Kondolere «føle med», er en gest eller hilsen som gis til etterlatte etter dødsfall for å vise medfølelse og empati i sorgen og savnet.
Tirsdag for tre dager siden ble min far funnet død på badet i leiligheten han leide. Det var etter bekymringsmelding fra en nabo, en 80 år gammel dame, at politiet tok seg inn hos han.
Mellom klokken 14 og 15 kom prestedamen på døren her hos oss. Hun fortalte at han var død og ga meg et telefonnummer til politiet. Hun sa jeg måtte kontakte min søster, og at jeg måtte ringe politiet og si fra at vi hadde mottatt beskjed, og at vi ville få mer informasjon hos politiet.
Jeg ringte så nummeret som sto på den gule lappen jeg fikk hos prestedama. Der kom jeg til en svarer som sa at nummeret ikke var tilgjengelig. Jeg prøvde på nytt, fikk svareren igjen. Jeg prøvde på nytt og på nytt, men samme svar.
Så ringte jeg 33 80 55 00. Der ringte det og ringte og ringte. Så prøvde jeg å ringe 02800. I over to timer ringte jeg før jeg endelig fikk svar.
Etter mye om og men der jeg ble satt over hit og dit fikk jeg vite at min far var sendt til Oslo for obduksjon og at leiligheten hans var plombert. Politiet sa de ville kontakte meg når «foreløpig obduksjonsrapport» var stilt. Hvis ikke de kontaktet meg, så måtte jeg kontakte dem fikk jeg beskjed om. Noe jeg reagerte på, siden jeg i første omgang hadde prøvd å nå dem i over to timer uten svar.
Hvorfor jeg hadde fått et telefonnummer som «ikke var tilgjengelig» fikk jeg ikke noe svar på.
I går klokken rett før 13 ringte politiet meg. Da var foreløpig obduksjonsrapport stilt. «Foreløpig», fordi ikke alle prøver som var blitt gjort hadde det kommet svar på. Jeg fikk vite at han hadde ligget død siden ca 3 april, det var veldig varmt i leiligheten hans, og han var begynt å råtne. Så da fikk jeg beskjed om at jeg måtte ordne med renholdsbyrå for å få vasket i leiligheten. For badet «så ikke ut» og der luktet forferdelig. Videre fikk jeg beskjed om at jeg måtte ordne med begravelsesbyrå for å få han hentet i Oslo.
Dette er en mann jeg ikke hadde kontakt med. MYE har skjedd mellom oss disse årene jeg har levd. De aller fleste menn kan ha sex med en kvinne og lage et barn. I min verden gjør det ikke dét en til noen far eller en «pappa». Det er mer som ligger bak det å være forelder. Delta i oppdragelse, være tilstede, bry seg om, gratulasjon på bursdag, være glad i.. så…
Jeg fortalte politiet at jeg hverken ønsket å være involvert, eller har økonomi til å ta meg av disse tingene. Politidamen sa det var mitt ansvar som etterlatt. Jeg ble ganske satt ut, men spurte så om det var noen lov som sa at jeg måtte gjøre disse tingene. Hun svarte meg at hun hadde aldri hørt noe annet, men om det var en lov om det visste hun ikke.
Jeg kontaktet min terapeut som videre ringte litt rundt. Så dro vi til begravelsesbyrå. Der fikk jeg vite at jeg kunne fraskrive meg alt ansvar for begravelse, arv – alt! Så det gjorde jeg. Og jeg tenker at det var ufint av politiet å pålegge meg å gjøre ting jeg hverken ønsker, eller har ansvar for.
Jeg gikk så til stampuben for å sette meg litt, ringe til min mamma og min søster for å informere. Merkelig nok var det veldig mange bekjente på puben akkurat i går. Kondolerer, kondolerer..
Å kondolere betyr «å føle med». Jeg er vel ikke akkurat den rette å kondolere til. Men jeg vet jo at fra mine venners side var det bare godt ment. Så takk for det.
Takk til alle som har sendt meg meldinger og kondolert, og takk til alle som jeg har møtt som det har. Takk alle sammen!
Min far ligger enda på obduksjonsbordet i Oslo. Jeg har fraskrevet meg ansvar. Og enda ringer det fra steder. Tidlig på morgenen til og med. Nå klokken 8 i morges ringte det. Jeg svarte ikke, men de bare ringte meg på nytt. Det var hjelpemiddelsentralen, Drammen kommune. «Kondolerer, jeg ringer fra hjelpemiddelsentralen Drammen Kommune. Vi har får beskjed at din far er gått bort, og vi trenger at du leverer tilbake utstyr som han har hos seg»!
What?? Mannen ligger enda på obduksjonsbordet i Oslo. Vi har ikke fått meddelt slekt at han er død engang, og her skal politi, kommune og så videre kreve at jeg som ikke visste engang at han hadde «hjelpemidler» skal ta meg inn i en leilighet som «ikke ser bra ut og stinker forråtnelse» for å vaske, finne og levere utstyr og så videre.
Jeg stiller meg meget undrende til hva disse menneskene mener når de sier de kondolerer. Jeg stiller meg undrende til deres empati, takt og tone.
Jeg hadde ikke kontakt med mannen, jeg har ikke engang samme etternavn. Det er grunner til det, likevel opptrer enkelte som om det er min oppgave å ta meg av alt dette uansett. Jeg sier jeg har fraskrevet meg alt ansvar, og jeg merker at vedkommende i andre enden blir irritert.
Den kondolansen og den empatien kan de dra lengre ut på landet med.
Det er mange som havner i dyp sorg når de får beskjed om at sine nærmeste har gått bort. Jeg unner ingen i en slik situasjon å bli behandlet så ufølsomt og uekte som mange gjør. Jeg er ganske så rystet over politi, kommune, hjelpemiddelsentral…
Så til alle dere der ute som opplever å ha mistet deres nære og kjære og må håndtere det. Dere har min dypeste medfølelse, min empati.. helt fra innerst i mitt hjerte:
Jeg kondolerer!
Takk for at dere leser!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#død #dødsfall #pårørende #etterlatte #kondolerer
Tenker på deg i denne stund ❤ Det må være tungt å stå i dette, og spesielt siden omstendighetene er som de er ❤ Sender deg en varm og god klem Roger ❤
Marianne Furuhaug: <3
Roger dette kjenner jeg meg så igjen i.. Min far døde for 2 år siden. Hadde desverre et like godt forhold til min far som du hadde til din tydeligvis.. Ikke kjent han eller hatt kontakt m han siden jeg var 11 ca.. Og jeg måtte også ” ta ansvar” rydde i hans eiendeler mm.. Tømme leilighet, ordne begravelse etc. Heldigvis hadde jeg en familie venn som også kunne fortelle meg d du fikk vite; at d går an å fraskrive seg alt. Staten tar d da.. Vi fikk tilbud om arv når alt var oppgjort, det ble litt igjen. Men alt blit ordnet av staten da. Og er man ikke personlig innvolvert i denne personen som er død.. Da e d jo like greit tenker jeg, å gjøre d sånn.. Lykke tel 😊
Elisabeth Sareussen: Takk for at du deler Elisabeth, og takk for gode ord <3 klem
Kjære vene…!!!! Sjokkert! Ja, DE er vant til at folk dør, de jobber med det.. men hva skjedde med empatien som du sier? I alle dager, man behandler ikke sone medmennesker på den måten..
Vet alt om omsorgssvikt..føler med deg, og uansett kontakt/forhold- kondolerer <3
Gina: Takk for forstaaelse <3
du ska vite at æ tenke på dæ. å skjønn dæ veldig godt at du reagere som du gjør. gla i dæ vennen. stor klem❤
allis: <3