Det begynner å nærme seg 2 måneder siden daværende Innvandring, Justis- og Beredskapsminister Sylvi Listhaug la ut den nå berømte teksten «Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned! I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre» – sammen med bildet av Jihad-terrorister med teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
På samme tid var det premiere på filmen «22. Juli» og den var kommet til norske kinoer. Arbeiderpartiet og andre venstrevridde greide da å få Listhaugs tekst og bilde linket til Utøya og tragedien 22. juli. Dermed var man plutselig flere hundre år tilbake i tid der hekser ble hengt og myten om å brenne hekser på bål oppsto. Listhaug bekreftet selv at Utøya var ikke i hennes tanker, men at innlegget hennes handlet om å skape debatt om, og å få stoppet fremmedkrigere og terror, akkurat som hun uttalte i teksten hun hadde godkjent lagt ut på Facebook. Stemningen ble opphetet og hun beklaget ikke bare en, to eller tre ganger at teksten ikke ble forstått riktig og at hun ikke hadde til hensikt å såre noen som helst som har noen som helst tilknytning til hva som skjedde på Utøya i 2011. Hun beklaget flere ganger enn som så. Men tåkefyrsten Judas Støre ga seg ikke, og Sylvi Listhaug trakk seg fra sin posisjon for å ikke risikere at regjeringen måtte gå og at Støre skulle få mer makt i dette landet.
Det var meget uheldig at dette hendte samtidig som filmen «22. Juli». I ettertid av barnehage-oppførselen blant norske politikere har 22.juli igjen blitt et åpent vondt sår hos det norske folk. Støre ønsker å bruke «Utøya-kortet» videre. Og for meg nå ser det ut til at ungdommene som var på Utøya kan bli plaget av dette i lang lang lang tid fremover. De var bare barn da tragedien skjedde, og de er enda veldig unge mennesker. De ønsker nok å legge dette bak seg som de best mulig kan. Men..
Før dette med Listhaug og «22.juli» på kinoene så var jeg statist i en film som skal hete «Norway». Da jeg takket ja til å stille hadde det faktisk ikke slått meg at filmen var om tragedien. I disse dager spilles de siste scenene inn, og filmen sendes til klipping. Så om et års tid tenker jeg, så skal vonde sår åpnes atter en gang, og hvordan skal de venstrevridde og Gahr-Støre bruke det kortet når den tid kommer? Det gjenstår å se..
I dag morges fikk jeg følgende melding på mobilen min: «Hei, Christine her, fra NRK serien 22. Juli. Ser at du er registrert deg hos oss som statist. Vi trenger noen i dag til å spille journalist, er du ledig? Honorert og starter kl 10:45 og ut dagen! Håper å høre fra deg».
«Serie??», tenkte jeg!!
«Serie??»!!
Jeg takket nei. Skal det virkelig bli slik at NRK skal vise hver uke en nye episode om dette over tid? Fra om et år eller to? Så skal man se reprisen? Så kommer det sikkert på internettkanaler som Viaplay og Viafree, og deretter på utenlandske TV-kanaler som alle norske hjem har via parabol, kabel-tv og Get..
For meg høres dette for jævlig ut. Jeg tenker at det ikke burde skje. Det er for ferskt enda, og jeg som ikke er i nærheten av så berørt som så mange andre synes dette er fælt. Det ble for mye for to måneder siden. Nok er nok. Dette er galskap!!
Jeg tenker at det heller kunne lages filmer og så videre et stykke inn i framtiden når alle fakta ligger på bordet. Fakta om hvorfor ungdommer på øya ringte inn til politiet og fortalte om flere skyttere på øya. Fakta hva som skjedde på M/S Thorbjørn 22. Juli rundt klokken 18:00, og fakta om hvem som var ombord på «fergen». Fakta om AUF leders Eskil Pedersens mytteri og flukt som ble hjulpet av Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Raymond Johansen m.fl. Fakta om hvorfor de nevnte tilsidesatte kaptein Jon Olsens vilje til å hjelpe de hjelpesløse barna med den pansrede tidligere svenske marines landgangsfartøy av typen L-50.
Fakta er at iht Norsk straffelov hadde Eskil Pedersen et overordnet ansvar til å bistå ungdommene siden de var i ytterste livsfare.
Hvor var Gro H. Brundtland?
Her er mange spørsmål, og myyye vi ikke vet, ei heller får vite!
Fakta er at fakta blir holdt tilbake!!
Utøyarapportene er kneblet og taushetsbelagte i 70 år fram i tid. Det betyr at jeg, og de aller fleste av oss aldri får vite sannheten.
Så hva er poenget med å holde sårene åpne og strø salt og syre i disse sårene i all framtid når sannheten ikke skal frem?
Hva er poenget?
Mange av oss tror at det vi får se i alle disse filmene og kommende NRK/ARK serie er slik det var. Det kan ikke være noen annen grunn enn at det skal produseres en sannhet som ikke er sann.
Jeg kan godt skjønne at Sylvi Listhaug ble sett som en trussel som Justis og Beredskapsminister. Hun representerte å kalle en spade for en spade, og hun representerte en utildekket sannhet!!
Utstillingen var av Tor Rafael Raael, og som jeg skrev den gang så lager han fantastiske malerier.
Vennene mine kjøpte meg den dagen en liten bok av samme kunstneren. «100 fabelaktige dyr og en snylteagurk». Bildene dere ser er fra nevnte bok, og den inneholder ikke bilder av malerier, men fotografier av T.R.Raael.
Hva synes dere?
Igjen tusen takk til Teskjekjerringa og Langemann for den fine dagen, turen, og ikke minst boka.
Pausen trengtes, ikke mest for min del, ikke for min del i det hele tatt. Folk må gjerne tro at jeg er «hårsår», «nærtakende» og hva enkelte måtte beskylde meg for.
Det er dårlig hersketeknikk å skrive slikt om en som står i alt dette som jeg gjør. Barnslig synes jeg. Patetisk. Men dere om det.. deres ord, deres handlinger.
Men nei, jeg er ikke mer hårsår enn noen som helst andre. I stedet for å bry dere så mye med meg, se heller på dere selv, se heller på hva dere selv gjør, så på hvorfor dere gjør som dere gjør, og på den måten dere gjør det.
Jeg sliter ikke med å se meg i speilet, men det mistenker jeg at det er en del andre der ute som gjør. I hvertfall de som eier bare et lite snev av det som kalles skamvett.
Jeg har tatt fem dager bloggpause for min familie, for mine nære venner, og for mennesker jeg bryr meg om.
Blogginnlegget om Sportspuben!
Jeg har flere ganger omtalt i bloggen et utested rett ved her jeg bor, på Strømsø, Drammen. En sportspub som jeg personlig har opplevd å bli hetset av, blitt uthengt som tyv, og opplevd å bli slått i hodet – alle disse tingene er det to av de som jobber der som står bak. Et av innleggene har det blitt en del bråk av. Personer som bruker vanke på det stedet har tatt saken så personlig, og dermed laget flere stygge tråder på Facebook om meg på grunn av det innlegget. Andre som bruker vanke på samme sted har vist aktiv deltakelse i disse trådene, og dermed understreker de alle mine poeng.
Skulle tro de ikke har noe viktigere ting i livet sitt enn å drikke øl på en dårlig bakgårdspub.
De har lagt ut og skrevet stygge ting om meg og min familie, vært utrolig usaklige, kommet med løgner og trusler. Desto flere som har kommentert, desto mer har tråden spredt seg. Verden er ikke stor, og det ble slik at venner leste dette, tråden kom til familie, og i det hele tatt. Mange ble såret.
En av disse trådstarterne begynte å sende private meldinger og sjikanere snuppen min, min kjære samboer. Snuppen min jobber som sekretær for Vestre Viken Sykehus her i Drammen. Denne uka feires han for sine 20 år der. 20 år i en tøff jobb for å hjelpe andre, og vedkommende trådstarter fikk seg blant annet til å sende han meldinger som: «Du er sekretær på sykehuset, ikke rart det er så mye dritt og elendighet der». Dette fra en mann som har gjeld på byens utesteder og derfor utvist på livstid. Han bor på hybel med ei dame, og ingen av dem har jobb. For meg er ikke dette noe å bry seg om, slike mennesker er egentlig ikke verdt min tid, og dritt fra dem preller lett av.
Men som sagt, når det går ut over folk som jeg elsker, folk jeg bryr meg om, setter pris på og er glad i, da bruker jeg heller tid med/på dem – enn på bloggen.
Dødsfall og alvorlig sykdom.
Oppi alt dette ble min svigermor lagt på sykehuset. Mammaen til min kjære. Det var (og er) ganske alvorlig. Flere diagnoser oppå hverandre i tillegg til at hun ble smittet på sykehuset, og måtte da isoleres. Dette i seg selv var både dramatisk og traumatisk.
Samtidig døde min far, eller han ble funnet etter å ha ligget død i en uke.
Dødsfallet innebar ikke masse sorg og sorgbearbeidelse for min del. Det betyr ikke at det ikke var jævlig tungt. Jeg har en søster som var veldig glad i pappaen sin.
En annen ting er at jeg var nærmeste pårørende her, eneste pårørende. Min søster og hennes barn bor i nordnorge. Så da fikk jeg presten på døra, jeg ble oppringt av en annen prest og politi – flere ganger. Kommunen ringte, «hjelpemiddelsentralen», NAV, begravelsesbyrå mfl.. Alle med krav til meg, det ble mye og ta tak i, mye å ordne opp i.
Bisettelsen har nå vært, og jeg var i etterkant og knipset bilde av hvor urnen skal være, fikk sendt til min søster så hun vet hvor vår far blir lagt i sin siste hvile.
På Facebook skrev jeg: «Det er utrolig hvor (v)ondt et menneske kan gjøre et annet. Det er utrolig hvor mange ganger et menneske kan tilgi. Nå ligger du her bak dette vindu etter din bisettelse, snart skal du brennes og legges anonym under jord. Nå kan en endelig få fred fra deg, du har nå fått din siste tilgivelse».
Det er ikke dermed sagt at en ikke sitter igjen med arr i hjertet og sår på sjelen etter et helt liv med overgrep, vold, hat og ting som er enda verre!
Angrep, mobbing og trakassering!
I et forsøk på å få ting litt på avstand eller sette ting litt på pause så valgte snuppen min og jeg å bare bruke tid med venner. Men det skulle heller ikke bli så enkelt. Oppi dette satte to kvinnfolk i andefamilien gang en brudulje med ufyseligheter mot snuppen min og mot venner av meg. Snuppen min fikk stygge meldinger mens han satt ved sin mors seng på sykehuset. Det samme fikk ei god venninne. Og dette handler ikke om noe galt noen har sagt eller gjort mot endene, det kom fra intet og helt uten grunn, bitter sjalusi fordi vi er noen venner som står opp for hverandre og holder sammen, og det taklet ikke disse to kvinnfolka, pungendene.
En kveld hadde vi tapaskveld hjemme hos oss med gode venner. Det var utrolig koselig. Kunne tatt den kvelden på repeat to tre ganger uten at det hadde blitt kjedelig. Med unntak av hvordan det hele endte…. Vi dro ut på puben, halvannen time før det stengte.
Vi var fem rundt et bord, og plutselig ble venninna vår totalangrepet på det verste. Det som ble sagt og gjort var utrolig stygt. Jeg glemmer det ikke for det var så drøyt at ord ikke kan beskrive. Vi prøvde alle få dette angripende overfulle mennesket bort og ut av stedet, men det hjalp ikke. Når vi sa noe ble det verre. Og når de som jobber på stedet har nær relasjon i forhold til vedkommende som var så stygg og overstadig beruset, så ville ikke de gjøre noe heller. Fullstendig tafatte og trynefaktor! Lav moral, ingen yrkesstolthet eller profesjonalitet! Skjenkekontrollen skulle kommet, da hadde de virkelig fått på pukkelen sin, det er ikke noe å legge to fingre mellom!
Jeg har tatt opp dette med mennesket som klikka og var så utrolig stygg – jeg har fått «beklager», ingen andre har fått det (til nå), jeg synes vedkommende skulle oppsøke eller ta kontakt med de aktuelle, og be om unnskyldning. Det har jeg sagt, men det ser ut til at det sitter langt inne. Jo lenger tid det tar før en unnskyldning blir gitt, desto større sjanse for at det ikke blir gjort. Blir det ikke gjort, da var det ikke bare en stygg hendelse lengre, da er det mobbing og trakassering!!!
Dagene går, tick-tock..
Sykdommer og operasjoner.
I forrige uke var jeg på sykehuset og ble operert. Et mindre inngrep. Ut like fort som jeg kom inn. Men intuberingen hadde ikke gått så helt bra, jeg blødde fra hals og nese i flere dager og jeg er enda sår. Denne uken skal jeg på sykehuset igjen, i tillegg til at jeg har to og tre avtaler i uken med spesialister. Ingen skjønner hvor mye pes og press alt dette egentlig er, og jeg gidder ikke snakke om det engang. Jeg har så liten tiltro til mennesker i nåværende øyeblikk at jeg er helt nummen.
Jeg samlet nylig inn gjennom sosiale media og bloggen min, nærmere 4000 kroner til syke foreldreløse barn, det driter folk flest i, men at jeg har skrevet om dårlig miljø på en pub, bare som eksempel, det er hva folk henger seg opp i.
Dårlige foreldre, selvopptatte, egoistiske og feige mennesker.
Ingen av menneskene jeg har nevnt over her har tatt kontakt med meg, skrevet meg en melding eller noe. Bare for å saklig fortelle MEG hva de mener og hvorfor. Neida, de som er opprørte for Sportspub-innleggene mine har enten demonstrert om det som små unger, baksnakket som hormonelle tenåringsjenter som har fått sin første menstruasjon, eller skrevet om det på Facebook-sider jeg ikke har tilgang til. De har konspirert på puben, og de ansatte har uttalt seg til gjester om meg (jeg kjenner mange) og spredt direkte usannheter.
Jeg satt utenfor Palmen pub en formiddag og skravlet med en kompis. I det kompisen min gikk inn for å ordne noe å drikke var den en av sportspubens faste som var der, han stilte seg stående ved siden av meg og ropte: «Nå skal jeg gå på søppelpuben!». Folk kikket spørrende på han, så fortsatte han: «For det sitter jo en søppelblogger her som mener det».
Jeg syntes det var teit av en mann som er ute på pub og drikker hver dag mens han har små barn hjemme hos kona, og en guttunge i fosterhjem fordi han ikke kan kreve at kona skal ta medansvar fordi barnet er et resultat av samleie med en annen «kvinne». Slike mennesker bør heller feie for sin egen dør!! Hvor tjukk i hodet kan folk bli??
En annen satt inne på puben og la ut om en som hadde noen sykdommer, og gikk på noen medisiner, og ting som ikke skulle komme ut. Så snur han seg mot meg og vræler: «Dette skriver ikke DU blogg om!!».
Jeg svarte: «Nei, tenk ikke på det du. Bloggen min er om MINE opplevelser, hva jeg mener, tenker og føler. At du sitter her og legger ut om kameraten din slik at alle hører, det får bli på din kappe. Det er flere her som hører nå hva du slarver om, enn som leser min blogg, så prøv ikke dytte din dritt over på meg».
Idiot!!
Han ble lang i maska, og han ba om unnskyldning tre minutter etterpå. Men det endrer ikke min oppfatning av han nå. Han satt og utleverte, slarvet om og baksnakket kameraten sin. Det gjør ikke jeg, det er hverken hva bloggen min eller jeg står for!!
Jeg er bedre!!
Når noe skjer i livet til mennesker, så bruker gjerne det gjerne skje «alt på en gang». Det vet vi alle. «Alle gode ting er tre», slik er det med det vonde også.
Jeg har hatt én (1!!) person her i bloggen min som prøver å skrive stygge ting til meg om disse hendelsene jeg har nevnt. En feig anonym person (guess who!!), en med høy dobbeltmoral og noe å skjule, som de feigingene jeg har nevnt over som skriver stygt om meg bak lukkede profiler og Facebooksider.
Vedkommende skriver at alt er min egen feil, og derfor blir jeg «kastet ut overalt», osv. Jeg synes synd på folk som i sin bitterhet prøver å tråkke på andre når de tror vedkommende ligger nede. For det første er ikke jeg Gud eller noen høyere makt. Jeg kan hverken styre eller kontrollere andre menneskers handlinger. For det andre så ligger jeg ikke nede. Jeg har ikke blitt kastet ut noen steder, og patetiske anonyme mennesker som hverken står for hvem dem er eller sine ord, mennesker som serverer dritt, den dritten tilhører dem selv, for jeg spiser ikke ved deres bord!
Triste og tragiske – forferdelige ting andre har opplevd..
Til slutt vil jeg fortelle litt om mennesker som har kontaktet meg i forbindelse med Sportspuben-innleggene som nå har spredt seg for alle vinder (takket være sine egne gjesters iherdige engasjement og delinger på sosiale medier). Flere har kontaktet meg og fortalt sine historier om det stedet, og de skriver «tusen takk» og «stå på». Jeg har blant annet fått høre fra to unge damer som har blitt voldtatt. Og jeg har blitt kontaktet av en eldre dame som har bodd her i byen før, og hun kommer på besøk i slutten av neste måned. Da skal hun fortelle hvorfor hun aldri mer nærmer seg nevnte sportspub.
Jeg vil takke alle dere har støttet meg, og alle dere som har delt med meg. Tøft av dere, virkelig! Jeg vil takke alle dere som har slengt dritt om meg, til meg, om mine venner, til mine venner, til min familie – dere beviser mine poeng, og dere får meg til å føle meg som et utrolig bra menneske når dere viser hvem dere selv er! Jeg vil takke alle som har sendt meg hjerter og meldinger i forbindelse med min fars bortgang. Jeg vil takke mine terapeuter, mine gode venner som har stilt opp, jeg vil takke snuppen min og min lille familie. Og jeg vil takke alle dere nevnte for den kjærligheten som jeg opplever, den kjærligheten som er i hjertet til dere få flotte gode mennesker som er der ute.
Dere gjør alt verdt det, dere gjør livet fantastisk!! Takk igjen dere alle ❤
Plutselig er dagen her, operasjon nummer to av de tre-fire operasjonene som ble forespeilet meg at de skulle bli gjennomført i løpet av vinteren. Det har vært en laaang vinter, men likevel har bare én operasjon blitt gjennomført til nå. I mellomøret og det indre øret.
Denne operasjonen er lavere risiko en forrige. Denne gangen skal jeg opereres i munnen. Øvre bakre høyre side. Jeg skal selvsagt i narkose, og siden jeg har kjevelås i tillegg så er det forventet at jeg skal føle meg «mørbanket» etterpå – altså sterke smerter.
Jeg tåler en del, men jeg gidder ikke det pisset som jeg gikk gjennom etter forrige operasjon. Det er totalt unødvendig at pasienter skal sitte med brutale smerter når det finnes smertestillende som fungerer. Denne gangen skal jeg ha det skriftlig i forkant hvilke typer medisiner som blir skrevet ut til meg, så jeg ikke sitter med brannbiler og gullgravere inni hodet mitt som sist gang.
Heldigvis kan jeg mest sannsynlig reise hjem igjen i ettermiddag/kveld siden dette ikke er noe risikoinngrep. (Lav risiko). Får høre hva dem sier når jeg våkner.
Har satt et bedøvelsesplaster på høyre hånd nå. Så nå blir jeg snart lagt på bordet og i narkose – l’m going under…
For en tid tilbake siden kom jeg over et gratis online-kurs som heter «Bli statist». Jeg meldte meg på fordi jeg tenkte at jeg kanskje kunne få noen tips siden jeg allerede hadde involvert og engasjert meg i bransjen. På daværende tidspunkt hadde jeg hatt nærmere 20 oppdrag for diverse tv- reklame- film og internettproduksjoner.
Det var ikke så mange tips å hente, men jeg fikk flere bekreftelser på at jeg hadde gjort og tenkt ting veldig riktig, og det var jo bra. Etter å ha fullført kurset som besto av fire moduler fikk jeg kjennskap til et mer «avansert» kurs som heter «Bli Statist og Smårolleaktør». Jeg ville gjerne gjennomføre det kurset også, men kunne ikke ta meg råd til det selv om der var et veldig bra (av)betalingssystem.
Kurset består av 7 moduler og koster 3000 kroner. Dette er i regi av Statistskolen – Norges første og eneste utdanning i yrket.
En tid etter kom jeg over en påskekonkurranse der jeg kunne vinne en plass på dette kurset. Jeg tok sjansen, og jeg vant, jeg vant!
Vedkommende som drifter kurset jobber som profesjonell statist og smårolleaktør, magasinjournalist, healer, helhetsterapeut og helsecoach. I tillegg har hun studert økonomi, markedsføring og webdesign. Hun lever av statist- og smårolleyrket.
Hun startet i 1999 da hun begynte å stille gratis opp som statist i musikkvideo for unge artister. Rett og slett fordi hun var fascinert av bransjen. Etter hvert ble hun kjent med mange mennesker, både på sett og utenfor, og gjorde yrket til en karriere. I 2011 ble hun månedens statist på Statistarkivet.
Ekstra moro er det å vite at våre veier har krysset hverandre flere ganger tidligere uten at vi har vært klar over det før etterpå. Blant annet er vi begge med i DNB-reklamen «Ringvirkninger» som var en stor og positiv erfaring for meg. Dere ser oss begge i bildet øverst.
«Hei Roger Endre, jeg satt å grunnet litt på dette før jeg bestemte meg, og jeg synes du bør få vite at noen har tatt noen av dine profilbilder på Facebook og bruker dem på nettstedet ****** og søker sextreff.
Siden jeg kjente igjen ansiktet ditt via felles facebookvenner og vet at du har samboer fikk jeg meg til å sende melding å spørre om hva samboeren din synes om at du offentlig går ut og søker sextreff med andre menn og kvinner. Svarene jeg fikk viste tydelig at det ikke var deg som sto bak profilen der (jeg følger bloggen din også).
Så jeg rapporterte vedkommende for stjålne bilder og håper de fikser det så fort som mulig.
Men jeg ville fortsatt si i fra til deg så du er klar over det, for jeg vil at noen sier i fra til meg om mine bilder blir stjålet og brukt på den måten».
Jeg vet ikke om jeg skal ta det som et kompliment at noen vil bruke mitt utseende til å skaffe seg sex, hahaha.. men dette er rimelig spesielt. Jeg tror heller ikke på tilfeldigheter, at dette skulle komme i samme farvann som mobbekampanjen til noen av sportspubens gjester.
Det var jo en av dem som har truet med å ødelegge forholdet mellom snuppen min og meg. Det kan jo være tanken bak å lage en slik profil med mine bilder. Hahaha.. kreativt, jeg så ikke den komme!! Men nå er det en gang slik at snuppen min og jeg har stått sammen i tykt og tynt i over elleve år. Dette er ikke et skjørt forhold som noen bare kan ødelegge. Vi mistror hverandre ikke, og vi vet ting om hverandre som ingen andre vet, så å forsøke ødelegge for oss med en sexprofil, det er bare patetisk latterlig.
Men takk likevel, en som får en slik ide som dette må jo finne meg utrolig sexy 😜
Noen mennesker blir sittende fast i en slags bitterhet hvor tvangstanker, hevn og en dyp følelse av urettferdighet kverner. En innbilt urettferdighet. Sjalusi. Blir man sittende fast i et slikt spor, så blir det vanskelig å komme seg videre uten profesjonell hjelp. «Bitterhet er som selv å svelge gift, i håp om at det skader din fiende». – Nelson Mandela
Hvis du fortsetter kontakt med en slik person så er din emosjonelle lidelse nettopp hva vedkommende ønsker. Det skader ikke vedkommende at du er bitter og sint, tvert imot næres personen av det. Bitterheten skader kun en selv. Du kan derfor kjenne litt på bitterheten. Smake på den. Dvele en liten stund. Blir du sittende fast og værende i den, blir du alene i din bitterhet.
Så..
Mennesker kan velge, for min del kan jeg bare si at tapet av noen som ikke tenker på andre enn seg selv er egentlig en gevinst, ikke noe tap!
Dere!! Dere er som cheewed on og spyttet ut av av en trang liten boble der det ikke er plass for andre enn slike som dere. Sitter der og tolker alt dere leser i negativ retning, og vrir på ord for å ødelegge budskap som de var ment. Tror at verden skal forme seg etter dere.
Kritiserer meg for å henge ut «alle og enhver», når det er snakk om én pub og de ansatte der. Det var vel heller dem som hengte seg selv ut. Og plassen. Strømsø Sportspub.
Og hvem er dere til å moralisere og kritisere der dere sitter bak en skjerm og skriver dritt om andre, i dette tilfellet meg, på en lukket profil. Utrolig masse dobbeltmoral fra feige baksnakkere.
Hahh!!
Troll!!!
Jeg er ikke perfekt, så langt derifra.. overvektig, påståelig, til tider dømmende, noen ganger frekk, og ikke alltid er alt som kommer ut av meg 100% gjennomtenkt. Men jeg er ihvertfall 99% der slike som dere ligger på 14%. Sier ordet «fjortiss» dere noe?!!
Jeg er meg, jeg gjør så godt som JEG kan. Jeg mener ikke å være slem, jeg går aldri inn for det, jeg ønsker bare være ærlig. Om meg og mitt, MINE opplevelser, meninger, tanker og følelser. Jeg tror faktisk at det er ærlighet man kommer lengst med.
Joda jeg vet at sannheten kan svi, men det er faktisk ikke min feil.
Jeg kommer aldri til å skamme meg over hva jeg har sagt, gjort eller skrevet her i bloggen min. Ei heller kommer jeg til å tie. Jeg ønsker åpenhet om hvem jeg er, og måten å gjøre det på er å skrive, og å dele det jeg skriver.
Nei, jeg er ingen engel. Mye dumt er blitt sagt og gjort. Men jeg står for det. Gjort er gjort. Jeg har akseptert meg selv og begravd min siste skam ned i et pokker så dypt hull. Jeg fikk nok, gadd ikke skamme meg mer. Jeg sluttet med det. La det bak meg.
En indre stemme sa til meg en gang, "vær åpen, du har ingenting å skamme deg over. Bare vær helt åpen og ærlig om alt du er og hva du har opplevd, og hva du har gjort."
Og vet dere hva, dere som mener jeg ikke burde dele for mye av slikt som som dere synes å synse at jeg burde holde kjeft om?
Jeg hører selvfølgelig mer på min indre stemme, mitt instinkt og mine følelser, enn dere!
Synes dere det er dumt? Det synes ikke jeg.
Problemet er ikke åpenhet og ærlighet. Problemet er slike som dere, som mener at det er ok å være slik dere er, men skal fortelle meg at det ikke er Ok å være meg. Det hele er psykisk, og straks det er snakk om det psykiske, at jeg deler av mitt indre, mine tanker, mitt hjerte, min sjel, ja da tar deres egen dårlige psyke og kritiserer meg.
Istedet for å se på dere selv, hvem dere er!!
Hardt å se seg selv i speilet kanskje?
Vel.. la være å lese bloggen min, la være å plage deg selv med meg. Det er ingen som holder en pistol mot hodet ditt!!
Vi er mange som er komfortable med å dele åpent omkring vår seksualitet, seksuelle erfaringer, politiske meninger, psykiske lidelser og traumatiske og tragiske hendelser. Jeg er ikke komfortabel med å snakke om alt, men jeg skriver. Jeg bearbeider. Egenterapi. Det funker!
Vi som blogger om disse tingene, ingen av oss synes holdninger som dere har er av særlig interesse. Derfor kan dere synse og mene så mye dere vil; vi kommer ikke til å tie.
Ingen bringer meg til 'taushet'!
Dere prøver dere som kneblere, men dere når ikke fram. Dere kan ikke stanse den vid åpne informasjonskanalen vi har startet. Dere kan ikke stanse mine ord eller bloggen min, den vil være her for alltid. Kampen mot fordommer og tabu er forlengst vunnet, og samfunnet begynner våknende og støvbørstende å bære preg av alle oss som ikke skammer oss lenger. Alle vi som mener våre opplevelser og erfaringer i livet, overgrep vi er utsatt for, psykiatriske diagnoser vi lider under, ikke skal holdes skjult mer. Vi er flere enn deg og dine og deres sneversynte issues, og vi har ikke kommet til bords for å sitte nederst, eller for å skamme oss borti kroken. Vi er her for å eat it, beat it. Du er her for å cheat it.
Det er viktig bearbeide hendelser, finne måter å mestre ting på, innrømme det triste og tragiske, dele, fortelle om good endings og lykke i livet, spesielt i dagens verden hvor statistikkene peker mot økende selvmordstall. Jeg har selv mistet flere venner som ikke maktet å leve mer. De levde i et fordomsfylt samfunn der deres lidelser var tabu å snakke om, og for tunge for dem å mestre. Jeg ønsker å påvirke vårt nåtids samfunn i en annen retning, så får dere prøve å tviholde på en iskald tilværelse der taushet er gull og vonde opplevelser skal forties som om de aldri har hendt. Fordi det rammer deres lille pub, deres lille samfunn av veggdyr. Men jeg lover dere, jeg lover at dere kommer til å tape.
Dere vil jeg skal skjule det. Tie. Bringe meg til taushet med deres ordvridninger og negativ kritikk. Noen av dere har tydd til løgner, trakassering og trusler. Jeg vil dere skal slutte å tro at dere «ruler» det. Dere «ruler» ingenting. Dere ser helst at jeg tier. Vel, jeg hører ikke hva dere sier. For dere bare sutrer og piper, og den funklende lakken deres har riper.
Hilsen en som aldri i verden kommer til å sette seg i den innestengte boblen av en tilværelse dere tilbyr, og tie.
Innlegget er redigert fra jeg la det ut første gang i oktober i fjor: Link!Denne gangen rettet mot de fra nevnte pub som har drevet mobbekampanje siste uken halvannen.
Tirsdag for tre dager siden ble min far funnet død på badet i leiligheten han leide. Det var etter bekymringsmelding fra en nabo, en 80 år gammel dame, at politiet tok seg inn hos han.
Mellom klokken 14 og 15 kom prestedamen på døren her hos oss. Hun fortalte at han var død og ga meg et telefonnummer til politiet. Hun sa jeg måtte kontakte min søster, og at jeg måtte ringe politiet og si fra at vi hadde mottatt beskjed, og at vi ville få mer informasjon hos politiet.
Jeg ringte så nummeret som sto på den gule lappen jeg fikk hos prestedama. Der kom jeg til en svarer som sa at nummeret ikke var tilgjengelig. Jeg prøvde på nytt, fikk svareren igjen. Jeg prøvde på nytt og på nytt, men samme svar.
Så ringte jeg 33 80 55 00. Der ringte det og ringte og ringte. Så prøvde jeg å ringe 02800. I over to timer ringte jeg før jeg endelig fikk svar.
Etter mye om og men der jeg ble satt over hit og dit fikk jeg vite at min far var sendt til Oslo for obduksjon og at leiligheten hans var plombert. Politiet sa de ville kontakte meg når «foreløpig obduksjonsrapport» var stilt. Hvis ikke de kontaktet meg, så måtte jeg kontakte dem fikk jeg beskjed om. Noe jeg reagerte på, siden jeg i første omgang hadde prøvd å nå dem i over to timer uten svar.
Hvorfor jeg hadde fått et telefonnummer som «ikke var tilgjengelig» fikk jeg ikke noe svar på.
I går klokken rett før 13 ringte politiet meg. Da var foreløpig obduksjonsrapport stilt. «Foreløpig», fordi ikke alle prøver som var blitt gjort hadde det kommet svar på. Jeg fikk vite at han hadde ligget død siden ca 3 april, det var veldig varmt i leiligheten hans, og han var begynt å råtne. Så da fikk jeg beskjed om at jeg måtte ordne med renholdsbyrå for å få vasket i leiligheten. For badet «så ikke ut» og der luktet forferdelig. Videre fikk jeg beskjed om at jeg måtte ordne med begravelsesbyrå for å få han hentet i Oslo.
Dette er en mann jeg ikke hadde kontakt med. MYE har skjedd mellom oss disse årene jeg har levd. De aller fleste menn kan ha sex med en kvinne og lage et barn. I min verden gjør det ikke dét en til noen far eller en «pappa». Det er mer som ligger bak det å være forelder. Delta i oppdragelse, være tilstede, bry seg om, gratulasjon på bursdag, være glad i.. så…
Jeg fortalte politiet at jeg hverken ønsket å være involvert, eller har økonomi til å ta meg av disse tingene. Politidamen sa det var mitt ansvar som etterlatt. Jeg ble ganske satt ut, men spurte så om det var noen lov som sa at jeg måtte gjøre disse tingene. Hun svarte meg at hun hadde aldri hørt noe annet, men om det var en lov om det visste hun ikke.
Jeg kontaktet min terapeut som videre ringte litt rundt. Så dro vi til begravelsesbyrå. Der fikk jeg vite at jeg kunne fraskrive meg alt ansvar for begravelse, arv – alt! Så det gjorde jeg. Og jeg tenker at det var ufint av politiet å pålegge meg å gjøre ting jeg hverken ønsker, eller har ansvar for.
Jeg gikk så til stampuben for å sette meg litt, ringe til min mamma og min søster for å informere. Merkelig nok var det veldig mange bekjente på puben akkurat i går. Kondolerer, kondolerer..
Å kondolere betyr «å føle med». Jeg er vel ikke akkurat den rette å kondolere til. Men jeg vet jo at fra mine venners side var det bare godt ment. Så takk for det.
Takk til alle som har sendt meg meldinger og kondolert, og takk til alle som jeg har møtt som det har. Takk alle sammen!
Min far ligger enda på obduksjonsbordet i Oslo. Jeg har fraskrevet meg ansvar. Og enda ringer det fra steder. Tidlig på morgenen til og med. Nå klokken 8 i morges ringte det. Jeg svarte ikke, men de bare ringte meg på nytt. Det var hjelpemiddelsentralen, Drammen kommune. «Kondolerer, jeg ringer fra hjelpemiddelsentralen Drammen Kommune. Vi har får beskjed at din far er gått bort, og vi trenger at du leverer tilbake utstyr som han har hos seg»!
What?? Mannen ligger enda på obduksjonsbordet i Oslo. Vi har ikke fått meddelt slekt at han er død engang, og her skal politi, kommune og så videre kreve at jeg som ikke visste engang at han hadde «hjelpemidler» skal ta meg inn i en leilighet som «ikke ser bra ut og stinker forråtnelse» for å vaske, finne og levere utstyr og så videre.
Jeg stiller meg meget undrende til hva disse menneskene mener når de sier de kondolerer. Jeg stiller meg undrende til deres empati, takt og tone.
Jeg hadde ikke kontakt med mannen, jeg har ikke engang samme etternavn. Det er grunner til det, likevel opptrer enkelte som om det er min oppgave å ta meg av alt dette uansett. Jeg sier jeg har fraskrevet meg alt ansvar, og jeg merker at vedkommende i andre enden blir irritert.
Den kondolansen og den empatien kan de dra lengre ut på landet med.
Det er mange som havner i dyp sorg når de får beskjed om at sine nærmeste har gått bort. Jeg unner ingen i en slik situasjon å bli behandlet så ufølsomt og uekte som mange gjør. Jeg er ganske så rystet over politi, kommune, hjelpemiddelsentral…
Så til alle dere der ute som opplever å ha mistet deres nære og kjære og må håndtere det. Dere har min dypeste medfølelse, min empati.. helt fra innerst i mitt hjerte:
Etter noen dager med hat og hets på Facebook fordi jeg har skrevet her i bloggen om Strømsø Sportspub og behandlingen jeg har fått der, har enkelte funnet det for godt å ville «ta meg». At jeg har blitt skjelt ut uten grunn av de ansatte, anklagd fir å ha stjålet en mobil og slått i hodet av en av dem virker å være greit for noen. Men de selv kan altså lage mobbestatuser om meg, sende trusler, sverte min legning, min familie, sende meldinger til min samboer og sverte han og hans jobb, og til og med blande faren min inn.
Mange rundt meg er såret og lei seg pga dette. Dette miljøet som driver på er ikke nådige. Nå er min far funnet død, og min samboers mor ble lagt inn på sykehuset i dag. Jeg håper at disse folkene kan roe seg litt ned nå. Ikke for min del, men menneskene rundt meg. Uskyldige omtenksomme snille og gode mennesker!
Regner med jeg tar et par dagers pauser fra bloggen her nå.
