Julaften vi hadde sist feiret snuppen min og jeg sammen med et vennepar som bor noen bakker over oss her i Drammen. De er kjempehyggelige og hadde disket opp så mye deilig og god mat og ikke minst drikke for anledningen. Og så byttet vi julegaver. Snuppen min og jeg fikk hver vår asjett med hvert vårt krus på. Et krus med mops som motiv, og et med pingviner. Krusene og fatene var fylt med mye godt som sjokoladehjerter, kjærligheter, shots, roser med mer. Kjempefine gaver. Kompisen vår fikk et Rocketroll fra oss, og hun fikk ei Vinhøne.
Rocketrollet fant snuppen min og jeg på butikken Rusta tilfeldig en gang vi var ute og shoppet ting som vi trengte til leiligheten. Plutselig stod det bare fremfor oss, og vi var helt enige og bare måtte kjøpe det til kompisen vår. Vinhønen derimot ble bestilt hos ei hyggelig dame i Svelvik.
Jeg var innstilt på å få tak i en slik til venninnen vår siden hun er veldig glad i vin. Men det skulle ikke være en vin-nisse (jul) eller en gul høne (påske), for jeg ville at hun skulle få kose seg med hønen sin hele året. Damen i Svelvik tok bestillingen og laget en mørk grå vin-høne. Jeg synes den var kjempefestlig og ble mer enn fornøyd. Og venninna vår som fikk den så ut til å være veldig fornøyd hun også.
Damen i Svelvik som laget hønen lager både vinhøner, vinugler, vin-nisser og vin-pudler. De tre førstnevnte er til vinkartonger, mens pudlene er til vinflasker (nødvendigvis ikke kun vin) 😉
Dette er kjempefine gaver, originale og mer personlige enn å kjøpe gaver på butikker. Og det trenger ikke være bare til jul. Dette er alle tiders gaver til enhver anledning. Bursdager, morsdager, jul, påske, forlovelse. Det trenger ikke engang være en spesiell anledning, noen ganger ser man noe som man bare får lyst til å kjøpe til en venn bare fordi. Og det kan jo hende man har lyst å kjøpe en vinhøne, ugle eller puddel til seg selv.
Damen heter Christine Munkelien Aasen, hun er dyktig, og hun lager mye forskjellig og bra. Jeg har spurt henne, og hun har gitt meg tillatelse til å bruke hennes bilder for å vise fram. Sist i går så jeg hun la ut bilder av pulsvarmere hun har laget. Bildet over. Jeg har også sett vanter, skjerf, figurer, duker, sengetepper, tøfler, pledd, luer og myyye mer. Altså alt mulig. Hun strikker, tover og hekler hva du måtte ønske.
Selv har jeg scrollet og scrollet nedover siden hennes på Facebook som heter «Christines håndarbeid» og funnet mye morsomt, og jeg vet at jeg i løpet av året kommer til å kontakte Christine for å lage noen gaver til venner av meg, og så har jeg noen ideer om gaver til mamma. Hun kommer til å elske å få ei vin-ugle, hahaha..
Det er første gang jeg har sett eller hørt om noen som strikker blekkspruter, så her er ingen mangel på kreativitet eller mangfold. Christine driver også med decoupage. Og her er linker til sidene hennes på Facebook, der kan dere se myyye mer enn jeg har lagt ut i dette innlegget.
Som sagt så er jeg veldig fornøyd med vinhøna jeg kjøpte hos Christine. Veldig bra arbeid. Snuppen min likte den. Venninnen min som fikk den i gave likte den, og kjæresten hennes likte den. Alle som har sett høna syntes den var flott, og de jeg har vist håndarbeidsidene hennes har alle sagt som meg at dette er veldig bra, morsomme og flotte gaveideer.
Christine er veldig imøtekommende, så det er veldig enkelt å bestille arbeide fra henne etter egne ønsker. Vil dere ha en rosa vinhøne eller lilla blekksprut så er jeg veldig sikker på at hun gjør sitt beste og fikser det.
Hvis dere har lyst at Christine skal lage noe til dere så blir dere enige om pris med henne. Hun tar halve prisen på forskudd. Jeg Vippset henne, veldig enkelt. Christine bor i Svelvik i Vestfold, to mil fra Drammen for dere som bor nært og eventuelt kan hente selv. For dere som ønsker tilsendt så lar det seg gjøre også. Hun har faste priser på mange av produktene sine, men som sagt, dere blir enige om pris inkludert frakt.
Er det mer dere lurer på, er det bare å kontakte Christine. Jeg legger ved link til hennes Facbookprofil så kan dere ta det derfra.
I dag gikk det tregt å stå opp, det er ikke noen bombe, men det er som det er, og jeg føler at jeg begynner å bli flinkere til å holde meg positiv i forhold til akkurat det. Jeg fikk luftet jentene en liten tur før jeg dro videre på hudbehandling. Deretter tok jeg toget til Oslo og trikk videre til Rikshospitalet.
En god venninne fikk diagnosert blodsykdom, leukemi, blodkreft, i slutten av november. I går ble hun innlagt på Riksen og startet i dag med intensiv cellegift behandling. Det er helt grusomt trist, og urettferdig. Særlig med tanke på at hun har gått gjennom kreft og cellegift behandling før. Og blitt «frisk». Det er noe med at enkelte er veldig utsatte og må gjennom så mye «dritt» mens andre vandrer gjennom livet som en dans på roser, intetanende om livets tøffe tak og brede veier.
Det var godt å se henne, hun virket med godt mot, og jeg ser en tøffhet i henne som det virker som hun ikke ser selv. En godhet som er sjelden. Hun har en veldig snill mann som jeg vet er der for henne. Hun står ‘den’ av denne gangen også, blir tøft fremover, jeg kan ikke forestille meg engang. Men jeg skal gjøre meg forstått på at dem begge vet hvor dem har meg og vil «bruke» meg hvis det er noe. Jeg er her for mine venner, det er noe jeg vil. Venner er ikke bare fest og glede, venner er også noen å være trist sammen med og dele sorger. Venner stiller opp for hverandre. Jeg liker å tro at jeg er en sann venn for mine venner.
Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang. Alltid er det på jorden et sted soloppgang.
Egentlig følte jeg for å skrive et dikt nå fordi jeg sliter litt med å overføre mine følelser til ord. Et dikt for deg min kjære venninne. Den flotte vakre himmelen for deg i kveld, for den du er, og fordi du fortjener det 😘
De fleste som er faste lesere av bloggen min vet at jeg er født og oppvokst i Harstad, en liten by på Norges største øy, Hinnøya i Troms.
Der bodde jeg i første omgang til jeg var ferdig med ungdomskolen, bortsett fra et veldig kort mellomstopp i Svelvik utenfor Drammen. På høsten etter ungdomsskolen flyttet jeg til Ibestad kommune på Rolløya, en mye mindre øy utenfor Harstad. Den gang en times fergetur ut i havet. Der bodde jeg på internatskole og flyttet tilbake til Harstad året etter.
Etter det gjorde jeg flere korte flytteturer til blant annet Trondheim, Christiania, Oslo, Lysaker og Tromsø. Men ingen steder «slo jeg rot», og endte alltid i Harstad igjen. Så en kan trygt si at jeg kjenner Harstad, vet hvordan ting fungerer der og så videre. Det var ikke før jeg var 29 år og jeg flyttet til Verket på Klokkarstua i Hurum og ble sammen med snuppen min at jeg tok ordentlig farvel med Harstad. Etter få måneder på Verket flyttet snuppen min og jeg til Drammen som siden har vært vårt hjem og vår by. Det er nå tilnærmet 12 år siden.
Det er vel fem ganger jeg har vært i Harstad siden den gang. Kun korte besøk ved spesielle anledninger, som min mormors 80 årsdag, og siste gangen i fjor i hennes begravelse.
Jeg ble stor i øynene da jeg i dag gjennom alternative media leste på internett om massevold som nylig hendte i Harstad. Når man hører nyheter derfra bruker det ikke å være slike ekstreme hendelser. Ihvertfall ikke før 2018.
På et utested midt i Harstad sentrum brøt det ut masseslagsmål på utestedet Karma nyttårsaften.
Under forskjellige navn har det i noen tiår vært utested på dette hjørnet. Og ved våre korte besøk til nordnorge har snuppen min og jeg besøkt stedet som har økt i popularitet gjennom årene. Aldri skjedde det noe tull der.
I følge Troms politidistrikts uttalelser til lokalavisen Harstad Tidende så fikk de ansatte på Karma problemer med å holde kontroll på enkelte i lokalet. Det ble til et masseslagsmål, og flere ble skadet med behov for helsehjelp. Politiet ankom stedet. Brannvesenet rykket også ut for å bistå politiet med å gjenvinne ro og orden.
Senere oppdaterte politiet til Harstad Tidende at to personer hadde blitt fraktet til legevakten. En med et stygt bitemerke i magen og en med skade på flere tenner. Flere andre ble påført kloremerker og lignende. Først over et halvt døgn senere innrømte politiet at det dreide seg om at det «brøt ut slåsskamp med et 20-talls afrikanere som gikk løs på ansatte ved Karma, og da politiet kom til stedet ble også de angrepet».
Det er forøvrig interessant at den første artikkelen lå åpent hos Harstad Tidende, men den andre, hvor politiet bekrefter at afrikanere var involvert i bråket, er lagt bak betalingsmur. Jeg tenker det sier seg selv at det er fordi vi, folket, skal vite minst mulig om «berikelsen» vi får spredt utover landet vårt, og konsekvensene av det.
Harstad er en liten by, ofte også omtalt som et tettsted. Ligger som sagt på Hinnøya og er eneste by på øyen i Troms. Det er cirka to timer å kjøre til de nærmeste byer som er Narvik og Sortland i nabofylket Nordland. Lange avstander. Med andre ord så er dette ute ved kysten oppe i «huttiheiti», og det var på mange måter utenkelig at ting som dette skulle skje der. Det er faktisk vannvittig, «storbytilstander» i «bygdenorge».
Men det var bare spørsmål om tid. Særlig etter masseinnvandringen i 2015. Asylmottak i Harstad faktisk, en kommune som knapt greier å ta vare på egne.
På tross av hvor vanvittig og hårreisende dette er så har norsk media, msm, valgt å tie om dette. Lokalavisen gjemte sannheten bak en betalingsmur. På Facebook er det helt stille. Det som kjennetegner folk i Harstad er at skjer det noe negativt i byen der så skal det ties ihjel. Alt for at Harstad ikke skal få dårlig rykte. Og dette holder de ved, selv om det i dette tilfellet ikke er folk fra Harstad eller byen som har feil. I dette tilfellet er det innvandring- og integreringspolitikken i landet her som har feil. Forrige og nåværende regjering har skylden. Og media som hjelper til med rød venstrevridd agenda med å tåkelegge hva som skjer i dette landet. Det er veldig illevarslende og alvorlig at små steder som Harstad har fått så mange innvandrere fra ukulturer som slår seg sammen og og lager gjenger og bander som overmanøverer både politi og brannvesen.
For den store sannhet er at denne «banden» på 20-30 afrikanere ble hverken identifisert eller arrestert. Jeg vet om folk som føler seg utrygge, er redde og sier at de ikke vil bevege seg ute på kveldstid mer når de ikke må. «Berikelsen» overtar gatene. Og dette er bare begynnelsen!!
Jeg håper venner og familie som jeg har i Harstad låser dørene sine, passer på barna, går til innkjøp av selvforsvarsspray og så videre, for jeg gjentar, dette er bare begynnelsen!!
Dagen toppolitikere i Norge, med slike som Erna Solberg, Jonas Gahr-Støre, Trine Skei-Grande, Knut Arild Hareide og deres like ønsker ikke at Norge skal være Norge lengre. Og da skjer slikt som dette. Oftere, oftere og oftere. Verre og verre og verre for hver dag som går.
I dag ble forresten pepperspray lovlig i Danmark!!!
I hele mitt voksne liv har jeg vært imot raketter, og jeg har mange argumenter for å være i mot. Men å diskutere dette med noen som allerede har bestemt seg, har liten hensikt.
Barn, ungdommer, voksne og eldre med angst. Hjem som brennes ned. Mennesker og dyr som blir skadet. Husdyr som blir livredde. Fugler og dyr i skogen som ikke kan beskyttes og ikke har noen anelse om hvor å gjøre av seg. Alt dette for at rakett-kåte skal få ha sin «moro».
Jeg husker ei dame som kalte seg «sjøfarer» på Facebook som ba meg ta med meg hundene mine og dra til fjells. Skal liksom få ting til å høres så enkelt ut. Så enkelt er det ikke. Jeg er ufør, trenger medisiner og må ha pustemaskin tilgjengelig. Andre funksjonshemmede sitter for eksempel i rullestol, skal de bare ta kattene sine med seg og reise? Hva med blinde og deres førerhunder? Jeg kan fortsette i det uendelige…
Jeg så en dame skrive på FB at det er de som så inderlig vil ha rakettoppskytinger som burde få forbud. Jeg skjønner godt hva hun mener. Folk som vil skyte raketter på bekostning av dyr og menneskeliv må være gale!
I dag la snuppen min ut følgende status på Facebook, og jeg ble stolt og holder veldig med han i hans ord:
«Kjør på med fyrverkeri folkens, mange branner i natt, 6 øyeskader hvorav 4 er alvorlige hvor de mest sannsynlig ikke klarer å redde øyet, 4 hester som ble livredde og stakk av som er funnet blodige og ille skadet, og for ikke å nevne alle andre dyr som har blitt livredde og skadet etter nyttårsraketter, kall meg gjerne idiot men jeg er imot raketter når slike alvorlige ting skjer, vet jeg ikke får gjort noe med dette alene men synes det er min fulle rett å skrive om virkeligheten og hva som skjer, ønsker alle mine venner et godt nyttår og ta vare på hverandre og vis mere kjærlighet og omsorg, klem fra meg».
Forøvrig kan jeg nevne at snuppen min jobber på akutten på sykehuset, og med det sagt så vil jeg gjenta hans siste ord: ta vare på hverandre og vis mer kjærlighet og omsorg, klem fra meg 😘.
Nå har jeg stått i maaange timer på kjøkkenet og laget mat. Og nå begynner jeg å se en ende på det. Veldig glad for at jeg kuttet grønnsaker og sopp i går. Å lage god mat med kjærlighet tar litt tid altså.
Hvert år når det er klart for nyttårsfeiring bruker vi å invitere venner hjem til oss på kalkun-middag med tilbehør. Hvert år har det vært forskjellige venner, og hvert år den samme middagen. I år blir det annerledes.
I år har vi invitert ei venninne og hennes andre venner. Vi var egentlig invitert til henne, men bi påtok oss å stå for mat og fest for at hun skulle slippe stresset da hun har veldig hektiske dager for tiden. Det er veldig hyggelig å stille opp å hjelpe andre. Bare synd at ikke alle setter pris på slikt.
To stykker meldte avbud nå klokken 17:00. Jeg tenker at det er i seneste laget. Jeg har laget to svære former med middag, altså hovedrett. Forretten er mice-en-place og klar til å freses. Og dessert er innkjøpt. Jeg vet ikke hva folk tenker om meg, men jeg står ikke her å koker opp en Toro-gryterett ti minutter før gjestene kommer og attpåtil er det nyttårsfeiring. Nei, denne karen gjør det ordentlig. Lager ordentlig mat, helt fra scratch. Så da kan jeg bare si «synd for dem» om de som melder avbud.
Menyen i dag er altså forrett, hovedrett og dessert!
Forrett: «Freset Vilt». Asparges, champignon, elg , hjort, rein og hval freset på høy varme og serveres med potetmos, min egen viltsaus og tyttebær.
Hovedrett: «Det siste måltid» av kylling, champignon, purreløk, rød paprika og bacon. Stekt og kokt i en himmelsk urtesaus a la moi. Serveres med ris.
Dessert: Sjokoladeis, sjokoladesaus og krem. Eller «Irish Coffee».
Middagen er satt til klokken 20:00.
Fra klokken 21:00 er alle venner og koselige bekjente velkommen. Alle hyggelige mennesker er velkommen – i kveld blir det moro!
De fleste vet vel at jeg er meget glad i underholdning som musikk, film, konserter, tv-serier, blogg også videre. Så dette innlegget vies til å fortelle hvilken underholdning som har gitt meg mest i år.
I følge min Spotify så er Kylie Minogue den artisten jeg har spilt mest i år. Etterfulgt av mitt store idol Madonna som nummer to og Ina Wroldsen som nummer tre.
Album:
Med det sagt så kan jeg fortelle at det albumet som kom ut i 2018 som jeg har likt best og spilt mest er «Golden» av Kylie Minogue. I en periode spilte jeg det hele tiden. Hjemme i høyttallerne, i høreklokkene mine på treningsstudioet og til og med streamet jeg det i høreapparatene mine. Et fantastisk countryinspirert popalbum.
Nummer to ble utgitt i 2017, men veldig sent på året. I midten av oktober. Så derfor er P!nk sitt album «Beautiful Trauma» med her. Albumet er typisk P!nk, hun skuffer aldri, og tittelsporet er fantastisk. Neste år, 5 august 2019 skal snuppen min og jeg på «Beautiful Trauma Tour» konsert med P!nk. Det blir tredje konserten med henne, og jeg gleder meg psykt!
Album nummer tre er comebackalbumet til DumDumBoys «Armer og Bein». Dette var etterlengtet og kjærkomment. Seks år siden forrige album, men de er fremdeles like bra og tøffe.
Sanger:
Igjen i følge Spotify’en min så er det låten «A lifetime to repair» av Kylie Minogue fra albumet «Golden» som er den mest spilte låten min. Så da må jeg bare sette den opp her som nummer en. Men bare så det er sagt, hvert spor på hennes «Golden»-album er en hit og fantastisk.
Det var under en weekend i København at snuppen min og jeg på shopping inne på en klesbutikk der hørte sangen «Please Tell Rosie» av Alle Farben. Ikke hørt om bandet engang før, men låten sugde seg inn i hodet mitt og ble den nest mest spilte låten min i 2018. Den er egentlig produsert i 2016. Men dette er en låt som har jobbet seg sakte men sikkert opp og frem, og fortjener denne andreplassen.
Tredjeplassen går til Quavo, Cardi B og Madonna med sangen «Champagne Rosé» som var en overraskelse for meg som er megafanatisk Madonna-fan. Veldig annerledes fra alt hennes tidligere, men det er Quavos låt, fra hans album «Huncho». Refregnet suger seg etterhvert fast i hjernen.
Konserter:
Roger Waters «Us + Them Tour» i august på Telenor Arena sammen med familien Svåren må nok sies å være den beste konserten jeg har vært på i år. Et kostbart arrangement med hovedsakelig Pink Floyd melodier fra den tiden som jeg selv mener er den beste.
Nummer to blir min helt Ozzy Osbourne på festivalen Tons of Rock i Halden. Det var i juni, og jeg dro dit sammen med Rune Svåren. Konserten tilhørte Ozzys «No more tears 2/The FAREWELL Tour». Det var en fandenivoldsk stemning med den beste musikken og den råeste entertaineren – the prince of darkness!
Nummer tre blir Saxon, et band jeg ikke hadde noe forhold til og ikke hørt særlig på før. Men de er blant «de gode gamle» og som på Roger Waters og Ozzy Osbourne var det igjen Rune Svåren jeg var med på konsert. Denne gang på Rockefeller i Oslo nå i september. «Thunderbolt Tour». Det var dritkult og gikk over all forventning!
Filmer:
Nå er det slik at filmer ser jeg mindre og mindre av, samtidig som jeg ser mer og mer på TV-serier. Men snuppen min og jeg har vært noen turer på kinoen i byen her, og de som har gjort mest inntrykk da tenker jeg er først og fremst grøsseren «The Strangers: prey at night». Legg merke til musikken som spilles samtidig som høydepunktene i filmen.
Nummer to er en dramafilm som heter «The Florida Project». Jentungen som har hovedrollen er FUCKING AWESOME!!
Nummer tre blir grøsseren «The Nun» en spin-off fra «The Conjouring» og «Anabelle»-filmene. Jeg skvatt noen ganger.
Skuespillere:
Jack Nicholson, Johnny Depp og Ane Dahl Torp.
TV–Serier:
«Game of Thrones» er den beste serien jeg noensinne har sett, og jeg tenker at slik vil det være lenge. Gleder meg psykt til siste sesongen i april 2019, men før det skal jeg se alle sesongene om igjen.
Nummer to blir «Vikings». Jeg har sett alle sesongene for første gang i år, helt nylig. Sittet klistret til skjermen, klarte ikke stoppe før siste episode var sett – og gleder meg til mer!
Nummer tre blir «The Handmaids Tale». Veldig dystert og annerledes, men veldig bra. Groteskt, perverst… og hun i hovedrollen fortjener virkelig anerkjennelse for denne rolletolkningen.
Bøker:
Har ikke lest mange bøker i år, men Sylvi Listhaug «Der andre tier» er en bok jeg mener alle burde lese. Helt klart!
Og bare for å nevne en bra bok, selv om det er lenge siden jeg har lest den så er det boken om apacheindianernes store høvding Geronimo «Du finner meg i fjellene» (Watch for me on the Mountain) av Forrest Carter.
En bok jeg skal jobbe meg gjennom snart er boka «Gategutt» av Bjørn-Erik Hansen.
Avis/Medier:
Jeg foretrekker alternative «aviser», først og fremst «Resett» hvor jeg selv også har blitt publisert. Jeg liker også «Document» og publikasjoner fra HRS (Human Rights Service). Jeg er stor motstander av venstrevridd, rød, fake news-propaganda som Aftenposten, VG og særlig Dagbladet.
Tv-kanalene TV2 og NRK (ARK) har jeg boikottet!
Blogger:
Nummer en blir min egen blogg «Bunnytrash» fordi det er den ærligste personlig/livssyn-bloggen jeg vet om.
Nummer to blir selveste bloggpolitiet og bloggen «Bloggomtoppbloggere» der alle dumhetene og løgnene til toppbloggere blir avslørt. Jeg elsker det, for det er vel fortjent når man lyver, bløffer og er falsk mot sine lesere, kun for å fylle sin egen lommebok. Mye satire og humor også i denne bloggen.
Nummer tre blir «Forbipolene», en alenemor med to barn og hennes bipolare verden. Lenge siden jeg har vært innom, men hun har enkelte innlegg som glimrer.
En blogg alle egentlig bør slutte å lese er Sophie Elise. Å se hylekor og wannabees hylle Norges største løgner er bare psykt. I begynnelsen syntes jeg jenta fortjente sin suksess – i dag med alle løgnene og falskheten – i think NOT!
Helt siden begynnelsen av september har jeg vært plaget med øynene mine. Det begynte med at det plutselig dukket opp en utvekst i øyekanten under mitt venstre øye. Jeg trodde faktisk først det var en kvise og tenkte at det var da en meget underlig plass å få den, og at det ville bli meget ubehagelig før den ble borte. Men det var ingen kvise, utveksten ble større og irriterte øyet slik at det ble rødt.
Etter noen uker ble det til at jeg skaffet meg sotede briller og kontaktet lege. Jeg måtte vente noen uker til før jeg kom til lege. Da viste det seg at min lege var syk og jeg endte hos en vikar. Vikaren avskrev meg med å sende inn henvisning til øyelege på sykehuset.
Noen ganger synes jeg at fastlegeordningen er idiotisk. Jeg kunne henvist meg selv til sykehuset. Trenger hverken utdannelse eller å være lege for å kunne gjøre det.
Etterhvert kom det et skriv fra sykehuset om time hos øyelege i februar. Et par dager etter hadde jeg besøk av en venninne som er sykepleier, hun ba meg gå rett tilbake til legesenteret og be om kloramfenikol øyedråper og øyesalve. Det gjorde jeg, og dama i skranken noterte og sa jeg ville høre fra dem ganske snart om eventuell resept.
Senere samme dag ble jeg oppringt av denne vikarierende legen jeg hadde vært hos. Han ba meg komme til hastetime hos han fordi han ville se på øyet mitt igjen før han skrev ut resept. Jeg møtte tidlig morgenen etter, og mannen så ikke på øynene mine engang før han skrev ut reseptene. Det var tydelig at han bare ville ha dokumentasjon på at jeg hadde vært der slik at han hadde sitt på det tørre.
Å leke lege kan jeg også, det irriterer meg å ha slike i helsevesenet, men én ting er sikkert, jeg skal ikke inn til den karen igjen.
Etter et par uker med øyedråper og salve, samt at jeg holdt en våt varm klut mot øyet noen ganger daglig, så forsvant utveksten. Jeg begynte så med vanlige briller igjen.
Men et nytt problem hadde oppstått.
Når jeg våknet om morgenen så åpnet ikke øyet seg. Jeg må åpne det fysisk med handen min. Det er som om muskler i øyet er svekket. Dette har også begynt å skje med det høyre øyet mitt også. Og når jeg har fått åpnet øynene så føles det som om jeg har utvekster eller noe bak øyelokkene. Jeg må blinke masse og det tar en stund før øynene føles «normale» etter jeg har våknet.
Enda er det en god stund igjen til timen hos øyelege. Men jeg har også en ny time hos min fastlege med en gang hun er tilbake på jobb i begynnelsen av januar. Kanskje kan hun hjelpe meg å få time hos øyelegen tidligere..
Nå er det så mye rart med øynene mine at jeg frykter nesten å bli blind. Ikke at jeg har merket noe på synet, men jeg leser, skriver og spiller bingo så mye jeg kan inntil jeg vet hva dette egentlig er og får det fikset.
I kveld skal snuppen og jeg til middag og noget attåt hos en venninne, og jeg setter veldig pris på at øynene mine fungerer slik at jeg ser veien og vet hvor jeg skal. Det skal jeg slutte å ta som en selvfølge, for det er faktisk ingen selvfølge lenger. En må lære seg å sette mer pris på det en har.
Dette innlegget ble skrevet og lagt ut da blogg.no startet overgangen fra blogspot til wordpress. I prosessen forsvant dette innlegget, og har nettopp dukket opp igjen. BurgerLand fortjener anmeldelsen derfor legger jeg it innlegget på nytt igjen:
I dag har jeg hatt full runde i byen. Først et møte med en psykolog, så et møte med en hudlege, deretter et møte med en «vanlig» lege. Videre ble det et besøk på apoteket der det kostet meg nærmere firehundre kroner for medisiner jeg ikke får gjennom frikort. Innimellom alt dette var jeg å kjøpte julegave til «svigers».
Siden brukskontoen min allerede hadde fått gjennomgå bestemte jeg meg for en lunsj på BurgerLand (Blichs gate 4) her i Drammen. En hundrelapp til eller fra føltes helt ubetydelig.
For ikke så lenge siden startet BurgerLand med et «lunsj-tilbud» de har på hverdager mellom klokken 11:00 og 15:00. For hver dag er det en ny av deres signaturburgere som står på menyen. I dag er det onsdag, så da fikk jeg en «Loosey Juicy» single burger og en dispenser cola i «lunsjpakken» til 99 kr. Jeg har ikke prøvd «Loosey Juicy» før, men jeg lover, jeg kommer til å bestille den igjen. Den var nyyyydelig!
Det var på nippet til at jeg bestilte meg en til, hahaha..
Fra BurgerLand kom til Drammen har jeg vært mer enn fornøyd med stedet. Burgerne er fantastiske. Lokalet er intimt og trivelig, sentralt på Strømsø, 4 minutter fra togstasjonen.
De som jobber der er superhyggelige og oppmerksomme. I dag etter jeg hadde spist spurte han som laget og serverte meg burgeren om jeg var fornøyd, og om det var noe jeg syntes som kanskje kunne vært bedre. Han var takknemlig for enhver tilbakemelding. Men burgeren var perfekt så jeg kunne ikke si annet enn det. Verdt pengene, virkelig!
Her er originale burgere for alle, fra 38 kr for en «Tex Burger» til 228 kr for en «Big King XXL Trippel». De har også mye annet digg, jeg kan anbefale grilled pommes og løkringer.
Kan nevne at de også selger øl.
Jeg har ikke møtt noen som har spist burgere på BurgerLand som har vært misfornøyde. Tvert imot så har jeg hørt masse skryt. Uvanlig mye skryt egentlig. Så det sier jeg dere DRAMMEN, denne plassen må dere ikke miste, vær flinke til å besøke BurgerLand. Det vil være et stort tap å miste dette stedet!!
Nylig, her i begynnelsen av måneden slet jeg masse med bloggen min, og jeg fikk som svar etter å ha henvendt meg til blogg.no’s support, at problemene vil løse seg selv etterhvert som de har fått overført alle blogg.no’s blogger fra Blogspot til WordPress. Altså blogg.no holdt på å skifte plattform fra Blogspot til WordPress.
For min del gikk ikke dette skiftet av plattform smertefritt. Jeg hadde utrolig masse tekniske problemer fra å ikke kunne poste innlegg, til at leserne mine ikke kunne se innleggene mine, linker som ikke fungerte og blogginnlegg som forsvant. Jeg har skrevet rundt 60 email fram og tilbake med support. Nylig dukket et blogginnlegg jeg la ut under skifte-prosessen opp på bloggen min, omsider etter flere uker, men enda er ikke alt i orden. Når jeg legger ut innlegg dukker det opp tall i bloggen som jeg ikke har skrevet, noen ganger er det vanskelig å redigere, og jeg opplever at noen ganger er det variert størrelse på bokstavene i blogginnlegg-avsnittene. Noen ganger er det noe galt med linkene, og ofte når jeg skal logge inn i bloggen går det ikke. Der man klikker inn på «logg inn» er borte. Jeg må inn på siden til blogg.no flere/mange ganger før «logg inn» dukker opp.
Jada, og alt dette er forsovet greit fordi det blir gradvis bedre og enklere faktisk. Selv om det tok veldig lang tid og var veldig ødeleggende for bloggen å komme hit. Endringen av plattformen burde vært bedre planlagt og mer kompetent slik at det hele kunne gått mer «smooth». Men det som er det verste er at selv etter alle meldingene fram og tilbake med blogg.no’s support så ble jeg ikke gjort klar over at jeg må likevel søke om å kunne få fortsette hos blogg.no. Og at det er ikke alle som får godkjent søknaden.
Dette ble jeg gjort klar over gjennom en annen blogg jeg leste, og for et par dager siden sendte jeg support melding og spurte om dette er tilfelle. Ja det er tilfelle. Man må søke om å få fortsette hos blogg.no. De som ikke søker mister bloggen sin i april sammen med de som får avslag på søknaden. I dag fikk jeg tilsendt denne søknaden, jeg har fyllt ut og sendt inn. Svaret får jeg på nyåret.
Hva hvis jeg får avslag? Det kan jeg vel umulig få? Uff, dette er ikke moro å vente på. «Liker ikke!!».
Det har slått meg flere ganger at mennesker som påstår at selv om man har forskjellig etnisitet, så finnes det ikke raser. Alle mennesker er like selv om man kommer fra forskjellig sted, har forskjellig hudfarge, forskjellige religioner, kulturer og så videre. Vi er bare én rase. Dette er de samme menneskene som er hyppigst på å slenge ut ordet ‘rasist’ til andre. Hvordan kan en være rasist hvis vi alle og enhver er én og samme rase?
Kanskje ordet ‘rasist’ rett og slett ikke betyr det samme lengre som det en gang gjorde? Det har alltid før vært slik at ordet ‘rasist’ betyr ‘tilhenger/utøver av rasisme’.
Rasisme, tidligere omtalt som raselære, er forestillingen om at menneskeheten kan kategoriseres i ulike raser som hver tillegges et sett egenskaper og som rangeres etter verdi. Rasisme er og har vært grunnlag for diskriminering eller segregering.
Så diskriminering og segregering av rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav, det er rasisme.
Farge, avstamning eller opphav bryr jeg meg ikke om av andre årsaker enn at jeg er nysgjerrig på hvor folk kommer fra og er oppriktig interessert. Jeg liker å reise og jeg liker å møte folk. Jeg har venner fra Tyrkia, Bulgaria, Romania og Irak. Jeg har vært flere ganger i Afrika. Jeg har fadderbarn i Etiopia. Jeg har møtt hvite tigre og svarte hottentotter. Jeg er ikke tilhenger eller utøver av rasisme.
Hvordan har det blitt slik at man er rasister fordi en ønsker å vite for eksempel når det står i avisen eller kommer på nyhetene om begåtte hendelser. At man ønsker å vite hvem som har kræsjet, stjålet, rømt, startet bilbrann, voldtatt eller drept? Vi ser stadig i media at det unnlates å fortelle etnisitet på de som har begått kriminelle handlinger når de ikke er etnisk norske. Det kan jo umulig være rasisme når alle behandles likt. En skulle tro det var det som var hensikten, likhet for alle, likevel står det «mannen fra Oslo», «jenta fra Lier» eller «trønderen». Det er jo rasisme mot etnisk norske!
Enhver diskusjon om innvandrere, migranter, asylsøkere og så videre blir kneblet med anklager om rasisme, og personer blir kalt for rasister. Er man for streng innvandring og integreringspolitikk så blir man stemplet som rasist. Gir en ved valg sin stemme til FrP, så blir en stemplet rasist.
I Norge vil vi gjerne vite hvilken påvirkning innvandring har på samfunnet vårt. Sannheten. Det får vi vite gjennom media. I hvert fall burde vi det. Men så lenge media skjuler fakta for oss, eller fremstiller ting annerledes, så blir vi ført inn i en tåke. Denne tåken har det norske folk vaklet rundt i lenge, i mange år. Politikere og media har sine agendaer, for eksempel penger og makt. Så da gagner det dem å villede oss andre, folket, til å tro noe annet enn virkeligheten.
Ta til eksempel halalslaktingen, voldtektene og drapene på de to jentene i Marokko. Norsk media og politikerne her påstår at det har ikke noe med islam å gjøre mens regjeringen samtidig skriver under en migrasjonsavtale i Marokko. Fakta er at alle de arresterte er muslimer og islamister, og tåkeleggingen her i Norge handler om penger og makt!
Når en beveger seg ut i samfunnet. Til fots. Da får en med seg utrolig mye mer enn hvis en beveger seg fra A til B i bil. En får med seg mye mer av å bevege seg, enn hvis en bare tilbringer dagene sine hjemme, på kontoret eller hvor det måtte være. En må se og oppleve selv hva som foregår i samfunnet. En får også med seg mye mer fakta gjennom sosiale og alternative medier enn gjennom main-stream media. Nå er det stadig flere som får øynene opp for massemedias bedragerier og toppolitikeres agendaer.
Selv om det er stadig flere som begynner få med seg fakta og virkeligheten, så er det dessverre alt for mange som ikke gjør det. De kjører fra A til B. Lever i en «boble». De får ikke med seg annet enn nyhetene fra VG, Dagbladet, NRK, TV2 og Aftenposten. «MSM korrupt media». Og da sitter de igjen med å tro på ting som ikke er helt riktige. Masse ‘fake news’. De blir ganske enkle ofre for tåkelegging og en konstruert virkelighet.
I Norge er det veldig mange faktisk som tror at masseinnvandring er en bra ting. Jo fler som kommer jo bedre. Et fargerikt og mangfoldig samfunn. Så lenge media skjuler hvem som begår kriminaliteten, for eksempel alle voldtekter og overfall, så er det jo greit for folket. Vi vil jo ikke støtte rasisme. Og så lenge våre politikere, som skal holde oss trygge og landet vårt trygt, kaller innvandringen en «berikelse» og islam for «den gode religion», så tror vi på det. Naivt, og samtidig en veldig falsk og farlig trygghet.
Islam er farlig. Islam er mange mange flere av disse mennene som drepte de to jentene fra Norge og Danmark i Marokko.
Jeg ble overfalt av fem stykker i Oslo en kveld etter en intimkonsert på Gruneløkka. En av dem trakk kniv mot meg. Dette var noen år før «innvandrerkrisen» i 2015. Den gang var jeg naiv selv, trodde på det massekulturelle og stemte MDG.
Med årene har det blitt oftere og oftere slike triste, fæle og onde hendelser. I form av overfall, hets og vold. Ved flere anledninger har «berikelsen» angrepet hundene våre. En prøvde å kjøre på Ella med sin sølvgrå Mercedes da hun var valp. Et par stykker har prøvd å sparke henne. Og her om dagen var det et gjeng på seks-sju stykker som kastet mini-kinaputter på Ariel og Ella. Uskyldige små hunder som ellers bare er glade og snille mot alle. Disse folka ville skremme og skade dem. De kunne ødelagt øynene på dem, og skadet/traumatisert dem for livet, og slike hendelser skal vi bare godta?! Vi feirer jul mens dem holder helvete. Det helt merkelig psyke med dette er at når jeg forteller om disse hendelsene og opplevelsene så blir jeg kalt for ‘rasist’.
Hvorfor?
Ved å se på hva som skjer i politikkens verden, hva som skjer i media, i samfunnet, og hva jeg har opplevd selv, så har jeg nå skjønt at ordet ‘rasist’ har endret mening og betydning.
Jeg er rasist fordi jeg er for streng innvandring og integreringspolitikk. Jeg er rasist fordi noen angriper hundene mine, kjæresten min eller meg. Jeg er rasist fordi jeg har stemt på FrP. Jeg er rasist for at jeg synes Sylvi Listhaug er tøff. Jeg er rasist fordi jeg er islamkritisk og ateist. Jeg er rasist for at jeg sier ‘negro sukkerkulør’, spiser bacon og juleribbe. Jeg er rasist fordi jeg mener at eventyrene om Pippi Langstrømpe er en kulturskatt som vi ikke bør endre på. Jeg er rasist fordi jeg vil beholde Nasse Nøff, bestevennen til Ole Brum, i barnehagene. Jeg er rasist fordi jeg tror på ytringsfrihet. Jeg er rasist fordi jeg tror på høflighet og gjensidig respekt. Jeg er rasist fordi jeg vil beholde korset i flagget vårt!
Lille julaften, altså bare for noen få dager siden, så var snuppen min og jeg på «Lykke Bingo» i Flytogpassasjen på Strømsø her i Drammen. Dette er blitt et samlingssted for innvandrere, blant dem ’romfolket’ som gambler og spiller bort tusenvis av kroner daglig, som naive nordmenn gir dem i sympati for deres «fattigdom». Bingoen er delt opp i to rom, et for spilleautomater, og et for vanlig bingo. På automatrommet holder romfolket til.
Denne dagen fikk snuppen min og jeg hver vår hendelse samtidig. Han spilte på automat-rommet da en av romfolket sølte ut en hel brus på gulvteppet. I stedet for å ordne noe å få tørket med så tråkket fyren det heller inn i teppet. Snuppen min sa til han at han heller fikk finne noe å tørke med. Da fikk han beskjed om å holde kjeft. Så spør snuppen min om det er slik man bruker å gjøre? «Rasist, din rasist» fikk han til svar.
Selv satt jeg på bingosiden da en romdame kom og stjal en kopp kaffe av benken der (koster 5 kroner). Så stakk hun den andre neven sin nedi skålen med sukkerbiter, grafset til seg og puttet i lommen sin. Der er skjeer til sukkerskålen, til å ta sukkerbiter med, men disse synes det er moro å være svinete og å demonstrere. De driver og spytter på gulvet og er veldig ekle. Jeg sa til hun damen at hun måtte bruke skjeen og ikke neven til å ta sukkerbitene med, jeg nevnte ikke at hun faktisk stjal. «Rasist» sa hun til meg, snudde seg og føyk ut av bingoen igjen.
Denne samme romdama (bilde over) er blant de som bruker å grave i søppelcontaineren vår, og bæsje i hekken her. Jeg sa ifra til ei av bingovertinnene om hva som skjedde, men skal jeg på bingo igjen så tar jeg heller med meg eget sukker fra nå.
Uansett, i dag så betyr ikke ordet rasist det samme som det en gang gjorde. Ordet ‘rasist’ har INGENTING WHATSOEVER med rasisme å gjøre. I dag betyr rasist en som sier meningen sin. Jeg er rasist, jeg sier meningen min. Jeg kommer alltid til å være rasist, for jeg kommer aldri til å slutte ytre mine meninger!!
