Der oppdaget jeg at etter inspirasjon fra mitt nevnte innlegg hadde hun skrevet et innlegg om følelsen av å bli sett på som spedalsk. Noe hun i sin tid har opplevd en del ganger. Innlegget heter forøvrig «Feit! Hvem sin feil er det?». Vel verdt å lese! Eller, LES førr fan!!
ZoeticWorld sitt innlegg handler om det å bli sett på som spedalsk på grunn av utseende, overvekt, farlig overvekt. Mens mitt innlegg gikk på det å bli behandlet som spedalsk på grunn av adferd, oppførsel, eller personlighet.
Yupp, her har dere det gående fra meg, hakk i plata.. men jeg har blitt litt sensitiv på tema, jeg har merket at jeg siste par årene har blitt mer sårbar, ikke samme som da jeg var skilsmissebarn, i narkomiljø, jeg ble ganske hardhudet, mens nå gjør det vondt i hjertet bare å høre om mobbing. Jeg får det ikke på avstand, jeg dveler ved det. Mulig jeg fikk meg en knekk under vaksinepresset i koronatiden.. uansett..
Jeg vil bare spørre litt rundt.. dere som leser dette, fordi jeg la merke til, nok en gang, at bloggere uttaler i kommentarfeltet at de tar avstand fra mobbing, mobbing er galt og blabla.. for det var jo det ZoeticWorld egentlig ble, mobbet på grunn av overvekt, utseendet..
Så hva er verst? Mobbing på grunn av utseende, det være overvektig, eller ha skjev nese, rar klesstil.. eller mobbing som går på personlighet, å bli ilagt meninger, følelser og holdninger en ikke har, bli hengt ut som ufyselig, lettkrenket, rasist og dårlig menneske?
Begge deler er jo for å psykisk belaste offeret. Tråkke på noen for å hevde seg selv. Det sårer, gjør vondt og er feil, enten det er forsøkene på å ramme noen på utseende, eller personlighet. Noen vil vel si at verst er det å bli mobbet for utseende, for det kan en jo ikke noe for?! Men på den andre side, kan en noe for å bli ilagt følelser, meninger og holdninger en ikke har? «Du er dum i hodet og uintelligent». Hæ?
Man skal heve seg over, vende det andre kinnet til, her er en lang liste med råd til den som blir utsatt, så dropp det, svar heller på de konkrete spørsmål og kom med innspill der.. om hva dere tenker når dere leser dette 👇🏽 kommentarfeltet er bare noen centimeter lengre ned på siden her.
Og en annen ting, hvorfor tror dere at så mange mennesker hele tiden må hevde og fremheve at de tar avstand fra mobbing, at mobbing er galt, men når noen mobbes snur de seg en annen vei? Intet hørt, intet sett. Eller sier «har nok drama i mitt eget liv». Man tar avstand fra mobbing, men kan ikke engang si noe så kort og enkelt som: stopp!?
Relatert: «Hvilken venn er JEG??!»
Ha en fin kveld, ikke ta imot noe dritt!!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#mobbing #bunny #bunnytrash
Om det er verst å bli mobbet for utseende eller personlighet? Det er umulig å svare på, for det kommer vel an på individet som blir mobbet, hva personen opplever ut fra erfaringer, forutsetninger, osv.
Ingen erfaringer selv, som evt utsatt/ gjerningsperson/tilskuer?
Nei, ikke som jeg kommer på…
Som mobbeoffer, haldt eg på å verta drapsmann to gonger, då nok var nok.
Ja, mobbing er galt, og handlingar får konsekvenser.
Dei som mobber, kan aldreg vita korleis offeret vil reagera.
Dei fleste vil nok reagera med å la seg kua, og får ein dårleg oppvekst, og nokon, faktisk ganske monge, velger å avslutte livet. Andre vil reagere med raseri, og ta igjen utan tanke på konsekvensane.
Fleire av skuleskytingane i USA, og minst ein i Finland, er forårsaka av mobbing.
Uansett, mobbing fører alltid til øydelagte liv, og det er mobberens ansvar.
Den som teier, den samtykker, er det noko som heiter, og den som teier, er medansvarleg.
SEI IFRÅ AT MOBBING ER GALT!
Alle sier mobbing er galt, ingen konfronterer, det er gjengående på så mange felt i dagens samfunn, masse snakk, ingen handling – derav masse lidelse som du beskriver.
Som en person som er blitt mobba både for utseendet og for ei personlighet som ikke stemmer med den jeg er, må jeg si at for MIN del var det værst å bli mobba for personligheta. Utseendet var det det var, og sjøl om det ALDRI er ok å mobbe, var i alle fall den mobbinga basert på ei viss sannhet. Jeg var feit og mobberne fant meg frastøtende, og alle har lov å ha personlige meninger om hva de finner tiltrekkende eller ikke. Men da jeg over mange år ble slengt drit etter og ledd bak ryggen på fordi folk ikke takla ærligheta mi og fremstilte meg med andre meninger og synspunkter enn det jeg hadde, det gjorde mye mere vondt. For hvordan kan man forsvare seg mot løgnaktige rykter? I dag klarer jeg å heve meg over det, men kjenner jeg virkelig godt etter så selvfølgelig stikker det litt i hjertet enda.
Takk!! Trodde nesten jeg var alene i verden om dette, hahaha.. neida, men tusen takk. Veldig glad for at du klarer å heve deg litt over det, men klart det stikker, det er hva jævlene vet. Samtidig vet jeg også at folk som holder på sånn ikke har det bra med seg selv, og det hjelper faktisk ikke å la det gå utover andre. Klem til deg, glad du er her 🥰🐰
🥰 Klemz 🥰
Jeg skulle ønske at ordet respekt kunne bli børstet støv av og bli mer brukt. Da med definisjonen: å ta hensyn til. En trenger ikke å påpeke utseendet til andre, lærte av mine foreldre at slikt gjorde en ikke. Å kalle andre for stygge ting lærte jeg også av mine foreldre at en ikke skulle gjøre. At en ikke gikk så godt overens eller likte hen som satt forran deg i klasserommet var greit, men du skulle oppføre deg ordentlig og vise hensyn. De voksne rundt var heller ikke redde for å si i fra hvis oppførselen ikke var god, og som ofte tok det ikke så lang tid før opphavet hadde fått beskjed om uønsket oppførsel. Det virker som om at vi er blitt mer egoistiske. Jeg kan gjøre, si og skrive hva jeg vil og mitt avkom gjør aldri noe galt.
Hvem skal irettesette voksne om ikke andre voksne? Takk for innspill.
Mobbing er et så stort tema….at det nesten ikke går an å ta tak i…!!!…. Hva er verst??? Hva er den mest grusomme måten å mobbe på?? Det er så tung materie at det så og si er uangripelig!! Og hva er mobbing??
Kanskje mobbing på utseende er litt tøffere…???…fordi det bærer du med deg, og kan ikke endre på “5-minutten” (eller kan ikke endre overhodet) Så det sårer jo umiddelbart, på et hvis?
Meninger/ holdninger etc, kan man jo “skjule”…men, det er jo også forferdelig at man må!!! Men, rammer vel ikke like umiddelbart…gud, dette ble innviklet og kanskje umulig å forstå!!???
Har personlig opplevd begge deler…..og som du har poengtert så er kanskje den stille mobbingen den som er vanskeligst å ta tak i….. Og kanskje mobbing på utseendet er den alle løper og skriker at er uhørt! Hvis jeg skulle lage et blogginnlegg om all uforstand og mobbing jeg kan oppleve i forhold til min synlige psoriasis….ja, da ville jeg fått utallige kommentarer om at det er helt forferdelig etc… MEN, hvis jeg skulle ha en overbevisning/mening som ikke meningmann har (eller les tør is høyt) da ville moralpolitiet kommet løpende….Og ropt så høyt at jeg ville følt meg mobbet. Og her tror jeg at jeg finner en slags konklusjon. Å bli mobbet på utseendet er lett å se og dømme…. MEN, at det er vanskeligere å si, eller bevisføre, at man blir mobbet for atferd, meninger eller personlighet. Herre min hatt dette ble sikkert ganske uforståelig, men du skapte voldsomy engasjement hos meg! Snakkes Linda
Takk Linda, jeg merket mye følelser her ❤️
Jeg vet ikke hva som er verst, men jeg tror at det verste må være å bli mobbet pga personligheten, for det er den som gjør at jeg er den jeg er. Som jeg har nevnt tidligere vokste jeg opp med ei mor som var paranoid schizofren, og jeg var noen ganger engstelig for å få spydige kommentarer når hun gikk ute på bygda i psykose. Vet du, det skjedde aldri. Det kan ha å gjøre med at jeg alltid var åpen om mammas sykdom. For meg ville det vært verst å bli mobbet på grunn av mamma., ikke på grunn av utseendet mitt.
Hadde en episode på jobben en gang, og en kollega som hadde en mor diagnosert med samme som din mor. En dag dukket denne moren opp på jobben vår og hun var helt på tur. Nettopp fordi min kollega hadde vært åpen med oss om familiesituasjonen så var det veldig greit. Jeg følte med kollegaen min for episoden var noe surrealistisk, men det var greit, for oss, og for henne. Åpenhet er bra, da blir man ikke overrumplet.
Jeg tror at siden vi alle har våre styrker og svakheter, er det lett å bagatellisere det området der en selv er sterk, og motsatt. Selv lar jeg meg ikke affisere av noe som blir sagt på nett, men det betyr jo ikke at det ikke er alvorlig, da andre opplever ting annerledes enn meg.
Samtidig må jeg også si at voksne mennesker må tåle å få litt medfart uten at de begynner å hyle om hets og mobbing. Om en skal ta alt det som flagges som mobbing på alvor, så vanner en ut begrepet. Mobbing er en alvorlig greie der det foregår en systematisk hets over tid der det er en betydelig forskjell i styrkeforholdet mellom partene. – Det være seg fysisk eller mentalt. 😉
Etter 2,5 år er jeg dritt lei, og har prøvd si det mang en gang her inne, så nå er jeg egentlig bare pisse lei en del bloggere, kommentarfeltrytterne som farter rundt her og liksom er venner med alle og ser ingenting.