Blåkoll (Prunella vulgaris) er en flerårig, hardfør urt som blir opptil 25 cm høy. Stengelen er firkantet, tynt hårete og den nedre delen er ofte krypende. Bladene sitter parvis, er ovale og kraftig grønne. Planten har opprette blomsterstengler, der blomstene sitter tett sammen i hodeformede blomsterstander, støttet av et bladpar.
I går var det en blogger som postet et bilde som var ment å ha fokus på en humle. Humlen ble beskrevet som søt, og humler er søte nok de, men det var blomsten jeg ble mest opptatt av, veldig fine blomster med en veldig flott farge.
Blomstene er blåfiolette (blå eller blålilla) og 12-16 mm lange, mens begeret ofte er rødfiolett. Til forskjell fra mange andre planter i leppeblomstfamilien, har blåkoll nesten ingen duft eller smak. Dekkbladene under kronbladene er mørkt rødlilla eller brunlilla. De utviklede kronbladene framstår likevel som utpreget og relativt utvetydig dypt blå eller blålilla. Den vokser på eng, i solrike skogbryn, beitemark og i gressplener i bebygde strøk, og er teppedannende.
Blåkoll forekommer i flere raser og er viltvoksende i alle tempererte strøk på den nordlige halvkule, inklusive Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er også innført i Kina og Australia. I Norge finnes blåkoll til vanlig helt nord til Troms og den kan også vokse relativt høyt til fjells. Blåkoll trives i fuktig, leirholdig, men godt drenert jord.
Blåkoll har vært et mye brukt medisinplante med virkestoffer som kamfer og eteriske oljer. Den demper og lindrer krampe, betennelse, kløe, hevelser, blodtrykk og feber, og leger sår i en viss grad. Det tidligere navnet Brunella vulgaris kommer av tysk Bruen, som betyr halsbetennelse. I likhet med rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis) er den en kraftig antioksidant som beskytter vevet mot kroniske lidelser. Urtete av blåkoll kan lages både av friske blomsterstander og tørket urt. Blåkoll kan i vekstsesongen klippes nær bakken, noe som fremmer ny vekst på ettersommeren. Blomstene inneholder glykosider, dephinidin, cyanidin, d-kamfer, d-fenchon, vitaminer, sink, ursolinsyre og mye annet bra. Ursolinsyre virker svulsthemmende.
Bladene av blåkoll kan spises, rå eller kokt. De kan brukes i salater, supper og stuinger. De er noe bitre på grunn av innholdet av garvestoffer, men de mildner litt hvis bladene vaskes før de anvendes.
Nok en vakker og ‘magisk’ plante vi har i vår natur her til lands, som kan brukes til å forebygge og som medisin mot mange plager og sykdommer som mindre blødninger, betennelser i munnen, sår hals, influensa, fordøyelsesbesvær, kolikk, herpes simplex, leversvekkelse, hepatitt, gulsott, skjoldkjertelbetennelse, lavt stoffskifte, struma, Graves sykdom, høyt blodtrykk, diabetes, kraftig menstruasjon, solbrenthet, irriterte øyne, utflod, hemoroider, hovne lymfekjertler og insektbitt.
Blåkoll blomstrer fra juni til november, med hovedblomstringen i juli og august. Hurra for Blåkoll!
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter:
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hmm 🤔. Den likner svært mykje på ein me har mykje av i hagen, Jonsokkoll. Kan det vera same planta, berre med forskjelleg navn 🤔? Eg har ikkje sjekka om Jonsokkoll kan brukast til noko, men det skal eg etter kvart. Interresant 😊.
Hmm 🤔.
Den likner svært mykje på ein me har mykje av i hagen, Jonsokkoll.
Kan det vera same planta, berre med forskjelleg navn 🤔?
Eg har ikkje sjekka om Jonsokkoll kan brukast til noko, men det skal eg etter kvart.
Interresant 😊.
Ikke samme plante, Blåkoll er Prunella, Jonsokkoll er Ajuga, ikke se på blomsten, men legg merke til bladene 🐰
https://bunny.blogg.no/jonsokkoll-og-krypjonsokkoll.html