Jeg skvatt litt da en medblogger i går postet DETTE innlegget, da jeg leste det syntes jeg det var kjempehyggelig. Det er noe med den dama, et godt og rettferdig menneskesyn, har ikke berøringsangst, morsom, hun har flere ganger, helt uventet grepet hjertet mitt, der skal jeg holde henne, hun er ekte!

Hennes ord fikk meg til å tenke på dette med venner, bekjente, sosiale sammenkomster og sådan. Hvordan en er mot hverandre og hva vennskap er, og jeg følte for å fortelle en liten historie fra en sammenkomst.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Snuppen min og jeg (og flere selvsagt) var invitert til sådan sammenkomst, et vorspiel. Der var fremmede og bekjente, en lett blanding. Deriblant ei venninne av meg som jeg har kjent i mange år. Jeg har bodd her i Drammen i straks 16 år. Jeg kjente henne før jeg flyttet hit. Vi har vel vært venner deromkring 18 år.

Vi hadde det veldig hyggelig alle sammen. Spiste, skravlet, hørte på musikk, tok noen drinker. Som det pleier på et vorspiel. Litt utpå kvelden ringte en kompis, han lurte på hva vi drev på med, han var rastløs, ville henge. Vertinnen for sammenkomsten inviterte han til å joine oss, og etter en liten stund kom han.

Kompisen min er fra Pakistan. Han flyttet hit for 10+ år siden. Veldig hyggelig type, morsom og sosial. Alltid blid, inkluderende og generøs. Litt punkete stil på fest da, som meg. Hullete jeans, kjeder og ringer. Jeg ser mye av meg selv i han og vice versa. Så skjedde det noe rart, noe lite hyggelig.

Pakkis! Altså venninna mi kalte han pakkis. Ikke bare én gang, men flere. Jeg sier til henne at det er ikke greit, slutt! Kompisen min prøvde å smile og le det bort. Grei kar som han er ville ikke han lage noen scene, men jeg som har kjent han i over 10 år og hengt masse med han vet jo at inni seg hadde han det jo ikke bra med dette. Men det er uansett det, om jeg ikke hadde kjent han hadde utfallet blitt det samme. Hun fortsatte å si pakkis, og da var det opp til meg å sette foten ned «du slutter nå, eller så går jeg».

Fortell meg om vennskap. Er ikke vennskap å si fra? Hva for en venn hadde jeg vært om jeg ikke sa i fra?? Finner meg ikke i sånt dritt jeg!! Jeg er fremdeles kjempegode venner med begge som er innad min nærmeste sirkel. Har ikke hørt ordet pakkis siden. Ha en feiende flott lørdag alle sammen, ta vare på vennene deres, vokser ikke på trær. Ja til livet og kjærligheten 🥰

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWe: Link!!

Følg Bunny på Facebook: Link!!

#blogg #bunny #bunnytrash