Grasmarihand (Orkidé).

Grasmarihand blomstrer fra forsommer til midtsommer, fra juni og utover..

Grasmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata) er en orkidé som vokser i Norge, og jeg selv hadde ikke hørt dette navnet før inntil nylig. Jeg leser at den ofte blir kalt for ‘vanlig engmarihand’, men selv har jeg kalt den for Engmarihand uten å forstå at Grasmarihand er en underart. Dette er en plante i marihandslekta Dactylorhiza og tilhører da orkidéfamilien (marihandfamilien) Orchidaceae.

Artsdatabanken bruker prinsipielt seperate navn på ulike taksonomiske nivå. Taksonomi = vitenskapen om å organisere og klassifisere organismer i grupper basert på felles karakteristika og evolusjonære forhold.

I dette tilfellet er det valgt å bruke det innarbeidede navnet Engmarihand på arten og gi eit nytt navn til nominatunderarten, som har fått det lite innarbeidede navnet Grasmarihand. Som oftest vil det være denne underarten som er ment når en bruker navnet Engmarihand, og mange velger å omtale underarten som «vanlig engmarihand». Artsdatabanken råder til å bruke Grasmarihand.

Grasmarihand er en hyppig plante på rike myrer og våtmarker i store deler av Norge. Den er rik på form, med en geografisk strukturert variasjon og kan være slående forskjellige i ulike områder.

Grasmarihand er en ganske buskete plante der aksen utgjør 1/10 til 1/3 av lengden på stilken med blomsterstanden. Det lengste bladet er fra 0,2 til mer enn 0,5 av stilkens lengde med blomsterstand. Bladet er enten uflekkete, med tette lilla-brune flekker på begge sider (eneste art som har dette), eller med mørke ringer på begge sider. Blomstene er blekt kjøttrøde, lakserøde eller lilla, sjelden hvite eller gulhvite.

Grasmarihand vokser på harde og bløte matter i myr, i enger nært ferskvann og brakkvann og på våte eller vekselvis fuktige steder i kystlynghei og på grunne, nesten alltid på grunnrik jord. Den er utbredt fra lavlandet, helt ned til kysten, opp til skoggrensa, og med enkelte forekomster opp i lavalpebeltet til cirka 1000 meter over havet. Den er ganske hyppig på Østlandet, i Midt-Norge og nord til Sør-Troms. I nord ligger den velkjente grensen mellom Nordreisa og Karlsøy.

Det er stor variasjon innenfor det vi her anser som underarten Grasmarihand. Variasjonen ble tidligere behandlet som (minst) to arter. Planter med lilla-røde flekker på bladene ble kalt Blodmarihand (Dactylorhiza cruenta) eller Dactylorhiza incarnata subsp. cruenta, og planter med uflekkete blader ble kalt Engmarigold (Dactylorhiza incarnata s. str). Hvor stor betydning man bør legge på disse flekkene er uklart. Det er minst to grupper av planter med bladflekker. I lavlandet på Østlandet er det funnet noen grovvokste planter med store, ringformede flekker. Dette på myrmark ved Oslofjorden og nordover til Mjøsa, men de er nå svært sjeldne eller kanskje utryddet. I fjellområder vokser mer små planter med små, tettliggende flekker eller prikker. Disse er ganske vanlige. Begge disse gruppene er oppsummert under navnet Blodmarihand, men de har nok lite eller ingenting med hverandre å gjøre.

Lavlandsplantene med ringformede flekker finnes sammen med uflekkede planter med samme generelle utseende. Fjellplantene med prikkformede flekker vokser nesten alltid sammen med uflekkede planter med samme utseende, blant annet på myra på Røros hvor O. F. Müller samlet planten som ble tegnet og første gang beskrevet som Orchis cruenta i Flora Danica i 1782.

Konklusjonen i dag er at flekkene, enten de er ringformede i lavlandet eller prikkformede i fjellet, ikke er av stor verdi systematisk. Noe annet er at lavlandsplantene og fjellplantene, enten de har flekker eller ikke, er ganske forskjellige. Fjellplantene er mer kompakte og bredbladete og har blitt regnet som en. borealis (Neuman). Hovedforskjellen kan være mellom Engmarihand i lavlandet og i fjellet. En annen plantegruppe er funnet i kystnære områder, spesielt i Midt- og Nord-Norge, preget av å ha bleke kjøttrøde blomster. Disse skiller seg også ved at de er mer kompakte enn plantene sør på Østlandet og kan fortsatt være en rase.

De som har gulhvite blomster regnes som en egen rase (Dactylorhiza subsp. ochroleuca) i Sverige hvor den er funnet nord til Jämtland, og også på De Britiske Øyer. Planter med slike gulhvite blomster er også funnet i Norge, men uten at de vokser i egne populasjoner og ansett at de fortjener å bli akseptert som en norsk voksende art (eller underart). Med andre ord så finnes på en måte underarten Voksmarihand i Norge, men vi har bare ikke akseptert den, og kaller den heller for Engmarihand eller Voksmarihand.

Rasisme mot sjeldne orkidéer? 😳

Oversikt med samtlige: Norske orkidéer!

Spesielle orkidéer fra andre deler av verden:

«Svøpt Baby Orkidé»

«Apeansikt»

«Himmelblå Vanda Orkidé»

«Den Østlige Dronningen av Sheba»

«Kongen av Masdevalliane (Gallo Gallo)»

Les mer om Orkidé her: «Orkidé».

Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:

Bunnys Blomster!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny på MeWeLink!!

Følg Bunny på FacebookLink!!

#grasmarihand #blodmarihand #dynemarihand #voksmarihand #engmarihand #marihand #orkide #bunnysblomster #bunnytrash #bunny

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg