I dag kom jeg meg avgårde til et kjøpesenter for å ordne bursdagsgave til en medblogger og god venninne. Det har blitt utsatt til siste liten, og jeg hadde bestemt meg for at i går skulle jeg få det gjort, for da kunne jeg ved å sende gaven i norgespakke kanskje rekke å få den fram i tide. Så skjedde det en tragedie her i går morges, dagen ble ødelagt, og jeg hadde ikke ork til å dra noen steder. Dermed ble det i dag, og det får bare stå seg til. Om gaven kommer fram etter bursdag, så har jeg ihvertfall ikke glemt fødselsdagen.
Jeg fikk gjort det jeg skulle, og sendt avgårde. Da jeg skulle dra hjem igjen så ringte snuppen min og spurte om jeg ville bli med på Lizzie’s pizzarestaurant. Sier aldri nei takk til sånt jeg. Lizzie’s har knallgod pizza som en ikke får andre steder. Et spesielt sted som er helt unikt for Drammen. Så det må jeg bare si at når jeg postet innlegget her om dagen der jeg skrev at snuppen min og jeg kun brukte dra på Mirawa Restaurant når vi var i Drammen før vi flyttet hit, det er ikke helt sant. Vi brukte innimellom å dra til Lizzie’s, jeg bare glemte det i farten. Vi har alltid brukt å dra til Lizzie’s innimellom. Det er et superkoselig sted som jeg kan anbefale alle.
Etter restaurant og pizza var det innom Mester Grønn og kjøpe perlite. Nå får jeg satt stiklinger i jord før det blir helt mørkt og vinter. Da klarer de overvintringen bedre. Jeg får også tatt med meg en liten China Rose til ei venninne vi skal til utenbys i morgen på middag og vorspiel, før vi returnerer hit til Drammen igjen for å plante hæla i taket og kanintenna i tapetet på byens utesteder. Da ble det i det minste middag og fest denne uka, for jeg har jo mikset dato og trodde det skulle bli julebord i borettslaget denne uka, men det er jo neste uke.
Enda godt at julebordet skal være neste uke, hadde garantert ikke blitt moro hvis det skulle vært i dag, etter det som skjedde her i går morges. Satser på at folk har fått bearbeid det hele litt fremover til julebordet skal være. Jeg er bare glad det blir julebord på meg. Snuppen min foreslo jo å holde et julebord for bloggere her, men som dere ser her, så er nok ikke det noe å satse på.
Har kost oss i dag, nå er vi hjemme hos jentene igjen, og når vi fire er sammen er noe av det jeg verdsetter mest her i livet. Så dette er bare digg!! Og så er det helg, og snuppen min har frihelg, så da blir det digg mat og full rulle hos ei venninne i morgen aften. Så her er det bare å nyte. Livet er kort, viktig å leve mens en kan. Med familie, venner og kjærlighet kan det ikke bli bedre 🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Pinsekaktus er dette. Den bærer det vitenskapelige navnet Rhipsalidopsis rosea, som er et gammelt navn på denne arten, men det er også et nytt! Planten ble overført fra slekten Rhipsalidopsis til slekten Hatiora i 1987, men nyere analyser har antydet at den faktisk ikke er spesielt nært beslektet med den Hatiora-arten. Så den har nå blitt satt tilbake i Rhipsalidopsis, sammen med sin nære slektning Rhipsalidopis gaertneri, på norsk: Påskekaktus.
Uansett hva du vil kalle den, er dette en veldig pen kaktus. Nå snakker jeg om Pinsekaktus: Den har små, flate stilkseksjoner, vanligvis 3 til 5 cm lange, og produserer en kompakt, forgrenet plante. Den produserer mange rosa blomster på tuppen av stilkene, rundt mai (på den nordlige halvkule). Blomstene er traktformede og 3–4 cm i diameter. Det finnes flere kloner i dyrking, alle litt forskjellige. Hos noen kloner er blomstene duftende, som en ekstra bonus!
Pinsekaktus (Rhipsalidopsis rosea) er hjemmehørende i Brasil, hvor den vokser epifytisk på mose på trestammer i tåkeskoger. I dyrking kan den dyrkes i mose, eller i en åpen organisk blanding av f.eks. hakket kokosfiber og finhakket bark. Den foretrekker litt skygge, og i likhet med mange andre epifytter liker den ikke å bli for mye vannet.
Mange opplever at plantene deres vil vokse godt når de er unge, men så plutselig faller fra hverandre etter at de har vokst seg større. For å minimere sjansene for at dette skjer, er det best å unngå overoppheting (spesielt fra direkte sollys) og sørge for tilstrekkelig fuktighet i luften rundt plantene. Å spraye dem regelmessig kan hjelpe.
Hvis det skjer, at kaktusen faller fra hverandre, vil du i det minste ha mange stiklinger! Små biter av én eller to stilkseksjoner roter lett, og disse kan dyrkes tilbake til sunne nye planter på kort tid.
Pinsekaktus har blitt krysset med sin oransje/rødblomstrede slektning Rhipsalidopsis gaertneri, noe som har resultert i hybrider med en rekke farger fra blekrosa via oransje til magenta og mørkerød. Avl fra disse har gitt plantene kalles av mange for ‘påskekaktus’, og selges i tusenvis om våren, men det er altså Rhipsalidopsis gaertneri som er den ekte Påskekaktusen, og denne dere ser på bildene her er altså Pinsekaktus.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I morges våknet jeg av at leiligheten var helt blå innvendig, og alt blinket. Da skjønner man lite. En ser ut og der stod det utallige biler fra politi, brannvesen og ambulanse. I mørket kunne jeg ikke se om det brant eller om det var noen knivstikkere på gang, eller i det hele tatt. Det skjer jo så mye galskap her for tiden at det er ikke greit å vite. Forsøkte sjekke lokalavisene, men det tok sin tid før de kunne fortelle hva som var skjedd. Ble ikke mer søvn på meg. Dette var før klokken 06:00 i morges.
En alarm begynte å hyle, og politiet ble tilkalt. De forsøkte gjentatte ganger å få kontakt med de som er registrert på adressen, men endte med å måtte bryte seg inn i leiligheten da dette ikke lyktes.
Inne på et av rommene var det masse røyk, mens det i resten av leiligheten var mindre røyk. Ingen åpne flammer, bare røyk. Så fant brannvesenet en mann i 30-årene, død i leiligheten. Naboen.
Jeg leser at kommunens kriseteam er varslet, at politiet etterforsker hva som har skjedd, at styreleder i borettslaget her tenker å samle oss beboere for å snakke sammen.
Hos brannvesenet forteller vaktleder Martin Slevigen ved Sørøst 110-sentral at det var en enkelt røykvarsler som var utløst, og ikke det sentrale brannanlegget i blokka. Dermed ble det heller ikke utløst noen automatisk brannalarm hos brannvesenet, og heller ikke foretatt noen evakuering av andre beboere så langt Slevigen er informert om.
Dette plager meg litt, for da styret innkalte til brannsikkerhetsmøte oktober 24 var det nesten ingen beboere som møtte opp. Kun snuppen min og jeg fra blokka vår. Jeg selv antok at når alarmer går så blir det automatisk brannalarm hos brannvesenet. Men snuppen min var så lur og stilte spørsmål om dette. Da ble vi fortalt at det koster mye mer, derfor er det ikke automatikk i dette. Man må tilkalle brannvesenet selv. Derfor reagerer jeg på fremstillingen om at «fordi det ikke var det sentrale brannanlegget som var utløst, så ble det heller ikke utløst automatisk brannalarm hos brannvesenet». De fremstiller det som om det ville skjedd om det var det sentrale brannanlegget som var utløst..
Jeg får ta den biten med styret etterhvert.. først må dette bare synke inn, så får vi vel vite etterhvert nøyaktig hva som har skjedd. Kriminalteknikere er der enda. Et liv endt etter bare 30 år.. Kondolerer til pårørende, dette er virkelig trist.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Babysalvie (Salvia microphylla) har flere navn/synonymer, deriblant Salvia grahamii, Salvia lemmonii, Salvia neurepia, Grahams salvie, Dvergsalvie, Småbladet salvia og Solbærsalvie. Dette er en eviggrønn busk som finnes vill i sørøstlige Arizona og fjellene i østlige, vestlige og sørlige Mexico.
Dette er en svært kompleks art som lett hybridiserer, noe som har resultert i en rekke hybrider og kultivarer som er blitt brakt inn i hagebruk siden 1990-tallet. Det spesifikke epitetet microphylla, fra gresk, betyr «småbladet». I Mexico kalles den mirto de montes, eller «fjellenes myrt».
Babysalvie vokser til 1 til 1,3 m høy og bred, blomstrer i sitt første år og vokser til full størrelse i sitt andre år. Bladene er ovale, i varierende størrelse, og glatte eller lett dekket med hår. Når bladene knuses, har de en sterk duft, som har blitt beskrevet som behagelig og mynteaktig, men også som lik solbær, noe som har ført til bruken av «blackcurrant salvie» som et engelsk navn for denne arten. Den sprer seg noen ganger under jorden og produserer tette flekker.
Sammen med sine kultivarer og hybrider blomstrer Babysalvie (S. microphylla) kraftig sent på våren og igjen om høsten, med sporadisk blomstring året rundt under milde forhold. Blomstene er arrangert i kranser, med et bredt spekter av farger: magenta, rød og rosa.
Botanikeren Carl Epling anså Salvia microphylla for å ha tre geografiske raser, selv om den store variasjonen fortsatt forårsaker forvirring i dag, og det er tenkelig mer enn tre raser. For å gjøre forvirringen enda større, blir Babysalvie (Salvia microphylla) ofte forvekslet med Høstsalvie (Salvia greggii), som den ofte hybridiserer med. Epling skiller mellom de to ved hjelp av S. microphylla-bladene, som har taggete kanter, sammenlignet med de smale, elliptiske og glattkantede S. greggii-bladene – og ved et par papiller inne i S. microphylla-kronen.
Det har også vært forvirring mellom Salvia microphylla og Salvia lemmonii, som ble navngitt av Asa Gray. Senere begynte Gray å kalle den Salvia microphylla var. wislizeni, da han anså den for å være en variant av S. microphylla. Fra april 2024 ble Salvia lemmonii ansett for å være et synonym for Salvia microphylla.
Noen kultivarer er hybrider med Høstsalvie/Salvia greggii (kjent som Salvia × jamensis) og andre Salvia-arter; samlet kan de kalles «meksikanske salvier». Teknisk sett er de eviggrønne busker eller underbusker, selv om de ikke er pålitelig hardføre og også kortlivede. De er imidlertid enkle å formere fra stiklinger.
Babysalvie (Salvia microphylla) dyrkes i det sentrale Mexico som en medisinplante og brukes til å lage te. Her hos oss fungerer den fint som prydplante.
Planten trives best i fullt sollys. Sørg for at den får minst 6-8 timer sol hver dag for optimal vekst og blomstring. Bruk en godt drenert jordblanding. Babysalvie liker lett, sandy eller leirholdig jord som ikke holder på fuktighet for mye. Vann moderat. La jorden tørke ut mellom vanningene. For mye fuktighet kan føre til rotproblemer, så unngå overvanning. Planten klarer seg godt i varme klima, men kan også tåle moderate temperaturer. Den er generelt ikke frosthardfør, så det er viktig å dekke den til eller ta den inn hvis det er fare for frost.
Beskjær Babysalvie om våren for å fremme ny vekst og for å fjerne døde eller visne grener. Du kan også fjerne visnede blomster for å oppmuntre til ny blomstring. Bruk en balansert, vannløselig gjødsel en gang i måneden i vekstsesongen for å støtte sunn vekst. Unngå overgjødsling, da dette kan skade planten. Denne salvien kan formeres ved stiklinger eller frø. Stiklinger tas best om våren.
Med riktig omsorg vil Salvia microphylla blomstre rikelig og gi farge til hagen din gjennom vekstsesongen. Blomstrer fra juni til august med blomstring som kan strekke seg lenger avhengig av sort og forhold. Blomstene er som skrevet vanligvis magentarøde, men kan også være lyserosa eller hvite.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
NRKs nyhetsarbeid har innrømt å tatt del i kryssklippingen av hva som skjedde under stormingen av kongressen 6. januar 2021 slik at det framstår på en misvisende måte. Innrømmelsen kommer etter at BBC har fått massiv kritikk for å ha klippet sammen sitater fra Trumps tale denne dagen.
BBC klippet bort 45 minutter med tale hvor Trump blant annet understreket at demonstrasjonene ved The Capitol måtte gå fredelig for seg. NRK siterte Trump i med å si: «Jeg vet at alle her snart vil marsjere mot kongressbygningen. Vi vil kjempe til siste stund.» Sitater fra Trump som at alle måtte «fredelig og patriotisk la stemmene deres bli hørt», ble ikke sitert av NRK.
NRK vil nå rette opp i arkivmaterialet som ligger ute slik at det fremkommer tydeligere at det er brudd i tid mellom sitatene. NRK går nå igjennom materiale fra dekningen av stormingen av Kongressen 6. januar i 2021. De sier de ser behov for å endre på dette nå, og at det skulle bli gjort i dag morges, onsdag 12. november 2025. Altså 4,5 år etter de faktiske hendelsene, og som etter dette har blitt gjentatt utallige ganger av alt fra store medier til små bloggere.
BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness i den britiske kringkasteren varslet søndag at de går av etter uredelighetene ved redigeringen av Trumps tale hvor de bevisst villedet seere ved å redigere talen til USAs president Donald Trump.
Avgangene kom etter at avisen The Telegraph publiserte detaljer fra et lekket internt BBC-notat der kryssklippingen av Trump fikk det til å fremstå som om han kom med en direkte oppfordring til Capitol Hill-opptøyene i januar 2021.
Jeg postet et innlegg om dette nylig som er verdt å lese: «Kringkastingssjefen og nyhetsdirektøren går av». Jeg undres bare nå om samtlige media som hhv Dagbladet, TV2 osv vil redigere sine artikler og ytringer i denne saken, og om det vil bli noen som også her til lands må gå som følge av dette?
Og vil personer som har gått hardt ut i offentligheten med disse påstandene om hendelsene 6. januar 2021 gå ut med noen beklagelser? Det er vitterlig på høy tid etter årevis med løgner. Synes dere ikke?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I år er det 20 år siden at Madonna ga ut albumet «Confessions on a dancefloor» som ble en formidabel suksess som solgte i millionvis, slo rekorder og vant Grammy for beste dance- electronica album det året. Etterfulgt var en turné som ble utsolgt verden over, og snuppen min og jeg var samtidig, men hver for oss på en av konsertene hennes i Amsterdam den gang.
Vi hadde ikke møttes, men det var gjennom en Madonnagruppe på nettet vi kom i snakk, og etterhvert viste det seg at han var fra en liten by hvor jeg selv tidligere hadde bodd, hadde bekjente, familie og slekt. Det viste seg jo også at han kjente de jeg hadde i byen der, og våre felles kjente hadde kun godt å si om snuppen min. Aldri hørt noen si et negativt ord om han, det har alltid vært helt i motsatte enden av skalaen. Så da var det jo ikke avgjørelsen om å reise fra nordnorge og nedover for å besøke han noe vanskelig. Resten er historie, vi har holdt sammen siden.
Før vi flyttet inn til Drammen var vi nesten hver helg, og noen ganger på hverdager, innom nettopp Drammen. Da spiste vi alltid på denne restauranten. Mirawa, som er en kinesisk restaurant som har vært her i mer enn 25 år, sikkert mer enn 30 år også. Ikke vet jeg, for meg som er tilflyttet fra nord, så er det som om restauranten alltid har vært her. Ligger i Schwenkegata 1 på Bragernes. Midt i hjertet av byen. Vi var egentlig aldri på andre steder og spiste, helt til vi flyttet hit.
I går kveld spurte snuppen min meg om jeg kunne møte han etter jobb i dag, så kunne vi spise hvor enn jeg måtte ønske, mitt valg. Hmm.. så da ble vi enige om Mirawa da. Det er mer enn 15 år siden vi var der, kanskje mer enn 17 år? Vi ble sammen i februar 2007. Flere grunner til at vi sluttet spise på Mirawa. Vi bosatte oss på motsatt side av elva, vi dro oftere til Oslo, vi la vår elsk på japansk og indisk mat, fremfor kinesisk. Vi syntes også at det var veldig mye fritert på Mirawa, eller mye som rett og slett var druknet i fett. Maten var alltid god, men det stoppet opp.
I dag var vi altså her igjen, og det var så koselig. Restauranten er stor, liksom flere små restauranter i ett, og det hele er så gjennomført i interiør og stil. Der er atmosfære og varme. De som jobber der er hyggelige og veldig service-minded. Vi bestilte «Crispy Duck» som er en rett for to. And, grønnsaker, saus, ris og pannekaker. Slike små syltynne små pannekaker som man fyller selv slik at de blir som små vårruller. Litt moro, man mikser litt selv, og det blir en litt annen opplevelse ved å gå ut å spise.
Den anden var altså helt nydelig. Det er ikke dyrt på Mirawa heller, og det var kanskje mye av årsaken til at vi spiste såpass mye der den gang. Jeg hadde ikke jobb her i byen før jeg flyttet nedover, jeg begynte på kurs og levde av kursstønad de første månedene inntil jeg begynte jobbe som Buffévert på sykehuset. Kursstønad var ikke mye, men bedre enn sosialhjelp, da jeg ikke hadde krav på annet etter å ha gått noen år på skole og nyutdannet. Men uansett, de fleste retter koster under 300 kroner på Mirawa. Neste gang vi drar dit vil jeg ha lammefiléten dems, den koster 305 kr.
I dag tenker vi ikke priser når vi skal spise ute, og vi kan spise ute hver dag om vi vil. Vi tenker på hva vi har lyst på, og så drar vi dit. Og jeg synes faktisk vi kan bli flinkere til å stikke innom Mirawa innimellom. De holder standarden, det er ikke for ingenting at de faktisk lever i beste velgående etter ihvertfall tre tiår.
Ekstra koselig i dag, for det er så nostalgisk. Innmari koselig, selv om jeg ikke kommer forbi hvor fort tiden går. Men hvem er vel så heldig som meg, som lever sammen med verdens snilleste, vi koser oss hver dag. Om Modergudinnen tillater, så vet vi at vi kan ta like mange år som vi allerede har vært sammen, på strak arm inn i framtiden. Vi lever et fantastisk liv som jeg er utrolig takknemlig for. Alle steder vi har vært, hva vi har gjort, opplevd, jentene våre og i det hele tatt. Ja til livet og kjærligheten, og takk til Mirawa for god mat og gode minner.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Gylden Blåflue (Chrysomya incisuralis) er en art av Calliphoridae som her til lands er mest kjent som spyfluer og tilhører en insektfamilie i ordenen Diptera, med nesten 1900 kjente arter. Familien er kjent for å være polyfyletisk.
Begrepet “polyfyletisk” refererer til en gruppe organismer som har forskjellige evolusjonære forfedre. Polyfyletiske grupper kan være problematiske i biologisk klassifisering fordi de ikke representerer en klar evolusjonær linje. Derfor skal jeg ikke begi meg utpå et langt innlegg om Gylden Blåflue, eller Gylden Grønnflue som den også blir omtalt som, fordi plutselig skriver jeg om feil flue og gir feil informasjon. Jeg vet lite og ingenting om fluer, haha..
Dette er en blåflue hunn.
Grunnen til at jeg skriver om denne fluen i dag er noe fargerike Frodith skrev i bloggen sin i helga. På et spørsmål om hva hun foretrekker å lese om når hun leser blogginnlegg, så svarer hun (sitat): «Jeg har ikke noe favoritt-tema egentlig. Jeg liker best at en blogg er variert, og MÅTEN innleggene er skrevet på er det viktigste egentlig. Noen kan skrive om FLUER for den saks skyld, hvis de bare gjør det på en fengende eller morsom måte. Ord kan være magi».
Personlig synes jeg fluer er mest irriterende. Kun 8 mm og kan irritere SÅ mye!! Når en først har fått en eller to «vanlige» fluer inn i hjemmet sitt så er det som om de gjør alt de kan for å irritere. De er på hele tiden, gir seg liksom ikke. Surrer rundt hodet på deg, setter seg her og ser på kroppen din, og noen biter også. Sikkert mange som kjenner igjen dette? Jeg vet jentene mine (les: mops) er veldig enige, spesielt Ella, hun har forsøkt i snart 14 år og utrydde dem.
Grønn- og Blåflue.
Men så nevnte Frodith ordet magi, og da kom jeg til å tenke. Har dere sett nærmere på fluer? Det kan være ganske magisk, naturen er jo helt klart magisk, og ved å studere enkelte fluer kan man faktisk virkelig se det. Spesielt ved å se på gyldne blå- eller grønnfluer. Som skrevet, dette er en art av fluer som tilhører familien Calliphoridae som er kjent for sin metalliske glans og kan da være farget i grønne, blå eller svarte nyanser.
Disse fluene er ofte assosiert negativt med forråtnelse og sin tiltrekning av døde dyr. Men de (larvene) bidrar jo til nedbrytning av organisk materiale, og disse filene spiller jo en viktig rolle i økosystemet, da de bidrar til nedbryting og resirkulering av næringsstoffer. De er faktisk også av interesse i rettsmedisin, ettersom tilstedeværelsen av disse fluene på åsteder kan hjelpe etterforskere med å estimere tid for død.
Orientalsk Blåflue (Chrysomya megacephala).
Generelt sett er Gylden Blåflue (Chrysomya incisuralis) et fascinerende eksempel på biologisk mangfold, men også et utmerket eksempel på naturens magiske skapelse. Ser dere bildene? Er ikke denne fluen fantastisk flott. Hvis noen mener at naturen ikke har servert et stykke magi her, så vet ikke jeg.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Pensjonistgunna» postet et blogginnlegg på Facebook for noen dager siden, innlegget ble skrevet etter at hun hadde lest at en kollega av henne, bloggeren «Ei_heks» (bloggen er nå slettet) hadde satt i gang en kampanje mot mobbing. Pensjonistgunna skriver at «dette er så viktig» at det vil hun også være med på. Hun forteller videre at hun har vel aldri blitt direkte mobbet, at hun hadde rødt hår og fregner i oppveksten, at hun fikk litt kommentarer på rødfargen. Men når hun nå i ettertid reflekterer over det, så innser hun at det var mer erting enn mobbing.
Til slutt skriver hun «selv om jeg med min usikkerhet antageligvis kunne oppfatte det som mobbing». Altså hun var/er så usikker på seg selv at hun innrømmer å ikke kunne se forskjell på erting og mobbing.
Kampanjen mot mobbing som hun refererer til, der oppfordres vi som blogger til å skrive så mye som mulig om mobbing. Jeg antar at dette fordi folk skal lese hvor ødeleggende mobbing kan være, hvordan man bryter ned andre mennesker når man mobber, hvordan man ødelegger menneskeliv. Og at det at vi skriver om mobbing skal virke forebyggende.
Jeg har en historie om en gutt som gikk i klassen min på grunnskolen. Jeg selv gikk i samme klasse på samme skole alle årene i barne- og ungdomsskolen. Jeg tror vi startet på 5. klassetrinn da denne nye gutten kom i klassen. Bjørn het han. Liten og puslete, og sterkt medisinert.
Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på sykdommer og skader i hjernen med tendens til anfallsvis opptreden av funksjonsforstyrrelse. Funksjonsforstyrrelsene i hjernen er forårsaket av unormale og ukontrollerte elektriske utladninger.
Bjørn hadde epilepsi, og han fikk disse anfallene hele tiden. Plutselig ramlet han om, i klasserommet, i skolegården, overalt. Han gikk rett i bakken og hele kroppen hans sprellet noe vanvittig samtidig som han frådet og snerret. Hvit skum ut av munnen, det så utrolig skremmende ut, varte noen minutter, så våknet Bjørn til seg selv og husket selv ikke noe av det.
Dette var helt sikkert traumatiserende for noen av oss barna og se, selv nå når jeg tenker på det, så kjenner jeg at jeg blir noe skremt, får vondt inni meg, et ubehag. For disse anfallene så faktisk ut som hentet fra en skrekkfilm der onde ånder overtar kroppen til den rammede, eller noe slikt. Så kan man jo forestille seg hvordan dette var for Bjørn som fra han var liten gutt måtte leve med at denne epilepsien ville nok ende hans liv. Jeg kjenner flere i ettertid som er diagnosert med epilepsi, men aldri har jeg hørt om, sett eller opplevd noen i nærheten av alvorlighetsgraden i Bjørns tilfelle.
Noen barn sympatiserte og følte med Bjørn. Foreldre og lærere forklarte at han hadde en alvorlig sykdom, at man burde hjelpe han, stille opp for han og bidra til at han hadde det så bra som mulig rett og slett. Mens andre barn utpekte han som annerledes, og jeg vet ikke om det var noe de tok med seg hjemmefra, men annerledes var ikke greit. Så istedet for å være forståelsesfull med Bjørn, så plaget de han.
Bjørn kom på skolen og ble dyttet, de laget lyder til han, kalte han ting. Alt mulig som ikke var greit. Jeg er overbevist at mange av epilepsi anfallene hans ble provosert og trigget fram. Han hadde noen helt forferdelige år i klassen «min», fra han kom, til siste dag. Jeg vil påstå at han var i helvete. En gutt på 10 år kom til skolen, opplevde 5 år i helvete, og ingenting ble gjort. Jeg har ikke sett han etter det siste året på skolen.
Jeg selv var utsatt for et mobbegjeng i oppveksten, gutter som var eldre en meg. Det de så og trodde, var at jeg var en som ikke tilhørte noen klikk eller gjeng. Fordi jeg fulgte ikke flokken, da så de på meg som svak, et offer, og forsøkte ta meg for det. Det jeg kan si nå i ettertid er at jeg er enda her, det er ikke dem.
Men i klassen min, klassekameratene mine mobbet meg ikke. Mine foreldre skilte seg da jeg var 8 år, alt dette havnet i media, og mye rykter var det også. Barna fikk beskjed av sine foreldre om å holde seg unna meg, så jeg ble vel heller mobbet av voksne, fremfor barna. Der var noen i klassen som forsøkte seg på meg, i begynnelsen. Men det var slik at kastet noen vått papir på meg, da fikk de en bøtte vann over seg til gjengjeld. Ødela noen blyanten min, da satte jeg fyr på ryggsekken deres. Rører du meg så brenner jeg ned hjemmet ditt når du sover var beskjeden fra meg. De visste jeg mente det. Jeg fikk være i fred, de turte ikke, de visste de kunne slå meg til blods, og det ville bli blodhevn. Jeg ble aldri redd, jeg bare dundret på, fullstendig fryktløs!
Ungdomsskolen var grei nok den for min del. Nå snakker jeg om forholdet til klassen min. At jeg ikke møtte på skolen før halve dagen var gått, at jeg ruset meg, ble forfulgt av en overgriper, utsatt for utallige overgrep, det er en annen historie. Jeg var venner med stort sett alle. Ble invitert på klassefester, holdt fester hjemme selv, de villeste og beste festene var det vel jeg som stod for. Men det var også slik, at jo mer utenfor noen andre i klassen var, desto bedre venn var jeg for dem. Jeg snakket heller med dem som opplevde utenforskap, som Tone som ble omtalt som tilbakestående av lærere (det var en forferdelig skole egentlig), men som slett ikke var i nærheten av det. Barbro som ikke fikk delta i musikkundervisning, dra på klubben, fikk ikke komme i bursdager eller noen former for feiringer. Hun tilhørte Jehovas Vitner. Dette var i skolesammenheng, når skoledagen var over levde jeg et helt annet liv.
På slutten av siste skoleår hadde jeg de såkalte «kuleste» (de minst kule) så langt opp i halsen, et par av håndballjentene, og to-tre gutter. Det skulle bli en sann glede å bli kvitt dem. Alt hva de sa og gjorde var bare så grusomt, og nei, voksne gjorde ingenting. Det kom til den dagen jeg kom inn i klasserommet, og disse to-tre guttene plaget Bjørn igjen. Dyttet på han, kalte han ting. Så tok den største av dem, knyttneve, og hentet medfart i et sideslag og slo Bjørn i ansiktet så han fløy sidelengs og gikk i gulvet. Han reiste seg, så seg rundt med et blikk som jeg aldri glemmer. Det kan ikke forklares, men noe skjedde med gutten der og da. Og han løp ut, og forsvant. Jeg meddelte disse bøllene, at om Bjørn var skadet, så var det dems tur neste. Så forlot jeg.
Jeg lette etter Bjørn i skolegården og de nærmeste byggene til jeg fant han innelåst på et toalett, han hadde kuttet pulsårene på håndleddene.
16. mai like etter. Fest et bortgjemt sted som heter Brurvika, ytterst på en holme, etter et godt stykke terreng. Alle som var noe, eller trodde dem var noe, skulle på fest dit. Tradisjon for tenåringer å feste på 16. mai. Jeg vanket i et rusmiljø, mennesker fem og ti år eldre enn meg. Fikk dem med meg til Brurvika, fikk dem til å ta tak i denne mobbegjengen, de ble bokstavelig talt tatt i nakken, sparket i rævva og sendt hjem. Uten å dele detaljer: de ble fullstendig ydmyket. Siden har de aldri snakket til meg, og aldri rørt Bjørn igjen.
I dag har vi internett, voksne folk sitter bak tastatur og tror de kan holde på som dem vil, kjerringer som kommer med beskyldninger og anklager, voksne menn som skriver til uskyldige mennesker at de fremstår som tilbakestående og dumme. Høres ikke ille ut? Det foregår grov sjikanering og mobbing! På blogg har det vært mye i det siste. Det er stygt som faen, men én dag, det kan ta uker, måneder, kanskje må noen tåle 5 år med konstant bølling og mobbing, slik som Bjørn, men jeg sier dere. Jorden er liten og sjansen for at dere blir innhentet for deres handlinger er stor, plutselig en dag skjer det.
Bare slutt og mobb, hold kjeften deres, hold fingrene deres vekke fra tastaturene, så går det dere helt sikkert bra. Og dere som deltar passivt, ikke tro dere er uskyldige. Dere er årsaken!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I helgen har jeg lest masse om disse flygende revene, og det har vært utrolig vanskelig å korte ned til et innlegg med relevante og interessante opplysninger, for disse dyrene har langt mer ved seg enn en skulle tro. Litt lengde på innlegget, men..
Pteropus (underorden Yinpterochiroptera) er en slekt av megaflaggermus som er blant de største flaggermusene i verden. De er ofte kjent som fruktflaggermus eller flygende rever. De lever i Sør-Asia, Sørøst-Asia, Australia, Øst-Afrika og noen oseaniske øyer i Det indiske hav og Stillehavet. Det finnes minst 60 nålevende arter i slekten.
Flygende rever spiser frukt og annet plantemateriale, og av og til også insekter. De lokaliserer ressurser med sin skarpe luktesans. De fleste, men ikke alle, er nattaktive. De navigerer med skarpt syn, da de ikke kan ekkolokalisere. De har lang levetid og lav reproduksjonskapasitet, og hunnene av de fleste arter produserer bare ett avkom per år.
I likhet med andre flaggermus er flygende rever relevante for mennesker som en kilde til sykdom, ettersom de er reservoarer for sjeldne virus. Men de er også kilder til medisinsk bruk.
Typearten til slekten er den mauritiske flygereven, (Pteropus niger), beskrevet som ‘Vespertilio vampyrus’ i 1792. Navnet «flygerev» har blitt brukt for å referere til Pteropus-flaggermus siden minst 1759.
Flygerevarter varierer i kroppsvekt, fra 120–1600 gr. Hannene er vanligvis større enn hunnene på tvers av alle arter. ‘Den store flygereven’ har den lengste underarmslengden og det største rapporterte vingespennet av alle flaggermusarter, men noen flaggermusarter overstiger den i vekt.
Vingespennet er opptil 1,5 m, og den kan veie opptil 1,1 kg. ‘Den indiske’ og ‘den store flygereven’ er tyngre, med henholdsvis 1,6 og 1,45 kg. Utenfor denne slekten er ‘den gigantiske gullkronede flygereven’ den eneste flaggermusen med lignende dimensjoner. De fleste flygerevarter er betydelig mindre og veier vanligvis mindre enn 600 gr. Mindre arter som ‘temmincksrev’, ‘guamrev’ og ‘dvergflygerev’ veier alle mindre enn 170 gr.
Pelsen er lang og silkemyk med en tett underpels. Hos mange arter har individer en «kappe» med kontrasterende pelsfarge på bakhodet, skuldrene og øvre del av ryggen. De mangler haler. Som det vanlige navnet «flygende rev» antyder, ligner hodene deres på en liten rev på grunn av de små ørene og store øynene.
Hunnene har ett par mammaer (pupper/bryster) plassert i brystregionen. Ørene deres er lange og spisse i tuppen og mangler tragi (bruskutstikker foran øregangen), der den ytre kanten av hvert øre danner en ubrutt ring. Tærne har skarpe, buede klør. Mens mikroflaggermus bare har en klo på hver tommel på forbena, har flygende rever i tillegg en klo på hver pekefinger.
Hodeskallene til Pteropus-flygende-rev-arter består av 24 bein, snuten er laget av 7, kraniet av 16 og mandibelen er et enkelt bein. Den har en stor og bulbøs hjernekasse. Som alle pattedyr har flygende rever tre mellomørebein som hjelper til med å overføre lyd til hjernen. Flygende revers hodeskaller fortsetter å utvikle seg etter at de er født. Sammenlignet med voksne har unge flygende rever veldig korte snuter; Når de når modenhet, forlenges maxillaen (overkjeveknokkel) og får bein mellom hjørnetennene.
Basert på utviklingen til ‘den gråhodede flygereven’, blir valpene født med noen melketenner som allerede er frembrutte: hjørnetenner og fortenner. Innen 9 dager gamle har alle melketennene kommet frem, med en tannformel på totalt 20 tenner. Innen 140 dager gamle har alle melketennene falt og blitt erstattet av permanente tenner. Den voksne tannformelen er totalt 34 tenner.
Flygerever har store hjerter og en relativt rask hjertefrekvens: hvilende individer har en hjertefrekvens på 100–400 slag per minutt. De har enkle fordøyelseskanaler; tiden mellom inntak og utskillelse er så kort som 12 minutter. De mangler blindtarm. Magesekken har markerte hjerte- og fundusregioner.
Megaflaggermusene, inkludert flygende rever, har den største hjernestørrelsen i forhold til kroppsstørrelse av alle flaggermusfamilier. Flygende rever viser atferd som indikerer en avhengighet av langsiktig informasjonslagring. Selv om de har omfattende bevegelser og dekker tusenvis av kvadratkilometer årlig, er de konsekvent i stand til å finne de samme ressursområdene og hvilestedene. De vil besøke disse ressursområdene konsekvent.
Flygende rever er sterkt avhengige av luktesansen sin. De har store luktlør for å behandle dufter. De bruker duft for å finne mat, for at mødre skal finne ungene sine, og for at partnere skal finne hverandre. Hannene har forstørrede androgenfølsomme talgkjertler på skuldrene som de bruker til å luktmarkere territoriene sine, spesielt i paringssesongen. Sekretene fra disse kjertlene varierer fra art til art – av de 65 kjemiske forbindelsene som er identifisert fra kjertlene til fire arter, ble ingen forbindelse funnet hos alle arter. Hannene driver også med «urinvask», som betyr at de dekker seg med sin egen urin.
Flyvende rever bruker ikke ekkolokalisering, og er derfor avhengige av synet for å navigere. Øynene deres er relativt store og plassert på forsiden av hodet, noe som gir dem kikkertsyn. Flygende rever er tilpasset å se under dårlige lysforhold.
Flygerever stammer sannsynligvis fra det asiatiske fastlandet og det finnes over 60 nålevende arter av flygerever. De finnes nå fra det vestlige Indiahavet midtveis gjennom Stillehavet så langt øst som Cookøyene. De finnes i tropiske og subtropiske klimaer.
Mange arter av flygerev er polygynandriske, som betyr at hvert individ vil pare seg med flere andre individer. Samoa-flygereven er et bemerkelsesverdig unntak fordi den er monogam. Flygerevens seksuelle atferd inkluderer oralsex i tillegg til samleie, med fellatio og cunnilingus observert mellom motsatte kjønn, samt homoseksuell fellatio (de suger hverandre) hos minst én art, Bonin-flygereven.
Flygerevens drektighetslengde varierer mellom arter; drektighetslengden er 4,6–6,3 måneder. Hunnene har en kullstørrelse på én unge om gangen, kalt en valp. Tvillinger har imidlertid av og til blitt dokumentert hos noen arter. Valpene er relativt små ved fødselen og veier omtrent 12 % av morens vekt. Flaggermus i andre slekter kan få valper som veier så mye som 30 % av morens vekt ved fødselen.
De klamrer seg til morens buk og griper tak i pelsen hennes med tommelklør og tenner; hunnene bærer ungene de første ukene av livet. Etter dette kan hunnene la ungene bli igjen om natten mens de leter etter mat. Som med nesten alle flaggermusarter, hjelper ikke hannene hunnene med foreldreomsorgen. Minst én art, Bismarck-maskeflygereven, har hanner som faktisk også ammer.
Valpene flyr fra de er 3 måneder gamle, men kan bli hos mødrene sine til de er ett år gamle. Flygerever når ikke seksuell modenhet før de er 1,5–2 år gamle. Hunnene kan få opptil to kull årlig, selv om ett er normen på grunn av den lange avvenningsperioden.
Flygerever, som alle flaggermus, er langlivede i forhold til størrelsen. I naturen er gjennomsnittlig levetid sannsynligvis 15 år. Imidlertid kan individer som er en del av populasjoner som står overfor overdreven forstyrrelse ha en levetid så kort som 7,1 år. I fangenskap kan individer leve omtrent 20–28 år. Den lengstlevende flygereven var en indisk flygerev ved navn Statler, som bodde på Bat World Sanctuary de siste årene. Han ble født i en dyrehage i 1987 og var 34 år gammel da han døde.
De fleste flygerever er selskapelige og danner store grupper av individer kalt kolonier eller «leirer». ‘Den store flygereven’ danner kolonier på opptil 15 000 individer, mens ‘den lille røde flygereven’ danner kolonier på opptil 100 000 individer.
Flygerever spiser 25–35 % av kroppsvekten sin daglig. Matvarer inkluderer frukt, blomster, nektar og blader. Noen ganger vil de også bevisst spise insekter som sikader. I Australia er eukalyptusblomster og pollen foretrukne matkilder, etterfulgt av Melaleuca- og Banksia-blomster. De lever også av et bredt utvalg av avlinger, noe som forårsaker konflikter med bønder. Avlinger som spises av flygende rever inkluderer cashewnøtter, ananas, jackfrukt, papaya, sitrusfrukter, fiken, mango, banan, avokado, guava, sukkerrør og druer. De fleste flygerevartene er nattaktive og søker føde om natten. Noen få øyarter og underarter er dagaktive, men dette antas å være en respons på mangel på rovdyr.
Flygerever kan bevege seg med 6 m/s i tre timer eller mer, og kan nå topphastigheter på 8,6 m/s. De har viktige roller som frøspredere og pollinatorer. De hjelper til med å spre frøene i frukten de spiser ved å kaste dem i utkastede pellets eller gjennom guanoen sin. Selv om flygerever kan ha en tarmtransittid så rask som 12 minutter, kan frøene holdes i tarmen i så lenge som 20 timer. Siden flygerevene reiser lange avstander, kan frøene avsettes opptil 20 km fra modertreet.
Av de 62 artene som ble evaluert av IUCN per 2018, regnes 3 som kritisk truet. Ytterligere 7 arter er oppført som truet. 20 er oppført som sårbare. 6 som nær truet. 14 som lite truet og 8 som ‘mangelfulle data’. Ytterligere 4 er oppført som utryddet. Over halvparten av artene er i dag truet av utryddelse, og spesielt i Stillehavet har en rekke arter dødd ut som følge av jakt, avskoging og predasjon av invasive arter. Seks flygerevarter antas å ha dødd ut fra 1864 til 2014.
Individuelle arter har ulik juridisk beskyttelse mot jakt og innenlands handel som gjenspeiler miljølovene i landene der de finnes. I noen land, som Bangladesh, Sri Lanka og Thailand, er flygerev absolutt beskyttet. I Thailand forekommer imidlertid krypskyting av flygerever og ulovlig handel har fortsatt utenfor verneområder.
I andre land, som Australia, Japan og USA, er noen arter av beskyttet under nasjonal miljølovgivning, mens andre ikke er det. I Australia kan bønder søke om tillatelse til å drepe flygerever når de forårsaker avlingsskader. Bonin-flygereven har vært et naturmonument i Japan siden 1969, noe som betyr at det er ulovlig å fange eller forstyrre den uten nødvendige tillatelser. Flygerever er ikke utpekt som vilt i Japan, og kan derfor ikke lovlig jaktes i henhold til loven om dyrelivbeskyttelse og jakt. Videre er salg eller overføring av levende eller døde individer, helt eller delvis, også forbudt uten tillatelse. Til tross for at de ikke forekommer i det kontinentale USA, er flere arter og underarter oppført under loven om truede arter fra 1973.
I land som India og Pakistan har flygerever eksplisitt ingen juridisk beskyttelse. I India er de oppført som «skadedyr». På Mauritius var flygerever tidligere beskyttet, men er nå lovlig avlivet i stor skala. I 2015 legaliserte de avliving av den mauritiske flygereven. De avlivet over 40 000 mauritiske flygerever i løpet av en toårsperiode, noe som reduserte bestanden med anslagsvis 45 %. I Malaysia kan flygende rever jaktes med tillatelse, hver tillatelse er på opptil 50 flygende rever som kan drepes. Tillatelser koster 8 amerikanske dollar per stykk. I Sarawak er alle flaggermusarter oppført som «beskyttet», og det er ikke lovlig å jakte på dem.
Flygende revearter er i tilbakegang eller utryddes som følge av flere menneskelige påvirkninger på miljøet, i tillegg til naturfenomener. Populasjonene deres er spesielt sårbare for trusler fordi kullstørrelsen vanligvis bare er individuell, og hunner vanligvis bare har ett kull per år. Mange flygerevarter er truet av overjakt, og at mennesker tar livet av dem for å beskytte avlinger av frukt etc. Klimaendringer oppgis også som trussel.
Mange flygerevarter blir drept for kjøttet i flere land i Sørøst-Asia, Sør-Asia og Oseania, inkludert Indonesia, Malaysia, Papua Ny-Guinea, Filippinene, Bangladesh, Kina, Fiji og Guam. Spising av flygerev er spesielt vanlig i land med lav matsikkerhet og mangel på miljøreguleringer.
Flygerever blir også drept for bruk i tradisjonell medisin. ‘Den indiske flygereven’ har for eksempel mange antatte medisinske bruksområder. Noen tror at fettet er en behandling for revmatisme. Stammer i India spiser det kokte kjøttet til den indiske flygereven for å behandle astma og brystsmerter. Healere fra Kanda-stammen i Bangladesh bruker hår fra indiske flygende rever for å lage behandlinger for feber.
Flygende rever er naturlige reservoarer for flere virus, hvorav noen kan overføres til mennesker. Lyssavirus, som forårsaker rabies. Flygerever er også reservoarer for henipavirus som Hendra-virus og Nipah-virus. Mens andre flaggermusarter har blitt mistenkt eller implisert som reservoar for sykdommer som SARS og ebola, mistenkes ikke flygerever som verter for noen av de forårsakende virusene. Mennesker har også laget dødelige virus i laboratorier og gitt skylden på flaggermus, et godt skalkeskjul for menneskers ondskap og nye måter å terrorisere og krige på.
Flygerever finnes i mange urfolkskulturer- og tradisjoner. I Tonga regnes flygerever som hellige. Alle flygerever er kongens eiendom, noe som betyr at ikke-kongelige personer ikke kan skade dem på noen måte. Tongansk legende sier at en koloni av flygerever ved Kolovai er etterkommere av et par flygerever som ble gitt til kongen av Tonga av prinsessen av Samoa.
I den indiske landsbyen Puliangulam tror landsbyboerne tror at flygende rever er under Munis beskyttelse derfor tør de ikke skade dem, men beskytter dem. Om de feiler ved å beskytte, om de finner en flyvende rev som er skadet må de utføre puja, en slags seremoni.
Det finnes moderne og historiske referanser til biprodukter fra flygevev brukt som valuta. I Ny-Caledonia ble flettet flygevepels en gang brukt som valuta. På øya Makira, som er en del av Salomonøyene, jakter urfolk fortsatt flygerev for tennene deres så vel som for matkjøtt. Hjørnetennene er tredd sammen på halskjeder som brukes som valuta.
Flygerever og andre flaggermusarter i Sørøst-Asia blir ofte drept og solgt som «mumier». De mumifiserte kroppene eller skjelettene til disse flaggermusene sendes ofte til USA, hvor de selges i suvenir- eller kuriositetsbutikker eller på nett gjennom leverandører som Etsy eller eBay. Fra 2000 til 2013 ble over 100 000 døde flaggermus importert til USA.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg satt her og skulle redigere på et bilde jeg fant i bloggen til Chanett i dag. Hun hadde tatt et flott bilde av en allé. Jeg begynte å leke meg litt med det bildet og tenkte jeg skulle finne et bilde av henne sammen med hunden sin Nala. Slik at jeg kunne redigere dem inn i denne alléen og sende til Chanett. Da jeg skrollet gjennom bloggen hennes fant jeg et innlegg jeg ikke har sett før, der hun forsøker framsnakke andre bloggere. Responsen hun har fått er overveldende, det gjorde vondt helt inn i hjerterota. Det som gjorde det verre er at Chanett skriver at dette fikk henne bare til å smile.
Unnskyld Chanett, jeg vet at dette ikke er sant. Kommentaren fikk deg ikke til å smile. Jeg vet du bare svarte det fordi du ikke ville gi rasshølet den reaksjonen han ønsket. Jeg har fulgt bloggen din så lenge at jeg vet akkurat hvordan det stakk i hjertet ditt, jeg vet at det gjorde vondt. Jeg vet du ble trist, såret og ble sittende med masse tanker. Du spør deg hvorfor er mennesker slik? Jeg vet du sier til deg selv at du har da aldri gjordt vedkommende noe. Så hvorfor er han slik mot deg? Du skjønner det bare ikke helt. Jeg vet..
Vit også at vedkommende er slik, jeg har sett han i kommentarfeltene flere ganger. Han har det ikke bra med seg selv, og jeg tror han lyver mye om sin livssituasjon. Jeg har ingen tro på at noen flytter til Spania for å sitte på blogg.no og spytte på folk man vet sliter og har det tøft. Da er man bare idiot da, mener nå jeg. Dette er du ikke alene om å oppleve fra den kanten. Blogg.no har ved flere anledninger slettet innlegg på plattformen fordi vedkommende er så grusom. Jeg selv har blitt omtalt av vedkommende, blant annet har han skrevet at han «skal springskalle meg så jeg går i bakken, når jeg ligger nede skal han sparke meg til jeg slutter sprelle».
Man skjønner hvordan menneske dette er.. sier at han er i Spania, men er vel mest sannsynlig innesperret på institusjon. Jeg ble ikke sjokkert over kommentaren, jeg bare fikk vondt av den. Og så skammer jeg meg på vegne av alle som sitter og ser på..
Jeg vet hvem som kom med utfordringen om å framsnakke, jeg vet at vedkommende leser bloggen din. Det er samme vedkommende som har forsøkt å henge meg ut som mobber fordi jeg påpeker ting som skjer her på blogg.no. Jeg viser til faktiske ting som ikke angår vedkommende, men så lenge hun ikke liker hva jeg skriver, så skal hun «ta» meg. Hun «mener ikke være slem, men..», og «ønsker ikke starte noen bloggkrig, men..». Lyder det kjent?
Hvorfor sier ikke hun noe? Jeg vet hun har lest! Hun vil selvsagt ikke innrømme det, og jeg kan ikke bevise det, men jeg vet, tro meg jeg vet. Hun påstår hun tar avstand fra mobbing. Ja her ser vi jo hva ‘å ta avstand fra’ betyr. Hvorfor sier ikke disse andre noe? Jeg vet hvem som leser. Hvorfor rapporteres ikke dette inn til blogg.no i hue og rævva??!! Dette er grov sjikanering!! Det er dette som er mobbing!!
Folkens, i dag skammer jeg meg over dere bloggere her på blogg.no. Altså kjerringa med staven, kari-kari, insektene og servitøren (snarere oppvaskhjelp) på et shithole gatekjøkken på andre siden av fjorden hadde jeg ikke forventet noe bedre av, men det er flere som har lest. Bloggere jeg anser som anstendige fine omtenksomme folk. Hvorfor sitter dere å bare glaner? Hvordan jeg vet at dere ikke har gjort noe? Åååå jeg vet, tro meg jeg vet!! Å sitte passivt å se på og nyte dette som underholdning er den verste delen iht mobbing. Det er dere som gir næring og grobunn til det, det er dere som gjør at mobbere mobber!!
Synes dere jeg er slem nå?? Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det igjen. Jeg har fjernet meg fra topplisten for et år siden, dere kan kalle dere toppbloggere, konger og dronninger. Som om det betyr noe at dere selv fremstiller dere som flotte folk og skriver om godt miljø på plattformen og whatever. Alle disse vrangforsetillingene dere forsøker overbevise om. Funker det? Tror dere på dere selv?? Jeg er her for å herje med dere, vis meg hvem dere er og jeg skal blåse det ut til alle å se!!!
Bildet øverst er til deg Chanett. Ønsker deg og dine, gode dager!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
