Dere kan se flere bilder fra småbruket Portåsen – Herman Wildenveys bardomshjem, og lese mer om han ved å klikke på linken dere ser lengre opp her. Da kommer dere direkte til innlegget jeg postet i går. Dette innlegget her nå, skal jeg vise bilder fra min andre orkidéjakt. For det har seg slik at orkidéer var årsaken til at jeg dro hit i går, for Wildenveys rike i Mjøndalen har en utrolig rik flora, og spesielt arten orkideer finnes det mange forskjellige av i Portåsens nære omgivelser.
Mjøndalen er en del av Nedre Eiker kommune i Viken fylke i Norge. I 2020 ble Nedre Eiker kommune slått sammen med Drammen kommune, og Mjøndalen er nå en del av Drammen kommune. Men uansett, området Nedre Eiker er hvor det vokser flest arter orkidéer her til lands. Hele 24 arter. Jan-Otto Eek, kjent som orkidépresten mener det er 25 arter. Jan-Otto elsker skogen i Mjøndalen og Portåsen, og har holdt flere skogsvandringer og orkidevandringer. Han er også medforfatter til boken «Blant orkidéer og furutrær: opplevelser i Nedre Eikers flora», som ble utgitt i 1998.
Siden jeg, over tid nå, har lest veldig mye om orkidéer i Norge, så var det ikke så mye nytt å hente fra selve foredraget. Men noe jeg bet meg merke i, som jeg ikke hadde fått med meg fra før, eller som ikke har festet seg i hjernen min før nå, er det faktum at orkidéen vår, Marisko, vokser med to forskjellige utseender. Det jeg visste fra før, og som man blir informert om når en leser litteratur om Marisko, er at blomsten på den består av en stor, bolleforma, gul leppe og fire (egentlig fem, men to er nesten fullstendig sammenvokst) lange, rødbrune blomsterdekkblader som peker i hver sin retning. Men her i Bremsåsen naturreservat ved Portåsen vokser en meget sjelden og helt gul variant av Marisko. På denne er både leppa og blomsterdekkbladene helt gule, og ikke rødbrune som de Marisko jeg har sett.
Anyways, etter foredraget gikk vi ut på tunet og videre på Wildenveystien og til orkidéstiene rundtom i skogen der. Viktig å holde seg på stiene og følge med hvor en tråkker, for hva jeg lærte i går, eller som ikke gikk opp for meg før på denne turen, var hvor små mange av orkidéene våre er. Når man leser om dem, men aldri har sett dem i virkeligheten, så går det liksom ikke inn hvordan de faktisk ser ut. Og hvor bittesmå noen arter er. Når jeg ser på bilder ser de store ut, egentlig.
Da vi var kommet inn i skogen var det bare å begynne jakte på orkidéer, og den første som ble funnet var Nattfiol. Så liten og spinkel stod den helt alene og så egentlig veldig stusslig ut, men når en bøyer seg ned og ser nærmere på den, så er den utrolig vakker. Hellige kaninmåne så nydelig Nattfiol er. Altså ord kan ikke beskrive. Og det er jo virkelig en utfordring å ta bilder av disse. Men jeg syntes jeg greide det fint!
Den neste orkidéarten vi fant var Rødflangre. Den hadde knopper, men ingen hadde blomstret, derfor tenker jeg dra tilbake til Portåsen om et par uker. Man kan jo ikke gå én tur og regne med å se forskjellige orkidéer i blomstring da de blomstrer til helt forskjellige tider. Etter Rødflangre fant vi Skogmarihand, og det var da jeg virkelig skjønte hvor små mange av disse orkidéene er. Ikke så rart at jeg ikke har sett disse før, selv om jeg har besteget alle topper i hele Drammen. Skogmarihand var nusselig og begynt å få farge på knoppene, men den blomstrer nok heller ikke før om et par uker.
Underveis på turen fant vi flere Nattfioler, og så plutselig dukket det opp noen små Stortveblad. Den var heller ikke i blomst, men det skjer nok snart. Denne er litt spesiell iht blomstringen, det har seg slik at blomstringen varer i flere uker fordi blomstene modnes gradvis oppover i blomsterstanden og hver blomst kan stå lenge før den visner. Jeg må huske å kjøpe meg lupe før jeg skal finne denne igjen neste gang. Blomstene er bittesmå, men ser man nærmere på dem så ser de ut som små menn (alver).
Den siste arten vi fant på denne jakten var Marisko. Store flotte Marisko. Jeg var heldig som fikk se dem på denne turen også, fordi nå begynner de å visne, dermed er sesongen over for dem. Marisko er store og flotte, meget spesielle med den store gule underleppen som minner om en nederlandsk tresko. Men selv om de er store og spektakulære er det nødvendigvis ikke så lett å finne dem. De vokser ikke langs stiene, men gjemmer seg i skogen der det vokser tett med andre vekster.
Dette ble en fantastisk orkidéjakt, en skikkelig vellykket tur i nydelig vær og omgivelser. Og hele fem arter på én tur, dog var det bare Nattfiol og Marisko som var i blomst, men man lærer mye mer når man ser orkidéene i virkeligheten. Nå vet jeg hvor jeg skal se, hvor jeg skal gå, og om et par uker regner jeg med å se de tre artene som ikke hadde blomstret, i full blomst. Og kanskje noen andre arter også. Heldige meg!!
Les også:
og
Følg Bunny på MeWe: Link!!
Følg Bunny på Facebook: Link!!
#nattfiol #rødflangre #skogmarihand #stortveblad #marisko #portåsen #wildenveysrike #mjøndalen #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny
Skjønner du har kosa deg 😀 Så herlig! 🙂
Ja, helt herlig 🥰🐰
For en spennende tur! Nattfioler er sååå vakre – vi hadde et eget nattfiol-sted da jeg var barn…. det har dessverre grodd igjen…! Marisko er stilige – de vet jeg om en plass for – i nærheten av der det også er flueblom…! Orkideer er fantastiske 🥰🥰
Har du sett Flueblom der i år?
Nei, har ikke vært der i år! Er et sted jeg ofte var med eksen….. 🙂
Ååå.. ja men da så 🐰