Det er vel egentlig det samme om hva navnet på media en får nyheter fra kalles. Folk blir like lite opplyste. Enten det er NRK, TV2, Aftenposten, VG eller Dagbladet så blir det som skrives vinklet slik at det ikke er sannhet og fakta lengre, men politisk propaganda. De mest kjente og største media i Norge er hovedsakelig røde og venstrevridde. Forteller det som gagner dem, tier om det de ikke ønsker samfunnet skal vite om.
Stadig flere leser mindre nettaviser som Resett og Document. Som jeg selv. Da hyler folk «fake news», om kildekritikk og blå propaganda. Må le litt av det etter jeg var på en demonstrasjon i Oslo og opplevde at Resett var de som forholdt seg nærmest fakta, mens andre nevnte medier vridde på mye og satte fokus på andre ting slik at de nyheter folk rundt i landet fikk om den saken ble bare søppel og vrøvl egentlig.
Så hvorfor ikke skrive en liten oppriktig og ærlig blogg og kalle den Bunny Trash – folk tror hva dem vil uansett, en spade er ikke en spade for alle, men er det for meg!
Slik begynner Jarl Wåges innlegg i Dagbladet om Sylvi Listhaug og Facebookgrupper i «hennes» navn. Og jo, jeg er enig i at det er «grumsete og dårlig sikt» i en del grupper på Facebook, men at de alle har Sylvi Listhaug til felles, det er tull! Idiotisk uttalelse!!
Gå inn i hvilke som helst større grupper på Facebook, feks grupper om NAV, religion, lokale bygrupper og grupper om blomster, sopp eller akvariefisker. Har selv fått høre at jeg er en skikkelig idiot fordi jeg hadde en kampfisk i samme akvarie som noen røde Platy. Det var ikke mangel på ord for å beskrive hvor dum, fæl og grusom jeg er.
I alle mulige grupper på FB er det til tider uhygge, stygge kommentarer, hatretorikk og mye annet idiotisk som aldri burde vært satt på trykk. Hva har det med Sylvi Listhaug å gjøre? Hun er kvinnen som utrolig mange i Norge elsker å hate, hun er tøff og sterk, så la oss skylde på henne uansett, for alt!!
Fin måte å fraskrive seg ansvar på..
Likevel patetisk..
Min tolkning av Jarl Wåges innlegg i Dagbladet er at også han elsker å hate Listhaug, det beviser han jo ved å legge skyld på henne for alt hun ikke kan kontrollere eller råde over.
Wåge siterer noen av kommentarene i «Listhaug-gruppene»: «Gahr-Støre er alt en statsminister ikke skal være. Frekk. Arrogant. Notorisk løgner. Til å spy av. Den som stemmer på denne mannen, må ha en hjerneskade». «Hamas-løgneren Støre». «Hele Auf drittungen Mani Hussaini er en møkka Ape.» «Se å få denne halvsvarte Hussaini dritten ut av landet.» «Stå på Sylvi!» «I følge deres religion er det lovlig å lyve for ikke-muslimer.» «Bare skyt den jævla niggern.»
Når Jarl Wåge beskriver disse gruppene som han henviser til, feks gruppa «Sylvi Listhaug som statsminister i nasjonen Norge», så legger han det frem som om det er kun hat og rasisme i gruppene fordi noen få gjentakende nettroll legger ut slike kommentarer.
Noen få dumme smålige lavpannede nettroll i en gruppe på 12-13 tusen medlemmer. Jeg er medlem i nevnte gruppe, kunne aldri falt meg inn å rakke ned på noen pga hudfarge, eller oppfordre til drap. Hallo!!
Jeg vet som faktum at enkelte som ikke støtter Listhaug har meldt seg inn i disse gruppene (gjerne med fake profiler) og lagt ut kommentarer nettopp for å ødelegge gruppen og dens opprinnelige intensjoner. Såkalte røde «antirasister». Det er jo helt enkelt å bli medlem, det bekrefter jo Wåge. Han gjorde det jo selv. En annen «fin» metode er jo som Wåge selv gjør med sine innlegg: – kopiere og spre hatkommentarerene rundt på internett slik at andre nettroll melder seg inn i nevnte grupper og fortsetter spre rasisme og hat.
Og da skal han liksom være bedre enn Listhaug som ikke bare én gang har tatt avstand fra hat og rasisme??! Hun har tatt avstand igjen og igjen, ikke bare i forhold til disse gruppene som oppstår på Facebook, men i det hele tatt!! MANGE ganger!!!
Agendaen til slike som Wåge og Gahr-Støre er ikke å få Listhaug til å ta ansvar, for det gjør hun. Nei, for den virkelige agendaen er å «ta» Listhaug. En sterk og modig kvinne som henne har ikke «livets rett», ikke som toppolitiker ihvertfall. Hun setter menn som Wåge, Moxnes, Hareide, Lysbakken, Raja og Gahr-Støre i dårlig lys fordi hun har «baller» til å si spade og stå for det – og for hver dag blir det tydeligere og tydeligere for stadig flere. Derfor må hun knebles!!
Det er nå et år siden Jarl Wåge skrev innlegget jeg henviser til, men innlegget spres enda som et virus for å skape hat mot Listhaug, FrP og oss som støtter henne og/eller partiet hun representerer.
Jeg har MANGE ganger blitt stemplet som rasist og fått stygge kommentarer fordi jeg er med i en Listhaug-gruppe, vært på demonstrasjon for Listhaug, eller uttalt at jeg er imot islam og for en strengere innvandringspolitikk i Norge. Hvilke grupper tror dere disse personene er medlemmer i?
Jeg tror folk flest ikke lengre vet hva rasisme er, men hvis det er rasisme å ønske styrke sykehjem, styrke sykehus, integrering og psykisk helse i Norge FØR man slipper inn ytterligere 30 000 lykkejegere, flyktninger og psykisk belastede migranter og innvandrere fra vold og undertrykkelseskulturer hit til Norge – ja da kan jeg stolt kalle meg rasist selv!
Hvis jeg ikke ønsker voksende ukulturer, homohat, voldtekt, lemlestelse, seksualisering av småjenter, frihetsberøvelse og æresdrap – kall meg rasist!!
Jeg tenker det er mange som meg, og det er ærlige meninger vi har, for oss er det fornuft å være strenge på innvandring når politikken og konsekvensene gjør at vi ikke bare føler oss utrygge – men faktisk blir utrygge. Er utrygge. Bare de siste få år er man enkelte steder i Norge i livstruende fare bare når en skal bevege seg til og fra butikken for å kjøpe mat. Jeg skriver ut fra egen erfaring her.
Så hva er egentlig greia med å skylde på Sylvi Listhaug?? Med det som skjer ute i gatene i Norges samfunn mener jeg at det er virkelig helt andre personer og politikere en skal skylde på. Og når det gjelder hat og rasisme i Facebook-grupper så burde vel de som står ansvarlig for gruppen heller ta på seg ansvar. Og enkeltpersonene selv. Trollene!!
Også må vi lære oss å ha litt takhøyde. Å kaste rasismekortet hit og dit fordi en mangler argumenter, det er for dumt. Utøya blir for dumt. Dropp heller å diskutere hvis en føler seg krenka eller ikke kan være enige om å være uenige. La oss beholde ytringsfriheten istedet for å motarbeide hverandre og oss selv slik at den blir tatt fra oss. Det er faktisk på vei å skje.
Forresten.. jeg var nettopp nå inne på Audun Lysbakkens side. Det tok meg under ett minutt å finne kommentarer som Wåge kritiserer Listhaug for. «Er merkelig så feilfri han korupte jævæln der er. Møkkamann», skrives det om Per Sandberg. På Lysbakkens side! Hvem er det sin feil? Lysbakken? Listhaug??
Flere kommentarer orket jeg ikke lete etter, for jeg er ikke som Wåge. Jeg vet at nettroll er overalt, og det er ikke én person som bærer skylden for det. I hvertfall ikke Listhaug. Når det gjelder å være nettroll og hatsk får hver enkelt feie for sin egen dør, ikke prøve å legge skylden på en dyktig politiker, kvinne og mor som ønsker å beskytte sine barn, sin familie, sine medmennesker og sitt hjemland.
Det er vel cirka et år siden nå at jeg var med på innspillingen av DNBs reklame «Ringvirkninger». Det var en lang, men likevel morsom og lærerik dag på sett. Jeg møtte kule folk, spiste deilig mat, og tok med meg erfaringer jeg virkelig har satt pris på i ettertid. Og selve reklamen skapte flere ringvirkninger enn jeg den gang trodde.
Reklamen var en «one-take» og utfordringen var å få 123 statister inn i videoen i et opptak. På rett tidspunkt i forhold til lyd, bilde og så videre.
Noen uker eller måneder etter innspillingen begynte det stadig vekk å plinge meldinger inn på mobilen min av noen som hadde sett meg i den nye DNB-reklamen. Det var veldig moro å se resultatet selv. Bortimot 12 timer på sett, pluss reise til og fra, ble en reklame på 60 sekunder. Og jeg hadde ikke blitt klippet vekk, jeg vistes faktisk godt.
Det jeg ikke visste den gangen var at reklamen kom til å bli vist på flere måter enn selve videoen. Så for litt over en uke siden da snuppen min og jeg ankom Gardermoen flyplass sammen med ei venninne, og da skulle mot passkontrollen kunne jeg ikke unngå å se det enorme bildet fra «Ringvirkninger» på en diger digital billboard reklame. Og joda, der var jeg – vistes godt i det formatet hvor hodet mitt var like stort som tre fotballer. Hahahaha.. men jeg er enda veldig fornøyd med den reklamen, så da er det bare festlig at den brukes enda nå, et år etter innspilling.
Hvis dere ikke har sett selve videoreklamen så er det bare å klikke på linken under så får dere se den 😜
På hjemreisen sov jeg hele veien på flyet. Eller nesten. Hun ved siden av meg ville ikke la meg sove. Jeg er syk, jeg snorker og lager lyder og bevegelser. Det fant hun seg ikke i, og vekket meg. Da ble jeg enda dårligere.
Jeg ble erklært ufør i 2010, og etter å ha prøvd ut medisiner, arbeidstiltak, pustemaskiner, sykehusopphold, psykiatri og alt leger, NAV og jeg selv har kunnet for å enten forsøke få meg friskere, rehabilitert eller i en jobb mellom null og hundre prosent ble jeg nå i 2018 uføretrygdet etter åtte år.
Den gang i 2010 da alvoret begynte å vise seg hadde jeg ikke trodd at alvorlig syke folk blir så dømt som vi blir i vårt samfunn. I hvertfall gjorde ikke jeg det, jeg jobbet for å hjelpe mennesker som slet og var syke.
Man sliter som faen for å fungere i hverdagen og holde humøret oppe, så får man istedet for støtte og forståelse faktisk høre ting som at en ikke burde reise hvis en ikke er frisk nok til å bevege seg «som normale folk i samfunnet» «jævla naver», «det er jo bare», «slutt å blogge og skriv heller jobbsøknader», «han er ikke mye syk fordi han var ute på byen sist helg og en uke i syden tidligere i år», «du har ikke noe du skulle sagt som snylter mine skattepenger», og annen dritt.
Det er faktisk utrolig sårende for noen som faktisk ikke engang greier å holde seg våken mens en sitter å driter. Har noen av dere sovnet og tryna i golvet samtidig som det kommer avføring ut av rævhølet?
Prøv å forestille dere at jeg er i jobb i det yrket jeg er utdannet. Jeg er kokk. Ja jeg har faktisk utdannelse(r!) Se for dere at jeg jobber på et kjøkken og sovner og tryner inn i stekeovnen.
Jeg har også jobbet flere år i barnehager. Se for hvis jeg enda skulle jobbet med barn, se for dere alt som kan skje hvis den voksne ikke er våken nok til å følge med på hva barna driver på med.
Jeg har vært forbrukerkontakt, se for dere den kundebehandling og service jeg kan bidra med svimmel, kvalm, full av smerter, angstfull, utmattet og deprimert. Se for dere hvor gode råd jeg kan gi dere sovende.
For eldre har jeg også jobbet, på sykehjem og sykehus. Tunge løft, medisiner, vaske underliv, holde handen mens en er sammen med noen som sovner inn og dør. Se for dere en som ikke kan kjøre egen bil til og fra jobben pga fare for seg selv og andre – se for dere samme personen ha ansvar for syke og eldres liv og helse.
Jeg har vært på utredning, og slik det er i dag så kan ikke jeg ha eller utføre èn av jobbene jeg selv har hatt i mitt liv, og jeg har renset reker, skrellet poteter, vasket toaletter og ferger for å klare meg her i livet. På en god dag i dag kan jeg utføre mange oppgaver. Men mange folk, mine såkalte medmennesker i samfunnet, er faktisk så dumme at de tror jeg kan bestemme en god dag. Da hadde alle dager vært gode, perfekte, og jeg hadde vært i full jobb igjen og hjulpet andre mennesker – barn, eldre og syke.
Og dyr.
Vi har alle våre drømmer.
Kan noen av dere gjette hvor mange ganger jeg tryner i laptopen min når jeg skriver et blogginnlegg, hvor mange ganger i døgnet mobilen min går i gulvet fordi jeg er utmattet eller bare sovner??! Kan dere gjette hvor mange ganger jeg har skallet bakhodet i veggen? Eller i salongbordet? Kan dere gjetter hvor redd jeg blir når da det skjer? Kan dere gjette hvordan jeg har det med å ha det slik? Hva jeg føler og tenker?
Når pusterørene mine tetter seg og jeg ikke får puste på et halvt minutt eller tre? Når jeg ser mitt liv i revy og det hyler i ørene mine og hjertet mitt dunker så hardt at jeg tror det skal enten revne eller eksplodere?!
På hvilken måte er det greit å mene at jeg som syk ikke skal få bevege meg i samfunnet, reise, oppleve og ha det så bra som jeg kan ha det. Mens jeg må ta hensyn til alle andre hele tiden. Høre på hyling og skriking i setet bak meg på tog, buss og fly. Bli sparket i ryggen, gulpet og sølt på. Jada, nå snakker jeg om små barn, men de er i følge av voksne. Voksne som krangler og er ufine og ekle..
Hva er det som gjør at så lenge dere voksne mennesker ikke kan se på meg hvilken sykdommer og diagnoser jeg har så kan dere bare ta dere retten til å slenge dritt til og om meg? Gjøre min dag verre enn den allerede er til deres fornøyelse.
Han møkka drita ufyselige russeren på flyplassen som var ekkel mot barn, kone og alle rundt seg sa ingen noe til… selv satt jeg der og plaget ikke noen, ikke med vilje ihvertfall.
Til hun sugga som satt ved siden av meg på flyet i natt, du aner ikke hvordan jeg hadde det allerede før jeg gikk ombord på flyet – jeg håper virkelig du føler deg vel med deg selv hver dag i resten av ditt liv. Håper du husker mitt ansikt og smilet jeg ga deg. Håper du husker at jeg holdt min munn. Jeg var én uke på ferie med tannsmerter, øresmerter, hodesmerter, forverret antall pustestopp og med medisiner for alt mulig – og jeg er faktisk mer enn takknemlig for denne uka 😘
Nå har vi vært tre netter i Alanya allerede. Kost oss med gamle og nye venner, deilig mat og inntrykkene av å være på et hotell i en helt annen del av byen enn vi er vant til.
I dag skjønner jeg blir en annerledes dag. Våknet med påbegynnende ørebetennelse i høyre øre. Så fikk jeg sitte på Jakob, vår nye venn som jobber på hotellet, på tohjuling gjennom Alanya. Første gang jeg har gjort dét, fra Atak Apartment Hotel til Seagarden beach. Da fikk jeg puls. Jakob kjørte fint, men folk er gale i trafikken her.
Vel framme fikk jeg vite at det har vært jordskjelv ved Antalya i natt, og det kjentes også her i Alanya. 4,8 på skalaen.
I dag har jeg også fått SMS fra Harstad Tidende. Lokalavisen i småbyen jeg kommer fra. Den lød som følgende: «Hei! Mitt navn er Frank R. Roksøy og jeg er journalist i Harstad Tidende. Mandag var jeg og min kollega Turid Ingebrigtsen på besøk hos en mann som fortalte om omfattende overgrep han var utsatt for fra 12-års alder fra xxxxx x. xxxxxx. Om du synes det er greit, vil vi gjerne prate med deg om denne saken. I så fall – når passer det best at vi ringer?».
Nå har altså saken kommet ut i media. Håper rettsaken kan bli overstått snart. Dette er som kreft på selve livet. Jeg har ikke svart journalisten, og tror heller ikke jeg tenker gjøre det. Nå vil jeg helst bare nyte livet, ikke motsatt..
Nå er vi underveis til Tyrkia, nærmere bestemt Alanya. Snuppen min og jeg drar nedover sammen med ei venninne som også skal bo på samme hotell som oss. Vi er veldig spente på hotellet, ingen av oss har bodd der før, og ingen av oss kjenner til det. Det var ingen muligheter på de hotellene vi bruker fast, så da tok vi en sjanse på noe billig. Så lenge sengene er rene og vi bor sentralt så 😉
Der nede har ei venninne som en gang var i min nærmeste krets i Harstad ankommet for noen dager siden. Hun er sammen med kjæresten sin. Hun tror jeg er fra Alta.
Så skal vi kanskje møte ei som leser bloggen min. Snuppen vet visstnok hvem hun er. Det er jo litt moro.
Så er det å møte vennene våre som er fastboende. Mange herlige personer. Så skal vi nyte det lovet vi bruker å leve i Alanya. Det er fantastisk – gleeeeeder meg psyyykt!!
Fikk lyst til å fortelle en liten morsom historie. Det har seg jo slik at bloggen Bunny Trash har eksistert en del år nå. Først en del år under domenet bunnytrash.com, og nå under bunny.blogg.no.
Gjennom tiden har jeg blitt kontaktet av mange hyggelige mennesker som følger bloggen min. Noen bor her i Drammen, andre bor rundt om andre steder i landet. Flere har vært på gjennomreise og spurt om jeg vil og kan møte dem når de er i nærheten. Andre bor her og har vært frempå om at de har lyst å treffe meg. Mange har jeg møtt, noen skal jeg møte etterhvert når det passer for begge parter.
Det er moro og det er kjempekoselig. Snuppen min og jeg har også blitt kjent med mennesker gjennom bloggen min når vi har vært på ferie. Det har skjedd flere ganger det også. Jeg kan nevne da vi var på Kreta for et par år siden. En tur som ikke var helt planlagt, men ble til fordi turen vår til Alanya i Tyrkia ble kansellert. Plutselig en ettermiddag fikk jeg melding «Hei Bunnytrash, jeg bruker lese bloggen din, var innom nå og ser at dere er på Kreta. Dere er rett ved oss, hadde vært moro å treffes hvis dere har lyst da?!» Vi inviterte dem på fest til oss. Et kvinnepar og ei innfødt venninne av dem. Kjempehyggelige, morsomme, søte og fantastiske damer alle tre. Det ble flere turer ut på byen i Chania sammen med dem, på steder vi aldri ville funnet fram til uten dem. Vi har kontakt med dem alle og gjensynet blir stort når vi treffes igjen ❤
I morgen skal vi til Alanya og ei som bruker lese bloggen min kommer nedover to dager før vi reiser hjem. Planen er å få til en middag. Anyway, tilbake til det jeg egentlig skulle fortelle..
Nå på mandag som var dro jeg og et vennepar med Fjordline fra Sandefjord til Strømstad på tur. Da vi var kommet ombord gikk vi ut på røykedekket for å blåse litt mens vi ventet på at restauranten skulle åpne. Vi satte oss ved et bord. Jeg på ene siden av bordet, mine venner på andre siden, med ryggen til ei ung jente og en mann. Vi satt og skravlet om løst og fast og plutselig ser jeg hun jenta ser på meg, reiser seg og sier «han der kjenner jeg». Jeg tenker «hva?? meg?? hvem er hun??». Kort fortalt, hun kom mot meg i fart, busende, med en halvliter i handen, hun så alvorlig morsk ut, litt vill i blikket. «Bunnytrash??!». «Ehh.. ja». Både mine venner og jeg trodde jeg skulle få meg en ørefik, men hun var bare glad for å se meg hun. Bak henne kom mannen hun pratet med, og han kjente meg også igjen. De reiste ikke sammen, men var bekjente. Han kom rett bort til meg og spurte om vi kunne ta en selfie sammen som han ville sende til kjæresten sin som følger bloggen min. Så da ble det selfie. Mannen og dama har jeg møtt på tur til Fredrikshamn for noen år siden som føle av bloggen min. Som sagt kjempemoro.
Ahh… det kjendislivet 😜
Hun nye vi møtte skravlet og var langt fra vanskelig å bli kjent med, særlig ikke når hun leser bloggen min som hun beskrev som «rett frem, ærlig, og flink til å sette ting på spissen». Etter mine venner og jeg hadde vært å spist og handlet i tax-free møtte vi henne igjen på røykedekk, og hun skravlet videre».
Tidlig i dag ble jeg oppringt av min fantastiske terapeut om at det var blitt ordnet hastetime for meg på tannklinikken. Jeg dro dit og fikk kapslet inn områdene med smerter.
Hun tannlegen var purung og virket veldig vimsete. Når hun hadde fått satt inn kapsel og skulle slipe den ned så slipte hun underleppen min til blods. Hun kommer ikke til å bli min faste tannlege for å si det sånn. Etter alt jeg har gått gjennom med tannleger har jeg ikke rom for noen ung vimsete tannlege som kutter pasientene sine. Heldigvis fikk hun jobben gjort, og det kjennes mye bedre ut allerede.
Det er deilig å vite at terapeuten min ikke bare har ordnet meg tannlege i dag, men også ordnet meg time hos spesialist, og fått laget sak på tannlegen jeg har brukt til nå. Det er ganske sykt at hun tannlegen jeg har brukt og hennes assistent påsto at jeg ikke kunne få akutt time hos noen andre i dag fordi dette var en påbegynt jobb som bare de kunne utføre. Det var jo ikke sant, så jeg er spent på hva fylketannlegens siste ord i denne saken blir.
Hadde det ikke vært for min terapeuts handlekraft så har jeg måttet sittet å knaske smertestillende i uker fremover. Ser ikke for meg at det hadde blitt særlig moro i Tyrkia å gå med unngåelige smerter i tillegg til de kroniske. og ikke kunnet nyte mat eller drikke eller noe.
Jeg er sååååå takknemlig!!
På veien hjem fra tannlegen i dag møtte jeg ei venninne som hadde vært å kjøpt seg nye klar. Hjemmet hennes brant ned for noen dager siden. Forsøk på mordbrann utført av hennes ekskjæreste. Vi satte oss på puben og tok en røyk og drikke sammen før hun skulle ta bussen til sine foreldre, og jeg videre hjem hit. Hun forsikret meg om at det går bra med sønnen hennes og hun selv. Jeg vet at noe slikt er traumatisk, så jeg har henne i tankene.
Mye uforutsett som har skjedd siste tiden har tatt både tanker, tid og energi, mens andre ting har måttet ligget «på hylla». Så nå skal det taes skikkelige grep her. Nå skal snuppen min og jeg ta med jentene på besøk til barnevakta som skal ha jentene de første dagene når vi drar på ferie. Synes det er greit at vi alle sammen tilbringer litt tid der sammen før vi reiser.
For seks dager siden la jeg ut et blogginnlegg som handler om min egen helse. Jeg har et ekstremt tilfelle av Osas (Obstruktivt Søvn Apné Syndrom). Jeg ville dele hvordan det er å leve med «usynlige sykdommer» da det er utrolig mange som har fordommer mot mennesker som lever med slike sykdommer og ofte er avhengige av støtte fra blant annet NAV.
Jeg la ut en video av meg selv på YouTube som jeg linket til i innlegget. Men videoen ble like raskt fjernet derfra og YouTube sendte meg en mail med følgende tekst:
«Videoen din "Osas" ble rapportert for vurdering. Vi har gjort en vurdering og har kommet frem til at videoen ikke er i samsvar med retningslinjene våre. Vi har fjernet den fra YouTube og har gitt kontoen din en advarsel om brudd på retningslinjene for brukere. Det er ikke greit å legge ut store mengder uønsket eller repetitivt innhold eller innhold uten noen målgruppe på YouTube. Hvis hovedformålet med innholdet er å lede folk vekk fra YouTube og over til andre nettsteder, er det sannsynligvis også et brudd på retningslinjene våre for nettsøppel. Dette er den første kontoadvarselen din. Hvis du mener det er gjort en feil, ber vi deg om å kontakte oss».
Jeg hadde ingen forståelse for slettingen og kontaktet YouTube hvor jeg forklarte at videoen er av meg selv, og at den er lagt ut for å vise hvordan det er å leve med en usynlig sykdom som Osas. Jeg påpekte at jeg selv synes det er en fin ting å kunne innhente informasjon om sykdommer på nett, og at tema om usynlige sykdommer heller burde tales om enn ties om».
Natt til i dag fikk jeg mail om at jeg hadde fått medhold fra YouTube, og at de hadde valgt å legge ut Osas-videoen min igjen. «Så bra!» tenkte jeg, for videoen skulle aldri vært slettet. Men så fikk jeg svar på nytt ni minutter etterpå igjen. Der skriver de: «Etter ytterligere vurdering av innholdet har vi slått fast at videoen utgjør brudd på retningslinjene for fellesskapet, og den opprinnelige avgjørelsen blir stående».
Dette synes jeg er mer en spesielt. Det er dumt, kneblende og patetisk. Jeg får faktisk ikke lov til å bruke min ytringsfrihet til å vise fakta ved en alvorlig sykdom.
Ikke bare blir mennesker med usynlige sykdommer utsatt for fordommer og annet negativt nettopp fordi de er syke, deres ytringsfrihet skal også knebles slik at folk ikke skal få kunnskaper eller forståelse rundt disse sykdommene??!!
I dag før jeg hadde stått opp ble jeg oppringt av assistenten til min tannlege på Drammen Tannklinikk, den offentlige tannhelsetjenesten i Rozenkrantzgate 17.
Det er nå cirka to år siden jeg kom i kontakt med dem for å få fikset en dårlig tann oppe bakerst på høyre side i munnen min. Etter gjennomgang av min sykdomshistorie og ellers relevante opplysninger ble jeg anbefalt å få en bro.
To år er gått, det er blitt gjort flere inngrep, til og med i narkose har jeg vært, men jeg har enda ikke fått bro. De har heller ødelagt tennene rundt. De var de friskeste tennene i hele munnen min, men er nå små krutonger som jeg har konstante sterke smerter i.
De siste par ukene har jeg fått ny time to og tre ganger i uken som de avlyser. Dette har gått på bekostning av jobboppdrag og andre viktige gjøremål. Jeg må spise store doser medisiner og jeg har syke smerter. Jeg kan ikke berøre tenner på høyre side i munnen med tannbørste engang. Og i dag avlyste de igjen.
Til helgen reiser snuppen min, jeg og venner til Tyrkia. Jeg har blitt lovet X antall ganger at dette skulle vært fikset innen. Men slik blir det ikke. Under samtalen med klinikken i dag forlangte jeg en akutt time pga situasjonen og tingenes tilstand. Men ble da, som flere ganger tidligere fortalt at det pågående arbeide i min munn, tannen og broen og så videre, er det kun hun, min nåværende tannlege som kan utføre, hun er ikke der, så da blir jeg altså nektet akutt time.
Jeg kontaktet så min terapeut i Drammen kommune Helse, som har fulgt opp og kjennskap til saken hele veien. Hun fant det i dag nødvendig å kontakte Fylkestannlegen. Han kunne se saken min og alle avbestillingene.
Fylkestannlegen kunne ikke svare på hvorfor Drammen Tannklinikk påstår at kun min nåværende tannlege kan arbeide med det påbegynte i munnen min. For det er ikke tilfelle. Han kunne heller ikke skjønne disse to årene dette har tatt.
Det vil bli stilt mistillit og samtale vil bli tatt med denne aktuelle «tannlegen» i morgen. Deretter får jeg velge en annen tannlege i den offentlige sektor. Desverre får jeg ikke gjort mer før ferien vår, så da ble det ekstra viktig å huske medisiner denne gang. Uansett, det er et lys i enden av tunellen (håper jeg, hahaha). Jeg reiser heller til Krogstadelva enn mer av det pisset her i Drammen!
