Det har virkelig KLØDD i fingrene etter å skrive og poste innlegg. Men det holder ikke å komme med små innlegg i gruppen min på Facebook som er styrt av blodrød media som sensurerer og utestenger brukere som skriver om og formidler budskap FB ikke liker. Derfor har det egentlig ikke blitt innlegg der heller. Ganske psykt at Facebook i Norge blir styrt av VG, NRK, TV2 og Dagbladet via noe de kaller Faktisk.no. Der kan man bli utestengt bare for å dele sangen «Jeg har sett en negermann», altså en antirasistisk barnesang fra 1970. De slår altså ned på ord og uttrykk uansett hvordan sammenheng de blir brukt. Ytringsfriheten er særdeles innskrenket, no bullshit, og dét fungerer overhodet ikke for meg som tidvis har ganske alvorlige temaer jeg ønsker bringe på bane.
Og snakker om alvorlige tema. Jeg hadde bestemt meg for å legge på røret og dra ut støpselet for denne bloggen. Ihvertfall for ei stund. Veldig mange fikk dette med seg gjennom de to forrige innleggene mine for vel en uke siden. Jeg ble altså så sint, etter flere års harselering som to personer har drevet mot meg. Rett før det «klikka» for meg hadde jeg postet et innlegg om en baby som hadde falt ut et vindu, og ned fire meter, landet på en bil og knust bakruten. Første kommentaren som kom var fra en av disse to hatefulle plageåndene. Vedkommende mente å antyde at jeg ønsket at babyen var muslim..
Jeg var allerede opprørt av hendelsen om dette barnet, noe jeg skrev i innlegget. At jeg måtte ut og lufte meg. Når det kommer til barn og dyr.. Dere må lese innlegget for å forstå, for jeg føler det er noe som skurrer i den saken, magefølelsen min sier at der har skjedd mer enn hva som fremkom i media. Men, å antyde at jeg skulle ønske at babyen var muslim, eller at foreldrene var muslimer, whatever.. Jeg ble så forbannet. Nei, jeg ønsker ikke mer islam i Norge. Det har jeg gjort helt klart for enhver! Jeg vil ha det bort!! Uansett, islam var ikke nevnt, ingen vet noe som helst om dette barnet og familiens bakgrunn. Og da skrive noe slikt til meg. At jeg skulle ønske noe sånt. Å pålegge meg slikt. Det eneste jeg ønsket var at hendelsen ikke hadde skjedd, at denne babyen ikke hadde falt ut vinduet.
At jeg får slike meldinger fra dette «insektet» er ikke noe nytt, jeg bruker i all hovedsak ikke lese disse kommentarene fra vedkommende og bruker en funksjon her på bloggen som fungerer slik at disse kommentarene går rett i søppelkassa, men den søppelkassa må jeg tømme selv, og da må jeg se raskt over at jeg ikke sletter kommentarer fra andre, for en sjelden gang havner en og annen kommentar feil. Som på email.
Så ja, mellom stadige blogginnlegg der jeg blir omtalt tidvis veldig graverende av en annen blogger på plattformen, og det samarbeidet disse to nevnte har, og alle disse kommentarene hver dag, så toppet det seg. Tankene mine ble slik «er det slik jeg fremstår?» Dermed ballet det på seg. Jeg innså hvor sliten i hodet og frustrert jeg har blitt av alt dette. Hva man skal måtte tåle. Jeg vet jo og det er hva de ønsker. Bringe meg til taushet, plage meg, gjøre meg vondt, få meg til å reagere så all min troverdighet bare rakner. Men jeg er heldigvis ikke kommet dit, plutselig ble jeg bevisst over at frustrasjonen og sinnet mitt har gått utover medbloggere og lesere.
Nå har jeg reflektert over dette, og i 99 prosent av tilfellene så har jeg bare svart på tiltaler, altså jeg har ikke vært ufin eller stygg mot noen uberettiget. Ikke noe jeg skal slite med dårlig samvittighet for fremover. Når det kommer til den siste prosenten, så har jeg lagt meg langflat. Bedt om unnskyldning. Så hva mer kan jeg gjøre? Og nei, jeg hater ikke meg selv som jeg tidligere har skrevet, det blir mer riktig å si at jeg har vært veldig sint på meg selv. For slik som dette skulle det ikke bli. Jeg burde ikke la kommentarer fra noen få hatefulle gå innpå meg. Jeg vet bloggen er offentlig, jeg vet jeg tar opp tema som er tøffe å ta inn over seg. Men jeg vet også at noen MÅ gjøre det, og de fleste er for feige. De fleste velger faktisk å snu seg vekk når det kommer til utviklingen her i landet. Later som om det som faktisk skjer, ikke skjer i det hele tatt, noe som gjør situasjonen verre. Jeg har liksom litt problemer med å skjønne hvorfor så mange går inn for å ødelegge eget samfunn, eget land, sine barns framtid.
Anyways, jeg vet at folk flest ikke oppfører seg som denne bloggeren og dette «insektet». Meningsmotstandere er hjertelig velkommen til å kommentere i bloggen her, faktisk vært mer enn velkommen og alltid blitt godkjent. Men på grunn av «insektet» måtte jeg legge inn godkjenningsfunksjon i kommentarfeltet. Hvis ikke blir det fullstendig avsporing og ødeleggende. Hvis jeg skal ha åpent kommentarfelt og poste innlegg om hortensia og krysantemum blomster, og det i løpet av natten hagler inn hat i kommentarfeltet, så vil ikke andre lesere engasjere seg eller kommentere. De melder seg ut. Og det er ganske mange som liker å kikke innom bloggen min, både iht enkle tema som blomster, planter, hverdagsliv og det personlige, likeså om de alvorlige temaene om hva som skjer i samfunnet, politiske ideologier som påvirker negativt og meningsytringer rundt dette.
Det er veldig synd at det er slik, men det ER slik. To voksne mennesker som aldri klarer å slutte opp. Skriver i andre bloggers kommentarfelt og sin egen blogg daglig, med et psykelig oppheng i meg hvor de vrir og vender på mine ord og forteller at jeg sier ting jeg aldri har sagt. Her handler det ikke lengre hva jeg skriver om, men om MEG, noe som er tydelig med alle de nedsettende karakteristikker og daglig harselering. Ganske utrolig av noen som (les dette kommentarfeltet) ikke bare har trakassert andre bloggere, men også lokalpolitikere på eget hjemsted, ikke er blitt gjennomskuet av enhver. Ganske utrolig at de får holde på uten at flere konfronterer dem. Dette er bevisste handlinger som har blitt en livsstil for disse to. Visstnok var det en journalist som hadde fått nyss i dette med trakasseringen og skulle publisere en sak i lokalavisen.. hellige kaninmåne, jeg tenker, stakkars familie..
Én ting er sikkert, aldri vil jeg ha tillit til disse menneskene igjen, jeg har forsøkt alt, bedt pent om nåde, jeg har tilbudt å betale tusenvis av kroner til Barnekreftforeningen på vegne av vedkommende, jeg har tilrettelagt for samtaler in person, jeg har gitt blomster som forsoningsgave i håp om fred, altså listen er psykt lang for hva jeg faktisk har forsøkt for å få fred fra disse. Aldri om jeg vil tro på noesomhelst som kommer fra den kanten og vise tillit igjen. Det vil jeg heller advare enhver mot!
At nevnte blogger nå skriver så pent og pyntelig om medbloggere, og påstår å skjønne at jeg (og andre) har opplevd det som belastende hvordan her har vært, hvordan hun har vært. Beklager, jeg biter ikke på. Dette har skjedd før. Sakte men sikkert så er det på igjen. Sann mine ord!
I bunn og grunn er det vel ikke jeg som trenger terapi, men jeg trenger å få ryddet og sortert litt i tanker og følelser, så nå har jeg ordnet meg blokkterapi hos psykolog. Noen her som har erfaring ned blokkterapi? Blokkterapi kan være spesielt hensiktsmessig for dem som ønsker å jobbe mer intensivt over kortere perioder. Kostbart, men jeg prøver.
Det må jeg også legge til, at det har faktisk hjulpet også, denne enorme støtten jeg har fått fra noen av medbloggerne på blogg.no. Alle som er noe, alle som betyr noe har tatt kontakt. Noen har til og med skrevet egne innlegg som er blitt postet. Selvfølgelig er det de som skriver én ting til meg og helt andre ting i andre kommentarfelt. Kommentarfeltene er jo offentlige, vi ser jo alt. Hellige kaninmåne.. men, men.. slik er det på blogg.no. Ikke alle er hvem dem gir seg ut for å være, det er altså helt sikkert!
Tresifret antall lesere har også tatt kontakt. Jeg har vært helt overveldet. Takk for dette, og takk for at dere har bevist for meg at det er ikke slik som man får følelsen av når noen prøver å knekke en. At to personers grusomheter, handlinger og ytringer gjelder for de mange. De fleste synes faktisk adferden er forkastelig og støtter den ikke.
Før alt dette skjedde, før jeg fikk mitt «utbrudd» for vel en uke siden, hadde jeg lest at flere bloggere er veldig opptatte av dette med «min» og «din» sannhet. Dette er ihvertfall min.
Men nå er jeg altså tilbake her på blogg, ihvertfall innom. Kom hjem sent i går kveld etter en veldig fin tur til Stavanger. Skal i samtale med psykolog denne uken. Skal nyte kommende helg på tur sammen med min lille familie, da på hotell i Fredrikstad. Det har skjedd mye som jeg har lyst å fortelle om, temaer jeg ønsker ta opp, og det er mye å se frem til, så heng med folkens.. jeg kommer tilbake!
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#stavanger #blogg #bunnytrash #bunny
Så hyggelig at du er her igjen. Ingen dag uten VG sier reklamen. Jeg sier ingen dag uten Bunny.
Tenker dagene i Stavanger, i godt selskap gjorde deg godt.
Liv
Takk, hyggelig sagt av deg. Dagene i Stavanger gjorde veldig godt. Neste tur blir Fredrikstad. Ikke noe særlig blogging på meg for tiden, trenger fremdeles å finne ut av ting og tang. Takk for at du stikker innom likevel, verdsettes 🥰🐰