille noe langveis fra med tanke på leveringstid. Noen ganger tar slike ting ikke bare uker, men måneder.
En annen ting er at ingen er så interessert i Madonna at de vet hva jeg faktisk har i samlingen min. Jeg kunne faktisk hatt disse bildene, for min Madonna samling er ikke liten.
Heldigvis hadde jeg ikke disse bildene. De er helt fantastiske. Bildene er fra en photoshoot i forbindelse med Madonnas 13ende studioalbum ”RebelHeart’. Jeg har fått nummer 267 av de 500. Og jeg ELSKER dem. Fargene er helt rå!!
Det jeg ville fortelle med dette innlegget er at siden jeg fikk bildene for to uker siden har jeg lett etter rammer til dem. Fire stk 50×50 rammer med glass. Jeg har vært innom sååå mange plasser her i Drammen, og jeg har googlet og googlet. Til slitt fikk jeg en link av søte Hanna borti gata her, og jeg fikk bestilt rammer. Jeg fikk dem nå på fredag, og i går hengte jeg dem opp!!
Bildene henger i en del av stuen der jeg ikke ser dem fra sofaen, så derfor må jeg reise meg aot bare for å gå bort å se på dem. Jeg blir så glad av å se på dem!!
Tusen takk Hanne og co for dette!!
Jeg elsker disse bildene, og dem er ekstra spesielle siden jeg har fått dem fra en slik fantastisk gjeng!
Løvv U all!!! <3
………………………………………………………
On the occasion of my 40th birthday, some friends got together and ordered a gift for me from America. Four pictures of Madonna, which are collectibles and can be found in only 500 copies. I know I’ve told this before, but I just think it’s so cool.
At all, taking the chance to order something far away from here.. Sometimes such things take not only weeks but months. What if it didn’t get here in time?! lol
Another thing is that nobody is so interested in Madonna that they know what I actually have in my collection. I could actually have these pictures, because my Madonna collection is not small. Not small at all!
Fortunately, I did not have these pictures. They are absolutely amazing. The photos are from a photoshoot in connection with Madonna’s 13th studio album ‘RebelHeart’. I’ve got number 267 of the 500. And I LOVE them. The colors are absolutely raw !!
What I would like to say with this post is that since I got the photos two weeks ago I’ve been looking for frames for them. Four pcs 50×50 frames with glass. I have been through so many places here in Drammen, and I have googled and googled. At last, I got a link from sweet Hanna down the street from me and I got to order the frames. They arrived here on Friday, and yesterday I hung them up !!
The pictures is on a wall in a part of the living room where I do not see them from the couch, so that’s why I sometimes have to get up from the couch just to go see them. I’m so fond of looking at them, it makes me really happy!!!
Thank you very much Hanne and co for this !!
I love theese pictures, and they are extra special since I’ve gotten them from such an amazing gang!
At folk prater er ikke noe nytt. Blablablabla.. Jeg vet folk prater om meg. Man får alltid høre om det. Men veldig hyggelig er det at enkelte enda prater om bursdagsfesten min. Det varmer homohjertet!
Jeg er veldig glad for at folk koste seg så mye på feiringen min. Og det er veldig kult å ta en tur på puben nå to uker etterpå og høre folk snakke om denne festen og le. Det er veldig godt å kunne inkludere andre, og bidra til gode minner i deres liv. Helt fantastisk!
Og i går.. noen av gjestene som var bedt til festen min måtte kansellere pga dødsfall i nær familie. Ei venninne som mistet mammaen sin kom i går på en snarvisitt til meg med en pakke og en orkidé i krukke.
Orkidé blomsten er min favoritt blomst. Sammen med vår norske naturs Forglemmegei. Og i pakken var to kule hodeskalle shotglass. Dere ser bildene ja.
Det er herlig å ha slike fantastiske mennesker rundt meg. Og min flotte venninne som kommer med blomster.. var vel egentlig jeg som skulle komme med blomster til deg Siv. Glad i deg!
Det er noen år siden jeg sa til snuppen min en gang vi var på andre siden av elva, ved foten av Holmenbrua: “Der har vi aldri gått før, skal vi gå der?!”
Jeg husker bare at han mumlet et eller annet om at ‘det er vel ingenting bortover der’. Noe som betydde nei, han var ikke villig til å ta den turen.
Snuppen min har alltid vært flink å gå turer, i tillegg til at han går både til og fra jobb. Siste halve året har han gått enda mer, og tatt av seg 16 kg.
Nylig gikk han den veien jeg spurte om for flere år siden. Og han har skrytt av hvor fint der er, og spurt flere ganger om jeg vil gå turen sammen med han.
Jeg har andre rutiner, og har tatt av meg 18 kg. Men i dag ble jeg med han på turen. Jeg snakker om Fjordparken, forbi CC Senter og bortover Brakerøya.
Jentene våre ble også med på turen. Det er kjedelig å gå over Strømsø/Holmenbrua. Men så snart vi svingte inn på stien i Fjordparken var det bare flott.
Jeg kan ikke gjenspeile på bildene mine hvor flott det var, men jeg skal ta flere turer under blå himmel og sol. Da tenker jeg at de som ser bildene får en liten anelse hvor flott der er. Men tro meg, der er fint uansett.
11 år i Drammen, og enda er det mye igjen å utforske. Fantastisk by!
I dag var det ganske idyllisk. Det var bare meg og min lille familie i parken. Utenom en jogger som forsvant like fort som han kom, en hyggelig dame med en jakthund på 15 uker, to svaner og mellom 50 og 100 ender.
Turen vår ble på 8,5 km ifølge FitBit charge 2, så det synes jeg er en veldig bra tur. Og som sagt, det blir flere turer i Fjordparken.
“Who’s That Girl” er en amerikansk screwball komediefilm fra 1987 regissert av James Foley, med Madonna i hovedrollen. Denne uka for tretti år siden ble filmen gitt ut og ble utsatt av en bombe med dårlig kritikk og mottakelse. Kritikere kalte det en av de verste filmene noensinne utgitt, mens andre fant Madonnas komiske timing å være et av høydepunktene. Soundtracket, altså filmmusikken, halvparten laget av Madonna selv, fortsatte å selge over seks millioner eksemplarer verden over og ga oss klassikerne ‘Who’s that girl”, “Causing a Commotion” og “The Look of Love”.
Jeg bryr meg ikke hvor dårlig denne filmen gjorde det den gang. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett den, jeg synes den er hysterisk morsom, og det vet jeg mange som er enige i.
Det er så mye hat i denne verden, og jeg er ikke uskyldig der. Jeg prøver å ikke hate, men det er forferdelig vanskelig.
Sophie Elise, toppbloggeren, har for få dager siden gitt ut en ny singel som heter “All your friends”. Jeg klarer høre den, men er ingen fan, refrenget «suger stinkende baller».
Kort tid etter la hun ut musikkvideo til låten. Den er spilt inn i Lofoten, og med seg har hun en mørkhudet danser. Jeg likte videoen bedre enn selve låten, stedet den er spilt inn er utrolig vakkert, og mannen i videoen hadde noen gode ‘moves’. Jeg hadde aldri trodd at tilbakemeldingene på videoen skulle bestå av hatkommentarer i rasistisk retning. Men tydeligvis er det slik det er blitt. Og blant annet VG har skrevet om dette i dag.
Sophie Elise har selv delt artikkelen fra VG der jeg kommenterte følgende:
“Dette er ikke greit. Men slik jeg ser det viser dette hvor viktig integrering i samfunnet er når det kommer nye landsmenn til Norge. Jeg tror dette er en konsekvens av at veldig mange har blitt utsatt for overgrep, respektløshet og rasisme av de som kommer, og de har så vondt av det at de skjærer alle under en kam. Personlig opplever jeg mest rasisme mot oss nordmenn fra innvandrere, enn andre veien“.
Jeg hører stadig innvandrere som er ufine og rasistiske mot nordmenn. Jeg bor i en bydel av Drammen hvor jeg ser fler mørkhudede enn nordmenn. Men jeg har enda ikke opplevd å se/høre at nordmenn behandler dem dårlige.
I tillegg kan jeg nevne her all homohetsen jeg selv har vært utsatt for av tilflyttede islamister. Min samboer er like utsatt. Venner. Dette har jeg skrevet en del om her i bloggen. Og jeg mener det er nettopp det at vi nordmenn opplever dette så mye nå at det legger grobunn for mye hat. Hat gir næring til hat.
I dag anmeldte jeg to, i mine øyne psykopater, for homohets, hatvold og drapstrusler. Mann og kvinne – begge hvite. Så nordmenn er ikke uskyldige, men så utrolig sjeldne i forhold til innvandrere i forhold til å uttrykke sitt hat i det offentlige. Bare tenk på hvor mange nordmenn vi er i Norge vs innvandrere.
Så hvorfor opplever jeg dette mest fra ‘nye landsmenn’?
En annen ting er at dette paret jeg har anmeldt tydeligvis har enorme psykiske problemer. Problemet med innvandrere er den store andelen islamister som er oppvokst i en kultur med Sharia-lover der homofile skal drepes og kvinner undertrykkes. En lov de mener er over norske lover.
Jeg husker en episode rett etter jeg flyttet hit til Drammen. Jeg gikk på kurs, og læreren min havnet i diskusjon med en av mine islamske medstudenter som mente at alle voldtatte kvinner skulle steines til døde. Min lærer som var kvinne fortalte at hun var selv blitt voldtatt, og prøvde forklare han fornuft. Det gikk ikke inn, han sluttet på kurset og meldte henne for å være vantro og rasist.
Dette gir ikke grobunn for kjærlighet.
Jeg misliker sterkt at denne mannen i Sophie Elises musikkvideo blir utsatt for rasisme og hat fordi han er i en video med en ung hvit jente. Han er profesjonell danser og utfører en jobb. Han er sikkert helt uskyldig i forhold til alt som har med rasisme, homohat og all den dritten å gjøre. Vi vet uansett ikke hvem han er som person, og hat KUN pga farge, det er DRØYT.
Jeg tror også at forskjellsbehandlingen fra politikere og stat også er en årsak. NAV kaster penger etter innvandrere. De får alt dekket, mens vi som er herfra må slite for å få lite eller ingen hjelp.
Det er mange faktorer til dette voksende hatet, og er det noen som bør ta på seg den skylden, så er det ikke vi, det norske folket i gata. Vi kan takke i hovedsak disse politikerne som hyler om at velferdsstaten gjør Norge til verdens beste land å bo i. Så flykter dem selv til andre land og betaler null i skatt til Norge hvis land dem har fylt med nye landsmenn: Brundtland, Jagland og Stoltenberg.
Og dette blir ikke noe bedre med Gahr-Støre i hovedsetet. Tvert imot!
Jeg håper mine bekjente og venner, mørke, lyse, homofile, lesbiske, røde, gule, eller WHATEVER ikke opplever slikt. Jeg vet hvordan det er, og det er IKKE GODT!!
La oss heller bekjempe hva som er årsak til hat. Bekjempe farlige ideologier, kulturer, sekter og annet faenskap. Sørge for at i Norge skal man oppleve integrering og kunnskap. Lære hverandre, og av hverandre.
Jeg tror enda i hjertet mitt at i Norge kan vi få det til. Hvis alle bare våkner nå før det er for sent. La oss ta vare på landet vårt, ta vare på hverandre, og ta vare på kjærligheten!
Jeg må le. Le fordi jeg nettopp leste et blogginnlegg skrevet av ei kul bloggerinne som faktisk sitter alene hjemme og forbanner seg over fluene som surrer rundt i leiligheten sin. Og her sitter jeg i Drammen med akkurat samme problemet – og fluesmekker.
Ella vår eldste mopsejente er like irritert som meg på fluene. Hun hopper rundt her som gal og skal ta dem. Noen dager holder hun på i timevis. Men jeg har aldri sett henne ta ei flue. Aldri. Ikke så lett med det ansiktet. Ulempe med å være flatsnutet.
Jeg selv har klasket noen fluer. Det er blitt for mange av dem, og alle skal absolutt sutte på meg. Og som Forbipolene så er ikke jeg heller fluofil, så jeg har foran meg den billige smekkeren kjøpt på Dags Marked for sikkert ikke mer enn en nyttig brukt 20 kroning. Med smekkeren i handen så holder fluene seg mer på avstand, som om de aner faren. Men nå når jeg skriver blogginnlegg så surrer de rundt ørene mine og biter meg på leggene. Irriterer. Faen!
Apropos dyr, jeg leste også i bloggen til Forbipolene at kråkeslekta, med skjærer og ravner og hele pakka, er skikkelig intelligente. De belønner folk som er coole med dem. Driter ned bilene til de som hoier og kauker mot dem, som hevn, og gir gaver som glinser til de som gir dem mat. De som lar dem være i fred. Så det syntes jeg var interessant og noe å tenke på. Derfor har jeg bestemt meg for å bli venn med alle i kråkefamilien som jeg skulle støte på. Hell yeah, jeg vil heller ha sikkerhetsnåler og foliebiter i gave, enn dritt og flyvende angrep.
Og da er det lurt å alltid ha smuler og godbiter i lommene 😜
Og nei, jeg hverken tuller, eller prøver å være morsom! Jeg kødder ikke. Jeg skal selvfølgelig bli kompis med hver lusete skjære, kråke og ravn jeg ser. Heretter skal jeg det, nemlig. Må bare vente til jeg hører dem skrike der oppe. Men jeg blir ikke venn med måkene (sorry Madelene). Det er bare glemme. De kommer til å hate meg til evig tid, eller jeg dem, eller hvordan det nå er. Det er vel gjensidig, og dem er dumme og plagsomme som fluer. Driter på meg og bråker! Fuck dem!! Men kråkene skal jeg være god med. Forbipolene skrev nemlig også om en viss superhukommelse. They never forgive, and they never forget. Noe jeg kan relatere meg til, og noe som kan come in handy.
Det var trist å lese at ‘Havnesjefen’ ble avlivet. Det synes jeg var helt unødvendig. Jeg er helt sikker på at der var mange andre mye bedre løsninger å velge mellom, men slik er mennesker.
Vet ikke om det er sant, men jeg har hørt rykter om der var framlagt et tilbud for ‘Havnesjefen’ å flyttes hit til Drammen. Vet ikke helt hvordan det hadde blitt. Jeg tenker tilbake til en hendelse i fjor sommer.. Jeg la ut om det på Facebook den gang, men det var særdeles få som så ut til å bry seg…
Det var i juni i fjor, altså 2016, og dette var mine ord den gang:
“I går kveld rundt halv tolv på kvelden møtte jeg en noe blek turgåer. Vi kom i snakk og han fortalte at han hadde litt dårlig samvittighet.
På strekningen langs elven mellom Bybruen og Strømsø bru (Holmenbruen) hadde han (ca klokken 23) etter han passerte turbinen og gått videre mot Jernbanekaia/Gyldenløves brygge blitt vitne til at tre unge menn (20+) drev å kastet store steiner mot en svane. Ikke småstein for å skade eller skremme, men store steiner med størrelse for å ‘mose’ en svane.
Da trekløveret oppdaget turgåeren stoppet de og gikk på en måte ‘sammen’ med turgåeren et lite stykke. Turgåeren sa ikke noe om hendelsen, og trekløveret lot han være, snudde og gikk tilbake.
Ti minutter etter møtte jeg turgåeren og han fortalte meg at han var redd for at trekløveret ville skade eller i verste fall drepe svanen. Han beskrev gjerningspersonene for meg: De var tidlig i tyveårene, to hvite og en helt mørkhudet. De var gjennomsnittlig høye og breie unntatt den ene hvite gutten. Han var tynnere og høyere enn de andre, hadde blå pikéskjorte med hvit krage og virket som om det var han som ledet an gruppen.
Da jeg ble fortalt dette skyndet jeg meg til åstedet, men jeg så ikke noen mennesker, og desverre ikke noen svane heller.
Men jeg ber dere folkens, hold øyne åpne og vær oppmerksomme på dette trekløveret eller andre som truer og mishandler dyr (og mennesker). Jeg vet mange går langs elven, ikke la noen mishandle eller drepe svanene. Si ifra hvis dere ser noe, ikke nøl med å ringe politiet, ta bilder, filme, hvasomhelst som kan få slutt på slike menneskers ugjerninger…..!!
Takk!”
Som sagt så var det nesten ingen som brydde seg den gang dette hendte. ‘Havnesjefen’ alene har fått mye oppmerksomhet fordi han var aggressiv. Det var han mest sannsynlig fordi han var blitt plaget av mennesker. Men når folk ikke bryr seg om den slags dyreplaging.. hva kan man forvente?!
Nå er det gått over en uke siden forrige blogginnlegg, og det beklager jeg.
Det har seg slik at forrige lørdag hadde jeg 40årslag i leid lokale. Så hele fredagen før drev jeg og dekket bord til 30 gjester. Altså fra 14:30 på formiddagen til 00:45 på natta.
Jeg fraktet mat og utstyr fra hjem, til lokalet i tredje etasje uten heis. Tunge ting som høyttallere og anlegg med mer. Brett med brus, øl og vin.
Jeg laget all mat selv (+velkomstdrinker) og holdt på fra jeg sto opp på selve dagen og helt til gjestene kom. Fikk selvsagt litt hjelp av snuppen min, men gjorde 90% selv da han jobbet, og jeg må uansett ha ting på ‘min måte’ og er utdannet kokk innen hotell og næringsmiddelfag.
Festen gikk over all forventning. Hadde flere festleker, snuppen min holdt tale og alle var fornøyde med maten. Jeg fikk flotte gaver, masse drikke, mops-ting, Madonna vinyl-singler og fire bilder av Madonna (50×50) som er gitt ut av Madonna selv i kun 500 eksemplarer WW. Fantastisk!!
Fikk også litt penger som jeg har kjøpt meg en FitBit charge 2 for. Den er jeg også mer enn fornøyd med.
Festen varte hele natta, og i åtte-tiden på morgenen sendte jeg de siste gjestene hjem. Søndagen var vi fire stykker som vasket og ryddet lokalet, og hadde heldigvis bil til å få kjørt hjem utstyr, matrester, drikke og gaver.
Etter det var jeg ferdig. Knust. Det kommer aldri godt med å ha OSAS og CFS. Jeg ble sengeliggende til onsdag, klarte ikke gå i dusjen engang. Så da tok depresjonen meg også de dagene. Og for dere som vet hva det vil si å være deprimert, dere skjønner meg. Snakker ikke om å være trist eller nedenfor, men deprimert. De fleste skjønner ikke forskjellen. Uansett.. torsdag kom jeg meg i dusjen, og jeg kom meg ut av leiligheten og møtte folk. En venninne og jeg dro på stampuben og tok noen øl. Det ble en fin kveld selv om ei merr og en følgesvenn satt og slengte dritt.
Mye drittsekker der ute med dårlig selvbilde som skal la det gå ut over andre..
I går først følte jeg meg som mitt normale jeg. Jeg ble rastløs og dro på stampuben igjen. Skulle ønske der var flere av ‘mine’, men et par gode mennesker å prate med var der. Og det var hyggelig.
I dag har snuppen min og jeg vært i byen og shoppet litt og spist sushi og koset oss.
Så det var historien bak hvorfor jeg plutselig ikke har blogget på over en uke. Men jeg vil understreke at det var virkelig verdt det.
Ikke engang ‘stalkeren’ min greide å få meg litt ned under festen. Klokken 03:13 på natta begynte han og sende meldinger. Og ja, han visste jeg hadde fest, så han trodde vel han skulle lage dårlig stemning. Men da var jeg så fin i skøyta at jeg ga fullstendig faen, jeg STORKOSTE meg, hadde fest og levde livet fullt ut.
Altså, det er en utrolig fin gave å få, 30 flotte mennesker som feiret dagen min sammen med meg. I fellesferien i slutten av juli måned. Unike mennesker, unike gaver – og samtlige syntes at dette var en råbra fest.
Den blir ikke glemt med det første for å si det sånn.
Nå er jeg tilbake, har mye å fortelle, og mange sterke meninger som jeg bare MÅ ytre. Så selv om det blir noen glass og litt festing her i kveld, så er jeg tilbake i morgen.
