Personlig så finner jeg det mer enn «spesielt» at i et land som vårt, i et land som Norge så kan man faktisk jobbe seg opp i politikken og havne som stortingsrepresentant og begå mangfoldige kriminelle handlinger underveis, og attpåtil mens en sitter som folkevalgt på stortinget, uten å bli fratatt dette vervet. En kan sitte å være med på å ta avgjørelser som angår hele landet og dets befolkning og begå både svindel, skatteunndragelser, korrupsjon og hva som verre er, og fremdeles være en representant.
Altså, om en ikke blir avslørt for sin uredelighet, sine kriminelle handlinger og stygge moral, så er jo det så. Men her snakker vi faktisk at våre fremste folkevalgte kan i realiteten ikke fradømmes sine verv selv når de er avslørte. Det spiller ingen rolle om de har gjort noe straffbart eller har handlet på kant med den loven som de ofte selv har vedtatt.
Media og politikere omtaler dette som en styrke ved det norske folkestyret. For meg beviser jo dette kun hvor korrupt hele dette systemet er. Stat, regjering, storting.. whatever!!
Så kan vi jo se på hva hvilke feil «vanlige folk» kan tillates å begå. Prøv å kryss en feil på meldekort til NAV, få noen ekstra hundrelapper utbetalt i nøden, eller gjør det i uvisshet, uansett.. se hva som skjer!
I forrige innlegg fortalte jeg om familien Angolo hvor en familiefar, Oscar Angolo holdt sin kone og syv barn skjult og innesperret i sitt hjem, en Manhattan leilighet i New York i 14 år. Familien er i dag kjent som «The Wolfpack» og det er en laget en dokumentarfilm med samme navn som ble utgitt i 2015.
Dette innlegget er om Turpin-saken (hvis hjem dere ser bilde av øverst) som ble kjent for verden i 2018 da det helt på starten samme år, da i januar var det slik at et av deres barn klarte å rømme fra foreldrene. Barnet var ei 17 år gammel jente som fikk varslet myndighetene om noe som rystet en hel verden. Et annet søsken, også en jente, skulle rømme med 17-åringen, men dro tilbake til hjemmet fordi hun ble redd for konsekvensene.
David Allen Turpin møtte prestedatteren Louise Anna Turpin på Princeton High School i Virginia i1985 hvor hun da var elev, de to ble forelsket og giftet seg raskt deretter samme året. Da var David 23 år og Louise var 16. David var en del eldre og de møtte motstand iht deres forhold. At de giftet seg gjorde de mot hennes foreldres vilje.
David var utdannet dataingeniør, uteksaminert fra Virginia Tech og hadde jobbet for Lockheed Martin og Northrop Grumman. Paret var tilhengere av en religiøs kristen sekt, pinsevenner (Quiverfull-bevegelsen). De ble beordret av Gud til å få så mange barn som mulig.
Louise hadde en religiøs oppvekst der hun ble seksuelt misbrukt som barn av sin morfar. Hennes mor ble betalt mot at hun lot bestefaren misbruke barna hennes. At Louise traff David var hennes vei ut. Sammen skulle de få mange barn og leve et veldig annerledes liv.
I 2018 hadde barna til Turpin-paret planlagt å flykte fra foreldrene i mer enn to år. Så i midten av januar 2018 forlot to av jentene huset gjennom et vindu. Den yngre jenta på 13 år ble redd og dro tilbake, mens jenta på 17 kom et stykke unna og ringte 911 på en mobiltelefon hun hadde klart å få med seg. Hun kom så i kontakt med politiet som hun så viste til huset med hennes søsken og en mengde beviser på langvarig misbruk, tortur og dårlige levekår.
Politiet ble de møtt med noe ingen av dem noen gang skulle komme til å glemme. Flere av barna var faktisk lenket til sengene sine og fastlåste med hengelåser i stinkende illeluktende mørke rom. Barna var så underernærte at politiet trodde de alle var under 18 år, da faktisk sju var over 18.
Foreldrene til disse barna som var i en alder fra 2 år og opp til 29 år gammel lot dem kun dusje én gang i året, når vasken foregikk så var barna lenket sammen. De ble aldri tatt med til lege eller tannlege. Noen av de eldste barna hadde gått på offentlig skole i Texas, men da bare de to første årene i barneskole. De andre barna hadde aldri gått på skole eller mottatt hjemmeundervisning, samtlige av barnas lese- og skrivekunnskaper, og deres evner ellers var helt rudimentære.
Barna fikk ikke lov til å ha leker, selv om mange leker ble funnet i huset i originalemballasjen. Disse ble aldri åpnet, men innkjøpt for å gi inntrykk av et normalt liv, da det fantes mennesker som visste at paret hadde barn. Videre har det kommet fram at ekteparet Turpin kjøpte inn mat som pai og pizza og la det være til barna å se, men ikke spise. Barna ble sultet i årevis, samtlige av dem, bortsett fra den yngste på 2 år var alvorlig underernærte. Den eldste, en 29 år gammel kvinne veide bare 37 kilo. Et av de andre barna, en gutt på 12 år veide det samme som en gjennomsnittlig 7-åring. Samtlige ble innlagt på sykehus da de ble funnet, og måtte være der i flere uker, hvoretter de seks mindreårige ble satt i to fosterhjem.
Søskenflokken var fastlenket til sine senger på dagtid, kvalt og slått rutinemessig, tvunget til å sove hele dagen og være våken hele natten. Mens de ble holdt fanget i hjemmet sitt, var det eneste barna fikk lov til å skrive i dagbøker. Disse var det hundrevis av, disse dokumenterte barnas historie gjennom alle årene i fangenskap, og ble framlagt som beviser i rettsaken som fulgte.
David og Louise Turpin ble hver for seg siktet for torturer, frihetsberøvelser, sju punkter for overgrep mot en voksen og seks punkter for overgrep mot barn. David Turpin ble også siktet for utuktig handling mot et barn under 14 år med makt, frykt eller tvang. De begge nektet først straffskyld da de risikerte å bli dømt til 94 års livstid i fengsel.
I februar 2019 erkjente de begge skyld i 14 straffbare forhold, inkludert misbruk mot en som var voksen, barnemishandling, tortur og frihetsberøvelse. April samme år ble de dømt til livsvarig fengsel med mulighet for prøveløslatelse etter 25 år.
Tidlig i 2020 gikk riksadvokaten for Riverside County, distriktet hvor alt dette hendte, ut med at noen av barna bor nå selvstendig i egene leiligheter, har jobber og noen går på skole. Noen jobber også frivillig i samfunnet og frekventerer til kirken. En av disse har nå uteksaminert seg fra college.
At denne saken om familien Turpin og saken i mitt forrige innlegg om «The Wolfpack» ikke er fra Norge, men fra Amerika, har ingen betydning. Galskapen er overalt. Jeg har lite til overs for religion og ukultur, det å ha Gud eller Allah å gjemme seg bak. Og jeg har ingenting til overs for mishandling, overgrep, frihetsberøvelse og whatever.
Jeg vet personlig om barn som har blitt holdt innesperret mot sin vilje, jeg vet personlig om barn som har blitt misbrukt, da som oftest i religiøse settinger. Så mitt poeng er, ser man barn, situasjoner, adferd og mistenker eller føler at noe er ikke helt som det skal. Så er det som oftest ikke det.
Ikke vær en av de som lar ting fare. Forestill dere hvordan disse historiene hadde endt hvis ikke en av guttene i «the Wolfpack» hadde stukket av, eller hvis hun jenta i denne «Turpin-saken» ikke hadde greid å flykte. Jeg er ganske sikker på at noen kunne hjulpet dem tidligere..
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Det er ingen tvil om at dette er en fascinerende historie, den er sann, og det livet denne familien hadde levd fram til vendepunktet er veldig vanskelig å forestille seg. Historien begynte i Machu Picchu, inkaenes tapte by i Peru hvor en ungjente forelsket seg i sin framtidige mann, og han i henne, skjebnen hadde bestemt at de skulle bli sammen, gifte seg, og få flere barn sammen. Hele 7 av dem faktisk.
Dette paret var fra to forskjellige verdener, hun var en blyg hippie fra Midtvesten i USA, mens han var en Hare Krisha-tilhenger fra Peru. De hadde til felles at de begge skydde materialismen. En tid levde de sammen med en stamme fra Hare Krishna, men etter en tid bestemte de seg for å finne sitt eget liv. De levde lykkelig på veien hvor de kjørte fra sted til sted, gikk på stranda, koset seg i naturen og levde en slags fri livsstil uten press fra samfunnet, bekymringsfritt og ikke noe som bandt dem til noe sted. Ingen forpliktelser til noe eller noen, de bare levde i nået med kjærligheten til hverandre. Så ble hun gravid, de fikk sitt første barn, så ble hun gravid igjen.
Hennes drøm var å se barna sine vokse opp i grønne omgivelser, i naturen, og han kunne ikke utstå byen, han var faktisk redd for den og mente den var farlig. Men paret, Oscar og Susanne som de heter, måtte endre livsstil når de nå hadde ansvar for små barn. Så på tross av sine ønsker og sitt syn, så endte de opp i en fire soveroms leilighet på Manhattan i New York. Der ble de boende i mange år. De skulle gjerne flyttet derfra igjen, men hadde ikke råd. De var ofre for livets omstendigheter heter det fra Oscar. Han fikk seg aldri noen jobb, om han i det hele tatt forsøkte vites ikke. Så familiens eneste inntekt, var statlige overføringer for Susannes hjemmeundervisning for deres barn.
Oscar ville ha så mange barn som mulig, med sanskrit-navn og langt hår. Helst skulle de bli musikere, et fritt yrke, være uavhengig av materialismen og det kyniske samfunn. De skulle beskyttes mot dop, kriminalitet og annen dårlig innflytelse. Så paret fikk altså tilsammen 7 barn, først en datter, resten gutter hvorav et tvillingpar.
Det som skjedde etter paret hadde flyttet inn i leiligheten på Manhattan, New York, var at Oscar endret seg totalt og tok fullstendig kontroll over familien. Han nektet både sin kone og barn å forlate leiligheten, han indoktrinerte dem fullstendig og var den eneste som hadde nøkkel til ytterdøren. Han mente at det var best de holdt seg for seg selv da byen kunne «forurense» og «forgifte» dem.
Inne i leiligheten i 16. etasje bestemte faren hvilke rom barna fikk være i, og hvilke rom de ikke fikk oppholde seg. Delene av leiligheten som grenset mot naboene, altså hadde felles vegger med andre leiligheter, fikk de ikke oppholde seg i, naboene skulle ikke vite at det fantes barn der. I dette bygget var det mange leiligheter, der bodde over 800 mennesker, og ingen visste at der bodde barn i akkurat denne leiligheten. Barna ble tidvis sperret inne på et av soverommene midt i leiligheten for å sikre at naboene ikke fant ut av deres eksistens. Slik levde de i 14 år.
Det kunne skje at familien fikk dra på en utflukt ut av leiligheten, til en park eller noe, med da måtte de alle sammen hele tiden være samlet, og de kunne ikke snakke med andre mennesker. Dette var så sjeldent at det kunne gå et helt år og kanskje mer mellom hver gang.
Den eneste «kontakt» med omverdenen disse barna og deres mor hadde var gjennom film. De hadde en enorm filmsamling, over 5000 fysiske filmer. En gang hver tredje uke var faren ute tre timer for å gjøre innkjøp av mat og film og ellers det som trengtes. Så alt disse barna kunne og visste sosialt, det de hadde å snakke om, var det som skjedde i filmens verden. Når de lekte påtok de seg roller fra sine favoritt-filmer. Til eksempel nevnes Tarantino-filmene «Pulp Fiction» og «Reservoir Dogs» som hadde mange karakterer nok til at alle barna fikk hver sin rolle.
I takt med at barna ble større og større opplevdes leiligheten mindre og mindre. Rastløsheten og nysgjerrigheten vokste, barna så ut vinduene og undret seg over hvordan det ville vært å oppleve utsiden. Derav tapet faren etterhvert tepper over vinduene, ingen fikk se ut mer, og intet sollys slapp inn. Dette medførte intet inntak av D-vitaminer, den psykiske helsen gikk i bunn og familien ble plaget av depresjoner. Faren ble også mer og mer voldelig, også mot alle barna, men mest mot moren, sin kone.
En dag da faren var ute og handlet, åpnet Mukunda, femte barn i flokken, på dette tidspunktet 15 år gammel, døren og gikk ned på gaten. Han hadde fått nok av å være innestengt, nok av nedtrykt stemning, nok av dårlig psykisk helse i familien, han ville ut. Men han var samtidig livredd for at faren skulle se han, han hadde ikke intensjon om å flykte, bare se verden de tre timene han visste at faren ville være borte. Han visste at hvis han forsvant eller ble oppdaget så kunne det få konsekvenser for de andre barna, og moren.
For ikke å bli gjenkjent, var Makunda iført en Halloween-maske. Ikke bare en hvilken som helst Halloween-maske, men selve masken som Mike Myers bruker i filmen Halloween. Husk, dette er New York, så folk flest reagerte ikke på dette, praktisk talt ingen brydde seg. Makunda var innom flere butikker, og hadde seg en fornøyelig opplevelse, men det var ikke før han gikk inn i en bank med sin maske på at noen reagerte og ringte politiet.
Makunda ble arrestert og satt handjern på. Hans reaksjon på alt som hendte deretter medførte at politiet skjønte at her var noe som ikke stemte, Makunda synes det hele var moro, det gledet han å se folk, det gledet han å bli arrestert, satt handjern på og i det hele tatt. Makunda følte det som om han var i en film og spilte hovedrollen, det var som om en drøm ble virkelighet. Dermed ble han kjørt til sykehus og måtte være på psykiatrisk i en uke. Makunda syntes det også var moro, han likte de andre innlagte og fikk flere venner på avdelingen. Så ble han bragt tilbake til leiligheten, hjem til familien, og faren.
Makunda hadde gjennom sin opplevelse i det fri og på psykiatrisk sykehus rukket å hente seg mot, så han konfronterte faren, han satte en ende for det hele, faren skulle aldri kunne holde dem innesperret mer. Faren innså at nå hadde han mistet kontrollen, han stengte seg inne på et rom og drakk alkohol mens Makunda fikk med seg familien ut i New-York kledd som karakterene i filmen «Reservoir Dogs».
Dette var 2010 og den unge fremtredende kvinnelige filmskaperen Crystal Moselle så brødrene for første gang gående ned en av Manhattans gater. En meget spesiell gjeng, selv til New York å være var tanken som først slo henne da hun møtte disse seks hengslete brødrene med midjelange, mørke hestehaler, kledd i dress og solbriller inspirert av en kultfilm hun kjente godt til. Det hun ikke visste, var at de seks guttene, på dette tidspunktet mellom 11 og 18 år gamle, for første gang var samlet utendørs uten foreldrene. Faktisk var det en av få ganger de hadde vært utendørs i det hele tatt. Hun bestemte seg for å følge etter dem, og hun ble da brødrenes første venn etter de hadde oppnådd frihet.
Slik ble ble dokumentarfilmen om «The Wolfpack» til. Den tar opp historien og viser hele familien med unntak av eneste jenta og eldst i søskenflokken, Visnu, som pga Turner syndrom ikke ønsket oppmerksomheten.
Den sanne historien om denne familiens liv ble til stor inspirasjon for en hel verden. Filmen vant Grand Jury Prize ved premieren på Sundance filmfestival i 2015. For omverdenen er noe av det mest bemerkelsesverdige ved brødregjengen, hvor velfungerende de fremstår. Sympatiske og reflekterte, tilsynelatende mer samlet og i vater enn gjennomsnittlige tenåringer.
Møtet med Crystal Moselle og å lage dokumentaren ble en omvending i livet til hele familien som har medført at moren har fått gjenopptatt kontakten med sine foreldre og resterende familie. Hele familien opplever suksess på alle kanter med venner, kjærester, jobber og hva det måtte være. De går på røde løpere sammen med Hollywoods elite.
Det jeg personlig synes er meget spesielt i denne historien er at på tross for et påfølgende hjemmebesøk fra barnevernet etter at Makunda ble arrestert og plassert på psykiatrisk sykehus, så ble det ikke tatt ut noen tiltale mot foreldrene. Da tenker jeg spesielt på faren som hadde begått vold mot 7 barn og sin kone, berøvet dem for sin frihet, tatt fra dem menneskerettigheter og i det hele tatt. Det eneste som ble besluttet den gang var at de tre yngste barna trengte mer sosialisering, og de ble dermed sendt i terapi i et år. Det synes jeg er beyond insane!!
Det heter seg at ingen i familien sitter igjen med varige mén og traumer. De er velfungerende, lykkelige engasjerte mennesker som kun ser fremover. Og hva kan man si: så lenge de har det bra og er lykkelige!
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Grunnen til at jeg skriver over her at han sier jeg er en dårlig person er fordi denne kvinnen som filmer videoen under her 👇🏾 like gjerne kunne vært meg.
Jeg har ikke vært en av disse som har tatt på meg munnbind når jeg har tuslet rundt og passet mine egne saker. I folkemengder jeg ikke har kunnet unngå har jeg brukt munnbind, av respekt, men i situasjoner som vi ser i videoen her ville jeg ikke brukt noe munnbind. Vi snakker ikke én meter, men mange meters avstand, men likevel velger denne mannen å fotfølge denne kvinnen.
Mitt personlige valg har vært hygiene, avstand og «boosting» av immunforsvaret.
Mannen sier til kvinnen at hun er en «bad person», altså en dårlig person, et dårlig menneske. Det kommer fram at hun også har valgt å ikke la seg vaksinere. Om det er et valg som om at hun «sitter på gjerdet» og vil se ting litt an, få litt kunnskap og dokumentert riktig informasjon, som jeg personlig mener er et fornuftig valg, eller om hun er bestemt på å aldri ta vaksine, det får vi ikke vite. Men vi hører det blir sagt at ens mor lot seg vaksinere og endte likevel med å bli innlagt på sykehus.
Jeg står uansett på det at enhver skal kunne ta egne valg når det gjelder egen kropp og helse. Se til debatten om det å kunne gjennomføre abort, bare for å ta et eksempel. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
Jeg mener at mennesker skal ikke fratas rettigheter for å ta valg om egen kropp og helse. Jeg vet om personer som har blitt truet med å miste jobben sin for å ikke la seg vaksinere. Konsekvensene ville jo vært å legge menneskers liv i grus, ikke bare denne personen, men også familien og nære. Blant annet i Frankrike nå blir alle helsearbeidere som ikke ønsker å ta vaksiner nå permittert uten lønn. Familier blir ødelagte, enten de lar seg true til vaksiner eller ikke.
I hele verden, også her i Norge, blir mennesker trakassert for å ta en slik avgjørelse. Jeg undres om noen skjønner hvor traumatiserende og ødeleggende det er å tvinge noen til å gjøre noe med egen kropp som man ikke ønsker?!
Vi snakker ofte om psykisk og mental helse i dagens samfunn, vi ønsker mer åpenhet, vi ønsker å fjerne stigma og tabu. Dette fordi vi vet at dette gjør ting bedre, ikke verre. Vi vet at åpenhet rundt psykisk helse skaper bedre helse, det blir mindre selvskading, angst og depresjoner. Så hvorfor skulle det ikke gjelde i denne situasjonen?
Å tvinge noen til å begå traumatiserende og ødeleggende handlinger er overgrep. Overgrep er den største årsak til blant annet PTSD og selvskading. Er overgrep en god handling? Satt på spissen, er voldtekt greit?
Mannen i videoen sier kvinnen er et dårlig menneske for sine personlige valg for eget liv og helse. Hvilket må sees at han mener han er et bra menneske for sine valg. Jeg vil spørre dere som leser her nå, synes dere at denne mannen er et bra menneske slik han fremstår i denne videoen? 👇🏾 og synes dere jeg er et dårlig menneske som har tatt mine valg samme som denne kvinnen?
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner.
Det viktigste symptomet på denne betennelsen er brystsmerter.
Perikarditt kan ofte behandles ganske enkelt, men hos noen få kan tilstanden bli mer alvorlig. Hvis det blir mye væske i hjerteposen, kan det være livstruende.
Det er ofte ikke mulig å si hva som har forårsaket perikarditt, men den vanligste årsaken synes å være en virusinfeksjon.
Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon.
Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel:
– Å være mann.
– At man har hatt et hjerteinfarkt tidligere.
– At man har hatt hjertekirurgi tidligere.
– At man får dialysebehandling for nyresykdom.
– At man har en autoimmun lidelse.
– Covid19 mRNA vaksiner.
Det viktigste symptomet på perikarditt er smerter i midten av brystet. Hos mange brer smerten seg ut på begge sider og omfatter hele brystkassen. Du kan også få feber og hoste, men dette er mindre vanlig.
Perikarditt er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig.
De fleste med perikarditt som er forårsaket av et virus, og som blir bedre med NSAIDs, trenger ikke noen langsiktig oppfølging.
For perikarditt med andre årsaker kan utsiktene være mer alvorlige. For eksempel vil om lag 40 av 100 personer som har purulent perikarditt, dø av tilstanden, selv med behandling.
Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen forårsaket av virus, bakterier, toksiner, immunreaksjoner (covid19 mRNA vaksiner). Tilstanden kan gå over uten behandling, men det kan utvikles behandlingstrengende hjertesvikt.
Tilstanden fører til nedsatt funksjon av hjertet.
Hjertemuskelbetennelse er en av de hyppigste årsakene til plutselig død hos unge mennesker uten kjent sykdom.
Torsdag 9. september 2021 våknet en 20 år gammel gutt med veldig sterke smerter i brystet. Hvert hjertepump forsterket smertene. Han hadde også sterke smerter i tennene og alle disse smertene medførte at han kastet opp. Dette vedvarte noen timer og skjedde to dager etter dose 2 av covid19 mRNA vaksine.
Han var først hos legevakt og ble sendt videre med ambulanse til Sykehuset Østfold. Der fikk han beskjed om at han hadde fått myokarditt som bivirkning av koronavaksinen (immunreaksjon).
Immunreaksjon er en reaksjon mellom antigener og tilsvarende antistoffer eller aktiverte lymfocytter.
20-åringen forteller at han visste ikke at perikarditt og myokarditt er bivirkninger som følge av covid19 mRNA vaksiner.
Men hva vet egentlig folk flest om disse covid19 mRNA vaksinene? Hvilke sideeffekter og bivirkninger? Hva disse inneholder, og hva de gjør med kroppen på sikt og hva som skjer etter 2, 3, 4, 5, 6 og 7 doser?
Legemiddelverket hadde per 7. september 2021 fått meldinger om i overkant av 31 000 mistenkte bivirkninger etter mRNA-vaksineringer.
Totalt har det dødd 14 933koronavaksinerte personer, ifølge det norske Folkehelseinstituttet (FHI).
«Det er viktig å huske at selv om noen dør kort tid etter at de har blitt vaksinert, behøver ikke dødsfallet å ha noe med vaksinen å gjøre. I de fleste tilfeller er det ikke påvist en sikker årsakssammenheng mellom vaksinering og dødsfall» – sitat NRK.
Gutten det skrives om i innlegget her ble skrevet ut etter 4 dager på observasjon. Han omtales i media fordi han ikke angrer på å ha latt seg injisere med mRNA. Han sier at selv om han hadde visst om disse alvorlige bivirkningene ville han likevel latt seg injisere, og han oppfordrer andre til å takke ja tilvaksinene. Han omtaler seg som ‘fullvaksinert’ etter to doser, så hva har han skjønt? Vi vet jo det blir flere doser..
Hvor mange skader, lidelser og sykdommer skal en sette seg i risk for å få, for å forsøke unngå én?
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Det fine i livet er plantene, med sine blomster og roser. Det fine i livet er frukten, med sine smaker og vitaminer. Det fine i livet er alle de flotte dyrene, med sine egenskaper og utstråling. Det fine i livet er naturen, med alt det vakre den innebærer.
Jeg ser havet, jeg ser fjellene. Månen, stjernene og sola, som er en stjerne, men den vakreste og varmeste av alle.
Jeg ser fiskene, jeg ser fuglene. Jeg ser samspillet, samholdet og friheten, som ikke er fysisk, men som aldri må tas for gitt.
Det fine i livet er overalt rundt oss. En trenger ikke alltid ha godt syn for å se. En trenger ikke ikke alltid ha god hørsel for å høre. Det beste i livet er ens nære og kjære. Jentene mine, snuppen min, mamma.
Det beste i livet er hva ingen kan ta fra en, integritet, selvrespekt, omtanke, omsorg, medmenneskelighet, glede og sorg. Til og med sorgen er god. Og størst av alt er kjærligheten.
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Konsertarrangører i hele Norge er nå rasende etter årets valgnatt. Det har blitt sendt mengder med brev til Erna Solberg, Bent Høie og Abid Raja.
Norges største konserthus og scener har fått nok og forlanger sporenstraks en dato for gjenåpning av kulturlivet etter å ha sett intime dans og drikkescener under landets valgnatt sist mandag. Der var ingen meter, men kosing og klemming i høyt omfang!
Valgnatten var sjokkerende. Ut ifra alt publikum kunne se var pandemien over. Etter en såkalt «dugnad» blant befolkningen i 18 måneder med smittevern, tullete munnbind, sår etter Anti-Bac, sosial distanse, ikke kunnet treffe nære venner og familie. Ensomheten, depresjonene og angsten som har vokst. Så blir man tilskuer til muppet show.
Smittevernoverleger, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, media og politikere har pushet på med motstridende og forvirrende informasjon og «smittetall»-skremselspropaganda som enhver har prøvd best mulig å skjønne hva som egentlig ble ment med alle pålegg, fargekoder og trinn – som ble endret hele tiden, uten varsel.
Etter 18, nærmere 19 måneder med alt dette og mer til så har nå altså Oslo Konserthus, Stavanger konserthus, Grieghallen i Bergen, Olavshallen i Trondheim, Stormen konserthus Bodø, Ibsenhuset i Skien, Drammen scener, Chat Noir, Folketeateret og Chateau Neuf i Oslo, Ole Bull Huset på Osterøy og Sentrum Scene/Rockefeller i Oslo nå fått nok.
Alle disse har nå innsett noe, de mener de er blitt holdt for narr!!
La meg som har skrevet dette understreke noe. Meg som har «klippet og limt» og tatt screenshots for dette innlegget. La meg understreke, ingen blir holdt for narr!! Bare idioter kan tro noe slikt!!
Screenshot fra VG
Vi nordmenn er de som stoler mest på våre myndigheter. Vi lever jo i et land hvor det ikke eksisterer korrupsjon, vi lever i et land hvor mennesker ikke bor på gata, i et land hvor ingen blir straffet for å ha havnet i uføre, hverken i forhold til rus, psykisk/mental helse eller fattigdom (NAV) i et land hvor nødvendig helsehjelp gis med en gang noen er blitt alvorlig syke.
Vi lever i et land hvor det ikke trengs opprettes Spleis for at mennesker skal få livsnødvendige operasjoner, hvor barn får dekket hva de trenger for å fungere, for å kunne se, i Norge trenger slett ikke multifunksjonshemmede slite med byråkrati resten av sin levetid. I Norge får alle leve et best mulig liv med verdighet uansett helsesituasjon.
De som ikke stoler på myndighetene våre de er dumme, ignorante, uvitende, imbesiler, hjernedøde og bare idioter – rett og slett!
At narrativet flytter seg og at de på toppen ikke lever selv som de preker, det er bare slik det er. Vi ble i begynnelsen av «århundrets pandemi», for halvannet år siden, bedt om å se til Sverige. De ble såvisst utsatt for dødstall i hopetall av covid. Når alt kom til alt så var ikke disse tallene så veldig avvikende fra tidligere år. Så da måtte vi se til et annet land. Nye skrekkeksempler!
Vi ble bedt om å se til USA, for der var tallene grusomme, Donald Trump var en katastrofe som president, men så snart Joe Biden overtok så sluttet media å bruke USA som skrekkeksempel i den grad. Så skulle vi se til India der det først ble brukt grusomme bilder som viste seg å være fra en gasseksplosjon for få år siden. India hvor antallet bostedsløse er skyhøyt, et land hvor de er kjent for å registrere disse som «ingen» vil savne som døde for å skape tall, men så plutselig «popper» dem plutselig opp igjen lys levende.
Alt handlet om tall, og om å se til andre samfunn i andre land gjennom statsstøttet media. I Norge har det vært en enorm fokus på skrekkeksempler og masse tall, tall, tall, inntil vaksineringen var godt i gang. Så endret det seg her også. Nærmere 150 000 angivelig «smittet» av covid. Daglige oppdateringer. Hundrevis smittet av covid hver dag. Det var veldig viktig og bruke ordet «smittet» og høye tall.
Folk ble bedt om å teste seg, massetesting, desto mer testing, desto høyere tall. Enhver som døde av covid, som var veldig sjeldent, ble brukt som forsidemateriale i statsstøttet media. Slik fikk man et indoktrinerende inntrykk av masse alvorlig syke mennesker og død. Antall døde før vaksineringen var godt UNDER 800 og snittalderen var godt OVER gjennomsnittlig levealder, vi snakker på cirka 1 år. Så få ble alvorligsyke, så få døde at media måtte hente skrekkhistorier fra andre land!!!
Og nå sitter vi her, rundt 80 prosent av befolkningen har latt seg injisere med mRNA. Det er bekreftet at de som er injiserte fremdeles får covid, og viderefører covid, tross flere doser mRNA. Flokkimmunitet oppnås ikke. De landene som hadde kommet lengst hvor det ble henvist om gode resultater har stengt ned igjen. I Israel som ble brukt sombeste eksempel på disse velfungerende mRNA-dosene er de nå i gang med injisering av doser nummer 4, 5 og 6. I Norge har man begynt å injisere barn, og voksne mottar nå innkallinger til dose 3.
Screenshots fra media som ikke mottar penger og statstøtte fra myndigheter.
Så lekket tallene, eller spredte seg. Tallet 14 933 begynte å sirkulere i sosiale medier. Totalt har det dødd 14 933 koronavaksinerte personer, ifølge det norske Folkehelseinstituttet (FHI).
Da var statsstøttet media raskt på banen og dementerte dette. De sier at selv om 14 933 covidvaksinerte nå er døde, så er det ikke det samme som at de har dødd av vaksinen. Det er viktig å huske at selv om noen dør kort tid etter at de har blitt vaksinert, behøver ikke dødsfallet å ha noe med vaksinen å gjøre. I de fleste tilfeller er det ikke påvist en sikker årsakssammenheng mellom vaksinering og dødsfall.
Men alle disse nærmere 800 som nærmet seg 90 år, syke eldre beboere på bo- og servicesentere, de døde av covid, ikke sykdom, ikke alderdom, de døde av covid. Slik er det, basta!!!
Statsstøttet media, NRK, TV2, VG og Dagbladet har nå gått sammen og har fått på trykk i sin felles faktasjekking følgende:
«Hver uke dør over 300 beboere på norske sykehjem og lignende institusjoner. Flere av de eldre sykehjemsbeboerne som ble vaksinert var svært skrøpelige eller terminalt syke. Det var derfor forventet at det ville skje dødsfall i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon, uten at det trenger å være en årsakssammenheng med vaksinen».
Dette gjelder da selvsagt ikke disse som døde før de fikk vaksiner. Alle disse 800 som nærmet seg 90 år, syke eldre beboere på bo- og servicesentere, de døde AV covid, ikke sykdom, ikke alderdom, de døde AV covid. Ingen må prøve å si noe annet!!
Legemiddelverket hadde per 7. september 2021 fått meldinger om i overkant av 31 000 mistenkte bivirkninger etter mRNA-vaksineringer.
Nå er det viktig å presisere. mRNA-injiseringene er IKKE farlige, ingen dør av dem, ingen blir alvorlig syke etter å ha blitt injiserte. INGEN!! Totalt har det dødd 14 933koronavaksinerte personer, ifølge det norske Folkehelseinstituttet (FHI). Men igjen husk: INGEN av å ha blitt injiserte!!mRNA fungerer!!!
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Yupp, hjemme igjen etter en dagstur i Tønsberg. Er jo så kjekt å ta toget fra Drammen. Da jeg flytta hit så tok det 1 time og 1 minutt med tog, nå tar det altså 37 minutter.
Fikk shoppa litt også. Ny bukse, svart super skinny, to svarte overdeler med motiver, et par sporty sko og en grå frakk. Orker ikke legge ut noe bilder. Toppene har slike «obskøne» ord som «fuck off» og den slags. Jeg kan derimot legge ut bilde av shampoo og balsam fra Rituals som jeg har kjøpt.
Jeg anbefaler virkelig produkter fra Rituals. Nydelige lukter og gode produkter. Til alrighte priser. Denne røde serien er en av favorittene. Jeg bruker ofte håndkremen i denne serien. De har kampanje nå så da får man shampoo+balsam til 135 kroner. Løp og kjøp, veldig verdt pengene!
Nei, dette er ikke reklame som jeg tjener på. Jeg bedriver ikke sådanne greier. Dette har jeg kjøpt, og jeg legger ut her fordi jeg faktisk anbefaler produktene, og som sagt så er det kampanje. Dere sparer 75 kroner hvis dere kjøper begge produktene samtidig.
Etterpå ble det et besøk på den eldste indiske restauranten i Vestfold, Bombay Tandoori. Det merkes at restauranten er gammel. Orange vegger faktisk, litt sånn vemodig lokale. Men god service og veldig god mat. Vi bestilte begge Chefs Mixed Grill. Spiste rubbel. Liker veldig godt indisk mat, så da passer det meg veldig godt at denne maten er ikke så dyr som mange restauranter kan være. Mye for pengene og veldig smakfullt.
Sånn, det er hva jeg har gjort i dag. Kosa meg på tur sammen med snuppen min på fridagen hans. Nå er vi hjemme igjen og jentene er overlykkelige, knør oppå oss og skal kose mage, kløes bak ørene og i det hele tatt. Det er så fantastisk å bli tatt slik imot hver gang man har vært utenfor døren, enten det er fem timer eller fem minutter. Der er det ekte kjærlighet. De som ikke tror på ekte kjærlighet burde besøke en mops.
Nå skal vi bare slappe av resten av kvelden, mellomvakt på snuppen min i morgen. På kvelden blir det musikk, snacks og drinker. Kanskje noen shot også, hehe..
Dere da, hva har dere gjort i dag? Og hva er planene i helga? 😜
Alt jeg skriver om i denne bloggen er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Nå står snuppen min og jeg på farten for å reise til Tønsberg og kose oss noen timer der. Vet det ikke er beste været for tur i dag, men planen er shopping på Farmanstredet kjøpesenter og spise på restaurant, mest sannsynlig indisk. Så det blir bra, håper jeg finner litt klær denne gang da. Uansett vet jeg at snuppen min finner noe til seg, det gjør han jo alltid, hehe..
Nå helt på tampen kom postbilen, og i postkassa vår kom det et lite brev fra Stavanger. Jeg visste umiddelbart hva det brevet inneholdt. Flotteste Vibbedille har laget et Bunny Trash armbånd på oppdrag. Tidligere hadde hun sendt meg bilde da hun hadde laget det ferdig. Jeg ble så fornøyd da jeg fikk bildet for armbåndet vår så kult, kulere enn jeg hadde forestilt meg inni hodet mitt. Hun hadde valgt helt perfekte farger, lilla er min yndlingsfarge, og den type lilla hun hadde brukt som hovedfarge var perfekt. Sammen med svart og og noen blå/lilla perler så ble dette enda bedre i virkeligheten.
Tusen takk igjen Vibbe, tok det på meg med en gang. Det PRIDE-armbåndet jeg fikk sammen med Vibrator og Dildo (nye navn) har jeg hatt på meg siden dag det ankom.
Sjekk armbåndene til Vibbedille folkens og bestill gjerne, legger dere inn ønsker så er ikke denne dama vond og be. Hun er både flittig og kreativ, ikke annet å si om det. Hun har laget alt dere ser på bildene her, armbånd og kaniner. Sjekk linken under 👇🏾
Nå stikker vi til Tønsberg. Riktig fin dag til dere alle. Hold hodet kaldt, hjertet varmt, ja til livet og nyt så godt dere kan, såvidt jeg vet så lever vi bare én gang, og det er nå!
Denne bloggen tjener ikke penger på klikk! Jeg har i mange år driftet denne bloggen uten intensjon å tjene penger på dette, aldri fått utbetalt én krone for blogging. Alt jeg skriver om er ut fra engasjement og interesse. Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
