Husvandrer (Tradescantia zebrina) går også under navnet ‘Sebrablad’ og ‘Vandrende jøde’ eller ‘Vandrejøde’. Det er den av ‘vandrende jøder’ som er mest populær som husplante her til lands og som «alle» kjenner til under sistnevnte navn. Det sistnevnte navnet er kontroversielt. Derav har det blitt forsøkt iherdig å få folk til å benytte annet navn på denne. Den vandrende fyren, karen osv. Derfor når en skal søke opp informasjon om akkurat denne er det derfor best å benytte navnene ‘Sebrablad’ og/eller ‘Husvandrer’, eller det botaniske navnet Tradescantia zebrina.

Husvandrer er populær i dyrking på grunn av sin raske vekst og sitt attraktive sebramønstrede løvverk. Den brukes som bunndekke i varmt vinterklima, og som stueplante andre steder. De sebramønstrede bladene har en øvre overflate som viser fargen lilla på ny vekst og eldre vekst er grønn, samt har de to brede sølvfargede striper på ytterkantene. Ved kronisk eksponering i lengre perioder med intenst sollys, blekner variasjonen og bladet blir lilla hele veien.

Bladslirene er tynne og gjennomskinnelige, 8 til 12 mm lange og 5 til 8 mm brede, ved munningen er de lange, ellers glatte eller litt hårete.

Husvandrer er en lavtliggende flerårig plante som ofte danner tette «matter» eller kolonier. Røttene utvikles i permanent kontakt med vann eller et tilstrekkelig fuktig underlag. Nye røtter kommer allerede i løpet av under et døgn.

Skuddene på husvandreren er glatte eller hårete. Den får eggformede blader som kan bli fra 4 til 10 cm lange og 1,5 til 3 cm brede. Strukturen til blomsten er lik strukturen til den andre Tradescantia (Vandrejøde og Virginiavandrejøde), men i motsetning til de andre, forgrener planten seg takket være nye knopper hvis feste starter under bladets (og ikke over).

Blomstene kommer i grupper. De hermafroditt og er tredelte. Man ser tres stk gjengrodde begerblader som er 2 til 3 mm lange. Så det en anser som selve blomsten de tre stk eggformede, rosa til lilla bladene som er 5 til 9 mm lange med seks like store støvbærerne er fioletthårete. Til sist tre stk fruktblader som danner kapselfrukter som inneholder gråbrune frø.

Husvandrer er hjemmehørende i Mexico, Mellom-Amerika og Colombia, men kan også finnes på de karibiske øyene. Den er naturalisert i deler av Asia, Afrika, Australia, Sør-Amerika og forskjellige oseaniske øyer. Den vokser i kratt i våtmark og regnskog, ofte på steiner i skyggefulle og åpne områder eller på elvebredder i høyder på 2000 meter eller lavere, men hovedsakelig i lavere høyder.

Husvandrer er som nevnt den mest populære her til lands av ‘vandrende jøder’ den er ofte tilgjengelig hos blomsterforhandlere, men har fått sitt navn fordi folk har gitt hverandre avleggere, og på den måten har planten «vandret» fra hus til hus. Husvandrer. Den brukes mest som en potteplante og bunndekke, og er kjent for å aggressivt kolonisere nye områder når de står uforstyrret.

Forplantet av stiklinger, kan denne husvandreren flyttes eller manipuleres lett da løperne klamrer seg lett til bakken (hvis den brukes som dekke). Den har en tendens til å bli en invasiv art hvis den ikke vedlikeholdes riktig. Husvandrer er ikke frostbestandig, mange har den utendørs vår, sommer og høst, men holder den innendørs i vintermånedene i kaldere klima. Den er meget hardfør!

Husvandrer er klassifisert som en invasiv art i Sør-Afrika og kan dermed ikke lenger plantes eller formeres der. All handel med frø, stiklinger eller annet formeringsmateriale er forbudt. Den kan ikke transporteres eller tillates å spre seg, verken i landlige eller urbane områder. Det er også en invasiv art på Galápagosøyene. Men den er fremdeles en populær hus- og potteplante her til lands.

Arten og kultivarer under kallenavnene ‘Purpusii’ og ‘Quadricolor’ har vunnet Royal Horticultural Society’s Award of Garden Merit.