Det er tirsdag, dagen jeg bruker å dra på malekurs, men i dag er det ikke noe kurs. Forrige gang var siste gang før ferie. Det starter opp igjen i midten, slutten av august.
Hvis jeg vil, så har jeg fått lov til å male sammen med maleklubben som bruker atelieret på onsdager. Det tror jeg at jeg vil. Ihvertfall noen onsdager. Vil jo gjerne føle at noen av verkene mine er ferdige og klar for utstilling før 10. Oktober.
Det er litt rart når hverdagsrutiner en er blitt vant med, endrer seg.
Ellers har jeg begynt å invitere folk til bursdagen min. Merker tydelig at noen har mer lyst enn andre. Dere kan jo tenke dere selv hvem som har mest lyst av den som gir tilbakemelding rett etter invitasjonen er sendt, og gjerne takker for invitasjonen – og den som ser invitasjonen, og ikke gir en lyd fra seg i det hele tatt. Venter det lengste. Som om det er en selvfølge å bli invitert, men en bare sitter å venter på at noe bedre skal dukke opp den aktuelle kvelden.
Sorry folks, det finnes ikke bedre enn meg. Og det finnes ikke mer takknemlig enn meg når folk stiller opp og virkelig viser seg som gode venner. Virkelig vil ha meg i livet sitt, og oppfører seg som om de vil det. Er inkluderende og tilstede. Det betyr så mye.
Jeg har forresten også ordnet lokale til bursdagsfesten. Sånn halvveis. Jeg har snakket med mannen som sitter med ansvaret, han sa det var greit, men jeg har ikke fått kontrakten/bekreftelse på email enda. Men det ordner seg, har kjennskap til han fra før, og han er en virkelig hyggelig mann.
Anyway, det er tirsdag. Nå skal jeg ta en kjapp dusj. Ta jentene med meg til byen, til andre siden. Bragernes. Jeg skal ta lysbehandling for min psoriasis. Jeg tenkte å ta en titt på catering. Muligens ta en tur innom puben på hjemveien. Eller kanskje.. hvem vet.. kanskje det dukker opp noe annet å finne på underveis. En vet jo aldri.
Jeg har flere ganger vært på ferie i Tyrkia. I skrivende øyeblikk vet jeg ikke hvor mange ganger, men det har blitt noen. Jeg har vært flere steder fra nord til sør, hovedsakelig turiststeder, og flest ganger i solbyen Alanya. Planen er å dra nedover igjen i august.
Tyrkia er et av flere muslimske land jeg har besøkt. Det er ingen hindring selv om jeg selv er ateist, ikke tror på religion, eller heller ikke anser islam som en religion, men heller en ideologi.
I Tyrkia er over 95 % av befolkningen muslimer, hovedsakelig sunni, men også med et betydelig innslag av alevier som er en retning innen shia-islam. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, yezidier, samt jøder.
På mine reiser til Tyrkia har jeg sett kvinner i niqab/burka, hijab og til og med burkini. De gangene har jeg ikke tenkt over det, da det for ikke så altfor lenge siden ble klargjort for meg at helt siden Kemal grunnla republikken Tyrkia i 1923 så har landet vært en sekulær stat, og med det har det siden den gang vært forbud med burka, hijab, niqab i alle skoler og alle offentlige virksomheter.
Noen mener at disse kvinnene jeg har sett ikke har vært Tyrkiske.
Uansett, det jeg reagerer på er debatten her i Norge om hvorvidt kvinner skal kunne bære disse plaggene her til lands. Og personlig så synes jeg niqab/burka er skummelt, og beklager, det kan ikke jeg gjøre noe med. Og jeg vet mange andre her i vårt land som har det slik, og den ‘frykten’ er voksende. Så hvorfor er det tema om å bruke disse plaggene i Norge, et land som er et ikke-muslimsk land, når det faktisk er forbud i land som er muslimske?
Det er ikke ofte jeg ser noen i heldekkende drakter der en skjuler ansiktet, plagg som som niqab og burka her i Norge, men det har skjedd. Klesdrakter som er heldekkende, utenom ansikt. Hijab i forskjellige varianter ser jeg overalt. Så nå for meg er Norge blitt mer islamsk enn flere muslimske land.
Hvorfor?
“Spesielt dere i Norge, og flere med dere i Europa vet ikke hva dere gjør”, var en uttalelse fra en tyrkisk venninne i Tyrkia.
“Hijab er et politisk symbol som indikerer støtte til den islamismen som det Ottomanske kalifatet var bygget på.”
“Da Kemal Atatyrk la grunnlaget for det dagens Tyrkia etter nederlaget 1. verdenskrig, var det vesentlig at symboler som fremmet holdninger som støttet et såkalt ‘religiøst’ definert samfunn, ikke kunne aksepteres”.
Det er dette Tyrkia har erfart. Det er kanskje slik at et land med muslimske røtter som ønsker å forme en stat på demokratiske verdier, har erfaringer som vi burde lytte til.
Det er splittelse i Tyrkia. En del på grunn av frykt. Men en side er alltid klokere enn den andre. En kan selv velge å lytte til den siden en mener er klokest.
For mennesket, det frie mennesket.
Politisk kamp føres alltid med symboler. Arbeiderpartiets rose. FrP’s eple, og Senterpartiets firkløver.
Under den tyske okkupasjon av Norge forsøkte den norske motstanden å vise fellesskap og samhold gjennom forskjellige former for symbolikk. Rød topplue, for eksempel, signaliserte motstand mot okkupasjonen. Det ble forbudt av tyskerne. Det ble etterhvert en liste over forbudte plagg. Tilslutt endte det med at for å signalisere sine holdninger gikk ‘gode nordmenn’ med en binders i knapphullet.
Betydningen som klessymboler kan ha i en slik kamp om menneskesjeler er enorm. Mange tør ikke stå for hva man mener uten å ha andre med seg som mener det samme. Islamistene har forstått det. Hijab, burka og niqab er livsviktig for islamistene. Det er som en fane eller en organisasjons logo som føres fremst i kampen for å gi mot og styrke.
Kvinnene som går med disse plaggene sender et signal til alle islamister, muhammedanere og muslimer: “Ikke aksepter vestlige verdier, vi støtter et islamsk samfunn! Vi har vårt eget mål, vår egen agenda!”
Religionsfrihet er skummelt. Ideologien Islam har blitt ‘produsert’ i lang tid etter andre religioner, og dermed forkledd som en religion. Slik har de funnet en måte å omgå ting på, en måte å prøve å påvirke samfunnets lover og regler her og andre steder.
Muhammedanisme, islamisme.
Islam, betyr underkastelse, og er farligere enn noen religion. Den omfatter hele samfunnets kultur og organisasjon, rettsforståelse og maktutøvelse.
Ingen toleranse for intoleransen. Ingen toleranse for kvinners rettigheter. Ingen toleranse for homofiles rettigheter.
I bloggen ‘Strategens corner’ (Link!) finnes et innlegg ‘Et lammet Europa’ der bloggeren skriver: “..så en dokumentar for noen år tilbake. Dette handlet blant annet om imamer og høytstående muslimer i blant annet fra Somalia. De ble intervjuet og de forteller rett ut at de skal ta over Europa. Men de trengte ikke gå til krig mot Europa, de bare flyttet dit.
Spørsmålet jeg stiller meg nå, er det dette vi ser i dag? De bare flytter hit…”
Det er vel faktisk det som skjer i Norge nå, de bare flytter hit. I mange andre land må islamistene ty til terror og selvmordsbombing, og flere land i Europa viser motstand, Amerika viser motstand, mens vi gir bort landet vårt fordi dem bare flyttet hit..
Nå er helgen over, og det er greit. Det kommer en ny helg snart, og jeg håper den blir like bra som denne som var. Det blir den sikkert.
Denne helgen har snuppen min og jeg kost oss masse med god mat, snacks og noe godt i glasset både fredag og lørdag. Og jeg hadde det kjempemoro begge kveldene. Så tusen takk til alle involverte. Hanna som var her fredag, og Bodil og Wenche som tok meg med på ‘Rånetur’ etter byen lørdag.
Tusen takk alle dere som jeg møtte ute, og en ekstra takk til snuppen min selvsagt ❤️
Tusen takk til dere som har lest innleggene mine i helgen, gårdagens eneste innlegg var om min venn Beni, jeg håper dere fikk med dere hans historie. Det er viktig å prøve huske på at menneskene en møter er mer enn øyet ser.
Dette innlegget handler om en god venn av meg, en som har stått meg nær hele livet. Han er fra samme sted som meg, og han er like gammel som meg. Han er også homofil, levd litt på kanten, og til tider misforstått. Og som meg, så er han også blogger.
Noe som har fulgt Beni hele livet er smerten. Det er veldig vondt for Beni når han tenker på, at fra han var bare åtte år, så ville han rømme, komme seg vekk fra familien sin, folkene rundt han, hjembyen sin.
Det var da foreldrene hans gikk fra hverandre, og vondt ble bare verre.
Beni bodde på et lite rom i kjelleren hos sin mormor, sammen med mammaen sin. Alt dem hadde hatt var borte. Skoleveien var lang. Beni ble skilsmissebarn, og foreldrene til “klassekamerater” holdt de andre barna unna han.
Beni betydde trøbbel.
Beni ble ensom.
Etter at Benis foreldre skilte seg så opplevde han stadig vekk og så altfor ofte å bli stemplet som et svart får. En uønsket pakkunge. Hans far var en dritsekk, derfor måtte han være det. Slik ble han behandlet, han var jo tross alt sin fars sønn. Så i tillegg til at faren hans behandlet han som dritt, så gjorde ‘alle’ andre det.
Ikke moren hans, heldigvis. Men hun jobbet for livet. Fra før Beni startet sin skoledag, til i ellevetiden på kvelden, etter at Beni hadde lagt seg. Derfor var det mye Benis mamma ikke fikk med seg, og forble uvitende om.
Så med det var alt galt, Beni fikk skylden for alt, uansett, han var drittunge, en uønsket plage. “En mislykket abort” som hans far kalte han. Stemplet fulgte han, og etterhvert ga han fullstendig faen. Når han likevel fikk skylden for alt, så hvorfor ikke bare lage helvete!! Who cares anyway??!!
Ti år gammel begynte Beni å røyke. Ti år gammel var han full første gang.
Fram til siste året på barneskolen hadde Beni det veldig tøft. Han var ensom og usikker, og han fant på ting for å få oppmerksomhet. Negativ oppmerksomhet var bedre enn ingen oppmerksomhet.
Siste året på barneskolen begynte ting bli bedre. Beni fikk venner. Andre venner utenom meg. De andre barna var da blitt ‘gamle nok’ og fikk velge selv hvem de ville være venner med. Han ble invitert i bursdager og på fester. Livet begynte bli bra.
Så møtte han sin overgriper. Overgrepene fortsatte. Ingen så noe. Ingen hjalp han.
Beni var alene.
Beni ble narkoman.
Selvsagt la det til mer grobunn for enkelte i hans familie å hate han. Beni vokste opp med hat, og han følte det hele tiden. Hele livet. Han ble kald. En sprøyte i armen gjorde han varm.
Slik ble alle hans tenår.
Akkurat nå sitter Beni alene i leiligheten sin, tyve år etter tenårene endte, nå sitter han hjemme hos seg selv, over ti år etter at han flyttet vekk fra dem alle. Familie, slekt, venner, miljø og byen Beni vokste opp i. Kjærligheten vokser stadig, blir sterkere og mektigere!
Nå er det jo slikt at jeg har bursdag forholdsvis sent på sommeren, men likevel drister jeg meg til å ønske meg dette antrekket. I løøøv it!!! ❤️
Utrolig flotte farger, flott design – et antrekk som kun kan bæres av menn som er sikre på seg selv og sin seksualitet. Menn med baller, selvsikkerhet og utstråling er sexy!
Rosa og lilla foretrekker jeg. Og jeg tenker at størrelse L på skjorten, og størrelse M på shortsen vil være det mest riktige.
Så nå er det bare å krysse fingrene!
Ha en flott lørdags kveld, det skal jeg, her med snuppen min og noe godt i glasset etterhvert. Så får vi se om det ikke dukker opp noen venner eller bekjente som vil joine oss.
Når en bor 3 minutter å gå fra Rema så er det veldig lettvint å handle matvarer og ting til husholdningen der. Og det har jeg gjort i ti år nå. Men jeg sluttet med det for et halvt år siden cirka ish. Rema startet med såkalte “bestevennavtaler” og droppet da salg av diverse produkter som jeg støtter. Gode produkter som er en del av norsk kultur og som sørger for mange arbeidsplasser. Som Mack øl.
Jeg går heller til Kiwi XL som er noen minutter lengre vei å gå til, men en mye hyggeligere og ryddigere butikk. Bedre utvalg, bedre service.
Rema 1000 i Tollbugata her i Drammen har åpent fra 0600 om morgenen, til 0000, midnatt. Men allerede klokken 1200 på dagen, etter bare seks av de atten timene de har åpent så er de tomme for mange av produktene som en trenger hver dag. Hverdagsprodukter som brød og egg. Er det noe igjen, så er det av varianten som er særdeles overpriset. Så en får liksom ikke gjort innkjøpet på en runde, en må enten komme tilbake, eller stikke innom en annen butikk. Da kan man like gjerne droppe Rema, og bruke feks Kiwi som jeg har gjort.
Der er flere ting som jeg ikke liker med spesielt denne Remabutikken. For eksempel så er det slik at inne i byer er det mest små hunder, og mindre store. Som nevnt er jeg nabo med Rema, og bare i gården her er det 7 små hunder, ingen store. Likevel selger Rema produkter som er tilrettelagt for store hunder. For eksempel økonomipakker Dentastix for små hunder tar de aldri inn, det har de aldri gjort. Våtforporsjoner til små hunder har de sluttet med, er kun til store.
Det er flere produkter jeg har spurt etter gjennom tidene, men nei, jeg må handle det andre steder.
Så nå er det altså slik at jeg har kuttet ut Rema, men som alle skjønner så blir det aldri 100%. Skal man ha kun en pakke melk, så går jeg dit, bare fordi det er nærmest. Så er jeg ærlig om det.
Og som i dag, butikkene stengte 1600, og det kom vi på ti minutter før, så jeg ilte bort til Rema for å kjøpe isbiter, kyllingklubber og blandevann. Jeg personlig synes det er idiotisk og irriterende at de har valgt å redusere utvalget av 1,5 liters brus betraktelig. For eksempel så har de nå sluttet å selge Fanta Exotic, som er ‘mitt’ blandevann. Utvalg er det kun blant småflasker, som koster nesten det samme som store.
Er det slik på Rema i hele landet?
Jeg bare spør, håper dere vil svare. Fortell meg hvilken matvarekjede DU foretrekker, og gjerne hvorfor.
Skulle ønske butikker i Norge var mer som i Sverige, mye mer utvalg, billigere og mer innhold.
Nå har jeg ‘slitt’ med psoriasis noen år. Jeg har prøvd så mange kremer og salver som på sitt beste holder psoriasisen ‘stabil’, altså utslettene blir ikke verre. Men de blir ikke bedre heller, og når en er hardt angrepet så er ‘stabilt’ ille nok, faktisk helt jævlig.
Det beste jeg har opplevd for psoriasisen min er turer i syden. Vi har vært feks i Tyrkia, Tunisia og Marokko der jeg har vært timer i havet og i solen, og psoriasisen preller av. Dessverre må jeg alltid tilbake til Norge og ‘klimaet’ her, og det tar ikke lang tid før ‘kakene’ kommer tilbake. Det er som om det er bestemt at så og så mye utslett skal det bli før disse salvene og kremene greier å ‘stabilisere’ det igjen.
Min psoriasis begynte med tørrhet rundt nesa, så kom ‘kakene’ i hodebunnen. Tjukke svære ‘kaker’ som jeg klør ufattelige mengder flass av og begynner å blø. Deretter kom utslett bak ørene. Så resten av kroppen. Høyre arm er er eneste uberørte kroppsdel sammen med penis.
For noen måneder siden begynte jeg med lysbehandling. Hyppig. Tre ganger i uka. Så tre til to ganger i uka. Nå nærmer jeg meg 30 slike behandlinger, og utslettene begynner å bli fine. Noen steder som jeg har hatt slike ‘kaker’ vises det ikke at der har vært utslett i det hele tatt. Andre steder har jeg fått glatt og fin hud, men mistet pigmenter, slik at der er en hvit flekk. Men heller det enn de ille kløende flassende blodige ‘kakene’.
Lysbehandlingene har ingen effekt i hodebunnen. På grunn av håret selvsagt. Så der har jeg brukt diverse greier fra apoteket. Men psoriasisen går ikke tilbake, den bare holdes ‘vedlike’, i sjakk.
For et par tre måneder siden gjorde jeg en oppdagelse. Jeg bleiket håret. Psoriasisen forsvant, og ble borte. Den er begynt å komme tilbake nå. Det var som om jeg svidde den vekk.
Så i går kveld bleiket jeg håret igjen, for å ‘svi’ psoriasisen vekk. Gjorde visst noe feil, og håret ble blått, og fælt, men det meste av psoriasisen forsvant. Så i skrivende stund så bleiker jeg håret på nytt. ‘Svir’ psoriasisen vekk og blir blond. Har tilogmed med smurt litt av blekingen bak ørene 😜
Så dette anbefaler jeg de som er plaget med psoreasis i hodebunnen å bleike håret, det er mye mer effektivt enn alle disse legemidlene. For eksempel Diprosalic som jeg har nå. Og vil dere ikke være blond, så finnes det nok av farger dere kan farge håret etterpå. Selv har jeg kjøpt en ‘Silver’ farge som jeg skal prøve etter helga, for i helga skal jeg være blond, hehe 😜😂
Heller bleking og farging en de ekle kløende flassende blodige ‘kakene’. Jeg sier det bare: lek dere, og lykke til!!
😁
Det øverste og nederste bildet i innlegget (begge like) er det ferdige resultatet for kvelden 🥰👍🏽😉🤪😁
Vi har flere seksuelle orienteringer, eller legninger om du vil. Heterofile er de som har forhold til og elsker det motsatte kjønn. Heteroseksuelle tiltrekkes seksuelt av motsatt kjønn, det handler da kun om sex. Bifile har forhold til og elsker både sitt eget og det motsatte kjønn. Biseksuelle liker å ha sex med begge kjønn, men vil kun ha forhold med det motsatte kjønn. Homofile er de som har forhold til og elsker det samme kjønn. Homoseksuelle tiltrekkes seksuelt av det samme kjønn, det handler da kun om sex, et forhold er underordnet.
Transkjønnete/transseksuelle har en kjønnsidentitet der deres kjønnsidentitet er motsatt av deres biologiske kjønn. Transperson er et norsk nyord som er ment som et begrep som omfatter alle kjønnsoverskridere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller simpelthen et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte de tradisjonelle kjønnsuttrykk. Transvestisme er en trang til å kle seg og agere som det motsatte kjønn, og dermed for en tid føle at man tilhører det. En person med dette behovet kalles transvestitt, transe eller TV.
Aseksuelle har ikke seksuelle følelser, men forelskelse og kjærligheten er like sterk som hos andre. Interseksuelle er de som født med trekk som gjør at det er vanskelig å bestemme individets kjønn, en medisinsk tilstand. Tidligere ble disse tilstandene hos mennesker kalt intersex. Metroseksuelle er menn i typisk urbane miljøer som bruker mye tid og penger på eget utseende.
Jeg tenker at det hadde vært mye enklere hvis alle disse ordene ble glemt og “lagt på en hylle”. Ethvert menneske har sin seksualitet (eller ikke) og burde få utforske og utøve den uten innblanding fra andre. Alle burde akseptere at kvinner har sex med kvinner, at menn har sex med kvinner, at menn har sex med menn, at det brukes sexleketøy, at det er sexorgier, sexklubber, fetisjer og så videre.
Når det gjelder selvfølelse, kjærlighet og sex, hver for seg eller sammen, burde det være opp til den enkelte å få gjøre hva en vil så lenge ingen tar skade av det. Å se ned på noen som har en annen livsstil eller preferanse enn seg selv er noe av det dummeste et menneske kan få seg til.
Elsk din neste og la han og/eller henne få være seg selv!
