I går skrev jeg et blogginnlegg om min holdning til hasj og marijuana, og at jeg ikke er helt ukjent med naturproduktet. Jeg fortalte også at den slags rusmidler ligger i fortiden min, og at jeg ikke har sett en pipe engang i hele 2018. Ikke i fjor heller, eller året før, eller året før det. Jeg har ikke noe med slike miljøer å gjøre selv om jeg kjenner en og annen bruker innimellom alle jeg kjenner.

Anyway, det jeg skal fortelle om nå er et minne fra «back in the days», den gang jeg flyttet inn i en helt ny leilighet på Rugdemyra, Bergseng i Harstad. Jeg flyttet inn noen dager før jeg ble 18 år. Det var en leilighet for rusbrukere som ønsket å bli rusfri. Jeg var vel kanskje ikke helt klar for å bli rusfri, men jeg var veldig klar for en helt ny flott leilighet.

Det var fire leiligheter i en rekke. Jeg var første som flyttet inn, jeg fikk førstevalget og jeg valgte leilighet D. Det var den som lå lengst inn, som var mest skjult. Jeg visste at naboene var informert om hva leilighetene skulle brukes til, og visste også at de var negativ til prosjektet. De ønsket ikke rusbrukere i nabolaget sitt. De skulle bare visst hvor mange som var i nabolaget der fra før, men det er greit når man ikke vet. Vi som var åpne om det var de som ikke var ønsket. Derfor valgte jeg som jeg gjorde, for å gi dem minst mulig innsikt og oversikt over min leilighet og det som skjedde der.

Det jeg skal fortelle nå hendte det året, den perioden jeg bodde i den nevnte leiligheten. Rehabiliteringsleiligheten. I kontrakten til leiligheten medfulgte en klausul, et vedtak om oppfølging fra kommunen. Èn person fra kommunen, en miljøterapeut skulle komme på et sjeldent uanmeldt og noen avtalte besøk til meg. Og at jeg måtte møte hos miljøterapauten på hennes kontor til bestemte datoer et par ganger i måneden.

Så slik var altså Harstad kommune i et nøtteskall. De startet opp et rehabiliteringsprosjekt for narkomane og alkoholikere for så å forlange at disse personene skulle stille opp til møter på sosialkontoret. Det kunne ikke bli mer ironisk?! Sosialkontoret og gården utenfor var den gang møtested for å kjøpe og selge dop. Og alkohol. Veldig lettvint, det sier jo seg selv at de fleste alkoholikere som drikker på kaia i byen hver dag er sosialklienter. Samme med sprøytenarkomane og så videre. Når man kom inn på venterommet var det jo en selvfølge å møte pillemisbrukerne og folk som ruset seg hver dag. Jeg ler enda over hvor utrolig dumme vedtak og tiltak som eksisterte den gang. For et latterlig system. Koble sliterne i samfunnet med hverandre og skape store kriminelle rusmiljøer. Kom det en ung gutt eller jente på sosialen en første gang rett og slett fordi h*n trengte hjelp, så kan du banne på at vedkommende ble raskt rekruttert til rusmiljøet.

Håper kommunen bryr seg mer nå og gjør et bedre arbeide i forhold til rusproblematikk. Burde ikke være noe stort problem i en så liten by.

Etter et av mine møter hos miljøterapeuten min møtte jeg på et par fra Nordland. Narvik eller Bodø kom de fra. Jeg overrasket dem mens de holdt på å stjele en stor bukett av pynteblomster fra en stor vase på venterommet til sosialkontoret. Slik kom jeg altså i kontakt med dem. De var en del eldre enn meg. Jeg var som sagt 18, de var sånn i midten av 30-årene den gang tenker jeg.

Da vi kom ut av bygget fikk vi snakket litt. Og det viste seg at vi hadde felles bekjente, de trengte et avbrekk fra miljøet der de kom fra og hadde fått låne en hybel av en som jeg den gang hadde vanket mye sammen med, men som akkurat da satt i fengsel. En annen ting var at i den store buketten av tørkede blomster var det store opiumsvalmuer. Yepp, opium faktisk!

Nok en klapp på skulderen til sosialkontoret og Harstad Kommune!

Jeg ble med dem til hybelen og der kokte vi te. Opium-te. Vi var ruset i to døgn. Skikkelig behagelig rus. Deilig velvære rett og slett. Ubeskrivelig deilig. Så det må nok en gang gi Harstad kommune honnør for. De var utrolig dyktige til å holde folk vekk fra rusproblematikk, visste virkelig hva de drev på med!! Rævva mi lo av dem den gang, men tenk på hvor mange liv de har ødelagt med tiden. Hvor mange skjebner de direkte er årsaken til uføret så mange har havnet i. Fordi de skulle på sosialkontoret å be om hjelp..

Og for min del, tusen takk for opiumet, det var kjempedeilig og ga meg masse lærdom og mange nye erfaringer på en gang! Gratis til og med!!

Håper kommune-Norge har blitt bedre på forebygging og hjelpetiltak i forhold til rusproblematikk. Jeg tviler! Jeg har aldri ment at det de gjorde for noen år siden, å slå sammen sosialkontoret, trygdekontoret og arbeidsformidlingen til NAV var noe lurt.

Noen som har meninger, oppfatninger og eller erfaringer å dele?

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#hasj #marijuana #rus #cannabis #rusmidler #rusmiljø #rehabilitering #sosialkontor #harstadkommune #tiltak #vedtak #ruspolitikk #dop #narkotika #alkoholikere #narkomane #sosialklienter #opium #fengsel #valmuer #rusproblematikk #nav #harstad

Blåkors

FMR