En sprøyte i armen gir varme når en har tapt i kjærlighet.

Dette innlegget handler om en god venn av meg, en som har stått meg nær hele livet. Han er fra samme sted som meg, og han er like gammel som meg. Han er også homofil, levd litt på kanten, og til tider misforstått. Og som meg, så er han også blogger.

Noe som har fulgt Beni hele livet er smerten. Det er veldig vondt for Beni når han tenker på, at fra han var bare åtte år, så ville han rømme, komme seg vekk fra familien sin, folkene rundt han, hjembyen sin.

Det var da foreldrene hans gikk fra hverandre, og vondt ble bare verre.

Beni bodde på et lite rom i kjelleren hos sin mormor, sammen med mammaen sin. Alt dem hadde hatt var borte. Skoleveien var lang. Beni ble skilsmissebarn, og foreldrene til “klassekamerater” holdt de andre barna unna han.

Beni betydde trøbbel.

Beni ble ensom.

Etter at Benis foreldre skilte seg så opplevde han stadig vekk og så altfor ofte å bli stemplet som et svart får. En uønsket pakkunge. Hans far var en dritsekk, derfor måtte han være det. Slik ble han behandlet, han var jo tross alt sin fars sønn. Så i tillegg til at faren hans behandlet han som dritt, så gjorde ‘alle’ andre det.

Ikke moren hans, heldigvis. Men hun jobbet for livet. Fra før Beni startet sin skoledag, til i ellevetiden på kvelden, etter at Beni hadde lagt seg. Derfor var det mye Benis mamma ikke fikk med seg, og forble uvitende om.

Så med det var alt galt, Beni fikk skylden for alt, uansett, han var drittunge, en uønsket plage. “En mislykket abort” som hans far kalte han. Stemplet fulgte han, og etterhvert ga han fullstendig faen. Når han likevel fikk skylden for alt, så hvorfor ikke bare lage helvete!! Who cares anyway??!!

Ti år gammel begynte Beni å røyke. Ti år gammel var han full første gang.

Fram til siste året på barneskolen hadde Beni det veldig tøft. Han var ensom og usikker, og han fant på ting for å få oppmerksomhet. Negativ oppmerksomhet var bedre enn ingen oppmerksomhet.

Siste året på barneskolen begynte ting bli bedre. Beni fikk venner. Andre venner utenom meg. De andre barna var da blitt ‘gamle nok’ og fikk velge selv hvem de ville være venner med. Han ble invitert i bursdager og på fester. Livet begynte bli bra.

Så møtte han sin overgriper. Overgrepene fortsatte. Ingen så noe. Ingen hjalp han.

Beni var alene.

Beni ble narkoman.

Selvsagt la det til mer grobunn for enkelte i hans familie å hate han. Beni vokste opp med hat, og han følte det hele tiden. Hele livet. Han ble kald. En sprøyte i armen gjorde han varm.

Slik ble alle hans tenår.

Akkurat nå sitter Beni alene i leiligheten sin, tyve år etter tenårene endte, nå sitter han hjemme hos seg selv, over ti år etter at han flyttet vekk fra dem alle. Familie, slekt, venner, miljø og byen Beni vokste opp i. Kjærligheten vokser stadig, blir sterkere og mektigere!

I am Beni – Bunny Trash

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#barn #barndom #skilsmisse #skilsmissebarn #mobbing #hets #trakassering #familie #familiehelvete #homo #homofil #homofili #narkoman #narkotika #overgrep #seksuelleovergrep #misbruk #seksueltmisbrukt #hat #oppvekst #tenår #ungdom #ungdomstid #homofobi #vold #politi #overgrepssak #rettsak rettssaker #blogg #blogging #blogger #terapi #mestring #mestringsteknikker #teknikker #rus #åpenhet #ingenmedfølelse #ingenstmpati #ingenempati #ingenkjærlighet #baksnakking #utroskap #løgn #løgner #løgnere #handlinger #konsekvenser #etbedremenneske #etgodtmenneske #kjærlighet

2 kommentarer
    1. Sterk historie. Det er trist når ens oppvekst blir skadet på grunn av andre. Det er en livslang straff for ingenting, en form for justismord. Din venn Beni fortjener et godt liv. Håper ting går bedre for han fremover, selv om uforskyldt ballast gjør veien mot et godt liv tyngre å gå.
      Når han kan skrive “Jeg er et godt menneske”, vet jeg at han faktisk er det. Jeg fikk frysninger da jeg leste akkurat den frasen. Jeg har brukt samme frase selv i samtaler med min psykolog. Man sier ikke sånt uten at det ligger sannhet i det – man vet at man selv er en god person.
      Da min eldste sønn var 6 år fant han uvitende opp et nytt ord. Da jeg var ferdig med å lese eventyr i senga så han på meg, la hodet på magen min og sa: “Pappa, du er ordentlig innideggod”. Inni-deg-god … smak på ordet. For en utrolig fin ting å si til en pappa. Fra det øyeblikket visste jeg at jeg faktisk var det, god inni meg, en god person.
      At Beni kan si det samme om seg selv sier mye om han. Han ER en god person, JEG vet det. Og det uten at jeg engang har hørt om han før nå.
      Hva så om han har brukt narkotika og kanskje gjort gale ting? For andre er det en bekreftelse på at Beni er en dårlig mann, men der tar de feil. Jeg har vært i rusmiljø selv, i 20 år, og gjort mange gale ting. Men det gjør ikke meg til en dårlig person. Heller ikke Beni.
      Rus er flukt og nytelse, ikke en bekreftelse på at man er et dårlig menneske. Med rus følger kriminalitet, liten eller stor, det er helt naturlig. Det følger også med ord man ikke mener og handlinger man ikke vil gjøre. Rus gjør noe med folk, men det fjerner ikke et menneskets indre. Det indre vil alltid være der. En god person vil alltid være god. Beni er nok en av dem, oss.
      Benis barndomsverden ligger fjernt fra min, jeg har hatt en god barndom. Å lese historier som Benis rører meg dypt, jeg blir emosjonell og trist, og sint. Hva skal et barn gjøre når familien svikter? Ingenting. Det er ingenting et barn kan gjøre. Man må bare leve i det, se på andre barn som har det godt, og være fortvilt.
      Noen burde vært straffet for sin oppførsel, sin unnlatenhet. Det burde vært straffbart å la et barn seile sin egen sjø. Heldigvis har Beni hatt sin mamma … det har sannsynligvis reddet han fra å dø, tenker jeg.
      Beni gjør rett i å skrive blogg. Han gjør rett i å skrive om ting som berører han, om familien sin, om sin barndom og dens mørke sider. Å skrive hjelper. Å sette ord på noe gjør at hjernen bearbeider det ubevisst. Det skjer noe i hjernen når man henter frem minner, skriver dem ned og leser dem selv etterpå. Det er godt for sjelen. Hjernen er vår venn selv om den noen ganger kan være bare til bry.
      Jeg er sikker på at Beni har en fremtid. Når han en gang i denne fremtiden har konfrontert sine spøkelser, ryddet ut sine skjeletter og vasket skapet, som Eminem sier, tror jeg livet hans blir bra. Da kan han nyte det, livet. Inntil da håper jeg han holder ut.
      Flott av deg å skrive om Beni, Roger. Du skriver også bra.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg